The words you are searching are inside this book. To get more targeted content, please make full-text search by clicking here.
Discover the best professional documents and content resources in AnyFlip Document Base.
Search
Published by doris7882, 2022-04-01 09:53:18

Buku Teks Sains KSSM Ting 5

Sains Tingkatan 5 KSSM

Bab 8

=-cc c

~ci¢se=�3 E
£
£; a
a3Es
£e d a
%E .SLUe ¢
a cu $
a 6g
EcE
ct
i5 ii'3 q ¢
cg •
t EE e
cEc
d gt-� <5° g-sz%35.se&:c
gc ES°£
� cs6 0
L c
L �85� 2z Zi c
EcS.r=E£cc
oLecc ·g+= d z

c st
• •• • •2

mtWdY

z efey (soup eseueq :umn1pow)

6L0~es/ti@?sj-nmnqy/:du
1818 ueee.r sn.ray papour euquau 0pA

:uemn(nar raqumns

.t sepoy epeday epue eopt ueyueuog
retrone nm sn.ray papou pefuau
ens ueqnyp edep my eutqp Bue 18 ueewer psn1;
[opour eueueeq vpue uepdumj uepep uey@ueoug +

euqp Bue
ueee. psn.roy [pour urepep Jpeony pp ueyemH

[eose dsud uvyseydeuou ere

ueup J9Bop Bu8K 188 ueee.r snro [pot mes eu ·

ropop uep pesd ueesposo; ;mun ueysereyp uepnur uepnpad

18 uereer sn.ry 'eKupesd epedo; 1818 ueeAer 1roquou

var 1op{op muequrour 4mun 8unuod ueue.rod ueureurou Bue£

[eost dsuud psede uerednrour z !eY rdos 18 ueeAr psn1y 'Z

0' uee.<e6u&c1 s,i1te.1c1

ue(ey t zeSeqeqaq 1 et pnadas

d= uee.ropuoy enp sems ueyedeBuaw (2)
(e)1 uepeos
• ±E
urepep pue uedeef ueyue.1aL (q)
ea>-------.:,: " zuepuar uqf uereueu sue ueueyaL (e)
8405%
/uus8ya ezaq.1aq 8uef
58s -mi@rcuu
zny 'a uep a ueueyo enp ueypyseuuou uep

eures ueK nfepeu ueuap ye1o81q Bue
ueeropuax uenq enp uepynfuntau t ue!ey 'I

:mn.uaq Bur uwpvos qpmvp

apepuq urrep ueuera dsud uereun8usu re ymusq Efaw [

uereu uednpuax urepep qpou.rag drsuud seyde peusuu seyunuoya [fl
ueueyo ue@up zpuaq n(ereu ereue uepead ueyspa(uw [l

uereu uednpor ure[ep [eosea dsud seyde reuo~usu seyunuroyag [
·dmm.1a Bue uss mens urepep zepuaq urerep ueueya dasuor ueysepaluaw [

epua urepep ueuvyL I'g

:edep epue ·u qeq re(epodurour sedopas

Penerokaan Bumi dan
Angkasa Lepas

Apakah kaedah untuk mcnghantar kenderaan pelancar
guna scmula ke orbit Stesen Angkasa Antarabangsa
(I5sS)? Adakah pindah secara terus atau melalui orbit
pindah Hohmann?

,

E

..88

'1-)"i > ,

w.

it":

[,

zssI ay edues ymun

yes ueepeed uep uereroq ueueq 'ueeseyfue eequau fuef

eouerod ueeropua uapo [quurepp 4uMera fuef qo sua[ ueyed¥
ssI [p eperaq

neypeq ueyeu edeag '(sst) es6ueqereuy eseyfuy uasas [p
sues uefey enqurou eueiad 6uef epsfepew ueeseyfue uejepe
eudesnw up!@us uq esew Iv 4o»nus eudezsnw uMeus 4a 0ea

SVd1 VSVIONV

I9010NHL

.�- ,· e

•• · • • • Buletin Sains I

Malaysia antara negara pertama Asia yang melancarkan
projek demonstrasi 5G

Satelit untuk5G

Adakah rangkaian 5G digunakan dalam telekomunikasi

di Malaysia buat masa ini? Teleologi jaringan 5G bersama

rangkaian satelit global nyata memberi manfaat kepada semua

pihak secara meluas di seluruh dunia.

8 Rangkaian satelit global membolehkan pemindahan

maklumat dari sesebuah negara ke negara lain di seluruh dunia

manakala rangkaian 5G dapat memahami jenis data yang

diminta oleh pengguna tempatan. Rangkaian 5G juga mampu

beralih ke tahap kuasa lebih rendah apabila tidak digunakan,

dan beralih ke tahap kuasa lebih tinggi untuk perkara seperti

■penstriman video berdefinisi tinggi.
Perkembangan teknologi dalam telekomunikasi ini akan
meluaskan penggunaan satelit dalam kehidupan harian,
Namakan satelit • $umber:
kepooyaao Malay,;, http.1/buku-tek,.com/s,5081

yang boleh

dgunakan alarm [il;
demonstrasi 5G [IM

dalam rantau ini.

Jenis orbit satelit Kenderaan pelancar guna semula (RLV)
Orbit Rendah Bumi (LEO) Stesen Angkasa Antarabangsa (ISS)
Orbit Sederhana Bumi (MEO) Keadaan sifar graviti
Orbit Tinggi Bumi (HEO) Space junk
Orbit Geosegerak (GSO) Sistem Penentu Sejagat (GPS)
Orbit Geopegun (GEO) Navigasi
Apogi Koordinat GPS
Perigi FonnatDMS
Ketinggian orbit Format DD
Laju satelit Google Maps
Orbit pindah Hohmann
Kenderaan pelancar yang digunakan • Waze
sekali sahaja (ELV)

sepoy epede; epue uenduny uefueuqed pseu ueyfueuag
ueypnduny epue ueye Due eumnpyeu uey6ueouyg

zag {spa66u1 ese4eq :wn!pav,.i) II] (spa66u1 ese4eq :wn1paw)
£&p~esjosj8j-mjq/yd
S f@@~es/osjj-mjqj/ju (039) un6ado6 1q0
pees 1qo

sua[-syuof 6oyeey uep (OS9) ye6es0a6 q0
naq Due odes uepepe xn[nnp uayoq Sue qa ueue] uouo

O39 up OS9 'OH 'O3N'O31 mer 'jaes qo sua!-sua!

