Borgny Det er krig i Norge

Borgny lister seg inn. Hun hører hvisking. Det er noen som
hvisker på kjøkkenet. Borgny fortsetter bort til kjøkkendøra og
der ser hun fem damer rundt kjøkkenbordet.
- Vi må være forsiktige, sier den ene damen.
- Ingen må få vite at vi lager en illegal avis, sier den andre.
- Får noen vite det, blir vi sendt i fengsel, sier den tredje.
- Det er viktig at vi forteller nordmenn at vi kan vinne krigen,
sier den fjerde.
- Gud signe kongen og fedrelandet, sier mor opprømt.
- Gud signe kongen og fedrelandet, roper damene i kor.
Borgny grubler. Gud signe kongen og fedrelandet? Illegal avis?
Hva er det mor og venninnene holder på med? Lager de avis og
så kan de ikke fortelle det til noen. Hva er poenget med å lage
avis da? Hun går inn på kjøkkenet.
- Der er du jo Borgny, sier hun stolt og gir henne en klem.
- Det var Borgny som ga meg ideen til å lage avis, sier mor til
de andre damene og vifter med tegningen hun har laget av
Vidkun Usling.
- Hurra for Borgny, roper alle damene i kor.
- Vidkun Usling er en pusling, sier de og ler høyt.
- Dette må du aldri si til noen, sier mor.
Borgny er stolt. Tenk at hun har gitt dem ideen til å lage en
illegal avis. Hun vet at illegal er det samme som ulovlig, og hun
vet at tyskerne vil bli kjempesinte om de får vite det.

52



Borgny puster på vinduet som dekkes med damp
fra den varme pusten hennes. Hun skriver
”Borgny” med pekefingeren. Frostrøyken dekker
Oslo og alle hutrer og fryser. I bakgrunnen holder
mor på å ta fram radioen fra skjulestedet.
- Kom barn, kongen skal tale på radio fra
London, sier mor begeistret.
- Kanskje han vil fortelle om far, han reiste
sammen med kongen, sier Ivar ivrig og setter
seg foran radioen med resten av familien.
- Ta, ta, ta, tam, ta, ta, ta, tam, lyder kallesignalet
fra radioen.
- Dette er London, i denne sendingen vil
kongen tale, høres det fra radioen.
- Dette er kong Haakon. Det har vært en
vanskelig tid og jeg måtte rømme landet til
det beste for hele Norge sitt folk. Fra London
vil vi trene og sende soldater for å slåss mot
de som har tatt landet vårt. Vi vil sende
hemmelige meldinger på radio som bare
nordmennene forstår. Norge skal igjen komme
på norske hender, ingen fremmede kan ta fra
oss landet. Fatt mot og måtte Gud bevare vårt
land og folk.

Borgny tenker på far. Han reiste sammen
med kongen og hun håper han har kommet
seg til London. Hun ser på mor, hun har en
tåre i øyekroken. Borgny skjønner at hun også tenker på far. Hun går
inn på rommet sitt og tegner ei ku med raggsokker og går inn igjen
og gir tegningen til mor. Mor smiler, så gråter hun og smiler igjen.
Borgny får den største bamseklemmen ei jente kan få og så gjemmer
de radioen på det hemmelige skjulestedet.

