Borgny - Flukten fra flammene

2

Det er en stormfull natt i Ålesund for over hundre år siden, nærmere
bestemt den 22. januar 1904. Borgny har akkurat lagt seg.
På den tida var nesten alle husene laget av tre.

3

Borgny smiler. Leppene beveger seg ikke, men hun smiler. Det
er så morsomt å ligge og høre på alle lydene. Hun vil ikke åpne
øynene. Hvor lenge går det an å holde øynene lukket?
Borgny tenker. Tenk på de som er blinde. De kan aldri se. De
kan ikke se hvor de går, de kan ikke se noen verdens ting.
Borgny tenker på herr Langva. Han er blind og han går til
butikken hver dag. Hvordan greier han det, han kan jo ikke se?
Borgny prøver å gå til butikken, ikke på ordentlig da, for øynene
er jo lukket og hun ligger i sengen sin. Hun kan se det inne i
hodet sitt.
Borgny blir med ett svimmel. Hvordan kan hun se inn i hodet
sitt når øynene er lukket? Hvordan kan hun forresten se inn i
hodet sitt uansett, det går jo ikke an å se inn i sitt eget hode?
Borgny prøver. Hun kniper øynene godt igjen. Det går ikke.
Hun kniper øynene enda hardere igjen. Hun ser lys og masse
farger som går rundt i ring. Plutselig ser hun noe. Det er en sko.
En sko inn i hodet, det er da umulig.
Borgny smiler på ordentlig nå. Tenk om tankene våre var på
føttene og vi måtte ha sko på hodet. Borgny vrikker litt på
stortåa. Hun prøver å få den til å tenke. Hva tenker en stortå
på? Borgny tar på stortåa. Plutselig setter stortåa i et stort hyl.
Stortåa hyler ikke, den kan jo ikke snakke, men eieren av stortåa
setter i et stort hyl.
- Au! Slutt Borgny! sier Ivar, eieren av stortåa.

4



Borgny fniser. Ivar er storebroren til Borgny. Han er
tretten år gammel. Borgny og Ivar sover i samme seng.
Anna sover i sengen også. Det er lillesøsteren til Borgny.
Alle tre sover i samme seng. Ivar og Anna har hodet på
samme pute. Borgny ligger mellom Ivar og Anna, men
hun har hodet på den andre siden. Det heter å ligge
anføttes.
Borgny lytter på vinden og regnet. Hun kan høre vinden
prate. Det er ingen som vet det, bare Borgny. Borgny sier
det ikke til noen, de bare ler når hun sier at vinden kan
snakke til henne. Nå sier vinden at hun skal sove.
Borgny sovner.

6



Borgny våkner brått. Hun er lys våken. Vinden skriker
til henne. Vinden skriker at hun må våkne. Borgny sine
øyne er med ett vidåpne. De er så store og runde, at
øynene nesten detter ut. Hva er det vinden roper?
Borgny hører det pipe i vinduene, akkurat som om
noen roper om hjelp. Gardinene blafrer som to skumle
monstre. Så hører hun noen som skraper på vinduet.
Det er da ingen som kan komme inn vinduet, ingen er
vel så høy. De bor jo i andre etasje.
Borgny setter seg opp i sengen, hun gnir seg i øynene,
sånn bare for å kjenne at de er der. De har ikke falt ut.
Hun kan høre far snorke.
Borgny lytter. Vinden sier noe. Hun tar hodet til siden
og setter den ene hånden som et horn mot øret. Hva er
det vinden roper? Hun synes hun kan høre den rope
fiskeballfabrikk. Hvorfor skal vinden rope fiske-
ballfabrikk? Det er det dummeste hun har hørt vinden
si noen gang. Fiskeballfabrikk! Det brenner, hører hun
vinden rope. Det kan da ikke brenne noen plass så mye
som det regner ute nå. Hun rister på hodet.