6ueua uyep yuonyofo eypou uep yea eypau 'auau epeduep eunpyeu ueyynduny Z

uepndunpeq erees yu gMgye ueyuejer L

%%.. 1pees qi0 suof-sual ueyfuerouau uep )eunpeu uexpndunfueyy

GrF:.uebueouyqod ppr "
YwY·"

uY 08L 9€ - 000 z uerepqo ue166upay
(03 7/q/0 e3 unypa) yung eueuapas 18q0

031�

nyuou stuof vu

epedo; ueysepopp tung

upo@usu Bue ps qIO

1nae siual-siua

ewgsneupf uepe1 1q0 up]ay ung qouau uf esnuu
uees depeua] (031 /q0 qe3 407)
ueenq pes eAueq edepn
uefuopuooay 1npns uung uepua qi0
reKundu±au 6uef pet epnuos pres uyeps Tung
yqo uees uep q.ouu ue pe! epuros 1es

uY 982 9£ Re] ueredn.our uepn 'uouoo eeqas

14quo ue00upay ueuq nee oue[d q.ouou

(0s9 7/@/0 uef yo[qo ueyedn.rot goes

$00uonpou6so9)

ye.1a6as0a9 q40

Tekologi Angkasa Lepas

Bentuk-bentuk Orbit Bulatan sempurna Elips

Terdapat dua bentuk orbit, iairu bulatan Rajah 9.2 Bentuk-bentuk orbit
sempurna dan elips (Rajah 9.2). Orbit
GEO ialah contoh orbit berbentuk bulatan
sempurna manakala orbit MEO dan HEO
ialah contoh orbit yang berbentuk elips.
Orbit LEO dan GSO berbentuk bulatan
sempurna atau clips.

Apogi (Apogee) dan Perigi (Perigee) Satu Satelit dalam
Orbit Elips

Bagi satelit yang membuat orbit elips, terdapat dua kedudukan yang tertentu dalam
orbit tersebut, iaitu apogi (apogee) dan perigi (perigee) (Rajah 9.3).

Bumi

Perigi Apogi

Rajah 9.3 Apogi (apogee) dan perigi (perigee) satu satelit dalam orbit elips

Apogi bagi satu satelit dalam orbit elips merupakan kedudukan satelit
yang paling jauh dari planet atau bintang yang dikelilingi oleh satelit tersebut.
Bagaimanakah perigi bagi satu satelit dalam orbit elips?

Hubungan antara Ketinggian Orbit dengan Halaju Satelit

Jenis-jenis orbit satelit, ketinggian orbit dan laju satelit adalah seperti Rajah 9.4.

HEO MEO 0LEO
Altrt,d, 705 km
AItitud: Altitud: Laju:
35 780 km 20 200 km . 27 500 km/j
Laju: Laju:
11 100 km/ 13 900 km/j

Rajah 9.4 Contoh jenis satelit, ketinggian orbit dan laju satelit

Semakin tinggi orbit satelit, semakin rendah halaju satelit untuk satelit kekal dalam

orbit. Hal ini dikatakan demikian kerana daya tarikan graviti terhadap satelit semakin
berkurang apabila ketinggian satelit meningkat.

310X13)1) .2
KPM

c3 (u

es5see.Ere sejay epeday oap urepep ueypeuadip 6ueK
qo urepep ax 1jaes uepeduauau ee ueyfueuag 'p
:[!I ��• 990€es/to op uououou sedayas uepeuourod pseu ueyueug '£

i ·s'lal•1nq:iinoq;urdep»ep4 (sue66up eseueq :ungpeN)
[!]■ aes ueeduauad
GOO/I:6 eue eseyy
· uep uezeuera $00I/00:g e[nu esew

cf S8OS~s/osj@-mx@qr~du
an4aq fue oap dypy eur

uueuuyo4 uepuyd qo pnpepeu nee sne ereos q0 uejep ex 1pees uepedurauaur mun
ere ueyfuerauau ymun nyaq fuef oop dypy ueuouo epeduep eunpeu ueyynduny Z
uepndunueq eyeas [u [ppye ueyuee; '[

1go uuepep ax 1a)es uepedurauaur mun ere ueyfue1aua

uueuor uepud qto prepou nee snr ereoos qo uE[Ep

uepeduoyp uep ueyeouepp pas ereo pnueouour {mun g'6 pry uEJuE[E! LIEW

031 551 sepoy epeday epue uepnduny
ajo enqp 6ueK uepndusex ueyfueuag g

03NW pees nfej uefuap yqo ue66upay

(uny) 11q.10 039 ere)ue uefunqnu depeua uepndunsay
enq uep ueypndunpp 6ueK eep ssjeuy 'p
====ue66upay 1pees
ueyyndunyp fueK yes nfe; uep 1yqo
.e. ue66unay eep eas eunpyeu ueyyenper '

790uo ueeuoeq fuef pees nfey
uep yqo ue66upax 'pees uesys nee

sue[ 6ueua uep uonyeye eypau uep yea epau 'auraup epeduep eunpyeu uexpnduny z

uepndupaq emeas [u pAe ueyueef '[

C

gees n[e; uefuap yqo ue66upay ereue uefunqnu uepnduysay 1enquay

■(sue66up eseueq :urn!pay) Z'6 ATV
z8@~es/osj@j-mjqjdu
pees s49 uen[n mun jaes 1q0 toes nfe; ueuop yqIo ue18uno; ereue ueunqnu
used [euo8uour mmun z'6 ppyy uejue[E! LEW
pnm1e neie ue!66U!la)j
6ue;ua eunpeu z8up npepa e@uuour eAun(epeu
uexpndun6uau ex! epnd uvyeueueeg zepuar nppo ueue.rm;q
4mun nyaq fueK eKun(epeu er! dear qIo uepep re11q 8uepas uf
qaM ueurej ueKe
1es uenqosos epedox myepaq uere 8ueK ueedy

