Arbeidshefte I Ansvarsgrunnlag. Til Morten Kjellands forelesning (2017). Til NAF-advokatene

. § 11 første ledd a og c) belyst ved sammenlikninger av rettsavgjørelser

Kjølebenk3 Skygge Fryseboks4 Fotballspiller Samuelsen

Ekstraordinær
risikoeksponering

RG 2009 s. 422 Rt. 2005 s. 1757 RG 2009 s. 218 Rt. 2006 s. 1642 Rt. 2008 s. 1646

Kjølebenk Skygge Fryseboks Fotballspiller Samuelsen

elidte Larsen bidro med løfte-/bærehjelp - Skadelidte A ble kneskadet i 2000. - Skadelidte Hasle var ansatt som - I en NM kamp i fotball ble A skadet - Samuelsen arbeidet som knuseoperatør. Hans
lytting av et storkjøkken for arbeids- Ulykken skjedde da han under arbeid mekaniker ved Norsk Teknisk ved at en motspiller taklet ham arbeidsoppgaver omfattet vedlikehold av en
n, der han var administrerende direktør. som industrirørlegger skulle hente Museum. bakfra. (avsn. 3) steinknuser annenhver måned. Det periodiske
noen bolter under et stillas. Dette var vedlikehold innebar blant annet å feste en ca. to
dstakerne som hadde ansvaret for å så lavt at han måtte arbeide på huk. - Hasle fikk i oppdrag å hente en - Skadelidte ble utsatt for en finte med meter lang bolt med påhengende utstyr med vekt
jobben hadde ikke anledning til å gjøre Da han beveget seg tilbake med gammel dypfryser fra 1961 sammen vridningskomponent. I denne ca. 50 kilo til knuseren. Innfestingen skjedde ved
løpet av helgen. Larsen besluttet derfor boltene i hendene og skulle reise seg, med en kollega. Fryseren var en gave anledning fikk han en vridning i at A sammen med en hjelper manuelt løftet bolten
omføre det aktuelle oppdraget sammen trodde han at det kom en stålbjelke til museet. Den var plassert i en ryggen. (avsn. 42 og festet denne.
annen kollega, som bisto han. mot ham, eller at han var så nær kjeller hos giveren og måtte bæres
denne at han var i ferd med å støte opp en trang svingtrapp. Både Hasle - Han fikk umiddelbare smerter og - Da A var ferdig med arbeidsoperasjonen, kjente
åtte skyve gjenstandene ut av hodet i bjelken. For å unngå og kollegaen brukte bærestropper. Da måtte forlate banen. (avsn. 42) han en sterk varme i høyre skulder. Smerten kom
net, løfte disse opp et trinn, skyve dem sammenstøtet vred skadelidte seg kollegaen var øverst i trappen satte etter en halv time.
m en mellomgang og ut døren, der de unna mens han fortsatt befant seg i en han fast foten. For å få foten fri ble Taklingen førte til en skiveutglidning
sette gjenstandene på løftelemmen. sittende stilling. fryseren et øyeblikk løftet i retning i ryggen. (avsn. 3) - Skadelidte ble sykemeldt, og med diagnosen
e av delene var tunge, og noen av dem Hasle som dermed fikk en økt muskel-skjelettsystem/bindevev sykdom. Etter
så vanskelige å få gjennom gangen og ut - Avvergemanøveren medførte en vektbelastning. Hasle kjente - Skadelidte har senere bare kunnet utløpet av sykepengeperioden gikk han over på
en. Det siste de bar ut, var en kjølebenk vridning i høyre kne. Det viste seg at umiddelbart smerter i ryggen. utføre begrenset trening. (avsn. 3) rehabilitering/attføring.
gregat, som veide ca. 94 kg. det aldri var noen reell fare for
sammenstøt med stålbjelken. - Hasle ble hjemme over helgen og - I 2004 ble det konstatert at leddbåndet i høyre
elidte kjente en smerte på venstre side Skadelidtes forestilling om dette var den påfølgende mandagen, og leverte skulder var revet av. A ble operert i juni 2004 og
ken da han skulle opp det aktuelle en misoppfatning. Denne kan ha blitt egenmelding på tirsdag. I tiden som fikk satt inn et kunstig leddbånd. Operasjonen var
med denne kjølebenken. Han hadde foranlediget av en skygge fra fulgte har Hasle opplyst at han hadde ikke vellykket. Han hadde vansker med å løfte
grep fordi det var tynne kanter å holde i. stålbjelken. vondt i ryggen. armen. A har vært tilbake i arbeid fra 16. mai
oe tid følte han seg kvalm/uvel, kastet 2006 som snekker, men har fortsatt problemer
måtte avbryte arbeidet. Det ble senere - Skadelidte oppsøkte lege dagen etter - Skadelidte ble siden sykmeldt en med høyre arm.
ert hjerneinfarkt. ulykken, ble sykmeldt og har siden periode. Etter en tid gikk han over på
ble påført afasi/ordletingsproblemer, ikke vært i arbeid. attføring, og har siden ikke arbeidet
lser på høyre side og har utviklet på Norsk Teknisk Museum.
i grunnet skaden. 100 % ervervsufør.

