UiT Manual og Ressurshefte

Barneperspektivsamtalen: Manual og ressurshefte

Versjon, august 2025ForfattereCharlotte Reedtz, Camilla Lauritzen, Karin van Doesum, Kjersti Bergum Kristensen, Anne-Kari Johnsen og *Karin Källsmyr.RKBU Nord, UiT-Norges arktiske universitet og *organisasjonen Voksne for barn

3InnholdFORORD. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5BETYDNINGEN AV Å STØTTE BARN OG FAMILIER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7BARNEPERSPEKTIVSAMTALEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Målene med Barneperspektivsamtalen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Hvordan organisere tiltaket. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11Kartlegging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12Planlegging av Barneperspektivsamtalen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13Eksempler på hvordan man kan introdusere tiltaket. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 14MØTE 1. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 16Oversikt over møte 1. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 16Detaljert beskrivelse av møte 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17Snakk om foreldrenes/omsorgsgivernes psykiske helse og hvordan det vil påvirke barna. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 18Snakk om omsorgssituasjonen for barna. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19Snakk om barns behov for informasjon og oppfølging. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19MØTE 2. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 20Oversikt over møte 2. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 20Detaljert beskrivelse av møte 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21Anbefalinger for samtale med barn i ulike aldre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23Tips/eksempler på hvordan foreldrene/omsorgsgiverne kan motivere barna. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24Barna kan ha behov for informasjon om. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24Forberedelser til samtale med barna. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 25Tips til foreldre/omsorgsgivere om hvordan de kan snakke med barn. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 26

4MØTE 3. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 27Oversikt over møte 3. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 27Detaljert beskrivelse av møte 3. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28Tips for samtale med barna. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29Konkrete momenter til fagpersoners og foreldres samtale med barna. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30MØTE 4. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 33Oversikt over møte 4. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 33Detaljert beskrivelse av møte 4. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34Konkrete momenter i drøfting av videre oppfølging for familien. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 34Generelle råd til foreldre/omsorgsgivere om hvordan de kan støtte barna i hverdagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35STRATEGIER FOR IMPLEMENTERING OG ORGANISERING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36OPPLÆRING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38REFERANSER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40LOGGBOK FOR TILTAKET. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43RESSURSER. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 53Innholdsfortegnelse ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55Ressurs 1: Skjema for kartlegging av familien. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56Ressurs 2: Eksempel på tekst i brosjyre for å invitere barn og ungdom til å delta i samtale. .. .. .. .. .. .. .. .. 57Ressurs 3: Eksempel på tekst i brosjyre for å rekruttere/motivere til deltakelse i Barneperspektivsamtalen. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 58Ressurs 4: Fakta om mulige konsekvenser av foreldres/omsorgsgiveres selvmordsatferd og hvordan man kan støtte barna. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 59Ressurs 5: Faktaark om risiko- og beskyttelsesfaktorer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64Ressurs 6: Valg av undersøkelser og intervensjoner. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. . 66Ressurs 7: Evalueringsskjema til foreldre/omsorgsgivere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76Ressurs 8: Forslag til evaluering av tiltakets effekter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78Ressurs 9: Andre nyttige ressurser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82

5ForordBarneperspektivsamtalen er et forebyggende tiltak som har som formål å hjelpe fagpersoner med å støtte familier som er berørt av foreldres eller omsorgsgiveres psykiske helseproblemer eller andre belastende livsutfordringer. Dette inkluderer foreldre og omsorgsgivere med psykiske lidelser, rusproblemer og familier som er påvirket av foreldres selvmordsforsøk eller selvmord. I manualen bruker vi forkortelsen MISS for denne tematikken, basert på det engelske «parents with Mental Illness, Substance use disorders, and families affected by parental Suicide attempts and suicide». I denne manualen sidestilles også foreldre og andre omsorgspersoner for barnet (f.eks. bonusforeldre, fosterforeldre og andre foresatte) selv om begrepet foreldre benyttes i teksten.Barneperspektivsamtalen kan brukes av helsepersonell, sosialarbeidere og andre fagpersoner som er i kontakt med familier i utfordrende livssituasjoner. Både foreldre og barn trenger psykoedukasjon om foreldres MISS. Å delta i barneperspektivsamtaler vil gjøre det mulig for foreldre og barn å oppnå en felles forståelse av sentrale aspekter ved foreldres atferd og endringer knyttet til deres livssituasjon. En slik felles forståelse vil kunne gjøre det lettere for familien å diskutere MISS åpent.