·»·.EEIEE

Kaedah Menghantar Kenderaan Pelancar ke dalam Orbit lmb�•' s
Halama

Kenderaan pelancar w

yang terdiri daripada
satu atau lebih roket

digunakan untuk
menghantar satelit

atau kapal angkasa ke

angkasa lepas. Rajah 9.5

menunjukkan dua cara

untuk menempatkan

satelit dengan

menggunakan

kenderaan pelancar. (a) Pindah secara terus (b) Orbit pindah Hohmann
ke orbit

Rajah 9.5 Cara menghantar kenderaan pelancar ke dalam orbit

Kenderaan pelancar dibahagikan
kepada dua jenis, iaitu:
(a) kenderaan pelancar yang

digunakan sekali sahaja
(expendable launch
vehicle (ELV))
(b) kenderaan pelancar guna
semula (reusable launch
vehicle (RLV))

Ca
t

Gambar foto 9.1 Pelancaran ELV dan RLV oleh NASA

Mari jalankan Aktiviti 9.4 untuk mencari maklumat tentang perbezaan antara ELV
dengan RLV.

AK Ea

EE

1. Jalankan aktiviti ini secara berkumpulan.
2. Kumpulkan maklumat daripada Internet, media cetak dan media elektronik lain tentang

perbezaan antara kenderaan pelancar yang digunakan sekali sahaja (EL) dengan kenderaan
pelancar guna semula (RLV).
Bentangkan perbezaan antara ELV dengan RLN dalam bentuk multimedia kepada kelas.

sepoy epede; epue uepnduny uefueuqed pseu ueyfueueg p
ueyynduy epue uepa fueK eunpyeu uefueug 'g

(sue66up eseueq :unpey)

(spa66u1 ese4eq :wn!pav--J) ■ 060yes/ sjs-mjnq7au
pefopyu nee pe6 res ueepeey
60es/uosj@-jnq/ju (spa66u1 ese4eq :wn!pav--J)
885es/~osjs-mjnq/ju

SSI yp ueesey6ue uednpuay Sy is6un_

a0yaq Sue pades uepepe yn[nnyp uajoq 6ueK qa ueue] uouo

1nqese eseyue uesas p ueMeseyfue uednpruax uep eKusfunj 'SS Ladas eseyue uasas
fueua 1eumnpyeu ueuaur ymun nxaq Due oapt ueuouo epeduep eunpyeu ueynduny Z

ue[dunuaq erees yu Agpye ueyuejef [

SSI yp ueesefue uednpuox uep Ss] sfun; ueueueyy

(80$es/\02'sy8-n¥

(ssi) es6u
esex6uy uesag

d

eseyu us esBueqemeu
no requep

«»·.REETEEEEE

Keadaan sifar graviti adalah keadaan yang
tiada kesan ketara daya graviti dirasai. Contohnya,
keadaan dalam aktiviti terjun udara dalaman

(indoor skydiving) (Gambar foto 9.3). Peserta terjun
udara dalaman akan terapung dalam udara dan
merasai keadaan sifar graviti. Keadaan ini berlaku
kerana daya tujahan yang dihasilkan oleh tiupan
udara ke atas yang sangat kuat terhadap peserta
tersebut adalah sama nilai dengan beratnya tetapi
pada arah yang bertentangan. Oleh itu,
tiada kesan ketara daya graviti dapat dirasai.

Kaedah Menjejaki Stesen Angkasa Gambar foto 9.3 Keadaan sifar graviti
dalam aktiviti terjun udara dalaman

Kekerapan ISS mengorbit Bumi dalam tempoh sehari dapat dihitung dengan maklumat
mengenai ketinggian orbit dan laju ISS.

Mengira kekerapan ISS mengorbit Bumi dalam tempoh sehari '+ Ativiti ink

-'

1. Jalankan aktiviti ini secara berkumpulan.

2. Gunakan data ketinggian orbit dan laju stesen angkasa 155 dalam Aktiviti 9.2 serta jejari Bumi
(6.37 x 10° m) untuk mengira kekerapan ISS mengorbit Bumi dalam tempoh sehari.

Teemponh orbrrbet, Panjang orbit
Laju satelit

_ 2r x (Ketinggian orbit + Jejari Bumi)
- Laju satelit

Kekerapan ISS mengorbit Bumi dalam tempoh sehari = 86 400 s (1 hari)
Tempoh orbit, T

3. Bentangkan hasil kiraan kumpulan anda kepada kelas.

Menjejaki Kedudukan Stesen Angkasa dengan th.
Menggunakan Aplikasi Telefon Pintar
wood
Perhatikan dan kenal pasti kedudukan ISS dan
pemerhati dalam gambar foto tangkapan skrin pada Ced
telefon pintar (Rajah 9.6).
do%e
Rajah 9.6 Tangkapan skrin pada telefon
••
pintar yang menunjukkan kedudukan ¢
Lokasi ••

$aya

pemerhati, ISS dan orbit ISS

sepoy epeday epue uepnduny uefueouqad pseu uefueuog

ueyynduny epue uepe 6ueK eunpyeu uex6ueuyg

eysnueu ueeu1say uep

uednpuay urepep fuepq yefeqyad ueunfuequad uep ueppyefued pyye ueeyfurued (q)

pun[ eds) seda; esefue yp uefuenq ueueq ueuequreed (e)

.des seda esey6ue 1foyouya) esd uefuequreued xedu

fueua ue] 4uo1yep epau uep yea epour '1eureu epeduep eunpeu uenynduny 'Z

uendunneq ereos tu [ye uexueIef 'L

----------fueouqrod ppr +] €2

seday esey6ue 16010uya

esad uefuequauad yedun ueyeyeq eunpxeu uex[dun6uay

L6°

sedop eseyBue puouop tesuequo.ad uep peqo ueyyptpuod 'nreueq

JueAou 1oroura voeno euvouoq uep ueueqn.rod depeuro suodso esnueu
ueeuysor p±dos uepq ye@eqpod urpep ueunBuequrod up uppofuod pyre
uvepeyuuou uepo sedop eseyue 1oouo uepep ueueqtroy.od uep uen(eury

ueunuequrod uep ueppouod pApye ueeyupuod (q)