av a), avdempet ulykkesbegrep: Bokstav a), avdempet Bokstav a), avdempet Ftrl. § 13-3 andre ledd, Bokstav c)-drøftelsen:
ulykkesbegrep: ulykkesbegrep: arbeidsulykkesbegrepet:
t til ordinære arbeidsoppgaver Risikograden
hadde dermed i hovedsak administ- Belastningen i seg selv Nærhet til ordinære Nærhet til ordinære «Ved den konkrete bedømmelse tar jeg
oppgaver, ... Etter lagmannsrettens - «Han befant seg således i en arbeidsoppgaver arbeidsoppgaver utgangspunkt i at skulderskaden er et typisk
ng lå imidlertid det å ta del i et vanskelig arbeidsstilling, og det å - «Henting av gjenstander til museet - «Jeg har … oppfattet partene slik at utslag av en risikofylt arbeidssituasjon under
ppdrag av dette omfanget, klart utenfor arbeide under slike forhold innebærer var ikke en del av Hasles ordinære de i hovedtrekk er enige om hend- utføring av arbeidsprosesser. Løftet måtte utføres
beidsoppgaver.» (s. 10) særlige risikomomenter.» (avsn. 50) arbeidsoppgaver. Han hadde også elsesforløpet slik det er beskrevet i stående på en plattform med bolten i eller over
tidligere vært med på slike oppdrag, det som er gjengitt. På dette grunnlag hodehøyde. Det skal lite til for at slik eksponering
ningen i seg selv - «I den vanskelige arbeidsstilling han men det var primært kollega finner jeg de opplysninger som kan føre til skade på den som løfter og
hadde, ble hans høyre kne utsatt for Ingebretsens ansvar. Hasle hadde sine foreligger, tilstrekkelige til å hjelperen.» (avsn. 47)
e tyngste løftene Larsen foretok den en ekstraordinær belastning da han ordinære arbeidsoppgaver inne på konkludere med at den hendelsen A
e formiddagen, ligger i grenseområdet skulle unngå bjelken. På denne museet. Her måtte det fra tid til annen ble utsatt for, atskiller seg markert fra Nærheten til bokstav a)
som må regnes som «spesielt tungt». bakgrunn finner jeg at den kneskade også løftes, men da ved hjelp av kran, spillets ordinære gang, og at den - «Det følger av Rt. 2004 side 261 [Blodpropp-
n til de konkrete omstendighetene, og han ble påført, må anses som en skade truck eller lignede.» (s. 7) hadde et betydelig skadepotensiale. dommen] avsnitt 46 at bokstav c ikke er tilsiktet å
hold at vektbelastningen på grunn av som er forårsaket av en Skaden må da anses som en ha et vidt anvendelsesområde. Etter nyere
grep ble konsentrert på fingertuppene, arbeidsulykke. Hvorvidt Belastningen i seg selv arbeidsulykke etter folketrygdloven trygdepraksis og avgjørelsene i Rt. 2005 side
lagmannsretten under noe tvil at kravet avvergemanøveren objektivt sett var - «Da Hasles kollega dyttet fryse- § 13-3 annet ledd.» (avsn. 45) 1757 [Skygge-kjennelsen] og Rt. 2007 s. 882
ylt.» (s. 10) nødvendig, må etter min mening være boksen mot Hasle for å løsne foten, [Pall-kjennelsen] kan spesielt tunge løft i seg selv