8



Borgny lister seg mot
vinduet. Ute er det
svart og litt rødt.
Hvorfor er det rødt?
Hun ser ut vinduet.
Den gamle eika i hagen
vogger fram og tilbake.
Det ser ut som den skal
falle. Greinene skraper
borti vinduet som for
å si at hun må komme
enda nærmere.
Borgny ser ut av
vinduet. Så skjønner
hun alt. Det brenner
på fiskeballfabrikken.

10



Borgny springer bort til far. Hun strekker ut
hendene for å riste i han. Akkurat i det fingrene
tar bort i far, hører hun et kraftig drønn. Hele
huset rister, vinduene klirrer og en vase
detter ned av bordet. Hun rister hysterisk i far.
Far sperrer opp øynene. Far er redd. Hun kan se
det. Øynene lyser. De er som to svære speilegg,
bare at eggeplommen er svart. Så kommer det et
nytt drønn. Far setter seg opp, og så roper han så
høyt at håret til Borgny står rett bakover.
- Det var brannkanonen! Det brenner! Våkne
alle sammen! Det brenner!
12



Borgny setter seg ned på gulvet. Rundt henne virrer hele
familien. Nå skjønner hun hvordan det er å bo i en
maurtue. De går under hverandre, over hverandre og på
hverandre. Alle skriker. Så blir alt stille. Borgny har satt
begge pekefingrene i ørene. Hun tar ut den ene fingeren.
- ...kvart over to, … midt på natta.
Borgny bytter fingre hele tiden. Hun hører.
- … ta på, …fiskeballballfabrikken, …bank på døra til, …
buksa.
Borgny lukker øynene og stikker fingrene i ørene igjen.
Hun prøver å stenge ute alle lydene og kaoset som er rundt
henne. Borgny åpner øynene igjen. Hun ser rett inn i
øynene til mor, som roper med høy stemme.
- Skynd deg Borgny, ikke sitt og drøm! Far er på vei for å
hjelpe til med å slukke brannen. Vi må få på deg klær, og så
må vi skynde oss ned på gata.
Borgny kjenner hun blir redd når mor roper med denne
høye, skrikende stemmen. Hun kjenner det knyte seg litt i
magen.

14



Borgny og Ivar stormer ned trappa, forbi leiligheten til
familien Hjelle, deretter familien Hessen og så blir det
bråstopp. I den siste leiligheten står enkefru Bugge. Hun
står alltid i døra når Borgny går forbi.
Borgny kjenner enkefrua. Hun er veldig gammel, sikkert
hundre år.
- Hva gjør du oppe så seint da, jente?
- Skal du ikke svare meg i dag heller?
- Hvorfor lukter det så rart her?
Borgny kan ikke svare. Enkefrua stiller jo tusen spørsmål
og hun rekker jo ikke svare på det første, før hun stiller det
neste.
- Det brenner! Du må komme deg ut, roper Ivar.
- Hva er det du sier gutt, brenner det? spør enkefrua.
- Ja, det brenner i hele gata. Vi må rømme ut av byen.

16



Borgny får panikk. Må vi rømme, rømme ut av byen?
Hva med Aurora, hun kan jo ikke gå? Aurora ligger
igjen i senga. Hun må hente Aurora. Borgny springer
opp trappene og inn i leiligheten, der ligger Aurora.
Hun har lukket øynene. Hva er det med Aurora, sover
hun?
Borgny vil skrike, men hun får det ikke til. Hun lukter
røyk, kanskje det er gamle herr Maaseide på loftet som
røyker sigar igjen, men hvorfor skal han det, det er jo
midt på natta og det brenner i hele gata. Så går det opp
for henne. Det brenner i huset!
Borgny stivner, hun bare står der. Hun greier ikke be-
vege seg, hun er like stiv som en statue. Det brenner
i huset hennes, det brenner. Plutselig står mor bak
henne.
- Skynd deg, Borgny!
Borgny løfter Aurora opp av senga. De springer ned
trappene, forbi enkefru Bugge og Ivar. Ivar støtter
enkefrua de siste trappetrinnene. Borgny springer ut
døra og ut på gata.