2punf aovds

ueuop uere8uepod uepepouou edep eedns ge; ederqaq euqro ueqnrq
ueuuze] 's@op voeno es eeueq ueue.ruour ein! tu [H unf ards ueuop
es uereuepad opsp upyeuos ·2nunf aovds jeAueq upreunog sedat eseue Ip

ueiuenq ueueq ueredn.rot

(nunf aords nee aes [pp[eat {pp dens) tung uepuar qo eped esnueur

OS9 'ye155sos8 q0 eped punf aovdg L'6 (PH ueenq pa(qo nqu-nqoq epeduep

%g6 'VSVN p 2unf aovds

neueud reud uoo enqp

Sue ueeuoud n.mu

efueeqos up

ereqyp sqeu Bue~ 100.1 11a18s

ereue ueres8uepod vpedurep

uexseup u 3es ueud.1as

·uereunp uep Bue TH

ueeueq sBun.oq {epp 8ue5

1poes ueyedn.our 2unf avds nee

sedop espy@ue pp uesuenq ueu

ueque.roq upreurs

Bue (unf aopds) seda

esvyue pp uveuenq ueqe (e)

:uepjnseur sedap

eseyue porouro re[ep esd

ueuequroyod uesoy ereu

seda eseuy Booujar uuejep esa ueBuequayra uesay

»·.TEEN

Praktis Formatif 9.1

1. Nyatakan lima jenis orbit satelit.

2. (a) Lukis satu rajah untuk menunjukkan apogi dan perigi satu satelit dalam
orbit elips.

(b) Terangkan apogi dan perigi satu satelit dalam orbit elips.

3. Apakah hubungan antara ketinggian orbit dengan halaju satelit?

4. Apakah orbit pindah Hohmann?

5. Mengapakah angkasawan di ISS berada dalam keadaan terapung?

6. Berikan pendapat anda tentang impak pertambahan bahan buangan

di angkasa lepas. ---

[.ii sister Penentu sejagat (Global Positioning
(4a system, GPS)

Sistem Penentu Sejagat (Global Positioning System, GPS) merupakan suatu sistem
navigasi yang memberi maklumat tentang lokasi dan masa kepada penggunanya dalam
semua keadaan cuaca.

Segmen angkasa

Rajah 9.8 Ilustrasi rangkaian satelit
GPS (Image © NOAA)

Bagaimana GPS Berfungsi

GPS terdiri daripada tiga segmen, iaitu
segmen kawalan, segmen angkasa dan

SW uespnuad euroj (GK teussp e!ea (9)

I[ep Sd9 u1p1ooy £I'6 (y (SW&) ees up utu utea (e)

buvu neIn 'uM0a6100g nxoq Bue

3.0£.81%001 N.SZ.9.9 n.dos uesnuad euo suof enp urerep smp

edep edua mens eq sejo1eud u013p
p±ados sdp euud epe ueeun3usu Bue

efeues edesos ueyednrour sdo eun88uo4

eunBua uau8as

Sdo eun88usd uep
Sdo aes uemnpnpay zI'6 efey

sdo aes q0 I'6 e(ey reueup my ere~s eseu up S49

Sp ure[ep esex@ue uus aes ssod uepynseunro sdo eunuauod ere
uep uereer uoug 0I'6 fey
or SI9 as up eueup Bue unpeL

ereuv (I6 ue!ey) umg pp seyo] enuros pep

eseu depos eped mn sped epedrep uqp

nee gt mnpns eped euqp edep sdo aes

uenq + efuuerr;-uerrpos gdp uee

ue! zt 8uem; u@I q10 uoduo ue@up
(I6 ue!ey) (zq40 04v snououyus-uuas)
umng re.o8as unredas qo pees 1euyp
efuuze; Sp aes q10 u] 000 0? 1110
ueuoy eped rung qo8usu $dp 1a8$

goes ueeue.I mens epedrep 1pro $do

eseBuy uau8Bas

reueuITE UED
eosoune eep sdp oes uref eped nye#
uepmoquod ropey 'Sap es ssod ueppnseu.1a

Sdo as ax tung euaue uep eueup
ueK eumnpyeu eruv (0I'6 u(ey) pung Ip
seAeu [sou uereuefuot uere Bue euen

uepeAe; uosas a meueup Sdo as Lep
ueseeuad uosos uato eurap Bue e.IE~s]
ueseeuod uoss es u[EE; up ueu.IE
euaue 'jeuroe euren upey uosos ·eurvn
uepeer uosas vpeduep pro uepeer uouog

uejemey uauBas

:.EE

Koordinat GPS boleh ditulis dalam dua jenis format, iaitu DMS dan DD. .

8311:ifflf·--··•. ••···•••··H�

Koordinat GPS:
(a) Planetarium Negara, Kuala Lumpur

Koordinat format DMS: 3°08'22.04"N (Latitud) 101°4122.53"E (Longitud)

Koordinat format DD : 3.139456 . 101.689593 .

.....t .....t
Nilai positif mewakili latitud i Nilai positif mewakili longitud l
' pada hemisfera utara :' '' ke timur Garisan Greenwich 'p

(b) Copacabana, Rio de Janeiro

Koordinat format DMS :22°58'14.60"S (Latitud) 43°10'56.Sl"W (Longitud)

Koordinat format DD :- 22970722 - 43.182365

,t . ......t .

' Nilai negatif mewakili latitud i' Nilai negatif mewakili longitud i
' pada hemisfera selatan !' ke barat Garisan Greenwich '

Arab 'Timur' dan 'Barar' pada b1EE>
koordinat GPS dalam format DMS Kalkulator bagi dua format koordinat GPS
berdasarkan Garisan Greenwich.
http://buk-teks.corm/sa5092
(Medium: bahasa lnggeris)

Aktiviti. 9.8

Mengembara dari satu lokasi ke lokasi lain dalam kawasan sekolah dengan

menggunakan koordinat GPS

Arahan

1. Jalankan aktiviti ini secara berkumpulan di kawasan sekolah yang lapang seperti
padang sekolah.

2. Tandakan lima lokasi dengan jarak minimum 10 m di antara satu dengan yang lain dalam
kawasan sekolah yang lapang.

Lokasi: 1 2 3 4 5

•X• • • •

x210m

3. Gunakan alat penerima GPS seperti telefon pintar untuk menentukan koordinat GPS pada

lokasi tersebut.