6Illustrasjonsfoto: dotshock / Mostphotos

7Barn av foreldre med psykiske lidelser, rusproblemer og familier som er påvirket av foreldres selvmordsforsøk eller selvmord (MISS) har høy/forhøyet risiko for å utvikle psykiske helseproblemer senere i livet. Omtrent 15–23 prosent av barn lever med en forelder som lider av psykiske lidelser på verdensbasis1, 2, 3. Omtrent en tredjedel av disse barna opplever psykiske helseproblemer når de vokser opp. Blant denne gruppen sliter en tredjedel med langvarige og mer alvorlige psykiske helseproblemer4, 3.Eksponering for foreldres selvmord er knyttet til økt risiko for selvmord og selvmordsforsøk blant unge, samt økt risiko for å bli diagnostisert med en psykisk lidelse 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11. Slik eksponering henger også sammen med lavere fullføring av skole og utdanning på alle nivåer.10. Barn som mister en forelder til selvmord kan oppleve dyp sorg, og tapet kan ha betydelig innvirkning på deres daglige liv. Dette kan manifestere seg gjennom endringer i familiens økonomiske situasjon, økt ansvar og endring i familieroller og oppgaver.10.Foreldres psykiske lidelser er også en risikofaktor for omsorgssvikt, da alvorlige psykiske lidelser kan redusere en forelders evne til å gi barnet den omsorg det trenger12, 13, 14. Disse barna og ungdommene kan streve i stillhet med problemer knyttet til foreldrenes MISS. Barnas sosiale interaksjoner med andre mennesker kan være begrenset på grunn av foreldrenes følelsesmessige ustabilitet og behov. Som et resultat tar disse barna ofte på seg en foreldrerolle i familien. Videre kan stigma knyttet til psykisk helse skape negative følelser, som skam og skyld, og dette gjør det vanskelig for barna å snakke om sine opplevelser både hjemme og utenfor hjemmet15. Stigma relatert til psykisk helse og selvmord, sammen med sosial isolasjon av de berørte familiene, har bidratt til uvitenhet om behovene til denne gruppen barn. Å lide av MISS betyr ikke at forelderen er ute av stand til å ta vare på sine egne barn. Det er imidlertid viktig å erkjenne den negative innvirkningen MISS kan ha på foreldrefunksjoner og hvordan dette kan påvirke hele familien. Mange voksne som mottar behandling for psykiske helseproblemer, er foreldre16. De setter foreldrerollen høyt og søker støtte til og informasjon om foreldreskap. På samme måte søker også barna støtte og ønsker svar på spørsmål om foreldrenes væremåte og fungering 17.Når en forelder dør ved selvmord, blir familien påvirket på ulike måter. Familiemedlemmene kan oppleve en rekke forskjellige følelser og ha mange spørsmål som kan eller ikke kan besvares. Et plutselig dødsfall kan også påvirke den gjenværende forelders evne til å gi omsorg, i en situasjon der også barna trenger ekstra oppmerksomhet og omsorg 18. Siden etterlatte barn kan oppleve stigma og Betydningen av å støtte barn og familier

8isolasjon knyttet til en forelders selvmord, er det viktig at disse barna får støtte og hjelp til å håndtere følelsene sine 18,19.For å forbedre helsen og livssituasjonen til disse familiene, bør psykisk helsevern for voksne forstå og adressere behovene til både foreldre og deres barn. En familieorientert tilnærming kan også være gunstig for fagpersoner som jobber i andre felt, som fastleger, barne- og ungdomspsykiatriske tjenester, barnevern og kommunale helseog sosialtjenester. For å identifisere og støtte barna til foreldre eller omsorgsgivere med psykiske lidelser eller selvmordsatferd på et tidlig stadium, bør ansatte i alle relevante tjenester ta i bruk en familieorientert tilnærming.Å gi psykoedukasjon om foreldrenes MISS, slik at familien gis kunnskap til å forstå årsakene til endringer i foreldrenes atferd, og støtte i det å snakke åpent om hva forelderen går gjennom, er av stor betydning for både barna og foreldrene 20, 21, 22, 23. Kommunikasjon mellom barn og foreldre/omsorgsgivere fremmer problemløsning og er også viktig for å styrke både barnas og familiens motstandskraft.Illustrasjonsfoto: Kostiantyn Postumitenko / Mostphotos