54



Borgny puster ut i den kalde lufta og det siver frostrøyk ut av munnen.
Det er kjempekaldt, og hele Oslo står i vedkø. Hele Oslo fryser,
mennesker, hus og katter. Alle fryser, til og med bilene vil ikke starte på
grunn av den bitende kulden. Evy og faren står også i vedkø. Evy er ikke
så glad som hun var før, hun er trist. Faren hennes er også trist, han smiler
heller ikke lenger. Han ser rundt seg som om han er redd for noe.
Borgny hører sirener. Den ulende lyden kommer nærmere og nærmere.
Evy sin far svetter. Han svetter i den bitende kulden. Øynene hans er
store som klinkekuler og han gjemmer seg bak mor. Mor gjør seg så stor
som en tiur, men Borgny kan fortsatt se han. Hun skjønner, han er redd
for å bli arrestert akkurat slik som de gjorde med lærer Frogner.
Borgny kaller på vinden. Den er så stille, den hvisker så hun knapt kan
høre den. Hun synes hun kan høre vinden si at hun skal blåse ut luft.
Borgny lukker øynene og blåser. Frostrøyken fosser ut av munnen
hennes. Lyden av sirenene kommer nærmere, hun blåser enda mer. Evy
ser hva hun holder på med og begynner å blåse hun også og snart gjør
alle i køen det samme. Alle blåser det de orker og sakte men sikkert
dekkes de av frostrøyken.
Borgny hører bilen komme rundt svingen. Alle slutter å blåse, det blir
helt stille. To menn stiger ut av bilen.
- Jeg var sikker på at det stod masse mennesker her, sier den ene.
- Vi skal nok finne jødene, sier den andre og så drar de videre.
Borgny kan knapt tro sine egne øyne. Greide hun virkelig å skjule Evy
sin far med frostrøyk? Evy sin far tar Borgny på skulderen og sier.
- Borgny, du er litt av ei jente du.

56



Borgny holder hendene foran vedovnen. Bestefar er kommet
for å feire jul med dem. Han har med seg juletre, gaver, pølser,
poteter, kålrot og verdens saftigste svineribbe som allerede står i
stekeovnen. Hun får vann i munnen av bare å tenke på det. Mor
har hentet fram radioen. Fra London kan de høre kongen tale,
de sitter og venter på de hemmelige meldingene.
- Et langspyd i neven.
- Reven har fått nye briller.
Borgny skjønner ingen ting. Reven bruker da ikke briller, det er
ikke rart at tyskerne ikke skjønner det. Mor har skrevet ned alle
meldingene og hun ser ut til å skjønne dem. Hun tar på seg klær
for å gå ut i den kalde, svarte natta.
- Jeg må trykke meldingene i avisa vår, sier hun.
- De som ikke har radio må også få vite om dette.
- Mor! Ikke gå! Det er jo julaften! hulker Anna trist.
- Jeg kommer tilbake så snart jeg kan, sier mor trøstende og gir
alle sammen en stor klem.
Borgny ser på mor med store, triste øyne i det hun går ut døra.
Mor og far er borte på selveste julekvelden, men hun vet at de
jobber for at Norge skal bli et fritt land igjen. Hun spiser
julemiddagen sin, åpner gavene og går rundt juletreet med
bestefar, Ivar og Anna. Innerst inne er hun stolt fordi foreldrene
gjør det de kan for at Norge skal bli et fritt land igjen.

58



Borgny studerer kalenderen og ser at det har gått åtte måneder siden
jul. Dagene fyker av gårde og hun har blitt vant til at det er krig. Hun
synes den har vart lenge. Hun kan nesten ikke huske hvordan det var
før krigen kom. Hun kjenner det rumle i magen. Det gjorde det i går
også, og dagen før der og alle dagene før der igjen. Hun gjør seg klar
til å gå på skolen, men plutselig hører hun noe. Hun ser ut vinduet og
der kommer det en politibil med ulende sirener. Den stopper utenfor
huset.

Borgny kvepper til. Mor sitter og lytter på radioen, hun må advare mor.
Hun springer inn på kjøkkenet, men mor har hørt bilen hun også og er i
ferd med å gjemme radioen. Hun springer videre bort til døra i gangen.
Hun hører tunge skritt i trappene som stopper utenfor døra. Hun bøyer
seg ned for å se gjennom brevsprekken. Hun ser to menn i uniform som
banker på døra til Evy sin leilighet. Evy og faren åpner døra.
- Du er arrestert og skal til Berg fangeleir.
- Hvorfor det, har jeg gjort noe galt, spør Evy sin far.
- Du er jøde, alle jødiske menn i Norge blir arrestert, sier mennene og tar
Evy sin far med seg.
Borgny ser på Evy gjennom brevsprekken. Hun står og gråter. Hun går
ut for å trøste henne. Hun synes det er urettferdig at man skal bli
arrestert bare fordi man er jøde.
Borgny gråter også.

