Psykisk helse Vinderen - 50-år i poliklinisk tjeneste

Psykisk helse Vinderen

- 50 år i poliklinisk tjeneste

Innholdsfortegnelse

3 Poliklinikken er 50 år
Cecilie Skule

4-5 Glimt fra de første 25 årene
Petter Ekern

6-7 De seneste 25 årene

Ellen Sofie Wessel

8-9 Allmennpsykiatrisk poliklinikk

Ellen Sofie Wessel, Helle Elvebredd

10-11 Spesialisert poliklinikk
Wenche Tveit

12-13 Enhet for rus og psykiatri
Kim Edgar Karlsen og Ken Hagen Olsen

14-15 Poliklinikken Raskere tilbake
Ragne Gjengedal, Bente Mariannne Aschim,

Kay Thomas Oxholm, Danielle Wright

16-17 Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken
Asgeir Bragason, Elin Fjerstad, Astrid Berge Nordheim

19-23 Møt medarbeidere ved poliklinikkene

Ingeborg Wiese

Fra et brukerperspektiv
24-25
Kjersti S. Bjøntegård

26 Lillebrors vise! En hilsen fra døgnavdelingene
Anne Cathrine Furuheim, Lindy Elida Riisnes

27 Pårørendeperspektivet: Familien i teori og praksis 2
Erik Tresse, Ellen Østberg

28-29 Med tverrfaglighet mot et felles mål
Kari Agnes Myhre

30-31 Pasientens arbeidsdeltakelse – vår «business»
Mette Grønli

32 Gratulerer med jubileet!
Anders Mohn Frafjord

50 år i poliklinisk tjeneste på Vinderen

Poliklinikken er 50 år

Dette jubileumsheftet er spennende lesning! Les om
fremveksten av fem ulike polikliniske enheter ved
Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen.

Cecilie Skule
Avdelingssjef

Allmennpsykiatrisk poliklinikk utreder og behandler blant annet pasienter
med depresjon, angstlidelser, spiseforstyrrelser og ettervirkninger av trauma-
tiske opplevelser. Dette er psykiske problemer som rammer en betydelig del
av befolkningen.
Som et resultat av Rusreformen ble tverrfaglig spesialisert rusbehandling
etablert som eget fagområde og Enhet for rus og psykiatri ble åpnet i 2006.
Helsevesenet ble i større grad klar over omfanget av rusmiddelproblemer
blant pasienter med andre psykiske lidelser.
Spesialisert poliklinikk er et resultat av en langvarig omstilling fra tidligere
langtids døgnbehandling til ambulant behandling. Pasientgruppen kjenne-
tegnes ved sammensatte psykiske lidelser og rusmiddelproblemer. Medarbei-
derne jobber både poliklinisk og ambulant. Målet er at pasienten møtes der
det er mest hensiktsmessig faglig sett.

“Et moderne psykisk
helsevern preges av en
tydelig brukerstemme,
og av involvering og
åpenhet”

Kveldspoliklinikken for pasienter med angst og depresjon startet først som
et sykefraværsprosjekt, og ble så etablert som egen enhet: Poliklinikken
Raskere tilbake. Tilbudet ble nå utvidet til også å gjelde på dagtid. Samtidig
ble Enhet for psykisk helsetjeneste i somatikken etablert, med utgangspunkt
i tidligere Psykiatrisk konsultasjonsteam. Enheten gir et tilbud til pasienter
mens de er i behandling ved de somatiske avdelingene ved sykehuset.
Et moderne psykisk helsevern preges av en tydelig brukerstemme, og av
involvering og åpenhet. Det er heldigvis ikke lenger slik at vi som helse-
personell alene har definisjonsmakten for hvordan problemer skal forstås og
håndteres. Det forventes innsyn og kunnskapsformidling, og en kommunika-
sjonsform som formidler respekt og som er forståelig.
Psykisk helsevern på Vinderen har alltid hatt en sterk faglig identitet og er
drevet av meget flinke fagfolk. Jeg er takknemlig for å være leder i en tid da
psykisk helse er et fagområde som mange er opptatt av. De politiske myndig-
hetene sier at behandlingstilbudene til personer med psykiske lidelser og
rusmiddelproblemer skal prioriteres. Det er et godt budskap for våre brukere!

3

Glimt fra de første 25 årene opplevelsen av å ha trangt med tid.
Alle søknader ble tatt opp i plenum
Selv om bemanningen var langt lavere enn i dag, og drøftet med hensyn til hva slags
hadde man ikke opplevelsen av å ha trangt med tid. behandling som skulle iverksettes,
Hva sier det om utviklingen? av hvem og hvor lenge. Det var i
langt mindre grad et problem med
Petter Ekern var lege i utdanning på poliklinikken kapasitet, og det var lite press for å
Tidligere avdelingssjef i perioden 1979–1983. Jeg hadde avslutte behandlingskontakter. De
også kontakt med klinikken i ansatte fikk i større grad enn i dag
Den første polikliniske enheten ble perioden 1983–1990, da jeg kom avsatt tid til fordypning og etterut-
etablert 2. januar 1965 ved Universi- tilbake som overlege ved poliklinikken. danning.
tetets Psykiatriske Klinikk, som den La meg i det følgende beskrive noen
het fram til 1985. Da overtok Oslo utviklingstrekk slik jeg ser dem nå. Grunnen til at det er så mange flere
Kommune driften. pasienter i dag, er sammensatt.
Bemanning Større åpenhet om psykiske plager
Ved poliklinikkens 25-års jubileum Arbeidspresset har økt svært mye fra gir økt etterspørsel etter behandling.
ble det utgitt et jubileumsskrift: start til i dag. I 1979 var det ni Flere måtte tidligere slite med sine
Poliklinikken Psykiatrisk klinikk kliniske stillinger og to kontoransatte plager uten hjelp. Men det er også
Vinderen 25 år, med omtale av for et opptaksområde med reist spørsmål om befolkningens evne
utviklingen de første 25 årene, en ca. 75 000 innbyggere. De kontor- til å håndtere livets utfordringer har
beskrivelse av status i 1990, og et ansatte skrev alle journaler etter gått ned, og om behandlingsappa-
kapittel om utfordringer og utviklings- diktat, i tillegg til ekspedisjonsopp- ratets tendens til å definere dem som
trekk fram mot årtusenskiftet. Min gaver. sykdom og tilby behandling for å løse
bakgrunn for å skrive noe om dem har gått opp.
poliklinikkens første 25 år er at jeg I 1990 var det 13 kliniske stillinger
og fire kontoransatte – som fortsatt Faglig profil
skrev alle journaler – for en befolkning Poliklinikken var i de første 25 årene
på 85 000. Likevel hadde man ikke sterkt preget av en psykodynamisk
tenkning. Mangeårig poliklinikksjef
Randolf Alnæs var en ledende figur
i det psykoanalytiske miljø i Norge.
Det var også en sterk psykodynamisk
tradisjon ved resten av klinikken,
blant annet med utvikling av dynamisk

4

50 år i poliklinisk tjeneste på Vinderen

“Språk er makt, og vi
som bruker språk som
arbeidsredskap må
være bevisst hvilken
definisjonsmakt vi har”

korttidsterapi. Det var større uenighet tilnærmingen individuell og i mye leste jeg gamle journaler skrevet av
generelt i fagmiljøet om hvem som mindre grad enn i dag ambulant og eldre kolleger. Det slo meg at de
forvaltet den «riktige» måten å se utadrettet. Rusproblemer var tilnærmet iblant var skrevet på en devaluerende
psykiske plager på. Motsigelsen sto fraværende i poliklinikken. Beman- måte om pasientens utseende,
særlig mellom biologisk, adferdstera- ningen var i tidlige faser legedominert atferd, personlige egenskaper og
peutisk og psykodynamisk forståelse, og i liten grad tverrfaglig. intelligens eller gjerne mangel på
og mellom leger og psykologer. Man slik. Denne nedlatende holdningen
kunne på 70-tallet oppleve eldre Byråkratiet har vært sterkt tiltakende. har helt klart endret seg i tråd med
kolleger som sto opp i forsamlinger I de første årene gikk mye tid til den generelle holdningsendringen
og vitnet om sin store synd, som var direkte pasientkontakt, og mindre tid i vårt fagmiljø. En grunn kan også
at de var leger. Det forhindret dem i til journalskriving, rapportering og være at pasienter, som en del av
å se pasienten på den riktige måten. rettighetsvurdering. Bedre kontroll innføring av brukermedvirkning, har
Heldigvis var dette unntakene, og med virksomheten og større grad av fått rett til og i stor grad benytter
fornuftige kolleger støttet oppfat- innsyn fra styrende myndigheter er seg av muligheten til å lese sin egen
ningen om at kropp og sjel henger viktig, men det er likevel et spørsmål journal.
sammen, og at man ikke må fornekte om pasientene har fått det mye bedre
én kunnskap for å tilegne seg en med alle rettigheter og rapporteringer Det er imidlertid fortsatt viktig å
annen. Etter hvert har det blitt langt som er innført. huske på at språk er makt, og at vi
større konsensus om at det er verdi-
fullt med flere tilnærmingsmåter og “Journaler ble skrevet på papir. Det har vært en
forståelser slik, at pasientens problemer revolusjon på dette området, og dagens datasys-
kan møtes på en behovstilpasset temer gir langt større muligheter”
måte.
Datateknologien kom inn på slutten som bruker språk som arbeidsred-
Det var også en sosialpsykiatrisk av de 25 første årene, i all hovedsak skap, er oss bevisste hvilken defini-
tradisjon på resten av klinikken som i med en hjemmesnekret programvare sjonsmakt vi har. Våre formuleringer,
denne perioden ble ledet av Leo som kunne gi de mest grunnleggende måten vi beskriver både pasienter og
Eitinger og senere av Einar Kringlen. virksomhetsdataene på en enkel hverandre på, skriftlig og muntlig,
På 1980-tallet ble Psykososialt Senter måte. Journaler ble skrevet på papir. gjenspeiler vår holdning til våre
for Flyktninger etablert på klinikken, Det har vært en revolusjon på dette medmennesker. Denne bevisstheten
ikke som en del av poliklinikken, området, og dagens datasystem er er kanskje noe av det viktigste å rette
men flere av poliklinikkens medarbei- uten sammenligning mer komplisert, blikket mot i vår virksomhet framover
dere jobbet også der. Det ble senere men også med langt større muligheter. – og som vi kan bli vurdert på ved
flyttet til studentbyen på Kringsjå neste jubileum.
under ledelse av Nils Johan Lavik. Språk er makt
I 2003 ble senteret en del av Som ung assistentlege på 70-tallet 5
Nasjonalt kunnskapssenter for vold
og traumatisk stress.

Arbeidsmåter, byråkrati og datateknologi
Også i poliklinikkens tidlige fase var
det lagt vekt på utadrettet kontakt
med blant annet Balint-grupper, som
var psykodynamisk baserte grupper
med allmennpraktiserende leger og
representanter fra poliklinikken, en
forløper for det som siden er blitt
samarbeidsmøter med fastlegene.
Det var også lagt vekt på å takle
kriser med kortvarig, men hyppig
kontakt, gjerne i psykodynamisk
baserte grupper. Men i hovedsak var

De seneste 25 årene

Historien om poliklinikken er en fortelling om en liten
enhet i et lite bygg som ekspanderte til fem enheter med
store og varierte oppgaver.

