Borgny - Flukten fra flammene

Borgny kikker bort på Ivar. Hun vet at han vil gjøre det. Ivar kan ikke si
nei. Han gjør alt som voksne sier. Borgny setter seg ned, som for å vise at
hun synes det er greit.
- Det er lettjente penger, jeg er tilbake så fort som bare det, sier Ivar i det
han springer inn i huset.
Borgny stirrer bort på huset, og med ett hører hun et brak. Vinduene
eksploderer og flammene fyker ut av vinduer og dører. Flammene
omringer huset og Ivar er inne i huset. Ivar kan ikke komme ut. Hva skal
hun gjøre?
Borgny ber. Hun setter seg ned på knærne, folder hendene og bøyer
hodet. Hun ber. Hun ber om at noen må hjelpe Ivar. Så skjer det. Som
ved et mirakel ser Borgny at flammene i døra forsvinner. Nå kan
Ivar komme ut. Hvor er Ivar? Hvorfor kommer ikke Ivar ut?
Borgny har hjertet i halsen. Det er varmt, men hun
kaldsvetter. Det begynner å brenne i døra igjen.
Så hører hun en lyd. Ivar kommer styrtende ut
døra. Ivar kommer. Borgny hiver seg rundt
halsen og klemmer Ivar, den beste
storebroren en lillesøster kan ha.
- Vær så god, sier Ivar og gir
portemoneen til slaktermesteren.
- Takk skal du ha, sier
slaktermesteren lettet
og gir Ivar en femø-
ring.

52



Borgny beinflyr, hun løper så fort at hun nesten letter. Det har
tatt fyr i alle husene. Hun ser at det brenner på brannstasjonen.
Det brenner på brannstasjonen, og det brenner i huset til gamle
fru Heen. Fruen sitter utenfor huset. Hun bare sitter der. Så reiser
hun seg og går inn i huset. Hun går inn i det brennende huset sitt.
Hvorfor gjør hun det?
54

Borgny er utslitt. Hun makter ikke å gå en meter til. Ivar er sliten
også. De setter seg ned på ei trapp. De orker ikke mer. Borgny ser
bort på huset til gamle fru Heen. Hele huset brenner. Det brenner
ut av alle vinduer. Det brenner ut av døra. Gamle fru Heen er inne i
huset. Frua kommer ikke ut. Frua kommer aldri ut.
Borgny blir trist.

Borgny er engstelig. Det brenner over alt. Det brenner foran
dem, bak dem og ved siden av dem. Vinden er roligere, men
ilden er fortsatt sint. Den knitrer og freser.
Borgny tenker. Tenk om man kunne være en måse. Da kunne
man bare fly bort, fly bort fra brannen, fly til en varm og god
seng, fly for å finne mor, far og lille Anna. Måsene trenger ikke
være redde. De kan bare fly sin vei. De kan fly til Molde, der
brenner det ikke.
Borgny ser bort på Ivar. Han gråter. Ivar gråter aldri. Han grå-
ter ikke når han slår seg. Han gråter ikke når far er sint på han.
Nå gråter Ivar. Ivar er redd han også. Han bare sitter der. Han
gjør ingen ting.
Borgny har vondt i magen. Det kniper. Kan ikke mor eller
far komme ut av flammehavet? Kan de ikke komme og redde
dem? Kan ikke mor bære henne opp i sengen og be Fadervår?
Kan ikke mor stryke henne over kinnet og si hvor glad hun er i
henne? Kan ikke mor komme?

56



Borgny ser vinden. Den presser seg gjennom røyk og ild. Hun
skimter noe, vinden prøver å vise henne noe. Vinden former seg

som en hånd, den peker. Den peker på Kipervika. Vinden vil at
de skal gå mot Kipervika.
Borgny reiser seg og myser ned mot Kipervika. Vinden
har rett. Mor er der, hun synes hun kan skimte henne i
røykskyene. Hun tar hånden til Ivar, så går de.