60



Borgny hører ikke etter. Fru Abel snakker om multiplikasjon,
men hun greier ikke å konsentrere seg. Hun tenker bare på Evy
sin far. Mor har sagt at fangeleir også kalles for konsentrasjonsleir.
Lærer de å konsentrere seg der? Det tviler hun på. Hun hørte
mor si at de som havner i konsentrasjonsleir ofte blir slått og
sparket.
Borgny ser på Fredrik som rekker opp hånden. Han får ikke svare
på fru Abel sitt spørsmål. Han får aldri svare på Fru Abel sine
spørsmål. Hun sier alltid noen andre sitt navn. Hvorfor gjør hun
det? Borgny kjenner hun er litt sint på fru Abel. De får servert
svenskesuppa og så går de ut til friminutt. De andre elevene
stimler rundt Fredrik.
- Din naziunge, sier noen av barna.
- Din hitlervenn, sier andre, mens Fredrik kryper sammen i gråt.
Borgny har fått nok. Hun springer bort og tar guttene som
mobber Fredrik i øret og fillerister dem. Hun er så sint på dem at
det står gnister ut av øynene hennes. Hvorfor må alle være slemme
mot noen når det er krig? Fredrik kan vel ikke hjelpe for at han er
sønn av en far som støtter fienden.
- Borgny har rett! Unnskyld Fredrik, det var ikke fint av meg at du
ikke får svare, sier fru Abel som er kommet ut.
- Unnskyld Fredrik, vi skal aldri mer erte deg, sier de andre
elevene.
Borgny klemmer Fredrik.
- Tusen takk Borgny. Jeg skulle ønske far kunne være som alle
andre, sier han trist.

62



Borgny er på butikken. Hun har blitt hentet av
mor på skolen. Mor har fått nye rasjoneringskort
og skal ha mel og brød. Dama i butikken henter
varene og kommer smilende tilbake.
- Har dere hørt det? sier hun til mor.
- Hørt hva da? sier mor.
- De arresterer alle jøder i hele Norge! Alle
sammen, kvinner og barn også.
Borgny hiver etter pusten. Skal de arrestere Evy?
Hun er jo et barn. Ingen kan arrestere barn, det
er ulovlig.
Borgny tar beina fatt og løper hjemover så fort
hun kan med mor på slep. Tankene raser. Tenk
om Evy blir tatt og sendt i fangeleir? Tenk om
hun aldri får se Evy igjen? Hun springer så fort
beina kan bære henne og i det hun nærmer seg
huset, så ser hun Evy. Hun går inn i ei drosje!
Drosja kjører og Borgny får ikke tatt farvel!
Borgny ser etter bilen. Hun ser Evy i bakvinduet
der hun vinker til Borgny. Ansiktet hennes er vått
av tårer. Bilen og Evy forsvinner mellom husene.
Borgny faller ned på kne med ansiktet i hendene.
Borgny hyler.

64



Borgny går opp trappene med senket hode. Hun går opp på takterrassen
og der legger hun seg ned og ser opp på skyene. Hun synes hun kan se
noe. Hun kan se Evy og alle de andre jødene som er arrestert. De står på ei
kai og blir stuet sammen som kuer. Borgny kan se Evy sin far. Han prøver
å komme bort til Evy og de andre, men han får ikke lov. Vaktene stopper
han. Han får ikke treffe Evy. Alle på kaia roper og skriker, det er ingen som
forstår hva som skjer. De vet ikke hvor de skal eller hva som vil skje.
Vaktene roper ut strenge beskjeder og så begynner alle å gå mot en lastebåt
som heter DS Donau. De blir samlet i forskjellige lasterom uten senger og
dyner. Alle mennene er i et eget lasterom. Evy og faren er på samme båt,
men de får ikke være sammen.
Hun får ikke hilse på sin egen far!

66

Borgny kjenner det knipe i magen og ser båten gå fra kai i Oslo. Hvor er
det de skal? Hvorfor får de ikke vite hva som skjer? Hvorfor får ikke Evy
se faren sin?
Borgny setter seg opp og roper til vinden.
- Hvorfor svarer du ikke?