Ellen Sofie Wessel Omorganisering spesialisthelsetjenesten var for dårlig.
Enhetsleder Allmenn- I 2002 starter det store Rehabiliterings- Opphold i institusjon var ofte for
psykiatrisk poliklinikk prosjektet. «Vi innfører ny struktur kortvarig, og utskrivning mangelfullt
innad og utad!» står det i prosjekt- planlagt. Oppfølgingen av pasientene
For å vite noe om de første ti av de rapporten; utropstegnet er med, var ikke god nok.
siste 25 årene var det nødvendig å og videre: «Vi skal utvikle den nye
etterspørre informasjon fra noen av strukturen til glede for pasienter, Opptrappingsplanen varte opprinnelig
de gode fagfolkene som var her på pårørende, bydeler og oss selv.» Det i tidsperioden fra 1999 til 2006,
90-tallet. Stikkord som ble nevnt, innføres tre allmennpsykiatriske men ble utvidet frem til 2008.
var: Bra: Entusiastiske og dedikerte team. På dette tidspunktet skjer også I denne perioden kom det friske
fagfolk, mye glød og engasjement, en bydelssammenslåing i Oslo som midler både til spesialisthelsetjenesten
den gang som nå overraskende lite gjør at befolkningstallet i vår sektor og til våre bydeler. Målet var en
profesjonskamp. Ikke fullt så bra: øker. styrking av alle ledd i behandlings-
Morgenmøte med opplesing og forde- kjeden for å skape et helhetlig og
ling av nye henvisninger hver mandag Nybygg og flytting sammenhengende behandlingsnett-
klokken 8. Dette var en litt tung start Poliklinikken som den gang var et verk, der brukerperspektivet skulle
på uken. bygg i to etasjer, hadde vokst seg vektlegges. I førstelinjen ble det en
større og trengte flere kontorer. En ny bedring i boligtilbud, hjemmetjenester,
I 1998 ble vi innlemmet i Diakon- etasje skulle sveve på toppen av det aktivitetstilbud, forebygging og kom-
hjemmet Sykehus. Historien forteller opprinnelige bygget. Byggeperioden petanse, og også vi i spesialisthelse-
at det var noen markante fagpersoner ble estimert til åtte måneder, og vi
som valgte å avslutte sitt ansettelses- flyttet i mellomtiden hele virksom-
forhold da, men langt flere erfarte heten over til et nedlagt sykehjem:
at det er høyt under taket også i en Bestumhjemmet. Ikke overraskende
diakonal institusjon. ble det forsinkelser.

I avdelingshåndboken fra 2001 står Vi ble der i tre år og rakk å bli litt lei
følgende å lese: «Distriktpsykiatrisk av lyserosa vegger (de gamle damene
senter består av psykiatrisk poliklinikk hadde selv fått velge farge på veg-
og Villa Ly ettervernshjem. gene). Det var veldig bra å komme
Poliklinikken er organisert i fire team, tilbake til et flott påbygg og spesielt
med to allmennpsykiatrisk team, på ny å komme nærmere kollegaer og
rehabiliteringsteam og beredskaps- pasientene på sengepostene. I januar
team. Poliklinikken legger vekt på 2005 var det høytidelig åpning, og vi
øyeblikkelig hjelp-service, krise- og skålte i champagnebrus!
korttidspsykoterapi, konsultasjonsar-
beid og langtidsoppfølging av alvorlig Opptrappingsplanen
syke. Samarbeid med bydelenes Opptrappingsplanen for psykisk helse
helse- og sosialtjeneste er prioritert. var en stor og viktig reform. I en
Poliklinikken har ansvaret for stortingsmelding midt på 90-tallet
liaisontjenesten ved Diakonhjemmets fremkom det at «dagens situasjon er
øvrige avdelinger.» utilfredsstillende». Det ble fastslått
at hovedproblemet for mennesker
6 med psykiske lidelser var at behand-
lingskjeden hadde brister i alle ledd.
Det forebyggende arbeidet var for
svakt, og tilbudene i kommuner og
bydeler for få. Tilgjengeligheten til

50 år i poliklinisk tjeneste på Vinderen

tjenesten fikk nye tjenester. Vi
etablerte et akutteam og etter
hvert også egne avlastnings-
plasser. I en periode hadde vi
dessuten en sengeavdeling for
pasienter med både alvorlig
psykisk lidelse og rusmiddel-
lidelse. Det ambulante arbeidet
ble utvidet for å kunne jobbe
mer dynamisk og, som det så fint
heter, «arenafleksibelt».

I det polikliniske arbeidet fikk vi
flere fagfolk innenfor alle kate-
gorier. For å erstatte eller forkorte
døgnopphold fremkom behovet
for et mer differensiert poliklinisk
og ambulant tilbud. Mange av
oss hadde jo vært hjemme hos
pasienter også tidligere, men
omfanget og systematikken i det
ambulante arbeidet ble gradvis
bedre. Individuell plan og behand-
lingsplaner var nyttige verktøy for
å systematisere arbeidet.

To historier “Katrine var en av pasientene som etter mange
I samme periode ble døgnplasser år på en institusjon på landet plutselig skulle
nedlagt over hele landet, også i vårt bosettes i en høyblokk i Ullern bydel”
opptaksområde, og her er to historier
fra denne tiden. rettet mot at helsetjenester skal være arbeidsoppgaver. I dag er det flere
samordnet og preget av kontinuitet. store bygg med fem forskjellige
Katrine var en av pasientene som Primær- og spesialisthelsetjenesten polikliniske enheter som alle har mer
etter mange år på en institusjon skal samarbeide aktivt og ha en enn nok av viktige og utfordrende
på landet plutselig skulle bosettes felles forståelse for behandlingsbehov oppgaver. Det som ikke har endret
i en høyblokk i Ullern bydel. En av og behandlingsstrategier. Noen seg, er at vi har en arbeidsplass med
pleierne som fulgte henne inn til elementer vi ved poliklinikken har solide medarbeidere med bred faglig
storbyen, ristet på hodet og mumlet benyttet for å følge opp denne viktige kompetanse, gode holdninger,
noe om hvor ille det måtte være å bo reformen, er å ha faste veilednings- samvittighetsfull innstilling og et
i blokk. Katrine kunne da fortelle at møter med legesentra i bydelene, varmt hjerte.
for henne var dette noe hun ønsket. praksiskonsulentordninger, mulighet
Drømmen om egen leilighet i den for akutte spesialistvurderinger, tele- 7
byen hun var oppvokst i, hadde vært fonrådgivning og bruk av ambulante
med henne gjennom alle årene med tjenester.
alvorlige psykosesymptomer.
Vi har lagt stor vekt på samarbeidet
Peter flyttet også til en egen leilighet med fastleger og andre deler av første-
i en av våre bydeler etter mange år linjetjenesten i mange år nå, men ser
på institusjon. For han ble det en samtidig at vi kan bli enda bedre! Vår
tilværelse preget av isolasjon, lite ansatte med brukererfaring påminnet
aktiviteter og usunt kosthold. Med et meg en gang om at «ting trenger ikke
mangelfullt nettverk og en svekket å være dårlige for å kunne bli bedre».
motivasjon fremstår tilværelsen hans
kanskje som innholdsløs, men selv Stor vekst og store oppgaver
ønsker han ingen endring, og han bor Historien om de siste 25 årene er
der fortsatt. historien om en poliklinikk som en
gang var lokalisert i et ganske lite
Og det finnes mange andre historier. bygg med ganske få medarbeidere og
som hadde ganske avgrensete
Samarbeidet med førstelinjetjenesten
Samhandlingsreformen fra 2012
har vært en annen viktig reform,

Allmennpsykiatrisk poliklinikk

Psykiske lidelser rammer en betydelig del av befolkningen. Vi gir et behandlings-
tilbud for pasienter med blant annet depresjon og ettervirkninger av traumer.

Helle Elvebredd gjøre medikamentvurderinger direkte notat som beskriver behandlingsplan
Assisterende eller for eksempel hjelpe med å finne og eventuelt gir råd til deg som
enhetsleder frem i jungelen av ulike tilbud. Vi fastlege. Videre holder vi deg orientert
kan invitere deg til å delta i samar- ved behov, og du kan kontakte oss
Ellen Sofie Wessel beids- eller ansvarsgruppemøter med når du ønsker. Ved avslutning vil vi
Enhetsleder pasienten og nettverket når det er alltid sende deg en god epikrise med
behov for det. forslag til videre tiltak. Vi har som
Telefon fra fastlege: Hva kan Allmenn- mål å klare dette raskt, innen en uke.
psykiatrisk poliklinikk bidra med for Det er nok også greit for deg som
meg? fastlege å vite at våre Internettsider Hva er dere særlig fornøyd med å ha
er oppdatert, slik at du til enhver tid fått til?
I tillegg til å utrede og behandle kan holde deg orientert om tilbudene Vi er gode på å gjøre utredninger og
pasientene du henviser til oss, kan vi her. Vi har for eksempel forskjellige vurderinger av allmennpsykiatriske
bidra med veiledning, råd og faglig kurs og grupper som er populære. tilstander samt å koble på andre
drøfting. Vi kommer gjerne til ditt aktører vi kan samarbeide med, som
kontorfellesskap en gang i måneden Videre har vi utviklet en behandlings- NAV-kontakter eller jobbkonsulenter i
for å vurdere saker sammen med deg linje for ADHD hvor det fremkommer prosjektet Individuell jobbstøtte. Som
og dine kollegaer. Om ønskelig kan vi hva vi ønsker fra deg som henviser, kjent er det av stor betydning for en
delta i en fellessamtale med deg og og hvordan samhandlingen mellom god psykisk helse å ha et arbeid eller
din pasient for å vurdere om du skal førstelinjen og spesialisthelsetjenesten meningsfulle dagaktiviteter å gå til.
henvise pasienten til oss, eventuelt best kan skje. Vi er nå i gang med å
lage en behandlingslinje for spise- Er det noe dere ikke har fått til som
forstyrrelser. Den blir forhåpentligvis dere vil bli bedre på?
nyttig også for dere fastleger. Vi ønsker å bli enda bedre til å ivareta
pårørende og pasientens nettverk, og
Når vi mottar pasienter fra deg, vil da mest av alt barn av våre pasienter
vi holde fortløpende kontakt, i første når det er aktuelt. Videre er vi ofte
omgang ved å sende deg et mottaks-

8

50 år i poliklinisk tjeneste på Vinderen

ikke påpasselige nok til å sende ut “Varigheten på behandlingen her varierer mye,
forløpsnotater der vi har pasienten i fra noen få timer til 10–20 timer, og noen
behandling over lengre tid. Mottaks- ganger behandling over flere år”
notat og epikrise til dere fastleger
er vel og bra, men dere trenger også sliter med det vi kaller traumelidelser Er det noe dere ikke har fått til som
ofte å vite noe om hva som skjer eller vansker i sine forhold til andre dere vil bli bedre på?
underveis i behadlingen. Hva angår mennesker, kan tilbys langvarig Vi skulle gjerne tilbudt mer langvarig
satsing på faglig utvikling, så ønsker gruppeterapi, eller behandling ved psykoterapi til flere pasienter enn det
vi fremover å bli enda bedre på andre spesialiserte behandlingssteder vi har mulighet for i dag. Vi må hele
systematisk utredning og behandling som vi samarbeider med. tiden prioritere hvordan vi bruker våre
ved traumetilstander. Her ser vi et behandlingsressurser. Vi gjør mye for
stort behov hos mange pasienter. Hva er dere særlig fornøyd med å ha mange, men kunne iblant ønske at vi
fått til? kunne gjøre enda mer for enda flere.
Telefon fra en mulig bruker: Hva kan Vi har dyktige medarbeidere her og For å få til det siste må vi trolig bli
Allmennpsykiatrisk poliklinikk bidra et godt tverrfaglig samarbeid, blant litt bedre til noen ganger å avslutte
med for meg som pasient? annet med veiledning av psykologer enkelte behandlinger tidligere – sørge
og leger i utdanningsstillinger samt for differensiering av tilbudet, som
Når du mottas i behandling her, vil teammøter hvor vi drøfter saker. Vi er det så fint heter – og da kunne gi
vi først lytte til hva du ønsker hjelp fornøyde med å få til god samhand- noen gode råd om videre tiltak som
med, og dine mål for behandlingen. ling med fastleger i bydelene. pasientene kan gjøre selv.
Sammen med deg vil vi så avklare
og avtale veien videre, da spesielt på 9
hvilken måte videre utredning og
behandling skal foregå. Det blir
gjerne mange spørsmål fra oss i
første time. Vi tenker at det er viktig
å bli kjent med deg, dine verdier og
behov.

