Borgny Det er krig i Norge

2

Forord til de voksne

Denne boka tar for seg et alvorlig tema, andre verdenskrig.
Vi har en skjønnlitterær tilnærming til faktiske hendelser. Borgny opplever krigen gjennom sine øyne og vi
ønsker å formidle alvoret slik et barn kan ha opplevd det. Boka egner seg godt som høytlesingsbok for de minste
barna. Eldre barn kan godt lese den selv, men vi anbefaler at voksne deltar i leseprosessen. Bakerst i boka er det
forklaringer til alle orginalbildene. Der finner man også en kort faktabit om andre verdenskrig.
Boka har som mål å formidle at Norge har vært i krig. Som pedagoger ønsker vi også å legge til rette for
undring rundt mange andre tema som er mer dagsaktuelle. Hva vil det si å være annerledes? Hva er egentlig
krig? Hvordan blir barn involvert i en krig?
Boka vil være et godt utgangspunkt for samtale rundt faktiske hendelser av historisk betydning. Vi har i
prosessen vært i kontakt med flere organisasjoner som har fått gi sine tilbakemeldinger på innholdet.
Jan Hogne Christiansen og Nina Johansen

4

Det er ikke så lett.

Det er ikke så lett å være barn
når landet ditt er i krig. Norge
var i krig med Tyskland for 75
år siden og det er denne
historien jeg nå skal fortelle.
Det er ikke så lett å forstå alt
det onde som skjer i en krig.
Det er heller ikke så lett å forstå
hvorfor det blir krig. Da er det
viktig å tørre og spørre mor, far
eller noen andre voksne som
du kjenner.
I dag er det fred i Norge og vi
er gode venner med Tyskland.
Vi kaller det krig når to eller
flere land bruker våpen mot
hverandre. I dag prøver landene å
samarbeide om at det aldri mer skal bli krig. Alle land snakker sammen i
noe som heter FN. Der prøver de å unngå flere kriger. Det er ikke så lett,
men det viktigste er at de prøver.
Jeg håper du liker historien min. Husk at du godt kan lese den med noen
voksne.

5

6

Det er godt over leggetid, mandag den 8. april 1940. Tyskland er i krig
med mange land i Europa. Mange nordmenn føler at noe er i ferd med å
skje med det kjære landet de er så glad i.
Tyske krigsskip med «Blücher» i spissen er på vei mot Norge, men det er
ingen som vet det.

Borgny lytter. Fra radioen hører hun rolige stemmer. Det er en mann
som prater. Han snakker sakte, veldig sakte og veldig rolig.
- Dette er NRK, norsk rikskringkasting, hører hun på radioen.
Borgny prøver å si det samme.
- Norsk krinkringkast. Kastnorskrike ring. Rike ringkastingnorsk.
Borgny ler. Det var morsomt. Hun ser bort på mor og far. De sitter i
sofaen og prater. Mor ser alvorlig ut. Far prater rolig og ser mor dypt inn
i øynene. Borgny spisser ører.
- Tror du det blir krig i Norge, spør mor undrende.
- Jeg vet ikke, sier far lavt og fortsetter.
- Om det blir krig, må jeg hjelpe kongen med å komme seg unna.
- Ja, jeg skjønner det, sier mor.
- Da må du passe på Ivar, Borgny og lille Anna.
- Jeg lover, sier mor og gjentar.
- Jeg lover.
Borgny grubler. Krig! Hva er krig? Ivar leker krig med vennene sine.
Ivar ler når han leker krig. Han ler når han blir skutt og han ler når han
dør. Det går ikke an å le når man dør. Det er ingen som ler når de
dør. Bestemor lo ikke da hun døde. Borgny synes at krig er dumt, men
hvorfor snakker mor og far om krig. De leker da ikke krig? De er jo voksne.
Voksne leker ikke krig, de bare prater, men hvorfor prater de om krig.
Synes voksne det er morsomt å prate om krig?
Borgny ser på Aurora, dukka si. Hun holder henne foran seg og sier:
- Hvis det blir krig så skal jeg passe på deg.
- Jeg lover.
- Jeg lover, sier hun igjen og sovner.