Borgny kjenner vinden blåse henne ømt om øret, og så kan
hun både se og høre Evy. Evy sitter i lasterommet og ser
utover sjøen. Evy sin far er blitt tatt opp på dekk med noen
av mennene for å få litt frisk luft. Det er ingen som vet hvor
de skal. Vaktene bare ler høyt når de spør.
- Hva er det som skjer? hører hun Evy rope gjennom vinden.
- Alt er så trist, fortsetter Evy med lav stemme.
Borgny ser på månen som har kommet fram. Hun prøver å
finne på noe som kan muntre opp Evy og de andre jødene.
Plutselig ser hun ei ung dame som kommer opp på dekk.
Hun ser ut som ei prinsesse og hun er så vakker der hun står
i måneskinnet. Hun er som en månestråle og så åpner hun
munnen, og ut kommer de vakreste toner Borgny noensinne
har hørt. Alle lytter til den nydelige sangen. Alle står stille
som statuer på DS Donau og lytter. Alle glemmer alt det vonde.

68

Borgny lytter hun også og legger ikke merke til at båten legger
til kai. Alle vaktene dytter alle jødene inn i ei togvogn uten seter.
Det er ei kuvogn! Mennene sitter i sin egen vogn, Evy har
fortsatt ikke fått hilse på faren.
Borgny føler at det skjer noe galt. Hun ser at Evy og de andre lider
der de sitter på gulvet i kuvogna. Hvorfor behandler vaktene
dem som kuer? Hvorfor kan de ikke få sitte på stoler? Hvorfor
kan de ikke få noe ordentlig mat? Hvordan kan noen mennesker
behandle barn slik?
Borgny finner ingen svar og så ser hun toget stoppe på en plass
som heter Auschwitz.

Borgny får frysninger. Det går kaldt nedover ryggen hennes. Hun liker
ikke den plassen. Hun ser menn i uniformer som dytter Evy og de andre
framover. De går inn en port i lag med hundrevis av andre jøder.
Mennene går til venstre og kvinner og barn går til høyre. De har reist i
mange dager, men Evy har fortsatt ikke fått hilse på faren sin. Mennene
går mot noen lange hus hvor alle går i fangedrakter og er kjempetynne.
Evy går mot et hus det siver røyk ut i fra.
Borgny lurer på hvorfor det kommer røyk fra huset?
70



Borgny reiser seg opp og merker vinden blåse henne i
håret. Det er som om den vil advare henne. Hun får en
fryktelig følelse der hun ser Evy gå mot huset. Hun
roper ut det hun makter, hun roper til vinden, hun
roper til Evy.
- Stopp Evy! Pass deg for huset! Jeg liker ikke røyken
som kommer ut fra det!
Borgny strekker ut den ene hånden og Evy snur seg mot
henne i vinden og gjør det samme.
- Borgny, jeg må, vaktene er så strenge, sier Evy og
fortsetter å gå.
- Jeg er så lei av at de er slemme mot meg og familien
min, sier Evy fortvilet.
- Jeg er sliten Borgny, sier Evy med lav stemme.
- Kom hjem, jeg skal hjelpe deg! Jeg skal gjemme deg
under senga og passe på deg, sier Borgny.
- Jeg kan ikke Borgny, jeg kan ikke, sier Evy i det hun går
inn i huset.
Borgny strekker ut hendene som for å gripe etter Evy.
Hun føler at noe er galt, og bestemmer seg for å vente
til Evy kommer ut igjen. Hun venter og venter. Det går
mange timer, men Evy kommer ikke ut igjen fra huset.
Evy kommer aldri ut fra huset igjen.
Borgny ser en mørk sky legge seg over Oslo og så er alt
helt svart. Svart og stille.

72



Borgny bestemmer seg. Hun skal ikke gi opp. Hun skal fortelle hele
verden om Evy og det fryktelige hun og jødene har opplevd. Hun ser
utover Oslo og tenker at Norge først må vinne krigen. Alle nordmenn
må våkne opp og stå sammen mot fienden. Hun må finne ut noe som
gjør at alle får mot, noe som minner dem om at vi er norske.
Borgny synger. Hun synger «Ja vi elsker». Borgny vet at det er forbudt
å synge nasjonalsangen, men hun bryr seg ikke om det. Hun synger så
høyt hun greier og bak henne kommer mor, Ivar og Anna og stemmer
i. På den andre siden av gata åpner noen et vindu og synger for full
hals. Så åpnes vindu på vindu og alle synger «Ja vi elsker». Alle åpner
vinduene og synger, hele Oslo synger, hele Norge synger samtidig.
Borgny er sikker. Hun er sikker på at Norge vil vinne krigen til slutt.