Vi samarbeider gjerne med dine
pårørende, enten i fellessamtale med
deg eller ved at de får tilbud om en
pårørendesamtale med mer generell
informasjon om tilbudet vi gir. Noen
ganger benytter vi oss av en egen
pårørendekontakt her hos oss som
ikke kjenner til deg spesielt, men
som vet mye om betydningen av å
involvere nettverket til den som er i

behandling. Vi samarbeider ofte med
din fastlege og aktuelle andre sam-
arbeidspartnere.

Det er alltid viktig å gi deg opplev-
elsen av å «sitte i førersetet», at vi
jobber mot samme mål. Det kan vi
bidra til ved at du kan gjøre best
mulige valg for deg selv basert på
god informasjon, blant annet fra oss
om anbefalt behandling.

Noen pasienter trenger kun en
diagnostisk vurdering og utredning
her, for så å få videre oppfølging fra
fastlege eller andre. Andre pasienter
tilbys samtalebehandling eventuelt
også medikamentell behandling.
Varigheten på behandlingen her
varierer mye, fra noen få timer til
10–20 timer, og noen ganger
behandling over flere år. Personer som

Spesialisert poliklinikk

Pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer trenger også et
ambulant tilbud. Pasienten skal møtes der det er mest hensiktsmessig.

Wenche Tveit å jobbe på ved alvorlige psykiske Jeg jobber i primærhelsetjenesten,
Enhetsleder lidelser. Vi jobber tett sammen i tverr- hva kan jeg forvente av tilbud fra
faglige team for å dekke flest mulig Spesialisert poliklinikk?
Telefon fra en mulig bruker: Hva kan av dine behov, for eksempel gjennom
dere tilby meg som pasient? individualterapi, medikamentell Vi i Spesialisert poliklinikk har
behandling og hjelp til mestring av kompetanse på og ansvar for utred-
Vi ønsker å kunne gi deg, som hverdagen. Vi samarbeider også om ning og behandling av pasienter
pasient ved Spesialisert poliklinikk, støttetiltak for familien din. Vi har med psykoselidelser, pasienter med
et godt tilbud både for kartlegging av mulighet til å dra hjem til deg, enten ROP-lidelser (samtidig ruslidelse
dine problemer og behov, og for der hvor du bor, eller i nærmiljøet og psykisk lidelse), pasienter med
konkrete og nyttige hjelpetiltak. Du ditt. Noen synes det i perioder er bipolar 1 lidelse og unge og uavklarte
skal få kunnskap om din lidelse, vanskelig å komme til oss på polikli- pasienter mellom 18 og 25 år. Vi er
hvilke behandlingsmetoder som nikken. I andre tilfeller er det nyttig 36 ansatte med ulik fagbakgrunn,
finnes, og hvilke valg du kan ta. Dine nettopp å kunne møte deg utenfor som er organisert i fire team: to
pårørende vil nok også ha slik infor- poliklinikken, enten for å bistå deg FACT team, ett Avklaringsteam og ett
masjon, og gjerne få noen råd om i boligen din eller være med deg på Ressursteam, som gir tilbud til omlag
hva de kan gjøre for å bistå deg. Aller et møte med andre, for eksempel 400 pasienter.
viktigst er det at vi ønsker å tilby deg helsetjenesten i bydelen eller hos en
en behandling som er til god hjelp for arbeidsgiver. Vi har også et nært og Vi ønsker et nært samarbeid med
deg, og vi har en rekke ulike behand- godt samarbeid med primærhelsetje- pasient og fastlege når pasienten er
lingstilbud som kan tilpasses dine nesten og andre sykehus som du kan til utredning og behandling hos oss.
problemer og behov. komme i kontakt med. Fastlegen kan ved behov ta direkte
kontakt med behandleren ved
Vi har tilbud om ulike kurs og grupper
både for deg og dine pårørende.
Eksempler er opplæringskurs for
pasienter med psykoselidelser, kurs
for pasienter med bipolare lidelser
og ulike fysisk aktivitetsgrupper. Vi
har ulike former for samtaleterapi og
medikamentell behandling. Vi hjelper
deg å komme i gang med hverdags-
livet, og vi har egne personer ansatt
som kan bistå deg med å komme ut
i jobb eller skole. Sammen med deg
går de igjennom dine ønsker og lager
skreddersydde opplegg for at du skal
nå dine mål.

Vi er organisert i såkalte FACT-team.
Det er en godt dokumentert måte

10

50 år i poliklinisk tjeneste på Vinderen

Spesialisert poliklinikk, og kan også Marianne Sætrang Lunde
be om råd før henvisning sendes. og Gitta Starckjohann
Vi har tett samarbeid med psykiske
helsearbeidere og NAV-ansatte i Hva kan dere bli bedre på? er godt å ha klare mål å strekke seg
bydelene, med ønske om å kunne gi Det er flere områder hvor vi ønsker mot.
pasientene en så smidig overgang til å bli bedre. Helsedirektoratet har
primærhelsetjenesten som mulig. utarbeidet retningslinjer for utred- Vi har i dag Sektorteamet, med
ning og behandling av lidelsene i vår tre ansatte fra hver bydel i sektor,
Hva er dere spesielt fornøyd med når målgruppe, og vi ønsker i så stor grad som bidrar inn i FACT- teamene, og
det gjelder tilbudet dere gir? som mulig å etterleve disse. Vi er en dette er bra, men sårbart. En økning
Spesialisert poliklinikk ble etablert nyetablert enhet med en tverrfaglig av ansatte i primærhelsetjenesten
2. mars 2015, og vi er fornøyd med innenfor psykisk helse er påkrevd for
å ha fått til en enhet som består av
ulike team, som er selvstendige, men “Vi jobber tett sammen i tverrfaglige team for å
som samtidig bistår hverandre. dekke flest mulig av dine behov”
Dessuten er vi fornøyd med at vi i
større grad enn tidligere har mulighet profil med mange dyktige medarbei- at vi skal kunne overføre pasienter fra
til å gi et helhetlig og fleksibelt dere som vil gjøre det mulig for oss å spesialisthelsetjenesten.
ambulant og poliklinisk tilbud til gi et tilbud til pasienter og pårørende
pasienter med alvorlige psykiske i tråd med anbefalingene, men det Psykisk helsevern har ulik organisering
lidelser. Det er lettere nå å lage gode gjenstår en del arbeid før vi har alt på
og skreddersydde hjelpetiltak. Med plass. Vi vil satse på kompetanseheving, rundt omkring i landet. Vi i Spesiali-
en økt fleksibilitet og en ny og bedre utarbeidelse av minstestandarder for
organisering har vi mulighet til å utredning og behandling, god sam- sert poliklinikk har valgt en organise-
oppfylle målene til de nye nasjonale handling mellom enheter, vektlegging
retningslinjene for utredning og av en såkalt fasespesifikk tilnærming ring som jeg tror kan utvikles videre
behandling av pasienter innenfor vår og sømløse behandlingsforløp. Vi vil
målgruppe. Det er viktig å kunne gi innarbeide en «recovery»-tankegang. slik at pasientene i vår målgruppe
et hjelpetilbud som tilfredsstiller alle Samtidig vil vi i enda større grad
faglige standarder. systematisere arbeidet vårt med barn kan få et helhetlig tilbud uten
og familier, og vi vil utvikle et enda
Med etablering av Ressursteamet har tettere samarbeid med primærhelse- unødige brudd i behandlingskjeden.
vi fått mulighet til å gi pasientene et tjenesten. Dessuten ønsker vi å
godt kurs-, gruppe- og medikament- kunne tilby større grad av gruppe- Et eksempel er ved innleggelser,
tilbud i fine, trivelige lokaler. Her baserte tilbud. Ja, listen av viktige
møter man andre pasienter som man forbedringsområder er lang, og det der det er ønskelig at poliklinisk
kan utveksle erfaringer med.
Samtidig kan de snakke med perso- behandler deltar aktivt i samarbeid
nale som alltid er til stede, og få
hjelp av dem til å få formidlet sine med aktuell døgnenhet, pasientene
behov. Vi ønsker at pasientene i
størst mulig grad skal oppleve at de og deres pårørende. Det samme bør
har reell mulighet til å delta aktivt i
sin utredning og behandling. gjelde ved overføring til primærhelse-

Og ikke minst, det er bra at vi nå har tjenesten. Det er svært viktig at
fått etablert Avklaringsteamet. Det
skal i hovedsak jobbe forebyggende pasienter og pårørende gis en reell
og oppsøkende ut mot de unge
mellom 18–25 år, via skoler, mulighet til medvirkning på utformingen
helsesøstre, fastleger og øvrige i
primærhelsetjenesten, med mål om av tilbudene som gis. 11
tidlig oppdagelse av alvorlig psykisk
lidelse.

“Dessuten ønsker vi å
kunne tilby større grad
av gruppebaserte tilbud”

Enhet for rus og psykiatri

Vi gir et tilbud for alle former for rusmiddelproblemer. Omfattende rusmiddelbruk
kan få alvorlige konsekvenser for helsen. Da er behandling viktig.

Kim Edgar Karlsen (TSB) opp mot lovens kriterier om og rusbehandling, tre kliniske sosio-
Assisterende rettigheter, nytte og kostnad. Dette nomer, en spesialsykepleier, samt tre
avdelingssjef innebærer at alle innbyggere i psykologer og en lege i spesialisering.
Diakonhjemmet sektor som trenger Vi er stolte av måten disse samarbeider
Ken Hagen Olsen behandling for et rusmiddelproblem, fleksibelt på for å gi et best mulig og
Enhetsleder først skal henvises til vår enhet, sammenhengende behandlingstilbud
uavhengig av hvor den videre behand- til pasientene.
Telefon fra henviser (fastlege eller lingen skal foregå.
sosialtjeneste): Hva kan poliklinikken I tillegg har enheten siden oppstarten
bidra med for meg? Hva er dere særlig fornøyde med å ha jobbet aktivt med fagutvikling og
fått til? etablering av nye behandlingstilbud
Enhet for rus og psykiatri tilbyr utred- Enheten ble etablert i 2005 og har som er tilpasset brukernes behov.
ning og behandling til personer med hele tiden utmerket seg blant landets Vi vet at mange kan vegre seg for å
alle former for rusmiddelproblemer ruspoliklinikker ved å ha en stabil, søke hjelp for rusproblemene sine,
og avhengighetstilstander. Omfattende tverrfaglig bemanning med høy kompe- og at en del – særlig unge – har lett
rusmiddelbruk henger ofte sammen tanse. Av våre faste medarbeidere er for å falle ut av behandling. Alle våre
med andre mentale og sosiale pro- to overleger med spesialisering i både behandlere jobber derfor aktivt med
blemer, og kan over tid få alvorlige psykiatri og rusmedisin, fire psykolog- metoden motiverende intervju, der
konsekvenser både for psykisk og spesialister i klinisk voksenpsykologi en sammen med pasienten utforsker
somatisk helse. Vårt behandlingsteam
er derfor tverrfaglig sammensatt
med psykologer, leger, sykepleiere
og sosionomer som tilbyr integrert
utredning og behandling. Ved hen-
visning til vår enhet er det viktig å
kartlegge og beskrive omfanget både
av rusmiddelbruken og andre pro-
blemer. Hovedregelen er at personer
med alvorlige psykiske lidelser skal
ha sin behandling i psykisk helse-
vern selv om de har problemer med
rusmidler. Pasienter som har depre-
sjon, angstlidelse eller personlighets-
lidelse, tilbys behandling for disse
tilstandene hos oss, samtidig som de
jobber med sin rusmiddelbruk.