58



Borgny trasker videre, Ivar også, de er slitne. Kipervika ligger foran
dem. Foran dem går familien Hågensen. De drar med seg hele huset
på ei vogn, i hvert fall nesten alle møblene i huset. De to eldste brø-
drene drar vogna etter seg som to hester. De bøyer hodene og puster
og peser, som flammene som stiger opp fra de brennende husene.
Borgny ser på gnistene og alle de andre brennende delene som daler
ned fra husene. Så får hun øye på ei brennende gardin som daler ned
fra et hus. Gardina sirkler seg inn over vogna, før den legger seg fint
over pianoet. Pianoet kommer til å ta fyr. Stakkars familien Hågensen,
her har de jobba og slitt for å redde eiendelene sine, så kommer det
en ussel gardin og ødelegger alt. Borgny forter seg bort til vogna og
tar tak i enden av gardina, der det ikke brenner. Hun river gardina
av flyttelasset. Borgny jubler. Hun har reddet alle møblene. Hun vant
over flammene. Hun er sterkere enn flammene! Hun er sterkere enn
ilden! Guttene kommer bort til Borgny.
- Takk skal du ha. Du har reddet møblene våre. Du er ei tøff jente!
Borgny retter blikket mot guttene. De smiler. Så smiler de ikke lenger.
De står og måper. Øynene blir som klinkekuler og ansiktene stivner
til. Er de ikke glade lengre, er de ikke glade for at hun har reddet
møblene?
Borgny snur seg, så forstår hun alt. Fra huset daler det sikkert ned
hundre gardiner til, det er brennende gardiner overalt. De legger seg
over møblene, en etter en, og plutselig tar hele vogna fyr. Ilden fyker
til værs, langt over hustakene. Pianoet klynker sine siste toner, det er
som et bål, det er som sankthansbålet på Bålholmen, bare at det ikke
er Sankt Hans.
Borgny er lei seg. Hun er ikke sterkere enn ilden.

60



Borgny tar til tårene. Hun vil bort fra alt. Hun vil bort
fra flammene. Hun vil bort fra byen. Hun vil til en plass
der det ikke brenner, en plass de kan få være i fred. Hun
springer. Ivar springer også.
- Stopp! Stopp Borgny! Ivar bråstopper, han roper til
Borgny.
Borgny stopper. De stopper utenfor et bakeriutsalg. På
disken får Borgny øye på et brett med nybakte boller. Det
er bare vinduet i butikken som skiller Borgny fra å ta en
bolle. Borgny har så lyst på bollen. Hun er så sulten. Hun
har ikke spist siden i går. Hun er så sulten at hun kunne
ha spist en hest, hun kunne ha spist to hester, så sulten er
hun. Så legger hun merke til to fanger i stripete drakter.
Hva gjør fangene inne i butikken? De skal være i fengsel.
De skal ikke være i bakeriutsalget. Fangene tar flere boller
fra disken. De tar verdens deiligste boller og så går de ut.
De går forbi Borgny.
- Vær så god, lille jente, det ser ut som du trenger litt å
styrke deg på.
Borgny neier. Hun tar imot bollen. Hun ser på fangene,
de ser ikke skumle ut. De ser snille ut. De smiler til
Borgny. Borgny deler bollen i to. Hun deler den med Ivar,
som skynder seg tilbake og inn i butikken. Han legger en
femøring på disken. Det var den han tjente for å hente
lommeboka til slaktermester Mjelva.
- Sånn, nå har vi betalt for bollen. Det er ikke fint å stjele,
sier Ivar stolt.

62



Borgny gomler i seg bollen. Hun spiser hver smule. Ilden spiser
Kipervika, på samme måten som hun spiser bollen. Kipervika
forsvinner også. Blir ilden aldri mett? Den har jo snart spist hele
byen vår. Borgny kjenner på magen sin, hun har fortsatt mageknip.
Hvorfor har hun mageknip? Mor og far er ikke i Kipervika, og
det er ikke Anna heller. Hun savner dem alle sammen. Heldigvis
har hun Aurora. Hun klemmer Aurora.
Borgny subber bortover veien, det samme gjør Ivar, de orker ikke
løfte beina. De orker ikke å gå fort heller. De passerer fengselet.
Fengselet brenner. De er på vei ut av byen. Foran dem står
fengselsdirektøren. Han står og snakker med alle fangene.
- Nå må dere love å komme tilbake i morgen.
- Ja, vi lover, sier fangene.
- Dere må love at dere er snille og ikke stjeler noe.
- Ja, vi lover, sier fangene.
- Dere må love å hjelpe folk som trenger hjelp.
- Ja, vi lover, sier fangene.

64

Borgny ser på fangene som ga henne bollen. Den ene fangen
blunker med det ene øyet til Borgny og smiler. Borgny smiler
svakt tilbake. Hun greier ikke å smile ordentlig. Hun er for sliten.
Hun vet at fangene er snille, hun vet at de vil gjøre som fengsels-
direktøren sier.
- Dere ser ut som dere trenger hjelp, sier de to fangene til Borgny
og Ivar.
- Kom, så skal vi bære dere videre.