9Barneperspektivsamtalen er et kort lavterskeltiltak der helsepersonell eller andre tjenesteutøvere snakker med familien om barnas situasjon og behov. Tiltaket kan innpasses som en del av behandlingen for pasienter/brukere som er foreldre/omsorgsgivere til mindreårige barn, eller gjennomføres utenfor aktuelle behandlingsfasiliteter. Det sentrale er at tiltaket bør tilbys i forbindelse med at forelderen/omsorgsgiveren mottar behandling for MISS. Tiltaket Barneperspektivsamtalen ble opprinnelig utviklet i Nederland og har der vært en del av standard behandling, som et tilbud til alle foreldre/omsorgsgivere med MISS 24.Helsepersonell og andre tjenesteutøvere kan bruke Barneperspektivsamtalen som en ramme for å kommunisere med foreldre og barn i utfordrende livssituasjoner. Målene med Barneperspektivsamtalen• Å styrke barnas mestringsferdigheter ved å gi dem informasjon om foreldrenes/omsorgsgivernes MISS, samt tilby emosjonell og sosial støtte. • Å gjøre foreldre/omsorgsgivere oppmerksomme på barnas opplevelser og virkningen deres MISS kan ha på barna. • Å styrke foreldrenes/omsorgsgivernes kompetanse ved å gi råd om hvordan de kan snakke med barna om deres og/eller den andre forelderens/omsorgsgiverens MISS. • Å identifisere problemer for å muliggjøre støtte til barna på et tidlig stadium. • Å gi familien råd og tips om hvor de kan få videre hjelp og støtte. Barneperspektivsamtalen består av fire separate møter: To innledende møter med forelderen/omsorgsgiveren og eventuelt hans/hennes partner, etterfulgt av to møter med disse og barna de har omsorgsansvar for. Barneperspektivsamtalen

10Tiltaket gir pasienter/brukere som er foreldre/omsorgsgivere, muligheten til å beskrive barnas ressurser og sårbarhet, og til å delta i planleggingen av møtene med barnet/barna. Foreldrene/omsorgsgiverne får muligheten til å uttrykke hvordan de ønsker at barnet/barna skal informeres om deres MISS og/eller livsutfordringer, samt hvordan dette påvirker familiesituasjonen. Under møtene inviteres barna til å dele sine tanker om hvordan de forstår og opplever familiesituasjonen, samt uttrykke sine synspunkter på hvordan situasjonen kan forbedres. Innholdet i de fire separate møtene er beskrevet i denne manualen. Barneperspektivsamtalen bør tilpasses for å ivareta den enkelte families behov. Figur 1: Oversikt over møtene i BarneperspektivsamtalenBarneperspektivsamtalen• Begge foreldre/ omsorgsgivere deltar• Forklar formålet• Snakk om psykisk helse, rus og selvmordsatferd, og hvordan dette påvirker barn• Gi informasjon til foreldre/ omsorgsgivere om konsekvenser for barna• Informer om beskyttende faktorer• Begge foreldre/ omsorgsgivere deltar• Drøft hvordan foreldre/ omsorgsgivere kan snakke om psykisk lidelse, rus- og selvmordsatferd hjemme• Vis noen eksempler• Rollespill/øvelser, forberedelser til samtaler med barna• Forbered foreldre/ omsorgsgiver på utfordringer som kan oppstå• Planlegg møte med barna• Foreldre/ omsorgsgivere og barna deltar• Snakk om barnas opplevelser• Besvar spørsmål• Gi informasjon om psykiske lidelser, rusog selvmordsatferd• Foreldre/ omsorgsgivere og barna deltar• Oppsummer og evaluer• Besvar spørsmål• Planlegg veien videre• Snakk om muligheter til å få mer støtte gjennom andre eksisterende tiltak eller tjenesterMøte 1 ➡ Møte 2 ➡ Møte 3 ➡ Møte 4

11Hvordan organisere tiltaketPlanlegging: Samle relevant informasjon ved for eksempel å bruke familieskjemaet (se Ressurs 1), og tilpass tiltaket deretter. Målgruppe: Familier med MISS som har barn i alderen 0 til 18 år. Omsorgsgiverne tiltaket tar utgangspunkt i kan både være barnets foreldre og andre foresatte (bonusforeldre, fosterforeldre og/eller andre foresatte med omsorgsansvar for barnet). Tiltaket kan også være egnet for familier i komplekse og utfordrende livssituasjoner (f.eks. arbeidsledighet, livskriser, osv.), så lenge det tilpasses familiens behov. Sted: Møtene kan arrangeres på klinikker, på tjenestens kontor eller i hjemmebesøk. Frekvens og varighet av møtene: Møtene kan arrangeres ukentlig eller annenhver uke, avhengig av kapasiteten til den/de som leder tiltaket og de individuelle behovene til familiene. Møte 1 og 2 forventes å vare omtrent 1 time, møte 3 (med hele familien) 1–1,5 timer, og møte 4 (med hele familien) omtrent 1 time. Gjennomføring: Tiltaket gjennomføres av profesjonelle som har fått opplæring, eksempelvis helsepersonell, barnevernspedagoger, sosialarbeidere eller andre tjenesteutøvere.Illustrasjonsfoto: Taras Grebinets / Mostphotos