• WDH

aze uep sde a0op ii.

u.rs uede;Suer t6 o0 equep

·ozet uep
sdew a@oop p.1ados
uepep sdo eupIo0]

uvreunuou Bue

seeu seq[de uouo

sedop eseyue uep erepn
net e.rep uemuesuod

.I5dos ueny8uvuod
suof recqpd uepp
seu un[m {mun

ueyeun@yp Sao

Sd9 ueeunBay

ueueu uednpuay

uepep so 1eupiooy uasys ueyeun66usu Sue sefeu yseyyjde uouop enp ueyeurey £

Sp eupiooy uasys uenyseydefueu uepep euen uen[m ueyedy z
isejay uepep Ip ueynq uep Suede ueseex pp ueyuere[yp tu pye ueyedefueyy 'L

- -- - - -- - s

-- - ---- ' t
£
--
'
- -aq uejep s49 0up1ooy II
l

SWg uepep sdo eupiooy (u) x

(0a) jeunsap ue[reg (q)

Swa) ees uep uu 'ue[reg (e)

a0xeq 6uef uesynued euoj uepep 1nqas.a yseyop eu feq eup1ooy 1ee uep ueyeua4

ECEE

(@)u@web Cari Pizza (Video) 2

Aplikasi navigasi (Animasi) http://buku-teks.com/sa5094 '

http://buku-teks.com/sa5093 (Medium: bahasa Inggeris)

(Medium: bahasa lnggeris)

Mengkaji Sistem Penentu Sejagat (GPS)

..•• Aktiviti inku

1. Jalankan aktiviti ini secara berkumpulan.
2. Kumpulkan maklumat daripada pelbagai sumber tentang maksud GPS, bagaimana GPS

berfungsi dan kegunaan GPS.

3. Bincangkan maklumat yang telah anda kumpulkan.
4. Bentangkan hasil perbincangan kumpulan anda kepada kelas dengan menggunakan

persembahan multimedia.

Gambar foto 9.5 Alat pengesan GPS kereta

9.2

1. Apakah maksud Sistem Penentu Sejagat (GPS)?
2. Bagaimanakah GPS berfungsi?
3. Apakah kegunaan GPS?
4. Apakah faedah pemberitahuan tentang kemalangan jalan raya yang berlaku dalam

aplikasi navigasi bagi para pcngguna jalan raya tersebut?

.2
KPM

•• 33g2
;s=%3
5£5a3= ; 4sgs3=
=, a
5D=i=ii
0

5£5a3= ; ;%
s3=
5D=ii= i 4sg=,
a £
sg&R
#S±=i 0 "

8g! £a 5
=s
!3l}3
=°2 2 £.=

°5 38g

3

••• t
3 es3=#
5$=.2g •i, , =3 tcoa
±±
Ss= 3 ea5
s%
g 5s5

esissgag8 513
°gs8
c 8a a iesmazg±#P33

z: i
El
s5lgS=¢5e5

dE5%

-eeRefteksi Kendiri 2

Selepas mempelajari bab ini, anda dapat:

9.1 Satelit [] Berkomunikasi mengenai kaedah
menjejaki stesen angkasa.
D Menerangkan jenis-jenis orbit satelit.
D Menjelaskan dengan menggunakan []Menghuraikan kesan perkembangan
pesat dalam teknologi angkasa lepas.
gambar rajah apogi (apogee) dan
9.2 Sistem Penentu Sejagat (Global
perigi (perigee) satu satelit dalam Positioning System, GPS)

orbit clips. D Menjelaskan Sistem Penentu Sejagat

D Membuat perkaitan hubungan antara (Global Positioning System, GPS).
[] Mengaplikasikan sistem koordinat
ketinggian orbit dengan laju satelit.
GPS untuk tujuan navigasi.
D Menerangkan bagaimana satelit
dilancarkan dan ditempatkan

dalam orbit.

[]Menerangkan fungsi stesen angkasa.

@ Peaks sumar9 Kuiz

Jawab soalan yang berikut: http://bukg-
teks.com/
1. Rajah 1 menunjukkan saru concoh orbit bagi satelit X
yang mempunyai tempoh orbit 12 jam. 2a4s094

%

,

, ., +:------SatelitX

Rajah 1

(a) Berdasarkan Rajah I, namakan jenis satelit X.
(b) Berikan satu contoh aplikasi satelit X.

2. (a) Nyatakan tiga ciri satelit GPS.
(b) Berikan satu contoh alat yang mengandungi alat penerima GPS.
(c) Namakan satu kegunaan GPS dalam kehidupan harian.
(d) Berikan dua contoh aplikasi navigasi yang menggunakan satelit GPS.

2
KPM

zesnueu ueueuas

pre urepep sdo as epeduep eds Bue~ eseur eumnpyetu ueuuodor uered

eseus ¥ seus up uEy[aqIp nod so as eped uef 't
��-- / uee,l;e6ulld •1��

Sdo as eq 1qo suo! uereureu 'z ue!ey uvyresepr (q)

OW OT1 OH 019

a .. - . - - - - .. - ..

,,, , ''

..,, g

$
, ,, .... - -

BAB 1 Mikroorganisma BAB 3 Kelestarian Alam Sekitar

Praktis Sumatif 1 Praktis Sumatif 3

I. (a) Semakin tinggi kepekatan antibiotik, I. (a) Sampel air sungai merupakan sampel air
semakin besar luas kawasan jermih. yang paling tercemar berbanding dengan
air paip, air suling dan air kolam.
(b) (i) Jenis bakteria, suhu persekitaran
(ii) Kepekatan antibiotik (b) (i) Isi padu air
(ii) Jenis sampel air
(c) Antibiotik dapat membunuh bakteria.
(c) Air sungai
2. (a) Mempunyai Tidal (d) Semakin tinggi tahap pencemaran air,
mempunyai
dinding sel dinding sel dan semakin singkat masa yang diambil untuk
membran sel warna larutan metilena biru meluntur.
dan membran 2. (a) Beg kertas
(b) Kertas mengambil masa yang lebih singkat
sel untuk terurai.
(c) Mikroplastik ialah kepingan plastik yang
P,QR,T s panjangnya kurang daripada 5 mm.
(d) Botol plastik, beg plastik, bckas plastik,
(b) Virus tekstil buatan manusia, cat
(mana-mana dua)
() () Yis
(ii) Mikroorganisma P adalah BAB 4 Kadar Tindak Balas
mikroorganisma berfaedah kerana
digunakan untuk membuat makanan Praktis Sumatif 4
seperti roti. Mikroorganisma P bukan
patogen kerana tidak menyebabkan 1. (a) Satu proses pertukaran bahan tindak balas
penyakit. untuk menghasilkan hasil tindak balas.