Enheten har også ansvar for å vurdere
henvisninger til døgnbehandling i
tverrfaglig spesialisert rusbehandling

12

50 år i poliklinisk tjeneste på Vinderen

grunner for og imot endring. Vi prøver Rusmiddelproblemer og avhengighet
å finne frem til virksomme metoder er nær forbundet med andre psykiske
for å redusere frafall og sikre en lidelser, kroppslige sykdommer og og
god kontaktetablering i oppstart av sosiale problemer. Våre behandler-
behandlingen. I 2013 var enheten team er derfor tverrfaglig sammensatt
ett av ti behandlingssteder i landet med både sosionom, sykepleier, lege
som fikk midler av Helse Sør-Øst til og psykolog, slik at vi kan gjennom-

“Vi er i gang med et prosjekt for å forebygge
frafall i behandlingen”

videreutvikling av tiltak for å forebygge føre en bred kartlegging og lage
frafall i behandlingen. skreddersydde behandlingsforløp som
er tilpasset dine behov. Du vil få en
Er det noe dere synes ikke er bra nok fast behandler som også kan drøfte
i dag og som dere ønsker å bli bedre aktuelle problemstillinger med sine
med? kollegaer, og hente inn annet fag-
personell til fellessamtaler etter
For å lykkes med ambisjonen om et behov. Vi har også flere kurs og grupper
helhetlig og integrert tilbud til våre som kan gi deg nyttig kunnskap, og
pasienter er vi avhengige av et godt som kan bidra til raskere bedring.
samarbeid med fastleger og våre
andre samarbeidspartnere i bydelene. Vi samarbeider tett med både fast-
Selv om vi har mange gode erfaringer leger, sosialtjenesten, NAV og andre
og godt etablerte rutiner, kan vi i rusinstitusjoner, slik at vi kan legge
enda større grad ta initiativ til utveks- til rette for at du får et helhetlig
ling av informasjon og avklaring av og sammenhengende behandlings-
ansvar gjennom behandlingsforløpet.
Ikke minst gjelder dette ved soma- “Neste år skal vi prøve ut et system for
tisk sykdom og skade. Undersøkelser systematiske tilbakemeldinger fra pasientene
viser nemlig at mange pasienter med gjennom behandlingsforløpet”
rusmiddelproblemer har ubehandlede
forløp. Vi er også opptatt av familie I 2014 innførte vi en ny sjekkliste
kroppslige sykdommer. og nettverk, og vi tilbyr samtaler med som alle behandlere bruker for å
partner, barn, familie eller andre som forebygge frafall blant unge pasienter,
Telefon fra en mulig bruker: Hva kan er viktige for deg. noe som kan ha bidratt til at langt
dere bidra med for meg som pasient? færre har uteblitt fra behandling.
Er det noe dere er særlig fornøyde
Det er glidende overganger mellom med? Hva kan dere bli bedre på?
normalt og uheldig og problemfylt Vår poliklinikk kjennetegnes av et Det er viktig å sikre at behandlingen
rusmiddelbruk. Ofte vil et rusmiddel- stabilt og godt fagmiljø hvor alle er nyttig og effektiv. Derfor skal vi
problem kjennetegnes ved at inn- har høy kompetanse på moderne og neste år prøve ut et system for å
taket begynner å gå utover andre kunnskapsbaserte behandlings- innhente systematiske tilbake-
gjøremål, egen helse eller familien. metoder. Vi ønsker hele tiden å meldinger fra pasientene gjennom
Vi tilbyr utredning og behandling av videreutvikle tilbudet vårt og har behandlingsforløpet. Slike systemer
rusmiddelproblemer og avhengighet jobbet systematisk over mange år for er allerede testet i store inter-
gjennom samtaler her på poliklinik- å tilpasse behandlingen til våre bruk- nasjonale undersøkelser, som viser
ken. Vi kan hjelpe til med å avklare eres behov. Dette innebærer blant at de kan bidra til raskere og større
omfanget av rusmiddelproblemene annet at vi arbeider mer fleksibelt og bedring, og mindre frafall i be-
dine og finne konstruktive strategier oppsøkende overfor de som kvier seg handlingen.
du kan bruke for å komme ut av de for å komme til poliklinikken, eller
onde sirklene som uheldig bruk av som faller ut av behandlingen. 13
rusmidler gjerne fanger en i.

Poliklinikken Raskere tilbake

Arbeidslivet er en kilde til anerkjennelse, fellesskap og
identitet. Derfor er det viktig med god hjelp for å fore-
bygge lengre arbeidsfravær.

Ragne Gunnarsdatter bringer en stor del av livet. Arbeid er utmerket». Dette er vi skikkelig stolte
Hole Gjengedal en mulig kilde til følelse av mestring over! Resultatene viser ikke bare at vi
Enhetsleder og identitet, og kan også være en gir behandling som er til hjelp, men
viktig arena for sosial omgang og også at pasientene føler seg møtt og
Bente Marianne fellesskap. Det har stor betydning for ivaretatt av sine behandlere.
Aschim de fleste av oss å føle at vi strekker til
Lege i og har det bra i jobben vår. Vi er fornøyde med å ha videre-
utviklet og evaluert en modell som vi
Kay Thomas Oxholm Ved Poliklinikken Raskere tilbake gir kaller ”jobbfokusert kognitiv terapi”.
Psykolog vi behandling som har dokumentert Modellen er basert på en anerkjent
sin nytteverdi ved vanlige psykiske nederlandsk modell, med vekt på å
Danielle Wright lidelser. Vårt tilbud kan bidra til å kombinere behandling og samarbeid
Psykolog redusere varigheten og alvorligheten med sykmeldende lege, og i mange
av dine symptomer slik at du kan tilfeller også arbeidsgiver, for å hindre
Telefon fra mulig bruker: Hva kan det gjenvinne god funksjon både på unødig langvarig sykefravær.
bidra med for meg som pasient? jobben og i privatlivet. Vårt mål er at
når du er ferdig i behandling her skal Resultatene viser at mange pasienter
Vårt tilbud er for deg som har det vi du ha med deg en verktøykasse med kommer tilbake i arbeid, og at de
kaller vanlige psykiske lidelser, kunnskap og gode strategier. Da blir unngår langtidssykmelding og
spesielt angstlidelser, søvnproblemer du også bedre i stand til selv å hånd- uførhet. Vi er også fornøyd med at vi
og depresjon. Det er plager som er tere eventuelle fremtidige psykiske har et godt fagmiljø som er opptatt av
utbredt i befolkningen, og mange får plager. Du blir på sett og vis din egen å utvikle og tilpasse behandlingstil-
problemer med å mestre jobben. terapeut. Vårt motto er: Vi gir deg takene i tråd med pasientenes behov.
Hos oss kan du få nyttig informasjon ikke fisk, men lærer deg å fiske ;-) Teamet vårt består av motiverte og
om hvordan slike psykiske problemer faglig kompetente terapeuter.
arter seg, og – aller viktigst – hvordan Hva er dere særlig fornøyde med?
du kan få gode strategier for å hånd- Raskere tilbake-ordningen i Norge ble Så, fortell meg til slutt, hva kan dere
tere plagene. nylig evaluert av Deloitte, og Poliklin- bli bedre på?
Mange med psykiske plager strever ikken Raskere tilbake bidro til evalu- En kan alltid bli bedre. Pasientene
med å fungere på jobb, og de kan bli eringen. Rapporten viste at hele 89 våre fyller regelmessig ut skjemaer
sykmeldte, eller de lider seg gjen- % av våre brukere opplevde at de fikk som måler deres symptomer, og om
nom jobbhverdagen. Derfor legger den behandlingen de trengte, og at de opplever behandlingen som nyttig.
vi ekstra vekt på hvordan man kan de bedømte kvaliteten som «god eller Slik får vi evaluert behandlingen
opprettholde god funksjon og trivsel underveis sammen med pasientene.
på arbeidsplassen, hvor man jo til-
14

50 år i poliklinisk tjeneste på Vinderen

Denne tilbakemeldingen gjør oss
bedre i stand å tilpasse og videre-
utvikle tilbudet for å hjelpe enda
flere. Det viktigste for oss er å holde
frem det medmenneskelige aspektet,
i tråd med et av Diakonhjemmet
Sykehus sine kjerneverdier, nemlig
«respekt». Vi møter pasientene i
en sårbar og vanskelig fase i deres
liv. Det er avgjørende viktig at man
opplever å bli møtt med en omsorgs-
full og respektfull holdning, og med
et blikk for den enkeltes ressurser og
muligheter.

Telefon fra fastlege: Hva kan dere
bidra med for meg?

Fastleger sliter med å finne ut hvilke motivasjon slik at det er arbeidet på nytt. Slike verktøy, for eksempel
pasienter med psykiske plager de man får sykmelding fra. For mange basert på mentale strategier for å
skal henvise hvor. Vår poliklinikk er jobben et sted hvor man kan gjøre snu negative tankemønstre og styrke
løser nok ikke alle disse problemene, endringer, og også få trent på alterna- problemløsning, får de både på kurs
men vi er et nyttig tilbud for dine tive måter å tenke og handle på. Og og i individualterapi, der de tilbys om
pasienter som er sykmeldte eller jobben er dessuten gjerne et sted der lag 10–12 konsultasjoner.
står i fare for å bli det. Vi tar imot
pasienter fra hele Helse Sør-Øst, “Full sykmelding kan medføre onde sirkler som
som finansierer tilbudet. Tilbudet vi forsterker problemene, med nye barrierer for retur
nå også har på dagtid, innebærer et til arbeid”
utvidet tilbud med størst kapasitet på
dagtid, men fortsatt noe kapasitet på man kan oppleve mestring og ha vik- Er det noe dere synes ikke er bra nok i
kveldstid en dag i uken. tig kontakt med andre mennesker. Å dag og som dere ønsker å bli bedre med?
være helt borte fra arbeidet ser vi ofte Vi mener vi kan bedre samarbeidet
Poliklinikken er et tilbud til den gjør at deprimerte mennesker blir med deg som fastlege. Vi har et
yrkesaktive befolkningen. Det betyr mer passive og isolerte, og pasient- ønske om å ha kontakt både
at det er pasienter som klarer seg er med angstlidelser får forsterket underveis og etter terapien hos oss
på mange måter – fordi de jo har en uheldig unngåelsesatferd. Med andre slik at fastlegen kan hjelpe pasienten
arbeidstilknytning. Samtidig er de ord ser vi at full sykmelding ofte videre. Pasienten har fått verktøy for
ofte sterkt preget av symptomer som medfører onde sirkler som forsterker å hjelpe seg selv, men kan likevel
reduserer livskvaliteten betydelig. problemene, og det oppstår ytter- trenge en partner å snakke med.
Hvis du som fastlege sykmelder en ligere barrierer for retur til arbeid. Fastlegen, som gjerne kjenner
av dine pasienter med angstlidelser Gradert sykmelding så fort som mulig pasienten godt, kan være denne
eller depresjon, søvnvansker, tretthet, er derfor et av våre behandlingsmål. samtalepartneren. Selvhjelpsmateriell
manglende energi, så vær rask med på Internett er i stadig utvikling
å vurdere en henvisning til oss. Drøft Flere av terapeutene på poliklinikken og kan gjøre at fastlegen kan lære
muligheten med pasienten, et tidlig har erfaring i å holde kurs for pasienter. å hjelpe i det som kalles veiledet
tilbud i et sykmeldingsforløp kan Gruppene er små, og pasienter lærer selvhjelp. Du kan finne mye av dette
redusere symptomer og gi mot til å mye av å høre om andre pasienters materiellet på www.kognitiv.no.
prøve seg tilbake i arbeid. Du vet jo erfaringer. Deltakelse på kurs går Tilbakemelding fra deg som fastlege
som fastlege hvor vanskelig det kan oftest parallelt med at man går i om hva du har behov for fra oss, vil
være å hjelpe pasienter tilbake til individualterapi. være viktig i denne forbedringspro-
arbeid hvis sykmeldingen har vart sessen.
lenge. Vi har som et viktig mål at pasientene
skal få med seg verktøy som gjør 15
Hva er dere særlig fornøyde med å ha dem bedre rustet til å møte psykiske
fått til? plager hvis og når de dukker opp
Vi forsøker å starte der pasientene er,
og hører på hvilke problemer de sliter
med. Ofte kan en pasient ha store
vansker privat, men disse problemene
går ut over konsentrasjon, energi og

Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken

Når sykdom rammer kroppen, trenger vi mental styrke. Den må pasienten noen
ganger ha hjelp til å hente frem.