Borgny setter seg på ryggen til den ene fangen. Ivar setter seg
opp på ryggen til den andre. De bykser av gårde, bort fra
Kipervika. De galopperer som to hester, eller kanskje mer
som to sebraer. Borgny myser ned på den stripete drakta til
fangen. Den ligner på stripene til en sebra. Fangene lager
morsomme hestelyder der de rir av gårde.
- Proo!
- Vriiinsk!
- Møøø!
- Møøø?
Borgny stusser. Mø? Hestene sier da ikke mø. Så forstår hun.
Foran dem står det ei ku i veien. Ei stor og feit ku sperrer veien.
Ei ku, hva gjør ei ku her? Kua skal være på bondegården,
ikke i byen. Ikke i en by som brenner. Ved siden av kua står
det en mann.
- Skal det være litt melk? sier mannen.
Borgny siger ned av ryggen til fangen. Hun går bort til mannen
og lager en skål av hendene sine. Mannen bøyer seg ned under
kua, Borgny også. Mannen begynner å klemme og dra i
spenene, og så kommer melka. Melka kommer i tynne stråler,
den er varm. Borgny er kald, melka er varm. Borgny slurper
i seg den deilige drikken, det er den beste melka hun
noensinne har drukket. Ivar drikker også. Han får en fin og
hvit melkebart. Borgny gliser. Ivar gliser litt han også, Borgny
har fått melkebart hun også.
Borgny går bort og klapper kua på hodet, som for å si takk.
Ivar takker mannen, fangene også. Kua rauter. Kua rauter
som når organisten stemmer orgelet i kirka.

66



Borgny og Ivar fortsetter oppover gata. Når de nærmer
seg toppen ser de en mann som springer og veiver
med armene. Det er slaktermester Mjelva. Han hyler
og skriker som en stukken gris. Rundt han flyr det
brennende sedler, hundrevis, tusenvis, millioner av
kroner i brennende sedler. Det har tatt i fyr i lomma
der lommeboka hans er. Stakkars herr Mjelva. Han
fikk ingenting igjen for at Ivar hentet lommeboka
hans. Ivar og Borgny fikk i hvert fall en bolle. De
fortsetter videre, de er snart ute av byen.
Borgny synes hun kan høre noe.

68



Borgny spisser ørene. Hun hører rop om hjelp. De kommer
fra Grensegata. Utenfor et lite hvitt hus står det en liten
folkemengde. De veiver med hendene, roper og skriker.
Husene ved siden av står i full fyr. De bærer ut møbler fra
huset.
- Ikke bær ut møblene, de kommer til å brenne opp. Jeg har
jo sagt det, jeg har fått bud fra engelen, huset mitt skal ikke
brenne.
Borgny kjenner igjen stemmen. Det er stemmen til Anders
Nord. Han har vært til kaffe hos mor og far flere ganger.
- Jeg blir her! Jeg går ingen steder! sier han og går inn i huset.
- Han er gal! Han kommer til å brenne inne, roper alle de
andre.
Borgny husker den gamle dama ved brannstasjonen. Hun gikk
inn huset sitt og det brant ned. Hun kom aldri ut. Hun skal
til å springe inn i huset til Anders for å advare han, da hun
plutselig hører noe.
Borgny hører vinden. Den puster og peser. Vinden er sliten,
den blåser ikke så mye nå. Den prøver å redde huset til
Anders. Vinden hvisker til henne, vinden ber henne ta det
med ro, den sier at alt vil gå bra.
Borgny tar hånden til Ivar. De går nedover, nedover mot
Volsdalsvegen. Hun er sikker på at Anders vil greie seg, og nå
er hun sikker på at hun vil finne igjen familien sin.

70



Borgny snur seg. Hun ser nedover mot byen. Byen er dekt av
svart røyk. Hun ser kun flammer og røyk, ingen hus. Alle
husene er brent opp. Det er bare Anders sitt hus som står
igjen. Stakkars Ålesund, byen vår. Ålesund finnes ikke mer.
Ålesund som var så vakker. Nå er det bare aske. Borgny sitt
hus er borte også. Hun lurer på hvor hun skal sove.
72

Borgny stoler på vinden. Hun tror i hvert fall at hun kan stole
på den. Alle sier at man ikke kan snakke med vinden. Det er
jo derfor Borgny ikke sier det til noen. Kanskje hun tar feil,
kanskje alle andre har rett? Kanskje hun ikke kan stole på
vinden allikevel? Borgny kjenner mageknip igjen. De
trasker ned mot Volsdalsvegen. Der kommer det et tog
med mennesker luskende opp fra byen.

Borgny studerer toget. Det minner om et 17. mai tog, bare at det
mangler norske flagg, ingen som rop eller smil heller. Bare folk.
Folk som går. De går med hodene senket, ingen snakker, de bare
går. Klærne er skitne, de har sot i ansiktet, noen gråter, de gråter
lavt.
Borgny er trist. Kanskje gråter mor og far også. Kanskje de gråter
fordi de ikke finner henne eller Ivar. Kanskje de gråter fordi de ikke
har funnet hverandre.