uten betydning.» (avsn. 52) bidro bærestroppen til å konsentrere Utfall: Dekning etter bokstav a) gi grunnlag for yrkesskadedekning etter § 11
ethet belastningen på Hasles rygg. Eksakt å første ledd bokstav a. Min konklusjon blir etter
mannsretten kan etter bevisførselen ikke Utfall: Dekning etter bokstav a) beregne hvilke krefter ryggen ble ut- dette at § 11 første ledd bokstav c klart dekker et
enstandene som Larsen var med på å satt for er ikke mulig. Utover selve tilfelle som det foreliggende, som ligger helt opp
adde en uventet vekt. Det må legges til vekten av fryseren vil den konkrete til hva som dekkes etter bokstav a.» (avsn. 46)
at Larsen og Byrbotten var forberedt på påkjenningen også avhenge av hvilk-
m ventet dem, og at flyttingen av en stilling Hasle hadde da han fikk Kostnadsmomentet
kkenet som sådan - bortsett fra skaden - merbelastningen over på sin bære- - «Merkostnadene for arbeidsgivere for å dekke
som planlagt.»(s. 9-10) stropp. Det må kunne legges til grunn skader ved spesielt tunge løft kan neppe være
at arbeidsstillingen var vanskelig og vesentlige.» (avsn. 46)
av c)-drøftelsen: langt fra optimal.» (s. 7)
grad - «Arbeidsgiver vil normalt være nærmere til å
rbeidet som Larsen utførte, ikke er et Uventethet bære risikoen og kan gjennom den tvungne
utslag av en risikofylt arbeidssituasjon - «[V]ektøkning kom uventet på forsikring bære de økonomiske følger.» (avsn.
arbeidsprosesser», slik situasjonen var i Hasle, som følgelig ikke fikk for- 47)
ererte avgjørelsen.»(s. 13) beredt kroppen på den økte belast-
ningen. … [D] [er] ikke tvil om at Kontroll
oll/handlingsalternativ Hasle ved hendelsen opplevde en - «Denne situasjon kan den enkelte arbeidstaker
en hadde, etter lagmannsrettens vurder- plutselig og uventet sterk smerte i bare i liten grad kontrollere, og arbeidstakeren
så mulighet til å påvirke, eller kontroll- ryggen.» (s. 7) bør derfor holdes skadesløs når eksponeringen
de om og på hvilken måte, han skulle ta fører til skade.» (avsn. 47)
n aktuelle arbeidsoperasjonen.» (s. 13)
Utfall: Dekning etter bokstav c)
t til bokstav a) eller b):
beidet … lå utenfor hans normale Utfall: Dekning etter bokstav a)
oppgaver, og det var heller ikke et
som han utførte regelmessig.» (s. 13)

ghetsbetraktninger/konsistens:
en risikosynspunkter, pulveriserings-
et og mer generelle rettferds-
ninger var så vektige at bokstav c)
anvendes på det konkrete tilfellet (s. 13)

Dekning etter bokstav a), men ikke c)

oven § 30-4 ved beslutning 19. oktober 2009 (HR-2009-1981-U). Professor dr. juris Morten Kjelland 2017 ©

steloven § 30-4 ved beslutning 10. juni 2009 (HR-2009-1185-U).
keutvalgs beslutning 29. april 2009 i medhold av tvisteloven § 30-4 10. (HR-2009-941-U).