8



Borgny våkner brått. Det kimer i hodet hennes, det ringer, det
er som om tusen kirkeklokker ringer på en gang. Så blir det
stilt. Hun snur seg. Hun kan skimte far ute i gangen. Han prater
i telefonen. Mor står bak han.
- Ja, svarer far.
- Ja, svarer far enda en gang og ser trist mot Borgny.
- Det er greit, sier far og legger røret på og snur seg mot mor.
- Tyskland angriper! De tyske soldatene kommer! De er i
Oslofjorden! Det er krig!
Borgny kjenner på hjertet sitt. Det hamrer. Det er krig! Soldatene
kommer! Tyskland angriper? Hvorfor kommer de tyske soldatene?
Borgny ser ned på Aurora. Hun er like rolig som vanlig. Hun
bryr seg tydeligvis ikke om soldater eller krig. Hun bare ligger
der som om ingenting har skjedd. Borgny reiser seg og går ut i
gangen. Far har tatt på seg frakken. Han snur seg mot Borgny
og gir henne en klem.
- Jeg må dra min vei Borgny. Jeg vet ikke når jeg kommer tilbake.
Du må være flink å hjelpe mor og så må du passe på Anna.
- Se etter meldingen «Kua går med raggsokker». Det betyr at
jeg har det bra.
Borgny ser på far. Hun ser at han er redd. Hun kan se det i øynene
hans, hun kan se det i hele ansiktet. Munnen dirrer når han
prater, det er nesten som han skal gråte. Borgny legger en hånd
på ansiktet hans og stryker han ømt over kinnet. Far smiler.
Borgny smiler. Mor gråter. Så går far ut døra.

10



Borgny springer inn på rommet sitt og gjemmer seg under
dyna. Alle lydene blir svake og utydelige. Hun merker at
mor kommer inn i rommet og setter seg på sengen. Hun kan
kjenne hånda på dyna, mor stryker den varsomt over ryggen
hennes og sier.
- Borgny, ikke vær lei deg.
- Alt skal gå bra. Far vil komme tilbake.
Borgny svarer ikke. Klart far vil komme tilbake. Han sa jo det.
Hvorfor skal mor si det? Far har jo allerede sagt det. Borgny
savner far. Han har nettopp gått og så savner hun han allerede.
Kanskje han kommer tilbake i morgen? Hvorfor sa han «kua
går med raggsokker?» Det er da ingen kuer som går med
sokker.
Borgny stikker hodet fram fra dyna. Hun ser mor inn i de
blå, trygge øynene og gir henne en klem. Da hører hun en lyd
igjen! Denne gangen er det ikke telefonen. Det kimer i hodet
hennes, det ringer, det er som om hundre elefanter blåser i
snabelen sin samtidig. Lyden vil ikke stoppe, den går gjennom
marg og bein. Den bare fortsetter å ule. Borgny kjenner igjen
lyden, hun vet hva det betyr. Det er flyalarmen! Hun har øvd
på hva hun skal gjøre når flyalarmen går. Mor tar tak i henne
og sier bestemt.
- Det er flyalarmen! Skynd dere, ned i kjelleren med dere!
- Slukk alle lys og sjekk at gardinene er ordentlig tildekket!

12



Borgny griper Aurora og skynder seg ut i gangen. Der
står Evy. De er bestevenner og går i samme klasse. Evy
har verdens fineste dukke som hun har fått fra ei gammel
bestemor i Polen. Borgny tar hånda til Evy og fortsetter
ned trappene til leiligheten til Fredrik og faren. Fredrik
er like gammel som Borgny og Evy, og han går i samme
klasse. Faren er politimann og er veldig streng.
- God kveld jenter, sier faren til Fredrik.
Borgny ser på han med granskende øyne. Hvordan kan
det være en god kveld når flyalarmen går og alle springer
som forskremte mus ned i bombekjelleren? Hvordan kan
det være en god kveld når far er reist og de blir vekket
midt på natta? Skjønner han ingen ting eller? Jentene tar
hånda til Fredrik og så springer de videre forbi leiligheten
til frøken Andersen. Hun bor alene i leiligheten sin og
har verdens vakreste hår. Mor har sagt at hun synes frøken
Andersen bør få seg en kjæreste.
Borgny banker på døra hennes og så skynder alle seg ned
i den mørke kjelleren.