18



20

Borgny ser bort på Fiskeballfabrikken. Hun har aldri sett et hus
brenne før. Det knitrer og freser, vinduer knuser og vinden
uler. Hvorfor uler vinden? Kanskje vinden prøver å
slukke brannen. Borgny holder pusten. Hun vil hjelpe
vinden. Så blåser hun alt hun orker, helt til hun
ikke har mer pust igjen. Det hjelper ikke, nå
brenner det bare enda mer.
Borgny myser nedover gata. Det har tatt
fyr i et hus til. Vinden uler mer, den høres
redd ut. Borgny prøver å se gjennom all
røyken, mot husene som brenner nede
i gata. Hun ser noe. Borgny blir redd.
Hun klamrer seg til mor. Hun tvi-
holder på Aurora. Mor skriker at
de må løpe. Borgny blir stående å
stirre. Hjertet hamrer, men hun
klarer ikke slutte å stirre. Over
husene kan hun se noe grønt.
Øynene lyser som to fakler, og
den spruter ild utover byen.
- Løp, sier mor. Løp!
Borgny løper. Hun ser ned på beina sine.
De går som to trommestikker, men hun føler at
hun ikke kommer seg av flekken. Hun tenker på far.
Hun er bekymret for far. Far er borte ved fabrikken,
og der prøver han å slokke brannen. Hvorfor slokker
ikke far brannen? Borgny liker ikke brannen. Den
er slem.
- Løp, hører hun mor rope igjen. Løp!

Borgny løper til mor. Borgny blir varm. Hun gnir hodet sitt mot magen
til mor. Det lukter så godt av mor, hun lukter som en rød rose om
sommeren. Det er så varmt om sommeren. Nå er det vinter, men det er
nesten like varmt. Borgny kan kjenne varmen fra mor, og fra flammene.
I det fjerne kan hun høre en lyd.
”Kloppeti, kloppeti, klopp.”
Borgny lytter. ”Kloppeti, kloppeti, klopp”. Hva er det for en lyd?
”Kloppeti, kloppeti, klopp”. Kanskje det er herr Møller som springer
med treskoene han hadde med fra Nederland. Kanskje herr Møller
rømmer fra brannen han også. Kanskje det er fru Wiig som banker
tepper, men hvorfor skulle hun banke tepper midt på natten? Det er da
ingen som banker tepper midt på natten.
”Kloppeti, kloppeti, klopp”. Lyden kommer nærmere.
”KLOPPETI, KLOPPETI, KLOPP”
”VRIIINSK”

22



Borgny hører pustingen fra hestene. Rundt huset i
Langbergata kommer det to hester med brannvogn
og brannmenn løpende ved siden av. Det kommer
røyk ut av nesen og munnen til hestene. Røyk ut av
munnen og nesen? Det brenner inne i hestene. Til
og med der brenner det.
Borgny skjelver og holder pusten. Hun vil ikke
brenne. Hestene vil ikke brenne heller. De reiser

seg på bakbeina og blir like høye som kirkespiret
Borgny ser bak husene. Det damper av hestene
og de har stoppet helt opp, de nekter å gå
lenger. Brannen og vinden sender
av gårde gnister i tusentall. Det
regner gnister, gnistene
flyr omkring i luften
som illsinte ild-
fluer som biter
hestene.

24

Borgny blir sint på gnistene. Hun liker ikke gnistregnet. Det fyker
gnister overalt, i luften, på bakken og på husene. Gnistregnet plager
henne, og nå plager det hestene også.
- Au! Ivar hyler av smerte. Han blir truffet av en gnist.
- Kom Borgny, vi må komme oss unna gnistregnet, roper mor.
Borgny kan knapt høre mor. Gnistene flyr rundt dem og freser, og når de
treffer vannet på bakken, så slukner de. De dør av vann. Borgny jubler
inne i seg. Gnistene dør av vann. Heretter skal hun alltid ha med seg et
glass vann.
Borgny puster lettet ut. Hestene brenner ikke, de vil redde byen. Brann-
mennene og hestene fortsetter framover. De lar seg ikke stoppe av storm,
flammer og gnister. De vil slukke brannen. Hun vil følge etter, men mor
tar hånda hennes og sier bestemt;
- Kom Borgny, vi går inn Langberggata. Der brenner det ikke.