12Kartlegging Fagpersoner kan bruke familieskjemaet (se Ressurs 1) underveis eller etter samtaler med pasienter/brukere som er omsorgspersoner for å kartlegge familiens situasjon En kartlegging bør være strukturert og inneholde følgende elementer: Barn av pasienten/foreldrene:• Hvor mange barn (under 18 år) har pasienten/brukeren i familien? • Hvor mange barn bor sammen med pasienten/brukeren? • Barnas navn, alder, skole/barnehage, søsken og navn på andre omsorgspersoner bør registreres. Nettverk:• Hvem har daglig omsorg for barna? • Hvor bor barna i perioden når forelderen/omsorgspersonen er innlagt? • Har familien noen som kan tilby støtte i en kritisk situasjon? • Har barnehagen, skolen, helsestasjonen eller skolehelsetjenesten blitt informert om situasjonen? • Er andre velferdstjenester informert? • Er andre institusjoner involvert i saken? For eksempel barnevern, barne- og ungdomspsykiatriske tjenester eller fastlege. Beskrivelse av familiens situasjon: • Hva er pasientens/brukerens tanker om hvordan hans eller hennes MISS påvirker barna? • Ved foreldres/omsorggivers selvmordsforsøk eller selvmord: Hva er den etterlatte forelderens/omsorgsgiverens tanker om hvordan dette påvirker/har påvirket barna? • Har barna spørsmål knyttet til familiesituasjonen eller foreldrenes/omsorgsgivernes psykiske helseproblemer? • Har foreldrene/omsorgsgiverne eller andre voksne observert atferdsendringer hos barna? • Trenger foreldrene/omsorgsgiverne hjelp fra personer utenfor familien? • Er det venner eller slektninger i familiens sosiale nettverk som kan tilby støtte ved behov? Informasjon:• Hva vet barna om foreldrenes/omsorgsgivernes helsetilstand og livssituasjon? • Har foreldrene/omsorgsgivere noen preferanser for hvordan barna skal informeres om hans/hennes psykiske lidelse og/eller livsutfordringer? • Hvilken informasjon har foreldrene/omsorgsgiverne gitt til barna? • Ved foreldres/omsorgsgiveres selvmord eller selvmordsforsøk: Hva vet barna om hva som har skjedd? • Er foreldrene villige til å gi samtykke slik at helsepersonell eller andre fagpersoner kan snakke med barna om foreldrenes/omsorgsgivernes MISS og gi oppfølging? • Er det avtalt å invitere barna til en samtale?