74



Borgny går ned i leiligheten og setter seg på rommet. På kjøkkenet kan
hun høre radioen dure i bakgrunnen.
- Engelskmennene har bombet Tyskland i natt.
- Her følger de hemmelige meldingene.
- Frosken liker ikke froskelår.
- Hanen legger egg.
- Musa jager katten.
- Kua går med raggsokker.
Borgny lyser opp. «Kua går med raggsokker». Hun springer inn på
kjøkkenet. Mor har hørt meldingen også. De danser rundt
kjøkkenbordet og synger høyt i kor.
- Kua går med raggsokker!
Borgny smiler. Far har det bra. Hun lurer på hva de andre meldingene
betyr da det plutselig banker på døra. Det banker på døra og de har ikke
rukket å gjemme radioen! Mor får det hektisk med å gjemme den. Det
banker på døra igjen.
Borgny åpner.

76



Borgny måper. Der står en mann uten hode i
gangen og han går i raggsokker.
- Mø, hvisker mannen.
Borgny klyper seg i armen. Det er ingen drøm.
Mannen går med frakk til over hodet og i bare
sokker. Og så hvisker han «mø». Hvorfor hvisker
han det? Kanskje tyskerne har blitt til kuer?
Han begynner å kneppe opp frakken. Knapp for
knapp forsvinner og til syne kommer det vakreste
ansiktet hun har sett siden krigen startet. Det er
far! Verdens beste far er kommet tilbake.
- Hysj, Borgny, ingen må få vite at jeg er her.
- Jeg er på hemmelig oppdrag for å redde Norge,
hvisker han videre.
Borgny leier far inn på kjøkkenet. Mor hopper
i armene på far og de danser rundt av glede.
Plutselig blir far alvorlig og setter seg ned.
- Nå må dere høre her, sier far så lavt han kan.
- Jeg kan ikke bli her lenge, jeg er kommet fra
London for å hjelpe motstandsbevegelsen slik at
Norge kan bli fritt.
- Du må love å være forsiktig, hvisker mor.
- Det er farlig det jeg skal gjøre og jeg lover å
være forsiktig, sier far bestemt.
Borgny ser ut vinduet. Hun ser far som lister seg
ut i Oslonatta, så stille som bare ei ku som går
med raggsokker kan.

78



Borgny er sliten. Det er nyttårsaften og krigen har vart i flere
år. På radioen forteller de om soldater som jager tyskerne
tilbake til Tyskland. Borgny ser ut vinduet. Det er ingen som
jager tyskere her, de går helt rolig i gatene. Borgny bestemmer
seg for å jage dem tilbake til Tyskland. Hun henter lekesverdet
til Ivar og tar på seg hjelm og rustning. Hun ser seg i speilet
og blir nesten redd for seg selv.
- Hva er det du gjør, spør mor og ler.
Borgny svinger med sverdet. Ser hun ikke at hun er en
ordentlig kriger? Mor må da forstå at det er krig. Når det er
krig, så slåss man. Borgny er så langt inne i tankene sine at
hun ikke merker at flyalarmen går. Mor roper ut:
- Kom barn! Vi må skynde oss ned i bombekjelleren.