14



Borgny griner på nesa. Det lukter så rart i kjelleren. Det lukter som
fotballskoene til far når han har vært på trening og de lukter ikke
godt. Borgny famler seg bort til et teppe i det stummende mørket
og setter seg. Evy og Fredrik setter seg ved siden av. De kryper
godt inntil hverandre og lytter på flyalarmen. Rundt dem sitter alle
sammen og lytter. Ingen sier noe. Alle lytter. Det er helt musestille.
Ingen andre lyder, bare flyalarmen. Den uler og piper, den stopper
aldri. Alle ser opp i taket som om det skulle ramle i hodet på dem.
Så stopper alarmen.
Borgny rister på hodet. Alarmen har stoppet, men det uler fortsatt
i hodet hennes. Hvorfor stopper det ikke å ule i hodet? Flyalarmen
har jo stoppet. Faren er over. Hun ser på alle de andre. Alle sitter
fortsatt stille, noen mumler og noen folder hendene og ber. Faren
er ikke over, det uler jo fortsatt i hodet. Plutselig hører de en lyd.
De hører skritt i gangen. Alle blir helt stille.
Borgny kjenner på hjertet sitt. Hun er redd. Hvem er det som
kommer? Skrittene kommer nærmere og nærmere kjellerdøra.
Det er som å høre på vegguret til bestemor før klokka slår tolv og
gjøken spretter ut av klokka.
- Tikk, takk, tikk, takk, tikk, takk.
- Det er de tyske soldatene, hvisker Fredrik.

16



Borgny skjelver. Soldater! Skrittene stopper foran døra. Noen tar i
dørhåndtaket. Døra åpner seg sakte. Den knirker svakt i hengslene.
Borgny holder pusten. En mann kommer fram i døråpningen, det
går ikke an å se hvem det er. Lyset fra gangen gjør at han ser helt
svart ut, svart og skummel. Han stopper og ser på alle som sitter
musestille i kjelleren. Han hever armen og sier.
- Dere kan komme ut, det er trygt! Det var falsk alarm.
Borgny puster lettet ut. Det var ikke soldater. Det var falsk alarm.
Hun lurer litt på hvordan hun kan høre om en alarm er falsk eller
ekte. Det ser ut som om alle skjønner hva det betyr, så hun bryr seg
ikke så mye om å finne det ut.

18



Borgny studerer menneskene som holder
på ute. Hun ser ingen soldater. Hun lurer på
hvordan soldater ser ut. Ser de ut som oss?
Plutselig går flyalarmen igjen. Mor kommer
styrtende inn på rommet og roper ut
beskjeder.
- Ned i kjelleren med dere! Jeg skal bare
dekke til vinduene!
Borgny styrter ut i gangen og hamrer på
døra til Evy. Ivar og Anna fortsetter ned
trappene. Det svarer ikke. Hun fortsetter å
banke. Det svarer fortsatt ikke. Kanskje hun
har gått opp på takterrassen som er Borgny
og Evy sitt utsiktstårn, eller har hun gått
ned i kjelleren allerede? Hun lytter på
flyalarmen, den skingrer i ørene hennes.
Den ligner på den som var i natt. Er det
den ekte alarmen eller er det den falske?
Borgny lytter. Den ligner den falske
alarmen. Hvis den er falsk så skjer det
ingenting? Hvorfor kommer ikke Evy ut?
Skal hun gå opp på takterrassen og se etter
henne? Skal hun gå opp eller skal hun gå
ned?
Borgny går opp.

20



Borgny åpner døra til takterrassen. Flyalarmen hviner slik
at hun må holde seg for begge ørene. Langt, langt borte kan
hun skimte noe som kommer ut av skyene og som bråker
som en sur lastebil fra Frydenlund. Det ser ut som ei kråke,
men hvorfor skal den bråke som en lastebil?
Borgny lytter og ser. Oslo ligger der nede, kråka kommer
nærmere, flyalarmen hviner og lastebillyden blander seg
med flyalarmen og langt der borte kan hun høre navnet
sitt.
- Boooorgny!