13Planlegging av Barneperspektivsamtalen Introduksjon av Barneperspektivsamtalen til foreldreneInformer foreldrene/omsorgsgiverne om at det er vanlig praksis i tjenesten å spørre om barna, og at Barneperspektivsamtalen tilbys til foreldre/omsorgsgivere som en del av tjenestens rutinemessige oppfølging. Informer om at helsepersonell er lovpålagt å sikre at barn får nødvendig oppfølging, og at spørsmål om barna ikke stilles fordi foreldrene/omsorgsgiverne mistenkes for å gjøre en dårlig jobb, slik noen foreldre/omsorgsgivere kan frykte. Fagpersonen bør deretter forklare foreldrene/omsorgsgiverne hvorfor Barneperspektivsamtalen kan være til nytte for barna som er involvert. For eksempel: • For å unngå at barn tolker foreldrenes atferd som noe som skyldes dem selv (redusere skyld og skam).• For å kommunisere til barna at det er greit å snakke om følelsene sine og stille spørsmål om foreldrenes/omsorgsgivernes psykiske helse og andre livsutfordringer (redusere tabu og stigma). • For å redusere bekymringer (forklare barnas behov for å forstå situasjonen og at fantasier kan være verre enn virkeligheten). • For å gi oppfølging ved behov. Be foreldrene/omsorgsgiverne beskrive barna, deres interesser og ressurser, samt deres utfordringer. Du kan bruke familieskjemaet (se Ressurs 1) for å samle informasjon om barnas situasjon hvis ønskelig. Når pasienten/brukeren har beskrevet barna og familien, kan du tilby Barneperspektivsamtalen og gi informasjon om hvordan tiltaket gjennomføres. Fortell dem at Barneperspektivsamtalen er en god måte å snakke med barna om temaer som mange foreldre synes er vanskelige. De vil få støtte til å planlegge, strukturere, gjennomføre og evaluere samtalene med barna.I tilfelle av et bevisst selvmordsforsøk eller i tilfeller der en forelder/omsorgsperson har dødd ved selvmord, blir barn ofte stående igjen med lite eller ingen informasjon om hva som skjedde og hvordan. Det kan få negative konsekvenser for barn hvis sannheten om hvordan deres forelder/omsorgsperson avsluttet sitt eget liv holdes skjult. Selv om det kan vekke ubehagelige følelser hos omsorgspersoner og fagpersoner å informere barn om selvmord, så er det viktig at barn får informasjon om hva som har skjedd. Det er en stor belastning for barn å være alene med tanker, fantasier og bekymringer fordi de ikke får vite hva som skjedde og hva som kan være en forklaring på dette. Å få konkret og sann informasjon om selvmordet/selvmordsforsøket er også viktig fordi barn i slike livssituasjoner ofte blir konfrontert med opplysninger, spørsmål og rykter i sin sosiale kontekst. Når foreldre/omsorgsgivere har tatt eller forsøkt å ta sitt eget liv, så bør barn få aldersadekvat informasjon så snart som mulig etter hendelsen og få muligheten til å prate om hvorfor noen mennesker ønsker å dø.

14Eksempler på hvordan man kan introdusere tiltaket Det finnes flere måter å introdusere tiltaket til foreldre/omsorgsgivere på. Innledningsvis er det ofte en god idé å forklare foreldrene/omsorgsgiverne fordelene med Barneperspektivsamtalen. Følgende setninger er eksempler på hvordan man kan ta opp situasjonen med foreldre/omsorgsgivere: • «Når en forelder/omsorgsgiver opplever utfordringer med sin psykiske helse, påvirker det hele familien. Vi snakker derfor med alle foreldre/omsorgsgivere om hvordan barna deres har det. Dette er for å gi støtte, og ikke fordi vi tror at du ikke gjør en god jobb som forelder/omsorgsgiver. Vi er lovpålagt å ivareta barna. Fortell meg gjerne litt om barna dine...» • «Dette er uten tvil en svært vanskelig tid for deg og din familie. Det du går gjennom vil sannsynligvis påvirke både barna dine og familielivet. Hvordan opplever du denne situasjonen?» • «Vi ønsker å tilby deg en mulighet til å snakke med en fagperson i vår tjeneste om omsorgsrollen og hvordan du kan støtte og ta vare på barna i denne vanskelige situasjonen.»• «Alle pasienter/brukere som er foreldre/omsorgsgivere, får tilbud om denne tjenesten, og det er en fast del av behandlingen/oppfølgingen vår.» • «Vi vet av erfaring at dette tiltaket er nyttig for familier som står overfor store utfordringer.»

15Illustrasjonsfoto: Yuri Arcurs / Mostphotos

16Oversikt over møte 1 Hvem: Med foreldre/omsorgsgiver og/eller andre viktige personer i/nær familien. Tidsramme: 1 time Innhold: Bruk kartleggingen i Ressurs 1 som utgangspunkt og sørg for at du har korrekt informasjon om familien. • Forklar målet med møtet: Å gi støtte i omsorgsrollen når familien er i en utfordrende situasjon.• Forklar hva som kan påvirke barn negativt og være utfordrende for dem ved forelders/omsorgsgivers MISS (risikofaktorer). • Forklar hva som er viktig for at barn skal kunne mestre en krevende situasjon så godt som mulig (beskyttelsesfaktorer). Diskusjonspunkter:• Hvordan påvirker situasjonen barna? • Hvordan kommuniserer familien om situasjonen? • Hvordan uttrykker barna sine behov? • Hva er de største utfordringene i barnas situasjon? • Hvilke følelser har foreldrene/omsorgsgiverne i situasjonen, og hvilke følelser tror de barna har? • Hvilken støtte finnes i deres sosiale nettverk?• Hvordan og hvor kan de be om/få enda mer støtte? Avslutning:• Å takke dem for alt de har delt. • Å sjekke om noe er uklart eller ubehagelig, og om møtet har vært nyttig. • Å forklare litt om hva som vil skje i neste møte og bli enige om når og hvor det skal finne sted. • Å spørre om det er noe foreldrene/omsorgsgiverne ønsker å diskutere videre. Etter møtet: Skriv en logg og dokumenter i journalen. Møte1