80



Borgny skynder seg ned trappene og setter seg godt under
teppet. Hun lurer på om det er falsk alarm i dag også. Borgny
hører motorlyd, den minner om flyene hun hørte fra terrassen.
Lydene kommer nærmere, det høres ut som de er rett over
husene.
Borgny kryper tett inntil mor. Det kniper til i magen, hun har
en vond følelse. Hun ser på mor, hun er redd hun også, men
sier allikevel trøstende.
- Det er engelskmennene, de kommer for å hjelpe oss.
Borgny ser på frøken Andersen. Hun ser sliten ut og sitter helt
alene, men håret er like fint. Det er fortsatt det vakreste håret
i verden. Hun har fått stor mage og Borgny vet hva det betyr.
Tenk om engelskmennene bomber Walter også. Da vil ikke
barnet hennes få noen far.
Borgny lytter på flyene, plutselig hører hun en hvinende lyd
som om noen plystrer til de ikke har mer pust igjen. Lyden
blander seg med flystøyen og flyalarmen. Hun grøsser og
holder seg for ørene. Så smeller det! Det smeller så kraftig
at hele huset rister. Lampa i taket dingler fram og tilbake og
slokner. Det ramler støv ned fra taket og alle skriker. Så
smeller det igjen og igjen.

82



Borgny hoster. Hun strekker hendene framfor seg og føler
seg fram. Hele rommet er fylt av røyk og noen hoster og
andre gråter.
- Faren er over! er det noen som roper.
- De har bombet huset ved siden av, sier noen andre.
- De har bombet trikken, hører hun noen rope fortvilet.
Borgny famler seg mot trappa. Har engelskmennene bombet
trikken? Var den tom eller var det mennesker i den? Det
pleier å reise nordmenn med trikken. Var det nordmenn
på trikken? De skulle bombe soldater, ikke trikker med
nordmenn i. Kanskje trikken var tom? Hun håper den var
tom! Hvorfor bombet de trikken hvis det var nordmenn i
den?
Borgny funderer, hun har så mange spørsmål, men så få svar.
Hun ser spørrende på mor.
- Jeg vet ikke Borgny, jeg vet virkelig ikke, sier mor oppgitt.

84



Borgny går inn på rommet sitt. Hun tør ikke se ut av vinduet,
hun vil ikke vite. Hun synes det er greit at mor svarte at hun
ikke vet. Hun tror mor vet det, bare at hun ikke vil si det.
Borgny vil bare sove, hun legger seg.
Borgny drømmer. Hun drømmer om at hun og Evy leker
med dukkene sine. Hun drømmer om at hun spiser
ordentlige pannekaker og bløtkaker. Bløtkaker med masse
krem. Hun drømmer om at Ivar og vennene smeller med
kinaputter. Lydene høres ekte ut. Hun reiser seg opp og gnir
søvnen ut av øynene. Det er ikke kinaputter. Det må være
noe annet. Hun skynder seg opp på takterrassen og ser
utover byen. Det kommer røyk fra to bygninger. Så smeller
det i en bygning til.

86



Borgny lytter. Hun hører nydelig musikk som kommer fra nabohuset,
det er skjebnesymfonien, den samme melodien som er kallesignalet fra
radioen i London. Hun begynner å veive med armene og dirigere, og for
hver gang noen slår på stortromma sprenges en ny bygning. Soldatene
springer ut av bygningene som hunder med halen mellom beina. Så ser
hun ned mot havna. Der ser hun et skip. Det er DS Donau, det er båten
som fraktet Evy bort.

88

Borgny skjønner. Det var det far sa. Motstanden mot de som har tatt landet
har begynt. Motstandsbevegelsen tar igjen. Tenk om far kunne sprenge
båten som Evy reiste med. Tenk om far kunne sprenge DS Donau? Hun
retter hendene mot båten i takt med fioliner, fløyter og tromboner. De
spiller raskere og høyere, og så eksploderer musikken og båten i et fyrverkeri
av musikk. DS Donau eksploderer. Ingen jøder kan bli sendt til Tyskland
med den båten lenger.
Borgny setter seg ned. Musikken stopper. Det er helt stille. Oslo er stille.

Borgny går ned på kjøkkenet. Mor sitter og hører på radioen. Det
er sending fra London.
- Ta, ta, ta, tam. Ta, ta, ta, tam, lyder det kjente kallesignalet.
- Dette er London.
- Hitler er død. Tyskland har gitt opp.
- Det er fred.
Borgny jubler. Hun hopper opp på kjøkkenbordet og klapper i
hendene. Mor, Ivar og Anna kommer også inn. Alle er glade.
- Det er fred! roper alle i kor.
- Gud signe kongen og fedrelandet! stemmer mor begeistret i.
- Gud signe familien min! jubler far som er kommet inn på
kjøkkenet.
Borgny løper mot far og roper ut av glede.
- Far! Krigen er slutt! Det er fred!
- Jeg vet det Borgny. Jeg vet det, sier han og gir Borgny en stor
klem.