74

Borgny går inn i toget, men i motsatt retning. Hun ser etter mor
og fra. Hvor er mor, hvor er far? Borgny ser dem ikke. Hvor er de?
Borgny begynner å løpe. Sa ikke vinden at alt kom til å gå bra? Sa
ikke vinden at hun ville finne mor og far? Lyver vinden allikevel?
Lyver vinden?
Borgny setter seg ned på en stein. Så ser hun dem. Borgny farer av
gårde med Ivar heseblesende etter seg. Borgny griper tak i armen til
mor. Mor snur seg.
- Hva er det du vil? Leter du etter noen? sier dama.
Borgny ser på dama. Det er ikke mor. Det er ikke mor, det er ikke
far eller Anna. Det er noen andre.
Borgny setter seg ned på en stein.
Borgny gråter.

Borgny gråter. Hun greier ikke å stoppe. Hun gråter og
gråter. Tårene triller. Hun hyler. Hun greier nesten ikke
puste. Tårene renner nedover ansiktet. Så kjenner hun en
hånd på skulderen sin. Hun kjenner en varm, stor hånd på
skulderen sin. Hun vet hvem sin hånd det er.
Borgny snur seg. Hun ser rett inn i øynene til far. Det er
de flotteste øynene i hele verden. Far løfter henne opp og
holder henne godt inn til seg. Mor kommer også og hun
har lille Anna på armen. Borgny ser at mor har tårer i
øynene. De har tårer i øynene begge to. Nå er det
gledestårer. Tårer av glede.
Borgny snakker. Ordene bare triller ut.
- Jeg har savnet dere sånn. Jeg var så redd. Ivar er kjempeflink.
Fangene ga oss en bolle. Jeg er så glad i dere. Ivar rodde
oss over Brosundet. Vi drakk melk rett fra kua. Det regnet
gardiner og Anders Nord gikk inn igjen i huset.
Borgny prater og prater. Det er så mye hun må fortelle.
- Gå aldri i fra meg igjen. Vinden hjalp meg, og Ivar tjente
en femøring. Lommeboka til slaktermester Mjelva brant
opp, fortsetter hun ivrig.
Borgny babler i vei. Mor og far ser på hverandre igjen. De
holder godt rundt hverandre. De måper, de ler og så gråter
de litt.

76



Borgny og resten av familien går innover Volsdalsvegen. Det
brenner nesten ikke mer. Det er blitt mørkt igjen. De går inn i
det første huset som ikke har brent. Inne i huset er det masse
folk, mange brannmenn også. Alle er slitne, noen sover. Så
banker det på døren. Inn kommer en mann med den
merkeligste barten Borgny noensinne har sett. Barten ser ut
som ei kringle. Alle slutter å snakke. Det blir helt stille. Alle
ser på mannen. Borgny ser på mannen, og så ser hun på
kringlebarten. Så sier han:
- Brannen er slukket.
78



Borgny jubler, alle bryter ut i jubel, de skriker, de gråter, de
klemmer hverandre og ekteparet Kipervik kysser hverandre.
Så sier mannen.
- Der er kommet telegram og hilsen fra kongen. Han skryter
av menneskene i Ålesund. Kongen lover oss hjelp til å bygge
opp igjen byen.
Borgny jubler igjen, alle andre også. De skriker enda mer,
gråter enda mer og klemmer hverandre hardere. Ekteparet
Kipervik kysser fortsatt.
- Og ikke nok med det, sier mannen, og snurrer fingeren i
barten.
- Vi har fått telegram fra keiseren i Tyskland, Keiser Wilhelm.
Han har allerede sendt av gårde tre skip med hjelp til oss. Vi
skal bygge opp igjen Ålesund til den vakreste byen i verden.

80



Borgny kryper godt inn til mor. Alle lydene blir svake,
det er som om noen holder for ørene hennes. Det er så
inderlig godt. Hun har ikke vondt i magen lenger, hun
har det bare godt.
Borgny ser ut vinduet, der ser hun byen, den nedbrente
byen. Borgny bryr seg ikke. Kongen og keiseren
kommer for å hjelpe dem å lage en ny by, den vakreste
byen i verden. Borgny kryper enda tettere inn til mor.
Hun er så god og varm. Vinden er stille nå, hun kan så
vidt høre den gjennom vinduet. Vinden hvisker til
Borgny. Vinden hvisker at Borgny skal sove.
Borgny sovner.

82



Borgny drømmer. Hun drømmer om
konger og keisere. Hun drømmer om
hvordan det nye huset hennes blir. Hun
drømmer om et hus som ikke kan
brenne. Hun drømmer om hvordan
Ålesund skal bygges opp. Hun drømmer
om at Ålesund skal bli den vakreste byen
i verden.
Borgny drømmer gode drømmer.

84