17Detaljert beskrivelse av møte 1Innholdet i det første møtet er basert på informasjonen som ble samlet inn under kartleggingen før oppstart av tiltaket. Målet er å gjøre foreldre/omsorgsgivere oppmerksomme på barnas opplevelser og påvirkningen deres MISS kan ha på barna. Det anbefales at begge foreldrene/omsorgsgiverne deltar i det første møtet, hvis mulig. Fagpersonen bør informere foreldrene/omsorgsgiverne om mulige konsekvenser av MISS for barna og familielivet. Videre bør foreldrene/omsorgsgiverne få relevant informasjon om mulige beskyttelsesfaktorer. Både risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til foreldrene/omsorgsgivernes og barnas/ sosiale- og fysiske miljø/er bør diskuteres (se Ressurs 5). En grundig gjennomgang av ressursene som er tilgjengelige for familien kan brukes som en veiledning for samtalen (se Ressurs 5). For eksempel: Hvordan er kommunikasjonen mellom foreldre/omsorgsgiver og barn? Har foreldrene/omsorgsgiverne tålmodighet og evne til å organisere familielivet på en tilfredsstillende måte? Hvordan håndterer den andre forelderen/omsorgsgiveren utfordringene i familien? Hvordan kompenserer den andre forelderen/omsorgsgiveren for den følelsesmessige ustabiliteten hos forelderen/omsorgsgiveren med MISS? Annen relevant informasjon kan inkludere betydningsfulle personer for barna, samt barnas mestringsferdigheter og reaksjoner. Ressurs 5 kan brukes som et verktøy for å systematisere innholdet under samtalene. Ved å bruke spørsmålene i skjemaet vil man få innsikt i familiens fungering, egenskaper hos barna og foreldrenes mestring av omsorgsoppgaver. Slik innsikt kan hjelpe fagpersoner med å gi videre hjelp og støtte og/eller henvise til andre tjenester. INNHOLD I MØTE 1a. Gi en kort beskrivelse og forklar målet med møtet. Hjelp foreldrene med å se sine psykiske helseproblemer fra barnets perspektiv. Fremhev at Barneperspektivsamtalen er et tiltak som har som formål å hjelpe og støtte foreldrene og barna i en vanskelig livssituasjon. Fremhev at formålet med tiltaket ikke er å vurdere foreldrenes evne til å oppdra sine egne barn. Be foreldrene beskrive barna sine og den nåværende familiesituasjonen. Gjennom denne prosessen vil du få et bilde av usikkerhetene og bekymringene foreldrene/omsorgsgiverne kan ha. b. Diskuter MISS med foreldrene/omsorgsgiverne og få en generell forståelse av hvordan situasjonen påvirker barna og familielivet. c. Informer foreldrene/omsorgsgiverne om mulige konsekvenser for barna (se også Ressurs 4) og diskuter beskyttelsesfaktorer. Ved å oppmuntre foreldrene/omsorgsgiverne til å ta barnas perspektiv, vil de få en bedre forståelse av barnets situasjon. Fokuser på faktorene som kan forbedres eller endres for å ivareta barnas behov og formidle håp. d. Oppsummer kort samtalen med foreldrene og spør om de har noen spørsmål på dette tidspunktet. Introduser neste møte.

18Snakk om foreldrenes/omsorgsgivernes psykiske helse og hvordan det vil påvirke barna• Motiver foreldrene/omsorgsgiverne til å erkjenne situasjonen og utfordringene, og til å reflektere over hvordan disse kan påvirke familien. Oppmuntre foreldrene/omsorgsgiverne til å være oppmerksomme på barnas beskrivelser av sine opplevelser og behov når de befinner seg i en stressende situasjon. • Ved foreldres selvmordsforsøk eller selvmord er det viktig å være åpen og ærlig i kommunikasjonen om selvmordsatferd, uavhengig av barnets alder. Dette bidrar til å avklare eventuelle misforståelser om selvmordsatferd og tidligere hendelser, samtidig som det kan lette bekymringer eller sorgprosessen. • Øk foreldrenes/omsorgsgivernes bevissthet om konsekvensene av at barn tar over deler av omsorgsrollen eller tar for mye ansvar i familien. • Ta opp det faktum at både foreldrene/omsorgsgiverne og barna kan oppleve følelser som skyld og skam. • Diskuter betydningen av det sosiale miljøet for barna, spesielt hvordan sosial isolasjon kan være skadelig for dem, og hvordan støtte fra familie, venner og naboer kan hjelpe dem med å møte sine utfordringer. Photo: Елена Гурова / Mostphotos