90



Borgny ser ut over Oslo. Folket jubler og kronprins Olav er kommet
tilbake fra USA. Soldatene sykler ut av byen. De sykler helt til Tyskland.
Det er ingen som smiler, ingen som synger eller spiller. Det er ingen
som prater. De bare sykler. De sykler helt stille og ser ned på veien
mens de sykler. Hun synes hun kan se Walter sykle også. Stakkars
frøken Andersen, nå har hun ikke noe kjæreste lenger. Plutselig hører
hun noen hyle nede på gata.

92



Borgny ser forskrekket ned på gata og der kan hun se håret til
frøken Andersen. Håret hennes ligger på gata! Håret skal ikke
ligge på gata, det skal være på hodet hennes. Midt ute på gata
står det to menn og klipper av henne håret. Hvorfor gjør de det
og hvorfor hyler frøken Andersen?
Borgny styrter ned på gata og bort til frøken Andersen som
gråter sine modige tårer. I det fjerne kan hun høre mennene
som roper.
- Nå kan du ha det så godt! Din tyskertøs!

94



Borgny trøster frøken Andersen. Hvorfor klippet de håret
hennes? Det er det verste hun har sett.
- De ville straffe meg for at jeg hadde tysk kjæreste, sier
frøken Andersen.
- De klipper alle som var kjæreste med tyskere.
- Nå blir jeg sendt til Tyskland og til Walter sin familie,
fortsetter hun.
Borgny forstår at nordmennene er sinte på tyskerne og de
som hjalp dem, men frøken Andersen var bare forelsket.
Det er vel ikke å hjelpe tyskerne? Uansett skal de ikke
klippe håret hennes. Det er politiet som skal straffe dem
som har gjort noe galt og dette var ikke politiet.
Borgny hører sirener. Det er en politibil. Det er det ekte
norske politiet. De arresterer Fredrik sin far.
96



Borgny klemmer Fredrik. Han er lei seg. Han skal flytte til tanta si
i Hønefoss. Sammen står de og ser på at faren går inn i politibilen.
Nå reiser Fredrik også. Alle vennene til Borgny forsvinner uten at
de har gjort noe galt.
- Unnskyld barn, sier Fredrik sin far.
- Jeg har gjort noe galt og jeg må ta min straff, fortsetter han.
- Jeg angrer på at jeg var slem mot Evy, avslutter han.
Borgny tenker. Hun tenker at Fredrik vil få det bra hos tanta si.
Hun tenker at når Fredrik sin far har fått angret nok, så vil han
komme og passe på Fredrik igjen.
Borgny klemmer Fredrik. I det fjerne kan hun høre jubel. Kongen
kommer.

98



Borgny hører jubel. Folket vifter
med norske flagg og jubler så høyt
at de kan høre lyden helt til Sverige.
Alle roper hurra, hurra for freden
og hurra for kongen. Kongen
kommer innover Oslofjorden og går
i land. Kongen står på norsk jord
igjen. Endelig har vi en norsk konge
på norsk jord.
Borgny står i giv akt. Ved siden av
henne står mor, far, Ivar og Anna.
Bak henne står Herr Frogner og
fru Abel. Herr Frogner greide seg
i fengsel, han lot seg ikke knekke.
Kongen kommer gående mot dem
og stopper foran far og tar han i
hånda og sier:
- Takk skal du for at du hjalp meg
og landet i en vanskelig tid.
Borgny ser på kongen. Han ser
så staselig ut og nå smiler han til
Borgny. Han bøyer seg ned og tar
henne i hånda og sier:
- Jeg har hørt om deg Borgny. Jeg
kunne høre sangen din helt til
London. Det var da jeg skjønte at vi
kom til å vinne krigen.

100