Borgny skynder seg inn i Langberggata, der kryr det av mennesker.
De virrer rundt omkring, inn i husene og ut av husene. De kommer
bærende på stoler, senger og klokker. Så ser hun fru Drabløs. Hun har
så stor mage. Den er så stor at den holder på å sprekke. Den er så stor
at hun nesten ikke greier å gå. Herr Drabløs holder rundt henne.
Borgny skjønner at hun har et barn i magen.
Borgny hever blikket, og over hustakene ser hun gnistregnet. Det er
blitt flere av dem. Gnistene setter seg på takene, og de flyr inn i mellom
takhellene. Borgny ser på en gnist som faller ned mot taket. Plutselig
eksploderer den. Den eksploderer! Det begynner å brenne på taket.
Det brenner på taket! Nå brenner det i denne gaten også. Plutselig
setter noen i et hyl. Det er fru Øie som hyler.
- Jeg finner ikke Jenny!
Borgny kjenner Jenny. Hun er bare fire år. Nå er hun
helt alene, og alle fyker rundt som hodeløse
kyllinger. Borgny prøver å lytte. Hun hører
folk som roper, og vinden som skriker
i ørene hennes. Hvorfor skriker
vinden i ørene? Vinden
er jo vennen til
Borgny.

26

Borgny strekker ut begge hendene mot vinden, som for å si at den skal
stoppe. Så blir alt stille. Helt musestille blir det. Ikke en lyd. Det er som
om alt stopper opp. Flammene står i ro, ingen snakker og vinden slutter
å blåse.
Borgny lytter. Så hører hun det. Hun hører noen som gråter. Det er
Jenny, hun sitter under en trapp. Borgny kan se henne. Hun springer
bort til Jenny, tar henne i hånda og går bort til fru Øie med henne. Nå
gråter fru Øie også. Hvorfor gråter fru Øie? Hun burde jo juble og være
glad. Borgny ser bort på mor. Hun har tårer i øynene hun også.
- Du er verdens beste. Nå ble fru Øie glad. Jeg også, jeg er stolt av deg
Borgny. Tenk at du har reddet lille Jenny fra brannen.
Borgny smiler.

- Vi må komme oss til far, sier mor.
- Jeg tror han er oppe ved kirka.
Borgny ser opp mot kirka. Den er så vakker. Det er den fineste
bygningen i verden. Når Borgny sitter på skolen, så kikker hun
ut på kirka og drømmer om at hun skal bli prest. Det er ingen
som vet det, bare vinden. Prestene har så fine kjoler. Borgny
kjenner presten. Han snakker så fint. Han er så snill, og så går
han med kjole. Hvorfor går han med kjole?
Borgny ser bort på Ivar. Han ser helt rar ut, han peker opp på
kirka.
- Det har tatt fyr i kirka. Det brenner i spiret! Det
brenner i kirka!
Borgny ser på kirka igjen. Den brenner
virkelig. Kirka som mor og far giftet seg
i. Kirka hun ble døpt i, den brenner.
Kirka som alle er så glade i, den står
i full fyr. Rundt henne står folk og
gråter. Alle er så glade i kirka.
Borgny blir sint og hun kjenner
at hun vil rope og skrike, men
hun får det ikke til. Ropene
sitter liksom fast i halsen. Hun
vil redde kirka. Hun løper.
- Borgny! Stopp! Mor roper
etter Borgny.