Asgeir Bragason postoperativt delirium, selvmords- Telefon fra lege på sykehuset
Assisterende forsøk og krisereaksjoner knyttet til Hva kan et tilbud hos dere bidra
enhetsleder alvorlig sykdom. Den helsepsykolog- med for min pasient og for meg?
iske tjenesten er for pasienter som
Elin Fjerstad trenger hjelp til å mestre sykdom Akutt-tjeneste: Vi kan ha en samtale
Psykolog eller behandlingen den krever, eller med pasienten og eventuelt kontakte
som har psykiske plager i kjølvann av pårørende. Vi gjør en diagnostisk
Astrid Berge sykdom. Det kan også være hjelp til vurdering, og gir en anbefaling om
Nordheim familie og pårørende. videre kartlegging og behandling
Psykiatrisk sykepleier i psykisk helsevern.Vi kan vurdere
Akutt-tjenesten hennes samtykkekompetanse og
Enheten har to tjenester: En akutt- Kari, 74 år, er lagt inn ved medi- behov for vedtak om tvungen helse-
tjeneste for inneliggende pasienter sinsk avdeling fordi hun har falt. Det hjelp.
og en helsepsykologisk tjeneste for er ikke første gang. Hun bor alene
pasienter som får medisinsk poli- og har KOLS, benskjørhet, åre- Lege: Hva er dere ved denne tjenesten
klinisk oppfølging ved sykehuset. forkalkning og høyt blodtrykk. Hun særlig fornøyd med å ha fått til?
Akutttjenesten er for pasienter som har hatt slag og to hjerteinfarkt. Akutt-tjeneste: Vi er særlig fornøyde
trenger tilsyn ved rusavhengighet, Hun har sterke smerter. Kari vil med at helsepersonell opplever at vi
verken på sykehjem eller ha besøk av er til nytte. Vi får stadig flere henven-
hjemmesykepleien. Overlegen ber oss delser. Vi er også glade for at vi kan
om hjelp for å vurdere hennes gjøre noe for de mange unge som
psykiske tilstand og hva som kan legges inn for villet egenskade. Når
være nyttige tiltak. de våkner opp på en somatisk

16

50 år i poliklinisk tjeneste på Vinderen

depresjon som vi vet kan komme i
kjølvann av slike plager. Fint om du
blir med på den første samtalen,
slik at både pasienten og jeg får den
medisinske informasjonen som vi
trenger for å jobbe videre.

Lege: Hva er dere ved denne tjenesten
særlig fornøyd med å ha fått til?
Helsepsykolog: Vi fornøyd med at
helsepersonell har blitt mer oppmerk-
somme på de psykiske belastningene
somatiske sykdommer kan gi.
Dessuten er vi glade for å kunne
bidra på kommunikasjonskursene for
leger og annet helsepersonell, og at
vi også kan bidra med undervisning
til andre sykehus som etterspør
”Diakonhjemmodellen” i forbindelse
med kommunikasjon.

avdeling etter et suicidforsøk, er de undersøkelsen vår. Pasientene gir “Vi er fornøyde med
ofte mottagelig for å få hjelp. Det er uttrykk for at psykologen har blitt en å ha utviklet et tilbud
et mulighetsvindu. integrert del av behandlingen, og det for de mange som har
bidrar til opplevelsen av helhetlig be- plager med sykdom
Lege: Er det noe dere synes ikke er handling i praksis. Vi er også fornøyd og vedvarende utmat-
bra nok i dag og som dere ønsker å med å ha utviklet konkrete tilbud telse”
bli bedre til? for de mange som har plager med
Akutt-tjeneste: Vi ønsker å bli bedre sykdom og utmattelse, og at dette nå Lege: Er det noe som dere ønsker å
til å dokumentere og synliggjøre er tilgjengelig for både pasienter og bli bedre på?
behovet for psykiatriske lavterskel- behandlere på hjemmesiden Helsepsykolog: Vi er ikke fornøyd
tilbud i somatiske avdelinger, og www.kognitiv.no. med å være det eneste sykehuset
til å bidra til mer samhandling og i landet som har en slik tjeneste.
forståelse mellom fysisk og psykiske Pasient: Er det noe som dere ønsker Derfor må vi bli bedre på å doku-
helsevern. å bli bedre på? mentere vår virksomhet og behovet
Helsepsykolog: Vi har mange pasienter for psykologfaglig hjelp når sykdom
Helsepsykologisk tjeneste som sliter med søvnvansker og med rammer kroppen. Vi jobber dessuten
kroniske smerter. Her skulle vi også for å bli en poliklinikk som kan motta
Telefon fra pasient hatt skreddersydde kurs. Gjennom kurs henvisning også fra fastlegen. Det
Jeg har Crohns sykdom, med smert- når vi ut til mange flere, og dessuten føre til bedre samhandlingen, noe vi
er og plager fra tarmen, og er svært får vi da verdien av erfaringsutveksling. vet pasientene ønsker.
sliten, ja kanskje også deprimert. Heldigvis er vi i gang med å utvikle
Hva kan dere gjøre for meg? kurs for pasienter med søvnvansker. 17

Helsepsykolog: Du lærer mentale Telefon fra fastlege
verktøy som hjelper deg til å hånd-
tere plagene sykdommen gir deg, Lege: Jeg har en pasient som har hatt
som smerte og utmattelse, men hjerteflimmer og som har fått plager
også plager fra tarmen. Det er lurt å med angst. Hva kan et tilbud hos
bruke selvhjelpsverktøy for da kan du dere bidra med?
forebygge depresjon. Du må gjerne ta Helsepsykolog: Vi kan hjelpe pasienten
med mannen din. med å mestre angsten, og å skille
angstsymptomene fra det som
Pasient: Hva er dere ved denne medisinsk sett er knyttet til hjertet.
tjenesten særlig fornøyde med å ha Da får pasienten selvhjelpsverktøy
fått til? som vil gjøre at han eller hun har det
bedre i hverdagen og ikke oppsøker
Helsepsykolog: Først og fremst med helsevesenet mer enn det som er
at vi har fått etablert helsepsykolog- nødvendig. Det vil dessuten forebygge
iske tjenester på vårt sykehus. Det
trekkes frem som positivt i bruker-

Møt medarbeidere
ved poliklinikkene

Tore Tveitstul
18

50 år i poliklinisk tjeneste på Vinderen

Ingeborg Wiese har intervjuet Solgunn Hesseberg (38),
klinisk sosionom ved
Tore Tveitstul (40), Enhet for rus og psykiatri:
konstituert overlege ved
Allmennpsykiatrisk poliklinikk: - Jeg har med meg et engasjement fra
tiden på sosialkontor
- Samtalen med pasienten er svært
viktig Solgunn Hesseberg er poliklinisk behandler for
pasienter med rusproblemer og lettere psykiske
- Jeg er snart ferdig utdannet psykiater, og har i løpet lidelser. Hun hadde lang erfaring med rusavhengige
av spesialiseringsperioden fått mulighet til å arbeide da hun kom til Vinderen for seks år siden.
ved alle enhetene på Vinderen. For tiden jobber jeg
ved poliklinikken. Jeg er glad for å ha fått oppleve - Jeg jobbet i førstelinjen på sosialkontor, og hadde
bredden i faget, fått tillit underveis og fått gode flere gode erfaringer tidlig i yrkeslivet. Jeg så at
forbilder. endring var mulig, og det har nok bidratt til at jeg
har beholdt både tro og engasjement i arbeidet med
Tore Tveitstul har helt siden medisinstudiet vært rusavhengige. Rusmiddelproblemer og psykiske
opptatt av å tenke helhetlig og se sammenhengen lidelser henger tett sammen, og kan vanskelig skilles
mellom kropp og psyke. Selv om han tidlig hadde i behandlingen. Noen ønsker først og fremst kontroll
tanker om å bli psykiater, jobbet han noen år innenfor over sin rusmiddelavhengighet, mens andre bare
somatisk medisin, blant annet ved skadelegevakten i ønsker å slutte helt. Vi må møte pasientene der de er
Oslo. Der måtte han få skuldre ut av ledd på plass, i sin egen endringsprosess. Jeg møter mange modige
åpne verkebyller og sy utallige sting gjennom mennesker. Jeg utfordrer dem på områder de frykter,
arbeidsdagen. Det var viktig for ham å dyrke bredden og når de klarer det, blir jeg ydmyk. Pasientene
i faget før spesialisering. minner meg på at også jeg trenger å strekke meg, få
påfyll og bli en bedre behandler.
- For meg var det riktig å ikke gå rett fra skolebenken til
psykiatri, men jeg er helt sikker på at jeg er der jeg Solgunn Hesseberg har også vært engasjert i 19
skal være. Det er veldig fint å ha et arbeid hvor jeg Skoleprosjektet, i samarbeid med BUP Vest. Tidlig
hver dag kan være nysgjerrig, spørrende og undrende intervensjon ved rusmiddelproblemer er helt avgjør-
sammen med pasientene. Jeg vet aldri hva dagen ende, og hun savner skolebesøkene og samtalene
bringer, bare at jeg vil møte glede, sorg, latter, med unge. Da hun ble en del av inntaksteamet på
fortvilelse og lunken kaffe i usortert rekkefølge. Det Vinderen, måtte hun overlate den jobben til andre.
oppleves meningsfullt å få bidra til pasientenes
endringsprosjekter. Arbeidet er utfordrende og lære- - Det er veldig lærerikt å sitte sammen med erfarne
rikt. Sentralt i min jobb er blant annet å skape en fagfolk, som psykiatere og psykologspesialister, og
allianse, en trygg plattform med pasienten, som gjør vurdere henvisninger til Voksenpsykiatrisk avdeling.
det mulig å samtale om vanskelige temaer. Samtalen Ikke bare lærer jeg mye av å være med på å vurdere
med pasienten er svært viktig, og står ikke i kontrast om den enkelte pasient skal få et tilbud her, jeg får
til andre innfallsvinkler. Flere har nytte av medika- også innsikt i hvordan andre behandlere jobber.
mentell behandling. Grundighet i diagnostikk og
forståelse er viktig for å gi riktig behandling.

Som lege ved poliklinikken bistår han behandlere
med annen profesjonsbakgrunn i medikamentelle og
medisinske vurderinger. Tore Tveitstul er opptatt av
psykiaterrollen i tiden framover. Han er blant annet
opptatt av at legene må ha stor nok andel «egne»
pasienter for å utvikle seg til gode psykiatere. Det
er en viktig forutsetning for også å kunne bistå sine
kolleger på en god måte.