22



Borgny strekker hendene i været. Kråkene
er ikke kråker. De er sinte fly som bråker.
Hun strekker hendene så høyt hun kan.
Hun strekker dem så høyt at hun nesten kan
ta på flyene. Flyene høres veldig sinte ut, de
kommer enda nærmere. Hun greier fortsatt
ikke bevege seg. Motorlyden, flyalarmen og
ropene av navnet hennes gjør henne svimmel.
Alt går rundt i hodet hennes. Hun skjønner
at krigen har kommet til Norge. De tyske
soldatene marsjerer inn i landet.
24



Borgny kjenner mor sine varme hender på skuldrene. Mor stryker
henne over håret og ser henne dypt inn i øynene og sier.
- Man skal ikke spøke med krig, Borgny.
- Vi må passe oss for de som vi ta landet vårt.
- Vi må se en annen vei når vi ser dem og svare høflig når de snakker
til oss.
Borgny ser utover Oslo, tyskerne marsjerer inn i gatene. De har med
seg lastebiler, geværer og tanks. De kommer inn fra alle kanter.
Hvor mange tyskere finnes det egentlig? De ser ut som mekaniske
tinnsoldater som marsjerer i takt. Tusenvis av tinnsoldater som
marsjerer i takt. Noen spiller musikk og rundt dem står det masse
folk og ser på. Ingen sier noe. Hun hører bare lyden av marsjeringen
og musikken. Alle som står på fortauet ser ned på skoene sine og
ikke på soldatene. Det er ingen som jubler, de ser bare triste ut. Det
er ingen som kan gjøre noe.
Borgny skjønner. Tyskland tar Norge, de spiser hver
meter av Norge, de er som en makk som spiser et
forsvarsløst bjørkeblad. Sakte men sikkert
forsvinner bjørkebladet på samme måten som
tyskerne tar Norge, landet hun er så glad i.
Borgny kjenner trekken av vinden, den ber
henne se opp i skyene. Hun ser opp, hun
kan skimte noe, hun synes hun kan se ei
ku, ei ku med raggsokker.

26



Borgny skrur på radioen. Den knitrer og freser, det høres nesten ut som
den er litt sint fordi den er vekket fra søvnen sin. De venter på nyheter
om krigen. Radioen våkner til liv og snart sitter hele familien med hodene
tett inntil radioen.
- Jeg heter Vidkun Quisling og har overtatt kontrollen av Norge. Jeg er
fra Norge og jeg støtter Tyskland og ber alle nordmenn om å gjøre det
samme.
- De som ikke støtter meg og de tyske soldatene vil bli hardt straffet!
Borgny stirrer vantro på radioen. Hørte hun det hun hørte? Kan det
virkelig være sant? En norsk, ektefødt nordmann som sier at han liker
fienden og som vil straffe dem som ikke støtter dem. For en ussel person,
for en usling. Heretter skal han hete Vidkun Usling. Hun får en ide og
springer inn på rommet sitt og tar fram en tegneblokk. Mor kommer etter.
- Hva er det du gjør på da?
- Tegner du?
Borgny viser fram tegningen og det hun har skrevet. Der står det «Vidkun
Usling er en pusling». Mor ser på tegningen. Plutselig lyser
øynene hennes opp.
- Du er genial Borgny, du er verdens
mest geniale jente.
- Slik skal vi slåss mot de som vil
ta landet vårt. De bestemmer over
radioen, men vi kan lage aviser og
vise at vi ikke lar oss true av Vidkun
Usling.
Borgny smiler. Hun er ikke sikker
på hva mor mener, men hun sa at
hun var genial.

28



Borgny våkner. Sola skinner på vinduet og fuglene kvitrer. Hun står opp
og trekker gardinene fra. Ute på gata går folk som vanlig, bussene kjører
og lastebilene kommer med varer. Det ser ikke mye ut som krig. Tyske
flagg vaier i vinden. Hvor er de norske flaggene? Hun går bort til
kommoden og tar ut 17. mai sløyfen sin. Hun tar sløyfen på og ser seg i
speilet og smiler fornøyd.
- Jeg blir aldri tysk, jeg er norsk og dermed basta, sier hun til seg selv.
Borgny kjenner sulten gnage. Hun måtte legge seg uten mat i går. Mor
sier at det er fordi soldatene tar all maten. Hun spiser kålrot og poteter
nesten hver dag. Hun har ikke spist kjøtt eller syltetøy på evigheter. Av
og til lager mor pannekaker, men de smaker så rart. Mor sier det er fordi
de er laget av poteter og at hun må steke dem i tran. Mor roper at det er
mat.