28



Borgny hører ikke etter. Hun vil stoppe flammene.
Brannen er slem. Hun vil slå brannen. Borgny
springer helt opp til kirkeveggen. Hun kan kjenne den
glødende varmen, det svir i ansiktet hennes. Hun er
ikke redd, bare sint. Gnistene virvler og suser rundt
kroppen hennes, vinden blåser så hardt at hun nesten
mister balansen. En glovarm gnistbit treffer henne i
ansiktet. Borgny får vondt. Hun får veldig vondt, hun
vil gråte. Plutselig blir hun løftet opp, hun blir løftet så
høyt opp at hun nesten kan ta på kirkespiret. Hun
føler hun kan se ut over hele byen. Det er flammer
over alt.
- Du må ta det med ro Borgny. Man skal ikke spøke
med denne brannen. Den er farlig.
Borgny jubler. Det er far, verdens beste far. Det er
han som løfter henne. Han holder henne godt inn til
kroppen sin. Hun kan kjenne hjertet hans, det banker.
Borgny er hos far igjen, og hun er så inderlig glad for
at far har det bra.

30



Borgny stirrer på den brennende kirka og følger brann-
mennene som prøver å slukke brannen. De ruller brann-
slangen ut av brannvogna og kobler den til ei pumpe.
To brannmenn holder slangen godt fast før de skrur på
vannet. Vannslangen våkner til liv, den reiser seg i været
og blir stor og tykk. Det er som ei kanonkule som ruller
fra pumpa til enden av slangen, og så blir den skutt ut i
andre enden. Vannet fosser ut og treffer kirka. Flammene
forsvinner, men så begynner det å brenne på en ny plass.
Uansett hvor de spruter vann, så brenner det alltid en
annen plass. Brannmennene gir opp og kirka
forsvinner i flammehavet. Så snur de seg mot skolen til
Borgny, Aspøyskolen, den ligger ved siden av kirka. Den
brenner ikke.
Borgny puster lettet ut. Brannmennene vil redde skolen.
De retter vannstrålen mot skolen. Borgny venter på at
strålen skal treffe veggen, men ingenting skjer. Hun snur
seg, vannslangen krymper. Strålen blir mindre og min-
dre, slangen blir slapp og flat. Den henger rundt brann-
mennene som en lang hyssing. Det kommer ikke en
dråpe vann. Hvordan skal de greie å redde skolen nå?
Borgny ser seg rundt. Gnistene fyker gjennom lufta. Det
ser ut som om de samler seg til et nytt angrep. De
hveser rundt skolen i en stor sverm. De setter seg på
vegger, i vinduskarmer og på tak. De kommer til å sette
fyr på skolen.

32



Borgny får en ide. Ved siden av skolen ligger melkebutikken. Borgny
ser at døra står åpen. Hun skynder seg inn, og på disken ser hun et glass
melk. Hun tar glasset, springer ut igjen og kaster det på skoleveggen.
Gnistene freser, så slukner de. De slukner av melk også. Nå stormer alle
inn i melkebutikken, de henter melk i bøtter og spann. De hiver det på
veggen. Gnistene freser og hyler, men til slutt så blir de stille. Stille og
svarte. Skolen brenner ikke.
Borgny oppdager far. Hun springer mot han og rett inn i de gode, sterke
armene hans. Han er blank i øynene og svart i ansiktet.
- Jeg tror du har reddet skolen. Jeg er stolt av deg.
- Nå må du forte deg til den andre siden av byen, der vil du være trygg,
sier far bestemt.
Borgny er stolt. Pappa sa at han var stolt av henne. Pappa sa at skolen
kanskje var reddet, at den ikke kom til å brenne.
Borgny løper.