Ruben Verpelstad
20

50 år i poliklinisk tjeneste på Vinderen

Ruben Verpelstad (34), Saema Afgan (37), sekretær,
ergoterapeut, Enhet for administrasjon og
Spesialisert poliklinikk: økonomi:

- Regnskapet er godt i pluss! - Pasienten ble sittende i drosjen

- Jeg føler meg først og fremst privilegert fordi jeg - Jeg hadde vel bare vært ansatt i skranken noen få
har en veldig meningsfull jobb, og fordi jeg bor i uker da en pasient ringte og sa at hun satt utenfor i
et land som har råd til å ta vare på dem som faller en drosje, men at hun ikke turte å gå inn i resep-
utenfor i samfunnet. Det er klart det kan være slit- sjonen. Intuitivt spurte jeg om hun ville at jeg skulle
somt å hele tiden forholde seg til andre menneskers komme ut og hente henne. Det ville hun, og resten
lidelser og kaos, men det gir veldig mye mer enn det gikk fint. Etterpå tenkte jeg at jeg kanskje passer til
tar. Det handler om liv eller død for mange, vi bruker denne jobben, og at jeg hadde bidratt til at hennes
ikke tid på overflatisk prat, for å si det sånn. Regn- første møte med poliklinikken ble litt lettere.
skapet går i pluss for min del.
Saema Afgan er sammen med sine tre kollegaer
Ruben Verpelstad jobber med pasienter med ansiktet utad til Allmennpsykiatrisk poliklinikk. Hun
alvorlige psykiske lidelser, som psykosetilstander og er den første pasienten møter, og hun er veldig
bipolar 1, noen ganger i kombinasjon med rusmid- bevisst på denne viktige oppgaven.
delproblemer. Han er en del av et såkalt FACT-team,
som er en behandlingsmodell hvor arenafleksibilitet - Mange er engstelige, i hvert fall hvis det er første
er et stikkord. gang. Jeg forsøker å vise hensyn, ved å være vennlig
og for eksempel ved å snakke lavt tilbake hvis ved-
- Jeg er mye rundt og møter pasienter. Mange synes kommende snakker lavt til meg. Jeg spør også alltid
det er vanskelig å snakke på et kontor. Min erfaring pasientene om de vil betale for timen i forkant, slik
er også at vi samtaler bedre når vi gjør noe sammen. at de slipper å komme tilbake til meg etter behand-
Fysisk aktivitet er en verdifull arena for terapi, og kan ling også.
bety en viktig endring i livet til mennesker som har
vært passive i årevis. Vi samarbeider med en meget I tillegg til å ta imot pasienter til poliklinisk behand-
dyktig idrettspedagog, som bare ikke gir seg. Han ling rullerer sekretærene mellom telefonvakt og
står for en smittsom energi som er med på å vekke skrivehjelp.
noe hos pasienten. Jeg erfarer at fysisk aktivitet
handler om å vekke folk fra kanskje årelang dvale. - Vi har et veldig hyggelig arbeidsmiljø, hvor vi lett
Det er vår jobb å hente fram denne energien igjen. stepper inn og hjelper hverandre når det trengs. Jeg
jobber frivillig 60 prosent, men jeg må innrømme at
Fact-teamet Ruben Verpelstad er en del av, møtes jeg tror jeg savner dem litt når jeg er hjemme. Jeg
hver morgen for å planlegge dagen. Flat struktur tenker i hvert fall mye på dem. Jeg har også stort
gjør at alle blir hørt, og at den unge ergoterapeutens utbytte av å være med på verdiseminarer, som vi har
engasjement får rikelig næring. på huset med jevne mellomrom. Der får jeg faglig
påfyll, og opplever at jeg er en del av fellesskapet på
- Vi har et flott arbeidsmiljø, og gode kollegaer er Vinderen.
viktig, også når det oppstår tilspissede eller krevende
situasjoner. Alle vet at jeg har et stort engasjement i
jobben, og at ting som skjer, kan gå innpå meg. Det
hører med når man gjør jobben sin. Mange av våre
pasienter har så vanskelige liv. Vi er nødt til å bry
oss på ordentlig og i perioder være bærere av deres
motivasjon og håp.

21

22

50 år i poliklinisk tjeneste på Vinderen

Ingrid Hyldmo (46), Kenneth Sandin (34),
psykolog ved Enhet for psykiske psykolog ved
helsetjenester i somatikken: Poliklinikken Raskere tilbake:

- Viktig å normalisere psykiske reak- - Jeg treffer mange fine, oppegående folk
sjoner ved sykdom
Poliklinikken Raskere
Helsepsykolog Ingrid Hyldmo har sitt daglige arbeid tilbake er et korttids-
på Diakonhjemmet Sykehus. Hun møter pasienter tilbud for mennesker
med ulike somatiske sykdommer som trenger hjelp til som er sykmeldt eller
å mestre livet med sykdom, eller har psykiske plager står i fare for å bli syk-
i kjølvannet av sykdom. Hun samarbeider med blant meldt fra jobben, på
andre lege, sykepleier og fysioterapeut. Hun behandler grunn av angstlidelser
pasienter som av ulike årsaker trenger hjelp til å mestre eller depresjon.
å leve med fysisk sykdom.
- Jeg er opptatt av
- Det er inspirerende å jobbe på sykehus, fordi det ofte den helsebringende
skal så lite til for at pasienten får det bedre. Jeg kan effekten det kan gi å
ikke ta bort smerten til en pasient, men jeg kan bidra stå i arbeid. Jeg ser
til at den blir enklere å leve med. Jeg erfarer at ved å ofte at folk blir friskere
forstå hvordan det fysiske og det psykiske virker av å arbeide. Men som
sammen, blir livet med sykdom lettere å mestre.
helsearbeider er det selvfølgelig aller viktigst å se at
Hennes mål er at det skal være like naturlig å oppsøke behandlingen virker, at depresjonen gir slipp eller
psykolog som for eksempel fysioterapeut på sykehuset, reduserer angst. Til oss kommer alle slags mennesker,
og hun og kollegaene er på god vei. men fellestrekk er nok at mange av dem i det meste av
livet har vært godt fungerende både i forhold til familie
- Sammen har vi skrevet og publisert flere artikler om og jobb. Mange kommer med et midlertidig problem
klinisk helsepsykologi de siste årene, og vi har bidratt som vi kan hjelpe dem med. Vi er opptatt av å måle det
til å arrangere den første nasjonale konferansen med vi driver med, for hver pasient har i gjennomsnitt bare
samme tema. Det skaper et fellesskap og engasjement 7–8 konsultasjoner i tillegg til at de får «hjemmelekser».
som motiverer i hverdagen. Jeg vil gjerne vare lenge Og vi ser kjemperesultater, som er veldig inspirerende.
i denne jobben som jeg er så glad i, og da må jeg ta
litt vare på meg selv også. Jeg har mye nytte av det vi Han synes han får mye tilbake, i form av endring og
kaller biofeedback. Jeg tar fem minutter, setter meg gode resultater, men også i møte med ressurssterke
ned med en liten app og trener på hvordan jeg bruker mennesker som har kommet i en utfordrende livs- og
pusten i takt med min puls. Det klarner hodet, gir en arbeidssituasjon.
liten pause og hjelper meg til å roe ned eget system.
Ulike former for biofeedback har vist seg effektivt ved - Jeg er statsviter i tillegg, og har alltid med meg et
ulike helseproblemer, og vi ønsker å utvikle kurs for samfunnsblikk inn i arbeidet som psykolog. Jeg er
våre pasienter i dette. opptatt av at koblingen mellom psykisk helse og
arbeidsliv er en viktig samfunnsoppgave.
Det å stadig utvide verktøykassa er noe av det som
inspirerer meg i hverdagen! Uventet er det derfor ikke for kollegaene at Kenneth
Sandin ber om permisjon fra tid til annen for å bli med
på oppdrag for Leger uten grenser. I Sierra Leone bisto
han både pasienter og helsepersonell under ebola-
epidemien, og han har også vært i Myanmar og bistått
båtflyktninger. I sommer ble han pappa for første gang.

- Det er jo kjempestas å komme hjem til en sprell
levende og blid unge hver dag, så akkurat nå er ikke
noen ny tur et tema på hjemmebane.

Fra et brukerperspektiv

Vi trenger faglig god og omsorgsfull behandling. Pasienten skal vises den respekt
som man selv ønsker å bli møtt med.

Kjersti S.Bjøntegård med sykehusets fire kjerneverdier. omsorgsbegrepet med døgnopphold.
Nestleder Om jeg er deprimert, engstelig og Å få lov å ligge i en seng på sykehuset,
Brukerutvalget utslitt. Om virkeligheten er snudd på bli servert mat, delta på aktiviteter i
hodet og jeg ikke kan ta vare på meg et skjermet miljø. Å få være inne i en
Vi i Brukerutvalget vil gratulere selv. Om livet dreier seg om tilgang egen liten boble. Det er en utfordring
poliklinikken med 50 år! I disse til rusmidler eller forsøk på å slutte. for Voksenpsykiatrisk avdeling å ha
dager feirer Diakonhjemmet Sykehus Når mine pårørende er så slitne at de et så godt poliklinisk tilbud at vi
125 år. I sykehusets diakonale tradisjon selv blir syke. Når håpet om et verdig opplever denne omsorgen selv om vi
legges det til grunn fire kjerneverdier: liv er borte. Akkurat da trenger jeg å ikke har en seng på sykehuset. Enten
tjeneste, kvalitet, rettferdighet og bli møtt av flinke hjelpere, som tror behandleren kommer hjem til meg,
respekt. Disse verdiene skal være på det de gjør og på at den hjelpen eller jeg til behandleren. Pasientrollen
utgangspunktet for alle tjenester som tilbys, virkelig vil hjelpe. er i dag mer aktiv og dynamisk i
for pasienter og deres pårørende på samspill med behandlere. Med aktiv
sykehuset. I verdiene ligger et tydelig Det polikliniske tilbudet har forandret brukermedvirkning øker mulighetene
omsorgsperspektiv, og vektlegging seg radikalt de siste årene. Behand- for en behandling som passer til
av høy faglig kompetanse og etisk lingen skal først og fremst gis som den enkelte. Jeg vil også påpeke at
refleksjon. Pasienten skal vises den ambulante og polikliniske tjenester. noen pasienter ikke ønsker å være
respekt som man selv ønsker å bli Vi pasienter og brukere forbinder ofte
møtt med.
“I dag skal det finnes konkrete medikamentfrie
I jubileumsåret for Diakonhjemmet alternativer til medikamentell behandling”
Sykehus feirer poliklinikken ved
Voksenpsykiatrisk avdeling
Vinderen 50 år. Som en
følge av store omstillinger
har avdelingen fått etablert
et bredt dagtilbud, med
Allmennpsykiatrisk poliklinikk,
Enhet for rus og psykiatri,
Poliklinikken Raskere til-
bake, Spesialisert poliklinikk
og Enhet for psykiske
helsetjenester i somatikken.
Disse enhetene betjener en
bredt sammensatt gruppe
bestående av personer fra
lettere til alvorlig psykiske
lidelser i kombinasjon med
rusmiddelproblemer.

Pasienter og brukere har for-
ventninger om og behov for å
bli møtt med den behandling
som er i overensstemmelse

24

50 år i poliklinisk tjeneste på Vinderen

“Med aktiv brukermedvirkning
øker mulighetene for en behand-
ling som passer til den enkelte”

så aktive. De vil at behandleren skal helseforetak. Ved Voksenpsykiatrisk kartleggingsverktøy som både er
bestemme mest. Disse pasientenes avdeling er dette et fokusområde. viktige og kvalitetssikret. Det er viktig
ønsker må også respekteres. Bruker- En del pasienter ved spesialisert at behandleren også har tid til å
medvirkning skal ligge til grunn for poliklinikk er tvangsmedisinert, bygge gode relasjoner til pasienten
all pasientbehandling, men ofte på noe som kan være traumatisk for som gjerne vil «slå av en prat». Slike
forskjellig måte. pasienter som gjerne vil slutte. De relasjoner bygges ikke ved å fylle ut
føler seg bra og vil klare seg uten, skjemaer. Relasjonsbygging fordrer
Personer med samtidig rusmiddel- mens behandleren på sin side mener tid, og tid er viktig for at pasienten
lidelse og psykisk lidelse har ofte at pasienten ikke vil klare seg uten skal oppleve å bli sett og hørt.
behov for sammensatte tjenester over medikamenter. Pasienten må i
lang tid, noen for alltid. Pasienter
og pårørende har behov for at tiltak “Relasjonsbygging fordrer tid, og tid er viktig
henger sammen, og at de behandlere for at pasienten skal bli sett og hørt”
som er inne i behandlingen, snakker
sammen på en god måte. Det må samarbeid med sin behandler finne 25
foreligge et godt samarbeid med frem til den beste behandlingen,
bydelene og hjelpere på pasietens og det bør legges til rette for et
hjemmearena. Den såkalte FACT- medikamentfritt tilbud der pasienten
modellen ved Spesialisert poliklinikk ønsker det, og dersom det er innenfor
er et veldig bra og fleksibelt tilbud forsvarlighetens rammer.
i så henseende. Det har i de siste
årene vært lagt vekt på betydningen I et moderne helsevesen, også i
av å hjelpe folk raskt tilbake i jobb psykisk helsevern, strekker tiden ofte
for å unngå langvarig sykefravær. ikke til. Det blir knappere ressurser
Dette er viktig for å holde seg frisk. og stadig mer å gjøre. Etter omstillings-
Poliklinikken Raskere tilbake har prosessene utfordres poliklinikkene
svært gode resultater. i en travel hverdag. I dag foreligger
det utstrakt bruk av standardiserte
Medbestemmelse og brukermed-
virkning er sentralt i en bedrings-
prosess. Aktiv medvirkning er en ut-
fordring for pasientene med de mest
alvorlige problemene, for eksempel
ved akutt psykose. Men også her er
det essensielt at pasienten så raskt
og så mye som mulig kan bli med på
å bestemme over sin egen behand-
ling sammen med sine behandlere.