30

Borgny ser på kålrota som ligger som en ost på kjøkkenbordet. Mor har
smurt inn brødskiva med tran og skjærer kålrota i fine, tynne skiver som
hun legger på brødskiva. Det ser ganske godt ut, men det smaker vondt
og hun har ikke lyst til å spise det. Hun vet at hun må, mor sier at hun er
blitt så tynn. Borgny strammer magen, hun lurer på hvor tynn hun kan
bli.
Borgny holder seg for nesa og tar en stor bit av brødskiva.

Borgny tar på sko, hun skal på skolen. Mor skal følge henne,
Evy og Fredrik. Borgny banker på døra til Evy. Evy ser ned, det
har skjedd noe. Borgny stirrer med store øyne på Evy.
- Politiet tok dukka mi da de var her i går, sier Evy trist.
- Det er fordi vi er jøder, fortsetter hun.
Borgny blir sint. Politiet skal ta banditter og tyver, ikke dukker.
Hun lurer på hva Evy mente med jøder. Borgny ser opp på mor
som har kommet for å følge dem til skolen.
- Jøder er omtrent som oss kristne. De tror på Gud og alt det
gode, men de tror ikke på Jesus på samme måten som oss,
forklarer mor.
Borgny tenker på det mor sa. Jødene er altså slik som oss, bare
litt annerledes fordi de tror litt annerledes. Skal politiet bry seg
om det? De skal heller ta pistoler fra fienden enn å ta dukker
fra små barn.
- Politiet er nok truet av de tyske soldatene til å gjøre dette. De
som ikke gjør som de sier kan bli skadet eller til og med drept,
sier mor forklarende.
- Dessverre er det ikke alle politimenn som er truet, fortsetter
hun.
- Noen er dessverre også på fienden sin side.

32



Borgny funderer på det mor sa. Finnes der altså flere nordmenn
som Vidkun Usling, nordmenn som er enige med fienden,
nordmenn som vil at Norge skal bli tysk? Borgny og Evy fortsetter
bort til Fredrik sin leilighet. De banker på døra til Fredrik. Fredrik
sin far åpner, han har på seg politiuniform.
- God dag Borgny, Fredrik er snart klar.
Borgny mister munn og mæle. Ser han ikke Evy. Borgny lager
gapefjes og peker på Evy. Har han ikke tenkt å hilse på Evy?
- Jeg hilser ikke på jøder, sier han surt.
Borgny forstår. Fredrik sin far er altså også en usling. Fredrik
kommer ut, han hvisker i ørene til Borgny og Evy.
- Ikke bry dere om far, han er blitt helt rar etter at krigen startet.

34



Borgny snur seg og der står det en mann Borgny aldri har
sett før. Han har roser i hendene og frøken Andersen henger
rundt han og kysser han på kinnet. Endelig har hun fått seg
kjæreste. Borgny synes det er noe rart med denne mannen.
Han har på seg uniform og har et rart merke på jakka.
- Hei barn, hilse på Walter, han er veldig snill, sier frøken
Andersen og drar hendene gjennom det nydelige håret.
- Han er fra Bremen i Tyskland.
- Guten tag, sier Walter og strekker fram hånda.
Borgny lurer. En mann som sier «Guten tag». Kan han ikke
si «God dag» som alle andre gjør? Frøken Andersen sier at
han er fra Tyskland, men hva gjør en mann fra Tyskland
her? Ingen vil vel være kjæreste med en fra Tyskland, de er
jo fienden.
Borgny studerer tyskeren. Han ser snill ut og han smiler.
Han ser ikke farlig ut. Kanskje frøken Andersen vil overtale
han til å bli norsk?
- Kom, nå går vi. Vi må rekke skolen, sier mor unnskyldende.