34



Borgny løper, hun løper nedover Kirkegata. Hun merker
ikke at husene brenner, hun merker ikke at folk skriker,
gråter og kaster kopper og vaser ut av vinduene. Hun
merker ikke at hun fryser, eller at hun er trøtt.
Hun merker ikke at husvegger raser over veien, at
vinduer sprenges eller at trær brenner. Hun merker ikke
at hun er sulten. Hun er bare stolt. Hun er så stolt at hun
nesten ikke merker fru Volsdal som springer rundt i
underkjole og hatt.
Borgny smiler. Underkjole og hatt? Stakkars fru Volsdal.
Hun fyker rundt i underkjole og hatt og skriker som ei
kråke. Hun sier at det brenner. Hvorfor sier hun at det
brenner? Alle ser da at det brenner. Stakkars fru Volsdal,
hun rakk sikkert ikke å ta på seg klær. Hun ser litt rar ut.
Borgny ser rundt seg. Hun står på Apotekertorget. Rundt
dem brenner det på alle kanter.
- Vi må skynde oss. Vi må over Hellebroa og ut av byen,
sier mor.
Borgny ser på mor. Ansiktet til mor stivner til, hun blir
kritthvit i ansiktet. Mor ser opp, peker og skriker. Borgny
ser opp. Der ser hun et helt hus komme mot seg. Hele
huset kommer mot Borgny.
- Løp! sier mor. Løp!

36



Borgny styrter av gårde, de andre også. Alle styrter i hver
sin retning. De ser huset nærme seg. Det knitrer og
freser. Flammene står opp av huset og gnistene fyker
rundt. Borgny springer så fort som hun aldri har gjort
før. Så hører hun et gigantisk brak, som om tusen
tordendrønn smeller på en gang. Hele huset faller i
bakken. Flammene står opp. Hjertet til Borgny hamrer.
Hun er redd det skal slå hull i brystet. Hun holder seg for
hjertet og puster. Hun ser opp, hun ser ikke mor. Hvor er
mor? Hjertet hamrer enda mer, hun ser ikke mor.
38



Borgny retter blikket mot huset som har rast over veien.
Flammene står høyt i været og sperrer hele veien. Hun
oppdager Ivar, men hun ser ikke mor eller Anna. Mor og
Anna er borte. Hun og Ivar er alene. Hvor er mor? Hvor er
Anna? Borgny ser inn i flammene, hun kan ikke se mor eller
Anna.
Borgny lukker øynene. Nå kan hun se mor. Mor smiler. Hun
har på seg sommerkjolen, den hvite sommerkjolen. Håret
blafrer i vinden. Mor har det vakreste håret i hele verden.
Mor smiler.
Borgny åpner øynene igjen. Flammene har åpnet seg, og
gjennom flammene, ser hun mor og Anna. Mor og Anna er
der. Mor peker og roper. Borgny kan ikke høre henne. Mor
peker over Brosundet, på den andre siden av byen. Hun vil
nok at vi skal komme oss over Hellebroa og til andre enden
av byen.
Borgny ser på mor med triste øyne. Mor smiler. Borgny
smiler. Ivar smiler. Anna gråter. Borgny vet at det ikke
er ordentlige smil. Det er sånne smil man lager for at man
ikke skal bli lei seg. Borgny er trist, men hun smiler. Ivar tar
Borgny i hånda før de skynder seg mot Hellebroa.

40



Borgny ser på Hellebroa, den går over det vakre
Brosundet. Borgny elsker å stå på broa. Det lukter så godt
der, spesielt om sommeren og så er det så mye å se på.
Hun elsker å se på alle båtene. Det kryr av båter, store
båter og små båter. Om sommeren pleier hun og Ivar å ro
i sundet. Båtene kommer med fisk som de tar opp i store
tønner. Så kommer det varer fra hele verden. En gang fikk
hun en sjokolade fra et land som heter Belgia. Det er den
beste hun noensinne har smakt. Nå har de ikke tid til å
stoppe. De må skyndte seg over.
Borgny bråstopper, hun tar Ivar på skulderen og peker
mot broa. Den står i lys lue. Broa brenner. Det brenner
bak dem, ved siden av dem og foran dem. Det brenner
over alt. Borgny er redd. Broa er den eneste måten å
komme seg over til den andre siden av byen. Mor er ikke
her, og far er ikke her heller. Hva ville far ha gjort?
Borgny ser ned på brygga ved Apotekertorget. Der ligger
båten de pleier å ro med. Hun tar Ivar i hånden og peker
mot båten. Den vugger opp og ned på bølgene. Den er
ikke så stor. De klatrer ned til båten og klyver ombord.