BAB 2 Nutrisi dan Teknologi Makanan (b) Ya.
Tekanan mempengaruhi tindak balas bagi
Praktis Sumatif 2 bahan tindak balas berkeadaan gas.

1. (a) Pengambilan daging ikan paus dapat 2. (a) (i) Saiz ketulan marmar/kalsium karbonat
memanaskan badan berbanding dengan (ii) Isi padu gas terkumpul
makanan lain. (iii) Kepekatan asid hidroklorik, isi padu
asid hidroklorik dan jisim marmar
(b) (i) Tujuan eksperimen
Untuk mengukur dan (b) Semakin kecil saiz marmar/kalsium
membandingkan nilai kalori lemak, karbonat, semakin meningkat kadar
karbohidrat dan protein tindak balas.

(ii) Mengenal pasti pemboleh ubah BAB 5 Sebatian K.arbon
Pemboleh ubah dimanipulasikan:
Jenis sampel makanan Praktis Sumatif 5
Pemboleh ubah bergerak balas:
Kenaikan suhu 1. (a) Penapaian
Pemboleh ubah dimalarkan: Jisim (b) Sebatian karbon organik
air di dalam kalorimeter (c) Air kapur menjadi keruh
(d) Karbon dioksida dibebaskan dalam tindak
(iii) Senarai bahan dan radas balas di antara gula dengan yis.
Bahan: Sampel lemak, karbohidrat
dan protein yang berjisim lg, 2. (a) Aterosklerosis
air suling dan kapas (b) Kolesterol
Radas: Kaki retort, tabung didih, (c) Lemak tepu
termometer, penghadang, plastisin
dan jarum

2
KPM

m.WDH

1'snyo; buclue

z sdew 2800p (p) I
(enss Sue uedese! euetr-eueu) (q)

seeu uen(nL, (2) y 'snyop buelue

mud uopL (@ (e) 'I

ue! zL L Jens spm.rd

uepet So ares eq qo uoduraL mdo uep e~eeO L IV
ury 000 0Z
um.neu uot upueqaq Ju1sodomy[
tr Sdo paxes 1eq qo uepupay
srunuox pes ue[er sad9 es (e) 'Z Bue.my uaorptu uot eueray srue4up
sezeu uen(m 4mun (q)
mun upd uao.rprq uop poey ax
Sao as (s) ·1
re.no8.nq uaorpu uot up urneu uof (p)
6Jung sped
uop uof (1)
sedan esey@uy po[ouyaL 6 VI
eptsrorptu uor (9) (2)
·re8Sue[sq euuas
4 ponIa (q)
ue; eures mes peyopuour re[op
uee.rpuax enp-npax ueyqeqafuat ' HO ppsyorp; uot' 'O enfu uof (1p)

upueqnaq 88up q9a ueK ueuyL (2) H 'uaorpu uo 'e ueu uor (D) (e) Z

8uem1aq nqas.1a ueset; [p uEuE1 uueo; ueuapnuad (p)
up ex@uuaur ueye pepuaq uenpe@uad
(1pudn; uop :pox pd
nfepeu 'duas ueseser pnpepu eepn
pdas mepusq epqede 'zppnounag dsuud svoueAup uot eperr, :poue epd (1)

mp8us Sue.rmyaq tut duos Sue (Ipudn; uop po pd

'ruesewey eped 'ueueya uep uequre1.1q ptsxorp uop :poue ep (9) (0)
HO psyo±pg uo' 'os 'epns uoy
erepn uenpeuod nfepeu 'uvenpuor uenq ,no'H uaorpru uor
enp erue tp duns Bue# uesespy '(1pumdny uor (q)

tnrepau neut erepn qeqas qao (q) eAupnpepu re@uour 4y sn.re

'a (e) ·1 epqede eKtynznt mnsun epeda snarye

8Jpeuns spm.rd nee mnqa ueepeox turepep uepeqos mensas

ueueya1, uep eK( 8 V

.

ueurepaq Buef
smyo Sue(ued refunduu 8uef erauey

euer ueyeunsuau ueuop ueurepaq

zessue ueuap faun ueypseuu (t) '€

uesaqp 'yes 'et (q)

ueremnuad sasod uepet s1soma[a (e) 'I

9urns spy.rd

epupyo4ya13 9 V

4

'

1 (ensos zuef uedee! eueur-euetr)

•·s. \ uerep uretep
[o.a1sa1ox s.IE ueNuepuaIU
l edep 8uef ndz ye yeu uEye 'z


_z�>>,-.;!..._�..,•••••w•,-,_'<J_U_•__"_'_w_u_q_•_u_�_•_)l__��p'-'
1· u )(l •
'

(•)

-

Peraturan Makmal dan
Langkah Keselamatan

Dalam Buku Teks Sains Tingkatan 5 KSSM ini terdapat beberapa eksperimen yang perlu
dijalankan di dalam makmal. Oleh itu, semua murid perlu mematuhi peraturan dan langkah
keselamatan di dalam makmal untuk mengelakkan berlakunya kemalangan.

CETEE
1. Dilarang masuk ke dalam makmal tanpa kebenaran guru.
2. Jangan bawa beg atau barang lain ke dalam makmal tanpa kebenaran guru.

CEEE
I. Buka semua tingkap dan pintu.
2. Dilarang bcrlari atau bermain.
3. Dilarang makan atau minum
4. Dilarang menjalankan sebarang eksperimen atau prosedur tanpa kebenaran guru.
5. Ikut semua prosedur dalam eksperimen dengan bimbingan guru.
6. Ambil langkah keselamatan seperti membaca arahan dan simbol amaran pada label botol
reagen sebelum menggunakan bahan kimia di dalamnya.
7. Ambil langkah mencegah kebakaran seperti menjauhkan diri, buku, baju, rambut dan
bahan-bahan lain yang mudah terbakar daripada api.