I dag skal det finnes konkrete
medikamentfrie alternativer til
medikamentell behandling ved alle

Lillebrors vise!
En hilsen fra døgnenhetene

Poliklinikken startet som lillebror til døgnenhetene,
men har nå vokst seg stor.

Anne Cathrine en del av den norske kulturhistorien. friske med korte, jevnlige samtaler på
Furuheim Døgnenhetene tronet stolt med store, et poliklinisk kontor. Og ikke nok med
vakre bygninger, tegnet av den kjente det, på 2000-tallet banket Samhand-
Enhetsleder Akutt- arkitekten Kristian Biong. Han tok lingsreformen på døren. Nå skulle
psykiatrisk døgnenhet utgangspunkt i nyklassisismen, og plutselig alle pasienter behandles
krydret med en utsøkt tempelfront, utenfor sykehuset. Pasientsengene
Lindy Elida Riisnes granittsøyler og vennlige smårutete på døgnenhetene krympet dramatisk,
vinduer. På 1950-tallet, rett før vi kom ned i 22 stykker. Mens poli-
Enhetsleder Allmen- poliklinikken ble født, hadde døgn- klinikken på den andre siden av veien
psykiatrisk døgnenhet postene store sovesaler over flere vokste seg stor og sterk, med flere
etasjer og kunne ta imot nærmere ulike polikliniske enheter.
I dag feirer også vi fra Akuttpsykiatrisk 100 pasienter.
og Allmenpsykiatrisk døgnenhet at Det er ikke så rart at døgnenhetene
en lillebror er blitt voksen. Fødselen Det er ikke så lett å reise seg i skyggen vaklet på sine gamle, ærverdige ben.
skjedde i 1965. Vinderen psykiatriske av noe slikt. Men etter som årene
poliklinikk åpnet i eget nybygg med gikk, så vi at vår lillebror slett ikke Men heldigvis arbeider vi innenfor
tilknyttet daghospital. I starten var trivdes i skyggen av døgnenhetene. psykisk helsevern. Her har vi full
det et heller beskjedent tilbud med Nye krav og oppgaver kom fra høyere forståelse og empati i møtet med
kun åtte ansatte. Åpningstidene var hold, og poliklinikken vokste. I 1974 den andre. Vi tar gladelig imot råd,
heller ikke overveldende, tre timer i fikk vi en egen avdeling for ambulant erfaringer og innspill fra en lillebror.
uken, mandag, onsdag og fredag og forebyggende psykisk helsevern. Vi jobber som ett, til det beste for
mellom klokken 09.00 og 10.00, Det var behov for bearbeidelse av våre pasienter. Og konklusjonen blir
var alt pasientene fikk tilgang til. akutte kriser, behandling av pasienter kanskje at vi ikke lenger trenger å
som var i arbeid, og ikke minst passe på lillebroren vår over gata.
Poliklinikken var med andre ord en rusrettede psykiske helsetjenester. For vi er begge selvstendige og voksne,
søt liten lillebror til døgnenhetene, og utfyller hverandre på en god måte.
som hadde stått på egne ærverdige Og da er det greit å ha en Lillebror. Døgnenhetene er svært stolte over å
ben siden 1920-tallet. Den gang var Eller for å sitere Alf Prøysen: Det er det være en del av denne fine sam-
den psykiatriske klinikken en helt ny bare Lillebror, og bare han som kan. eksistensen.
innretning i Norge, og Vinderen var
blant de første som startet opp. På 90-tallet forsto vi at Lillebror
Vinderens unike beliggenhet ved definitivt var kommet for å bli. Vi
siden av universitetet var en av kunne nå få mange av våre pasienter
årsakene til at vi ble en pioner
innenfor psykisk helsevern. I tillegg
oppfylte vi Oslo by sitt ønske om en
frittstående undervisningsklinikk for
studenter og forskere. Vinderen-
klinikken ble således landets første
psykiatriske universitetsklinikk.

Klinikken vår ble raskt et berømt
sted. Vi hadde moderne behandlings-
metoder og prominente pasienter. Da
forfatteren og nobelprisvinneren Knut
Hamsun beskrev sitt opphold på
Vinderen-klinikken i boken På
gjengrodde stier, fikk hele landet
øynene opp for oss. Vi ble plutselig

26

50 år i poliklinisk tjeneste på Vinderen

Pårørendeperspektivet:
Familien i teori og praksis

God involvering av familien gir bedre behandling av
pasienten.

Erik Tresse Involvering er lik ivaretakelse henger sammen, og er blitt et
«Jeg ble fortalt at: Nå skal du bare satsningsområde på Voksenpsykia-
Erfaringskonsulent med være mor – noe som er umulig når du trisk avdeling.
pårørendeerfaring er utrygg på behandlingen.» Mor til
sønn (28) som er pasient her, og som I 2014 ble det startet opp et eget
Ellen Østberg bor mye hjemme i kriser. familieprosjekt kalt ”Familien
0–100” hvor alle enheter har
Klinisk sosionom Denne uttalelsen er en av mange som kommet opp med tre forbedringsom-
viser at pårørende opplever en mang- råder for å ivareta og involvere familien
Familiens rolle og positive betydning lende forståelse fra helsepersonell. bedre. Å endre holdninger skjer alltid
for pasientens bedring har tradisjo- Den fremste måten å ivareta familie best gjennom å endre praksis. Det
nelt vært et forsømt område innenfor og pårørende på er å gjøre dem trygge står nemlig ikke på retningslinjer,
psykisk helsevern. I de siste årene på behandlingen. For å redusere faglige begrunnelser eller politiske
har det ikke manglet på gode inten- bekymring og føle seg ivaretatt må føringer. Det står på hver enkelt
sjoner og overbevisende teori for å man oppleve at man blir involvert i behandlers perspektiv og holdning.
bedre på dette, men i praksis er det behandlingen. I en travel hverdag Om vi tenker på hva vi skulle ønske
ennå mye som gjenstår. tror vi dette perspektivet ofte er lett å for vår egen familie, våre egne barn
glemme for behandlere. Samtidig vil eller søsken, ville kanskje veien fra
Årsakene til at familien ofte har blitt det å involvere de nærstående kanskje teori til praksis blitt litt kortere.
forsømt, kan være mange, men noen ofte vekke usikkerhet i forhold til
ganger innebar det en forklarings- spørsmålene; hvordan, i hva, hvor 27
modell om at familien eller foreldrene mye og når?
på en eller annen måte var årsaken til
lidelsen. En naturlig følge av en slik Vi vet at bekymringer fra de som står
forståelse kan være at behandleren rundt, ofte er en ekstrabelastning
mener pasienten har best av å for pasienten, kanskje særlig der
komme seg litt unna dem, slik at relasjonene er vanskelige. Å avklare
pasienten kan få den individuelle forventninger og hjelpe de nære til å
behandlingen han/hun trenger, alene. forstå sin rolle, kan derfor også være
god pasientbehandling. Vi vet at
Med Helsedirektoratets Pårørende familien ofte trenger hjelp, trygghet
en ressurs i 2008 skjedde det en og omsorg for å være en ressurs.
markant endring. Her vises det til
studier som peker på at god involvering “Vårt håp er at familie-
av pårørende/familien innebærer en perspektivet vil vokse”
bedre behandling av pasienten; det
kan redusere faren for tilbakefall, Fra teori til praksis
føre til færre symptomer, bedre deres Vårt håp er at familieperspektivet
sosiale fungering og gi økt opplevelse vil vokse i årene fremover. Pasienten
av mestring og tilfredshet. Familiens er vanligvis kun på besøk på en
liv er sammenvevd med livet til den døgnenhet eller en poliklinikk i en
som har en alvorlig psykisk lidelse, kort periode av sitt liv. Når det ”store
og det viser seg at de pårørende har livet” til pasienten bringes inn som
dårligere helse enn folk flest, mange tema i behandlingen, åpner vi opp
får økonomiske vansker, og mange terapirommet til flere av pasientens
trenger avlastning for å ha tid til seg livsområder, som arbeid, økonomi
selv. Fra et folkehelseperspektiv er og bolig, og gir pasienten en bedre
det med andre ord tydelig at familien sjanse til å klare seg uten oss.
må ivaretas bedre. Men hva betyr Arbeid, familie og psykisk helse
ivaretakelse for en som er pårørende?

Med tverrfaglighet mot et felles mål

Jo mer komplekse problemene er, desto flere personer med
forskjellig faglig kompetanse må til for å løse oppgaven.

Kari Agnes Myhre arbeidsformen noen ganger en kilde å se. Hvordan pasienten og deres
Enhetsleder til konflikt, frustrasjon og usikkerhet. familie opplever og definerer sine ut-
Enhet for kunnskaps- fordringer, er sentralt. De skal kjenne
utvikling Tverrfaglighet og samarbeid er ikke seg hørt, sett og bekreftet, og behand
entydige begreper. Psykisk lidelse lingen skal være kvalitetsmessig god
«Det nytter ikke å være en skinnende påvirker hele livet vårt. Intensjonen og hjelpsom. Godt tverrfaglig samar-
stjerne på himmelen alene» (Gro H. med begrepet tverrfaglighet i vår beid skal sikre en åpen, målrettet
Brundtland) arbeidshverdag er at pasienten skal og kvalitetsmessig god samhandling
få en helhetlig behandling. Allerede mellom alle involverte parter.
Helsevesenet består av forskjellige her blir vi utfordret: Hva utgjør helheten,
yrkesgrupper som på ulikt vis bidrar og hvem har definisjonsmakten på Vi er ikke alltid bevisst på hva som
til å gjennomføre vårt samfunns- hva som er helhet og god behand- skal til for å få til et godt tverrfaglig
oppdrag som er god behandling av ling? Hvilke deler i den enkeltes liv samarbeid, men vi vet alle hvordan
pasienten og god ivaretakelse av skal vi forholde oss til – og på hvilket det kan gå når samarbeidet ikke
pårørende. I den kliniske hverdagen nivå skal vi samarbeide? Her vil ikke fungere. Relasjonen mellom de som
erfarer vi at jo mer komplekse pro- bare ulike fagprofesjoner vektlegge samarbeider blir vanskeligere, vi kan
blemene er, desto flere personer med forskjellig, men også den enkeltes få et dårligere arbeidsmiljø og be-
forskjellig faglig kompetanse må til personlighet, erfaring, spesialiteter handlingen blir i ytterste konsekvens
for å løse oppgaven. Det tverrfaglige og interesser vil påvirke hva vi velger skadelidende.
samarbeidet gir oss mange gode
opplevelser av fellesskap og arbeids- “Vi vet alle hvordan det kan gå når samarbeidet
glede gjennom at vi utnytter hver- ikke fungerer”
andres ressurser. Samtidig er denne