36



Borgny ser bort på skolen. Det
står masse mennesker utenfor. De
peker og prater, noen gråter og
andre jubler. Hun skjønner ingen
ting, hvordan kan noen gråte og
andre juble? Hun ser læreren sin, herr
Frogner.
- Hei Borgny. Soldatene har tatt skolen. De
skal ha kaserne der, sier herr Frogner.
- Det betyr at de skal bo der, fortsetter mor.
Borgny måper. Nå har soldatene tatt landet
og den fine dukka til Evy, nå tar de skolen
også. Skal de sove på klasserommet? Hun
lurer på om hun noensinne vil gå på den
skolen noe mer. Nå skjønner hun hvorfor
noen jubler. De slipper å gå på skolen.
Borgny jubler ikke. Hun liker å lære, hun
elsker skolen sin og herr Frogner. Han lærer
dem å lese og regne, og så forteller han så
mange morsomme historier.
- Kom, sier Herr Frogner.
- Jeg har funnet en plass vi kan ha skole.

38



Borgny leier hendene til Evy og Fredrik. De er på vei til den nye
skolen. Herr Frogner går fremst og synger «I bakvendtland». Hun
nynner med, hun synes jo Norge er litt bakvendt om dagen. Hun
kjenner området de er i. Det er her foreldrene til Evy har butikken
sin. De selger så masse rart, de selger vaser, figurer og asjetter fra
andre land.
Borgny speider bort mot butikken, foreldrene til Evy sitter utenfor.
De ser kjempetriste ut. De gråter! Evy oppdager dem og springer
bort til butikken med resten av elevene pesende etter. Hele
butikken er tilgriset med maling og noen har skrevet «jødeparasitt»
på vinduene.
- Vi måtte stenge butikken, sier Evy sin far med gråtkvalt stemme.
- Hva skal vi leve av nå? De har tatt alt, alle varene, alle
pengene, vi har ingen ting igjen.
Borgny kjenner gråten i halsen. Hun er sint på
de som har tatt landet, kjempesint!

40



Borgny hører på Herr Frogner. De sitter i spisestua hans som er blitt den
nye skolen. Hun liker den nye skolen, den er så spennende. De har ingen
bøker, bare noen få ark og blyanter. Herr Frogner forteller om Adolf
Hitler som er tyskerne sin leder.
- Adolf Hitler er ond, han stjal makten i Tyskland, sier herr Frogner.
- Han tvinger alle til å bli som han.
- De som ikke er enige med han blir satt i fengsel.
- Han vil at alle som er litt annerledes skal sendes vekk, til og med barn.
- Nå går han til krig mot hele verden, slik at han får en verden etter sin
smak.
Borgny lytter. Det er så spennende når herr Frogner forteller. Han er så
flink og hun tror hun forstår alt han sier. Hun lurer litt på hva han mener
med annerledes. Hun studerer speilbildet i vinduet og lurer på om hun
er annerledes. Hva om hun må sendes bort? Plutselig banker det på døra.
Utenfor står der to politimenn.
- Er du lærer Frogner?
- Ja.
- Du må lære barna at Hitler er en snill person.
- Det nekter jeg, svarer herr Frogner bestemt.
- Da blir du arrestert og sendt på Grini, og der vil du bli slått og sparket
til du skifter mening, sier politimennene.
- Jeg nekter fortsatt, sier Herr Frogner. Du kan slå meg, sparke meg og
spytte på meg om du vil, men ingen skal få meg til å lære barna løgn og
usannheter.
- Da arresterer vi deg, sier politimennene og setter håndjern på han.
- Gud signe kongen og fedrelandet, roper herr Frogner i det han blir
dratt ut døra.
Borgny ser på herr Frogner. Han er så stor og sterk, hun vet at han vil
greie seg. Han vil ikke bli tysker! Han vil være norsk. Hun kjenner hun
er sint, men vet at hun ikke kan gjøre noe.

42



Borgny ser rundt bordet. Noen av barna gråter, andre
snakker om hva de skal gjøre da det banker på døra igjen.
Det blir helt stille rundt bordet.
- Er det politiet igjen, skal de arrestere oss også, lurer en
gutt på.
Borgny åpner døra. Det er ingen politimenn eller tyskere,
det er ei gammel dame. Hun er så gammel, ustø og
krokbøyd at Borgny må støtte henne bort til spisebordet.
Hun står med stokk og snakker med lav, pipende stemme.
- God dag barn, jeg er enkefru Abel.
- God dag, svarer barna i kor.
- Jeg skal være læreren deres framover. Jeg har vært lærer i
mange år før jeg ble pensjonert, sier fru Abel.
Borgny jubler! Alle barna jubler også. De kan arrestere
så mange lærere de vil, men ingen skal greie å hindre at
barna skal få lære det som er riktig og sant. Rundt henne
sitter alle og hører på det enkefru Abel forteller.
- I dag skal vi lære å multiplisere.