A
I. Ambil tahu kedudukan dan kaedah penggunaan alat pemadam kebakaran
dan peti kecemasan.
2. Jika mata terkena bahan kimia, bilas mata serta-merta dengan menggunakan air yang mengalir.
3. Jika kulit atau baju anda terkena tumpahan bahan kimia, bilas dengan menggunakan
air yang banyak dengan segera.
4. Jika tertelan bahan kimia, keluarkan bahan tersebut daripada mulut dan berkumur
dengan air yang banyak. Laporkannya kepada guru dengan segera untuk mendapatkan
rawatan perubatan.
5. Jika baju terkena api, jangan cemas, cuba gulingkan badan di atas lantai atau letakkan
selimut kebakaran di atas badan untuk memadamkan api.
6. Laporkan semua kemalangan kepada guru dengan segera.

CEEEEE
• Tutup atau padam semua bekalan air, gas dan elektrik.
2. Bersih dan kemas semua radas yang telah digunakan.
3. Kembalikan radas dan bahan kimia ke tempat asalnya.
4. Lupuskan bahan sisa eksperimen mengikut kategori.
5. Basuh tangan anda.

92
KPM

Iese npod peduep up WY
qqt Bue pepu peKunduu Bue~ n.reueq pod
•reAueq Bue ppuenx urepep ueunqum
ueypseu@uur mun epnunos epy apd
uayo uernpadp Bu uany apnnuo.few
uoq.re; re[of ueyue.mn@usu
Bue py uoqaey ueiue yeder uosyo uep uoorpu 'uoqrey mnsun 1unpueuau
8uef ueo uoqe; uepeqS euaT
Boen ueeproy enuos urepep eKueunauad
duos uqa Bue£ mug qnn ue,euq
epedox eseu uep pseyop ueua enpXEU npepau zpe@uour Bue mpepuaq trepep ueueya
eped ueuqnrd nee ues>y -pmua4 uesay
aquau Bue pseBeu us1g (S49 us4g
Buuoso pqop) eefag muaua ursg eqeu mensas pp ueuEuE)

[ax Bue EKep eso1ad peeuau mun auspyse.red uep es@ueuad

uereuns8usu ueBuop enaq ear enquauur {mun -esueu n1ados eusueo eIeuE [SN.I1UT
uesejdeuour uepoey pooq ueeey
ueysedep Bue~ uasg -pne.rptu vrsg
Jysod sronq Sue uof - uopey
erepn epeduep epysxoyp uoqey ueypyuusu
esnuet pApNe Ppedep [Seu eIpn 2¥
Sue pe! epnuos edup, uoq.ey pug ueyseqqp epysyorp uoqrey uerumnf -uoqey re[f

to.nap up ueue[aq Bue.K ure8op spa! enp efeues ua~opu uep uoqmex mnsun epedup 11pm
8uef 4ueIo uoqe; uepEqg uoq.Iyo.Ip
ueyeunS8tour ueuap euqtp ue ps - eppy [S
pre~uod ueyqeqausu epp Bue eusuo eped
1,OIYO[? Up uemuap uef eusu~roomy; [eou E.IOLA

pony@pa XX[ 1aqtns ueyeunuau e(eues [peyos uereun8pp ue eouepod
ueup euqp Bue pg - mp[o.ny [as
ueepuay (AT3p) appa1 pun aqpuadx
dnptu epuaq epedup peseraq
epup; ue3up jY[a euauIouaJ e.rue He; Bunqnu
Bue uoqer uepqas - rue8.o uoqaer uepeqg Buus epy upg upep u[Py pp[O.my[.

e[us eun~p uooq uef reouepad uepedeuod mnpepau uaro.ndpp Bue urue1ad
uee.popusy (AD) apyaf younvp aqsnay ess vpeduep pe! epuas seH pzuor.

dmn us!s II[p uooed ununquaur mun dnpru uernq epuoq
ere enunos ax uep 1nqos.1 puaq ueunn[9Sy eped uereunip sue eupy ueueg - ueppaups(

eped trees ereoos epuq see ax ueyeu[Ip ne Iquns mens uE[ED
Bue ueuey uereqfuo [eoser dpsu
rue~Io ueueq ueye.mn@au mun eusu~IO0.p[I
nqos1a1 ueseAe; eped uepuaI uqa Bue
ueueya ueyseu@usu ueje 1Bun nfepeu uezuop tao ueynpadp uef reps ua8sjo uepunf

re.no8.naq Bue m[pug IInou.nag dpsud - ((oq) pumuag uaxo pouapog

eiuuayp Bue Bueuq nee 1auejd ueuop euupap Bue Bueuq nee 1sued
ejp Bud Buef paes ueynpnpay - a
ep qne( Sued 8uef es ueynpnpay - pody
euEy mens O Xpdo esnd ueuop
'smyop yup ereue re.ref -fsnyo Bue(uer snit po uqeqasp Bue 1p@ue(1aq
1preud e.±au 4mun ueueg [e.ApuY
dey@up uezuop ueueyeu 8 [ uereyequd
nee ueeprsyo@uod epedrep ueyseqoqtp uef uooed uep@uef

eeua uepumf uuEyeI IO[y [ ueBsouou mun esnueu pr ueeynuod

unu g epeduep Bue.my eped uerndesp uef eurpy ueueg - mpdaspuy
eiuuetued Bue xsejd ueuday mpse1do.rypw
e[; up[o ueyqeqasIp Sue 1pue[15q
ppypas Bue ppuen urerep ueunqun
ua[o ueynadp Bue tony - uapnnuo.mu pyeAtd ee.au {mun uueg pounfu

·Buequos yepp Bue z8 uepqureud uIe] eua;q nee 1e[nX ueunqtm.rd
poto ueyqeqaspp uef uvepeoy mens pspnnue uepeouonu nee ununqu mun eopyq neE

epn; uajo ueyseup Bue ueueg - ypoqpuy

Jpeou seonq Bue uor - uopuy

--

· Rujukan

Allum, J. and Talbot, C. (2014). Physics. London, England: Hodder Education Group.