28

50 år i poliklinisk tjeneste på Vinderen

Revirer og grenseavklaringer De viktige relasjonene mellom Ingen av oss besitter den hele og
Ulike profesjoner fører med seg ulik helsepersonell fulle sannhet hverken om pasienter
selvforståelse, ulike holdninger og En grunnpilar i psykisk helsevern er å som skal behandles – eller om oss
ulik atferd til pasienter og medarbeid- etablere en god relasjon til pasienten, selv eller hverandre som samarbeids-
ere. Forskjellige privilegier er knyttet for at vi skal kunne gi god behand- partnere. Tverrfaglig samarbeid er det
til ulike profesjoner. Vi er på revir- ling. Uten en allianse med pasienten motsatte av revirtenkning. Vi inviterer
tenkningens hjemmebane, den som er det begrenset hva vi får gjort. hverandre inn til en dialog hvor vi
ofte gir problemer i samhandlingen Tilsvarende handler tverrfaglig samar- sammen utvikler ny forståelse.
mellom oss. beid både om at vi har forskjellige Det handler det om å se en gang til
profesjoner og forskjellig oppgaver i – og vite at sannheten sitter i øyet på
For at det gode samarbeidet skal pasientbehandlingen, og om hvordan den som ser.
finne sted, må kompetansen til hver vi håndterer relasjonene mellom oss.
enkelt yrkesgruppe være kjent og Relasjonen mellom de som skal jobbe
tydelig for alle; og de ulike yrkes- sammen er grunnlaget for at vi på
gruppene må kjenne grensene for en god måte kan utnytte hverandres
sin egen kompetanse. Oftest er det kompetanse og dra i samme retning.
nettopp på områder der fagene over-
lapper hverandre, at konfliktene “Tverrfaglig samarbeid er det motsatte av 29
oppstår. Helsepersonell, som andre, revirtenkning”
finner gjerne trygghet i det som er
kjent og hos personer som er lik oss Tverrfaglig samarbeid handler derfor
selv hva gjelder bakgrunn, prefer- og om annerkjennelse, respekt, tillit
anser og sosial status. Det kan gi en og raushet; om nysgjerrighet og vilje
trygg læringsarena, og vi bekrefter til å lære av hverandre. Andre sentrale
hverandres ståsted. Faren er at virkemidler i arbeidet er personlige
denne tendensen bidrar til å for- egenskaper, faglige interesser,
sterke vårt eget syn, og det kan bli spesialiteter og erfaringskompetanse.
vanskeligere å ta inn andre perspek-
tiver. Da går vi glipp av et mangfold Tverrfaglig samarbeid er en kreativ
i forståelsesmåter og løsnings- prosess hvor vi sammen, på bak-
muligheter som i samarbeid med grunn av det vi kan og er, stiller nye
pasienten og dennes familie ville gitt spørsmål og ser etter nye løsninger
god og kvalitetssikret pasientbehand- som ingen av oss er i stand til opp-
ling. dage alene.

Pasientens arbeidsdeltakelse – vår «business»

Vi kjenner alle fordelene ved å ha en jobb vi trives i og mestrer. Derfor må vi bidra
til at pasientene kommer tilbake til arbeidslivet.

Mette Grønli merke til at vår avdeling tar ansvar til. Vi kjenner alle fordelene ved å ha
Prosjektleder for å utvikle en helsetjeneste som en jobb vi trives i og mestrer. Derfor
Individuell jobbstøtte legger stor vekt på betydningen av er det vårt ansvar, som spesialisthelse-
pasientens arbeidsdeltakelse. Det er tjeneste, å bidra til at pasientene
«Individuell jobbstøtte har hjupet et felles løft å skape et mer inkluder- kommer tilbake til arbeidslivet, og
meg til å se mine muligheter i ar- ende arbeidsliv. Helsetjenesten, NAV, ikke minst bidra til økt jobbmestring
beidsmarkedet. Jobb og behandling politikere og arbeidsgivere er alle via kunnskapsbaserte tilnærminger.
går hånd i hånd. Det å komme ut i viktige aktører i dette samarbeidet.
jobb, og å mestre den, har vært det Hva gjøres på poliklinikkene i dag?
viktigste vendepunktet i min behand- Oppfølgingsplanen for psykisk helse Hvordan bidrar vi til å skape pasient-
ling.» Tidligere deltaker i Individuell og arbeid beskriver konkrete tiltak ens helsetjeneste?
jobbstøtte. som skal bidra til nettopp økt
arbeidsdeltakelse fra den store Jobbmestrende oppfølging
Den 7. juni 2015 sa helseminister gruppen pasienter med psykiske Siden 2006 har vi vært engasjert i
Bent Høie følgende i Stortinget: helseproblemer. Kunnskap fra en Jobbmestrende oppfølging, først i
“Pasientens helsetjeneste er en OECD-rapport med anbefalinger er form av et pilotprosjekt, så, fra 2009
helsetjeneste som i større grad enn lagt til grunn for utformingen av til 2013, som del av et stort nasjonalt
i dag gir mestring, bedre livskvalitet Oppfølgingsplanen. Det anbefales forskningsprosjekt. Seks fylker deltok
og kontroll til enkeltmennesket. For mer effektive metoder for arbeids- i studien, og det ble testet ut to ulike
å få det til må vi skape helhetlige rehabilitering, mer vekt på bruk av intervensjoner: databasert kognitiv
forløp, der arbeidsdeltakelse betraktes ordinært arbeid på bekostning av trening og kognitiv atferdsterapi i
som en del av intervensjonen. På
den måten kan vi unngå oppstykkede “Det er høy arbeidsledighet blant personer med
tjenester der arbeid ikke kommer på psykiske helseproblemer, både i gruppen vanlige
tale før pasienten er ferdig behandlet psykiske lidelser og alvorlige psykiske lidelser”
og rehabilitert”.
opplæringstiltak og tiltakskjeder, mer form av metoder rettet mot problem-
Arbeid og psykisk helse er et satsings- arbeidsretting inn i psykisk helsevern, løsning i arbeidssituasjon. Forskning
område fra regjeringer i hele det bedret samarbeid mellom fastleger, på prosjektet viste gode resultater, nå
politiske fargespekteret. I 2007 kom NAV og psykisk helsevern, for å nevne er Jobbmestrende oppfølging blitt et
Nasjonal Strategiplan for arbeid og noe. Konkrete tiltak er Individuell varig tiltak i NAV.
psykisk helse 2007–2012. I 2013 jobbstøtte, Jobbmestrende oppfølging
lanserte daværende helseminister og Raskere tilbake. Målgruppen er personer med
Jonas Gahr Støre og arbeidsminister psykoselidelser. Et suksesskriterium er
Anniken Huitfeldt Oppfølgingsplanen Arbeidsledighet og uførhet samarbeidet mellom pasient,
for arbeid og psykisk helse 2013– Det er høy arbeidsledighet blant per- behandler i helse, NAV og helsevei-
2016. Det var ikke tilfeldig at denne soner med psykiske helseproblemer, leder. Nina Furuvald ved Enhet for
lanseringen ble lagt til Voksenpsykia- både i gruppen vanlige psykiske kunnskapsutvikling koordinerer
trisk avdeling Vinderen. Statsminister lidelser og alvorlige psykiske lidelser. tiltaket på helsesiden i Oslo. Hun
Erna Solberg åpnet vår konferanse Graden av uføre i disse gruppene er forteller om økt interesse for tiltaket
Hull i CV’n – se mulighetene i juni stor, og økende blant unge. Dette til fra behandlerne ved vår avdeling, noe
2015 med et engasjert innlegg om tross for forskning som forteller om som er en svært gledelig utvikling.
betydningen av integrerte tiltak for alle gevinstene ved å ha en jobb å gå
arbeid og psykisk helse. Det blir lagt

30

50 år i poliklinisk tjeneste på Vinderen

Individuell jobbstøtte Camilla Kötterheinrich
Fra 2013 har vi hatt et jobbspesialist- og Mette Grønli
team på avdelingen, som en del
av tiltaket Individuell jobbstøtte,
bygget på IPS-prinsippet (Individuell
Plassering og Støtte) om integrert be-
handling og jobbstøtte. Teamleder er
Camilla Kötterheinrich ved Enhet for
kunnskapsutvikling. Det er et fireårig
prosjekt, finansiert av Helsedirektoratet,
og er et samarbeid med Arbeids- og
velferdsdirektoratet/NAV Oslo.
Individuell jobbstøtte gjør bruk av en
evidensbasert tilnærming, basert på
åtte prinsipper.

Vi har jobbspesialister i teamene på
poliklinikkene. Målgruppen er arbeids-
ledige pasienter som er motivert for
jobb i ordinært arbeidsliv. Motivasjon
og mestringstro er det som skal til for
å lykkes. Det er ingen eksklusjons-
kriterier for deltakelse i Individuell
jobbstøtte. Vi er spente på resultatene
av forskning på Individuell jobbstøtte,
gjort av UNI Helse. Resultater fore-
ligger i 2016, men trenden foreløpig
er positiv! Utfordringen videre er
å gjøre Individuell jobbstøtte til et
permanent tilbud.

“Forskning på prosjektet Poliklinikken Raskere tilbake Et spørsmål om livskvalitet
Jobbmestrende opp- Raskere tilbake-ordningen skal Å delta i arbeidslivet er en kilde til
følging, viste gode fremme tilbakevending til arbeid ved anerkjennelse, fellesskap og personlig
resultater, nå er Jobb- sykmelding, eventuelt å forebygge identitet. Arbeid fremmer psykisk
mestrende oppfølging sykmelding blant pasienter som er i helse ved å gi rammer, menneskelig
blitt et varig tiltak i NAV” jobb. Ved Poliklinikken Raskere til- kontakt og mening til dagene, mens
bake på Vinderen har man utviklet en langvarig sykefravær motsatt bidrar til
modell for integrert jobbfokusert be- å forverre mentale problemer. Derfor
handling og behandling av depresjon er det viktig å benytte metoder som
og angstlidelser. Man er opptatt av at gjør det mulig for dem som ønsker
det helst ikke må gå for lang tid før det, å ha en jobb – også når de har
pasienten starter med tilbakevending psykiske helseproblemer.
til arbeid, og da gjerne med gradert
sykmelding og eventuelt også dialog 31
med arbeidsplassen som virkemiddel.

Gratulerer med jubileet! © Diakonhjemmet Sykehus. November 2015 Redaktører: Torkil Berge og Erik Tresse Layout: Annelie Sætre/Kommunikasjonsavdelingen Bilder: Nicolas Tourrenc Trykk:HGmedia Opplag: 600

Diakonhjemmet Sykehus har en stolt tradisjon og et sterkt fagmiljø innen psykisk helsevern.
Miljøet på Vinderen har satt sine tydelige fotspor i norsk behandlingstilnærming helt tilbake
fra starten til Vinderen Psykiatriske Klinikk i 1926 og altså innen den polikliniske tradisjonen
de siste 50 årene. Enkelte stikkord er: Samhandling med primærhelsetjenesten, rusbehand-
ling, brukermedvirkning, jobbstøtte, raskere tilbake, ambulante tjenester, psykoterapi,
psykiske helsetjenester i somatikken.
Vi er takknemlige for at Vinderenmiljøet ble en del av Diakonhjemmet Sykehus i 1998. Vi
opplever stadige eksempler på at den somatiske delen av sykehuset trenger Vinderens perspektiv
og omvendt. Skal vi tilby helhetlige helsetjenester så må psyke og soma henge sammen. Det
opplever fagmiljøene selv, og det er også en økende forventning om helhetlig tilnærming fra
dem vi er til for.
Dette jubileumsheftet viser hvilken innovative kraft det har vært og stadig er i Voksenpsyki-
atrisk avdeling. Behandlingstilnærmingen er totalt forandret – fra fokus på døgnbehandling til
utvikling av stadig mer fleksible polikliniske og ambulante tilbud.
Vi har mye å være stolte av. Vi gleder oss til å videreutvikle denne tjenesten og samarbeidet
mellom de ulike behandlingsmiljøene på hele sykehuset de neste 50 årene.
Anders Mohn Frafjord
Sykehusdirektør

Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Forskningsveien 7
0373 Oslo
Telefon: 22 02 98 00
www.diakonsyk.no/psykiskhelsevern