19• Hvordan er barnas dagligliv organisert når det gjelder struktur og rutiner?• Hvem har ansvaret for de ulike praktiske oppgavene hjemme?• Hvis barna har spesielle behov, funksjonsnedsettelser eller sykdommer, hvilke tjenester er iverksatt for å sikre nødvendig støtte og/eller hjelp til barna og familien?• Tar andre voksne over ansvaret for omsorgsoppgaver til forelderen/omsorgsgiveren med MISS?• Har barna roller og ansvar knyttet til forelderens/omsorgsgiverens MISS hjemme som egentlig burde ivaretas av andre voksne omsorgspersoner?• Får barna tilstrekkelig støtte, oppfølging og beskyttelse basert på sin alder og utvikling?• Er foreldrene/omsorgsgiverne i stand til å hjelpe barna med problemer og utfordringer?• Hvor mye vet og forstår barna om hva som skjer i familien?• Hva har barna opplevd i forbindelse med forelderens/omsorgsgiverens MISS?• Er barna ofte triste, sinte, bekymrede, engstelige eller rastløse? Er det problemer knyttet til barnas søvn eller matvaner?• Hvordan fungerer barna i barnehage/skole (trivsel, sosialt nettverk, faglige prestasjoner, konsentrasjon og oppmøte)?• Har barna energi og mulighet til å tilbringe tid med venner?• Er barna uvanlig hjelpsomme og/eller undertrykker de sine egne behov?• Er foreldrene/omsorgsgiverne bekymret for barna?• Har barna tilgang til støtte i lokalmiljøet (for eksempel fra slektninger, sosialt nettverk, skole, barnehage eller på fritidsarenaer)?• Er det behov for ytterligere oppfølging utover det foreldrene/omsorgsgiverne kan håndtere?(Kilde: Pårørendeveilederen, kapittel 5)Snakk om barns behov for informasjon og oppfølgingSnakk om omsorgssituasjonen for barna

20Oversikt over møte 2 Hvem: Med foreldre/omsorgsgiver og/eller andre viktige personer i/nær familien. Tidsramme: 1 time Innhold: • Start med å sjekke hvordan de opplevde den første samtalen. • Forklar målet med denne samtalen: Å identifisere utfordringer i familien og hvordan de best kan håndteres. Be foreldrene/omsorgsgiverne beskrive hvordan de opplever situasjonen:• Hva som kan være utfordrende i familien. • Hva som er vanskelig med å være forelder/omsorgsgiver akkurat nå. • Hva slags hjelp de trenger for å bli enda bedre i omsorgsrollen. Diskuter – og øv om mulig – hvordan de kan håndtere disse utfordringene:• Hvordan kan de handle annerledes? • Hvordan kan de kommunisere på best mulig måte med hverandre og barna? • Hvordan kan foreldrene/omsorgsgiverne bli mer bevisste på hvilke følelser og signaler de kommuniserer gjennom kroppsspråk, og heller uttrykke disse med ord og forklaringer som barna forstår? • Hvordan kan foreldrene/omsorgsgiverne gjøre det klart for barna at barna ikke har skyld i eller ansvar for situasjonen? • Hvordan kan foreldrene/omsorgsgiverne snakke med barna om foreldrenes/omsorgsgiverne sykdom/problemer? Bruk den siste delen av samtalen til å planlegge neste møte, hvor barna vil være til stede: • Klargjør hva foreldrene/omsorgsgiverne ønsker for neste møte. Er det spesielle ting som er viktig for dem? • Hvordan strukturere og tilpasse møtet best mulig for familiens konkrete situasjon (antall barn, alder, ulike behov for informasjon). • Trenger (noen av) barna et eget møte på forhånd? • Hvordan kan foreldrene/omsorgsgiverne forberede barna på møtet slik at det føles trygt for barna å være åpne? • Ønsker foreldrene/omsorgsgiverne å lede samtalen med barna selv, eller skal fagpersonen gjøre det? • Når og hvor skal møtet finne sted? Avslutning:• Takk dem for alt de har delt og bidratt med. Etter møtet:Skriv en logg og dokumenter i journalen. Møte 2