Campbell, N. A., Cain, M. L., Minorsky, P V., Reece, J. B., Urry, L.A. and Wasserman, S. A.

(2018). Biology: A Global Approach. Harlow, England: Pearson Education Limited.

Claybourne, A. (2004). Introduction to Genes and DNA. London, England: Usborne
Publishing Limited.

Cunell, J. D. (1998). Physics. Hoboken, NJ: Wiley.

Giancoli, D. C. (1998). Physics. Upper Saddle River, NJ: Prentice Hall Limited.

Griffith, WW. T. and Brosing, J. (2012). The Physics of Everyday Phenomena. New York, NY:

McGraw-Hill International.

Grosvenor, M. B. and Smolin, L. A. (2000). Nutrition: From Science to Life, Hoboken, NJ: Wiley.

Hardwood, R. (2015). Chemistry Coursebook. Cambridge, England: Cambridge University Press.

Hill, G. and Holman, [. (2001), Chemistry in Context. Cheltenham, England: Nelson Thornes.

Johnson, K. (2011). New Physics for Yu. Cheltenham, England: Nelson Thornes.

Jones, M. and Jones, G. (2014). Biology Coursebook. Cambridge, England: Cambridge
University Press.

McMurry, J.E. and Fay, R. C. (2001). Chemistry. Upper Saddle River, NJ: Prentice Hall limited.

Parkin, T., Simpkins J., McCarthy, J. and Reffin, J. (1996). Biology Student's Book. Harlow,

England: Longman.

Solomon, E., Berg, L. R., and Martin, D. W.(2005). Biology. Belmont, CA: Brooks/Cole-
Thomson Learning.

Stone, R. H. and Cozens, A. B. (1981). New Biology for Tropical Schools. 3rd Edition.
Harlow, England: Longman.

Tho. L. H. (1990). Faka Penting Fizik Moden SPM. Selangor, Malaysia: Penerbit Fajar Bakti.

Tho. L. H. (1991). Fizik Tingkatan 4 KBSM. Selangor, Malaysia: Didika Sdn. Bhd.

Tho. L. H. (1996). Pure Physics Modern Certificate Guide. Newton, Singapore: Oxford
University Press.

Tho. L. H. (2006). Science Form 5. Selangor, Malaysia: Asia Galaxy Sdn. Bhd.

Tho. L. H. (2008). Science Expression, blume 1. Hougang, Singapore: Panpac Education Pte. Ltd.

Tho. L. H. (2009). Science Expression, Volume 2. Hougang, Singapore: Panpac Education Pte. Ltd.

Timberlake, K. C. (2006). Chemistry. Harlow, England: Pearson Education Limited.

William, G. (2011). New Biology for Yu. Cheltenham, England: Nelson Thornes.

Williams, J. and Workman, C. (2012). Biology. Harlow, England: Pearson Education Limited.

Walker, J. S. (2004). Physics. Harlow, England: Pearson Education Limited. .a2
KPM

i.WY

8zz - Lzz muqnL IS -0€ LO[EI IE[N 9I nd5 uoqIEyo1pH
8I nda 4 uoqeroIp!H
901 JEN ISTUI3 1O[OU{RL L9I -S91 9I'9II s[q xepun psH
66 'S6 6 (91 Z91 '091 es re~uW
zI -902
uoq.er uezue xeder z91 reuts ue[er requrep

8 -€8 09I es unnst JeAu gt [urou Ero[.

'Lt ueeusa; uaadns IC -01Z 'I0Z '901 L8I - 981
LC &C (S4D) 08I 8L1 1119AM2I
'I 'ZI '0I'9 '% Z doysomyW
ee(as muauad ursts 8L1 erupyon[IT
66 86 me[do.W 06I 68I '8I - €8I
gzz -+CZ OI - €OI
08I - 8LI pony?IT
mpne.rptu ya! urstg J[NJ PtIsIue8100.W 0€ 6z u[Zua0ya
9z qperp 1a4q 1IR1SIS 8 L uanuony 901 £uau.mm 0
tg -€g 'gt snu[PW
Ig ds snppvqorT 8 Lg uonuo.ryew z01 (GO)
etopreq urns pumuuag ua8xo pouuapog
8 gs ueusy ueuere
tv6I 61 sex@uu epupy [PS £9 -Z9
PI Xue?Io uoqre; uepeqas 8g1 nda yeurop
8g ndo ye 4urn1 8z uuad EL1XegH
CPI Xue8IO
ueq uoqrex ueneqas 1IC £9 - Z9
691 -L9I 'tK '91 unqes dorso.ppr ue.resaqurd eseny us8o.nu e8uad euopyeg
L9 99 mnuoq Bue eyeg
9£I S€I umuas saso g9 -z9 uoonu me1pH
9£I S€I IRqEH $so1L thI I uoqme; me1py It '9€ '€€ pdasv

zz -zzz Is4 dysuud 96 'v6 'z6 eu me1py LKZ 8odv
Lzz umua\ uesay
6z 'Lzz I[nou.nag dsud I 'Op pernuV
9z 8 ueer psn1y
6+ es~ere eug ueu, GgI 'I'gE '€ pdasuv
6€z eouepd uee1puoy It 'o po8unfuy
Lcz 1a4 Iz pteI3 eJs ueepE3Y 9€ '8z mo@UV

g8-8g86 ueueyeW pz ooq uepeey 08I 8LI UOY
uerme.nod-uerme.1d 9G - €GI
08I -8L1 uopey
I [euou uesere[ad ZI -oz unqunao euey 'I1gI -0CI 'SC '&C [OOXTV
g eusrueiroopptuur uesepauad 6tI -9%I euoxrV
60z SOC
9 -Z9 uenuapuod 6I -9I euypV
90C &Oz snjoJ Buefue 'go Zoz unya euey
syopup
0 'oz euIn ISL IC
expo;as sepeq {epup repey
coz eue ysya
0ZI - 611
9€Z (0S9) 1e1585$02p 1190 eemnd serpeq repun epey
9€z (0a9) undo5p 1910

RM 9.30

ii~jjj

9 789837 718

FT075001


Click to View FlipBook Version