42



Borgny elsker å være i båt, men i dag er hun redd.
Vanligvis pleier hun å stikke hodet ut av båten og speile
seg i vannet, da ser hun så rar ut. Av og til stikker hun
hånden ned i sjøen og smaker på sjøvannet. Det smaker
salt. I dag er sjøen vill. Den skummer, det er store
bølger og det brenner over alt. Når hun ser ned i sjøen for
å speile seg, så ser hun flammer. Ivar peker mot en plass
på andre siden av sundet, der brenner det ikke. Ivar
begynner å ro.
Borgny ser på Ivar. Han ror. Han ror med faste tak og for
hvert tak kommer det et stønn. Båten gynger opp og ned
i de store bølgene. Borgny holder seg godt fast i båtripa.
Hun ser ut over Brosundet. Det vakre Brosundet
brenner, husene brenner, mange av båtene brenner og
årene brenner. Årene brenner!

44



Borgny gjør store øyne, årene har tatt fyr. Nå brenner
årene også. Ivar ser det ikke. Hun fekter og veiver med
armene og peker på årene. Ivar ser på Borgny, så ut
på årene. Han slår årene ned i sjøen. Det hjelper ikke.
Borgny holder pusten. Hun kan ikke gjøre noe. Ivar
slår årene ned i sjøen en gang til. Det hjelper fortsatt
ikke. De brenner fortsatt. Ivar begynner å ro igjen.
Han ror så fort han aldri har gjort før. Årene går som
propeller og flammene danser opp fra årebladene.
Båten fosser framover Brosundet, den hopper over
bølgene og det virker som de flyr. Så stopper de.
Båten slår inn i kaia. Årene har sluttet å
brenne. De greide det. Ivar greide det. Han
greide å ro dem trygt over Brosundet.
De er på den andre siden.
46



Borgny puster lettet ut. Hun studerer de mørkerøde skyene og
den glødende himmelen. Det er blitt litt lysere, omtrent sånn
som når hun går til skolen. Borgny kjenner vinden og regnet
piske mot ansiktet. Hun kjenner at hun er våt inn til skinnet.
Hun merker at hun fryser og hun hakker tenner. Borgny tar
seg på magen, hun har veldig vondt i magen. Hun savner mor.
Hvor er mor?
- Kom Borgny, vi går på land her, sier Ivar.
Borgny ser på Ivar. Han er verdens beste storebror. Han er så
sterk. Borgny føler seg trygg. Hun savner mor, men hun føler
seg trygg når Ivar passer på henne. Borgny ser over på den
andre siden av sundet. Det brenner i alle husene. Der borte, på
den andre siden, er mor, far og Anna.
- Kom Borgny, vi går til hotellet, der kan vi få hjelp, sier Ivar.
Borgny har vært på hotellet før. Det er så spennende der, folk
ler, synger og danser. Da de kommer fram til hotellet,
ser de at hotellet har tatt fyr. Det står i lys lue. Det
kryr av folk i gatene, store, gamle,
unge og små. De bærer på
lamper og vaser. De ser triste
ut. Kjempetriste. De ler ikke,
de synger ikke, de danser
ikke. De bare går, de går
uten å si et ord. Borgny
forstår. Hun sier ikke
noe hun heller.

48



- Kom Borgny, vi går opp i Storgata.
Borgny ser opp mot Storgata. Bak de brennende husene kan
hun se Aksla, med Fjellstua på toppen. Fjellstua er så vakker.
Borgny har vært der en gang. Derfra kan hun se til andre siden
av verden, helt til Amerika. De fortsetter forbi huset til slakter-
mester Mjelva. Huset hans brenner. Slaktermesteren står utenfor
og veiver med armene. Det ser ut som han vil inn i huset. Han
stopper Ivar.
- Kan du hente portemoneen min? Den ligger på kjøkkenbordet.
Du skal få fem øre om du gjør det.

50