44



Borgny smiler. Hun får lov til å lære og hun elsker å lære. Hun elsker å
lese, hun elsker matte og å lære om andre land. Hun kjenner det rumle
i magen. Hun er sulten, men hun har ingen matpakke. Hun tenker så
masse på mat at hun nesten glemmer å lære.
- Stakkars barn, dere må være gjennomsultne, piper enkefru Abel da det
banker på døra igjen.
Borgny lukter, det lukter mat. Fredrik springer bort og lukker opp døra.
Der står det to damer med en stor kjele mellom seg.
- God dag barn, dere kan ikke lære på tom mage, sier damene i kor.
- Vi har med suppe som er laget i Sverige, fortstetter de.
- Hurra for svenskene og svenskesuppa, roper barna i kor.

46

Borgny slurper i seg den gode suppa og tenker på svenskene. Tenk at
noen mennesker i Sverige står og lager suppe dagen lang for at barna i
Norge skal bli gode og mette. Svenskene er snille som deler maten sin
med Norge og så er de litt heldige. Det finnes ingen slemme soldater som
stjeler deres mat. Sverige er ikke i krig.

Borgny løper hjem fra skolen sammen med Evy og Fredrik. Alle er
gode og mette. De springer forbi Domkirka, Stortinget og hele Karl
Johans gate til endes før de stopper framfor Slottet. Til slutt står de foran
Slottet, men det er ingen konge der. Kongen er på rømmen og far rømmer
med han. Hun lurer på hvor de er? Hun skulle ønske krigen var slutt,
hun skulle ønske far var her. Hun savner far. Krig er dumt, det skjer så
mange dumme ting.
- Kom, vi går og leker i parken, sier Fredrik.
Borgny studerer et skilt som står ved inngangen til parken. Der står
det «Gjennomgang og opphold i parken forbudt – Lekeplass for barn
i tiden 08:00 til 17:00». Borgny er ikke sikker på hva gjennomgang og
opphold er, men det står at det er lekeplass.
- Hva er klokka nå, spør Fredrik.
Borgny hever skuldrene som for å si at hun ikke vet, men hun er sikker
på at klokka ikke er fem som det står på skiltet. De begynner å «kaste
på stikka”». De har det så gøy at de ikke merker vakta som kommer
bakfra.
- Legitimasjon, sier han strengt.
- Dere vet at klokka er fem og da kan ingen barn oppholde seg i parken,
sier han enda strengere.
- Neeei, sier Fredrik med skjelvende stemme og viser fram legitimasjonen
sin.
Borgny viser fram legitimasjonen sin, hun skjønner ikke hvorfor hun
må gjøre det. Han kan jo bare spørre hva hun heter. Så ser hun Evy ta
fram sin legitimasjon. Det står en stor «J» på kortet hennes. Hvorfor
står det «J» på kortet?
- En jøde, sier vakta og gir Evy en kraftig ørefik så hun begynner å
gråte.
- Jøder er ikke velkomne i parken, kom deg hjem!

48



Borgny freser. Han ga Evy en ørefik! Det er det verste hun
har sett. En voksen mann som gir et barn en ørefik. Hun
blir sintere og sintere og knytter nevene i raseri. Ingen får
behandle hennes venner sånn. Hun ønsker å slå vakta,
men hun kan ikke, han er så høy. Plutselig er det som om
beina lever sitt eget liv og så sparker hun han så hardt hun
bare kan i leggen.
- Auuuu, roper han og hinker rundt på en fot.
Borgny har hjertet i halsen og beinflyr nedover parken
med Evy og Fredrik hakk i hæl. Hjertet hamrer og hun
kan høre vakta komme pustende og pesende etter henne.
De stormer nedover gata og krysser veien rett foran trikken.
Mannen må stoppe. Han roper ut mange sinte ord og
veiver med armene mot de tre barna. De bare fortsetter å
springe til de ikke kan se han lenger.
Borgny puster lettet ut og så lusker de stille hjem.

50