21INNHOLD I MØTE 2a. Forklar målet med møtet: Å gi emosjonell, sosial og praktisk støtte og hjelpe foreldrene/omsorgsgiverne med å diskutere MISS med barna og styrke deres håndtering av utfordringer i omsorgsrollen. Disse utfordringene bør også danne grunnlaget for samtaler med barna. Som nevnt tidligere er ikke målet med samtalen å stille spørsmål ved foreldrenes/omsorgsgiverne evne til å ivareta barna, men å tilby støtte i en sårbar livssituasjon. b. Diskuter utfordringer i omsorgsrollen med foreldrene/omsorgsgiverne, og bruk tid på de som er viktigst for den aktuelle pasienten/brukeren. Foreldrene/omsorgsgiverne bør oppmuntres til å gi eksempler på utfordringene de står overfor i omsorgsrollen (f.eks. de klarer ikke å engasjere seg i barnas lek, aktiviteter eller lekser, de sliter med å opprettholde daglige rutiner knyttet til måltider, kjøring til fritidsaktiviteter, de synes det er vanskelig å sette grenser for barna, osv.). Målet er å utvikle en forståelse av utfordringene knyttet til foreldrenes/omsorgsgiverne MISS og hvordan deres tilstand kan påvirke barnas daglige liv og atferd. c. Gi foreldrene/omsorgsgiverne råd om hvordan de kan håndtere de identifiserte utfordringene. d. Diskuter med foreldrene/omsorgsgiverne og reflekter sammen over hvordan de kan motivere barna til å delta i samtalen i neste møte (se Ressurs 2). Reflekter over hva som kan komme ut av møtet der barna deltar. e. Diskuter hvordan foreldrene/omsorgsgiverne ønsker å organisere møtet med barna. • Ønsker de å lede samtalen selv, eller foretrekker de at du leder an? • Er det noen sentrale temaer de ønsker å kommunisere til barna? • Har de noen bekymringer de ønsker å diskutere mer detaljert? Detaljert beskrivelse av møte 2Det andre møtet bør også inkludere begge foreldrene/omsorgsgiverne, hvis mulig. Målet med møtet er å gi foreldrene/omsorgsgiverne råd og veiledning om hvordan de kan diskutere MISS med barna sine. Ulike tilnærminger, som for eksempel rollespill, kan brukes. På slutten av møtet bør du og foreldrene/omsorgsgiverne forberede det neste møtet sammen.

22Illustrasjonsfoto: LightField / Mostphotos

23Anbefalinger for samtale med barn i ulike aldre• Vær ærlig og bruk enkelt, alderstilpasset språk.• Forsikre barna om at det ikke er deres feil, og at hjelp er tilgjengelig.• Skap et trygt miljø for pågående samtaler, tilpasset barnas behov.• Bruk aktiviteter eller uformelle settinger for å gjøre samtalene mer komfortable.Tips tilpasset små barn: Få fram at små barn er oppmerksomme på foreldrenes/omsorgsgivernes ansiktsuttrykk og tonefall og at de tolker det de observerer og handler deretter. De trenger imidlertid hjelp til å håndtere følelsene sine i situasjoner der de ikke forstår det som skjer. Små barn legger merke til endringer i foreldrenes/omsorgsgivernes atferd og kan føle ansvar for disse endringene. Derfor er det avgjørende å fortelle dem, med enkle ord, at du ikke føler deg bra, men at du vil bli bedre. Barna bør forsikres om at du får hjelp fra andre. Tips tilpasset barn generelt: Vær oppmerksom på at mange barn er svært observante og i stand til å beskrive endringer knyttet til foreldrenes/omsorgsgivernes atferd og fungering. Vurder hva barna kan ha lagt merke til ved din MISS. Barn har en aktiv fantasi og kan skape scenarier som er verre enn virkeligheten. De er umodne og dermed mer egosentriske, som som resulterer i at de har en tendens til å klandre seg selv for foreldrenes/omsorgsgivernes problemer og kan prøve å ta ansvar for foreldrenes/omsorgsgivernes atferd. Derfor er det svært viktig å snakke med dem om foreldres/omsorgsgivernes MISS. Tips tilpasset tenåringer: Vær oppmerksom på at tenåringer allerede kan ha oppdaget og tolket symptomer eller tegn på foreldrenes/omsorgsgivernes psykiske helseproblemer, rusmisbruk eller selvmordstanker. Å gi dem informasjon om MISS vil hjelpe dem med å få et mer helhetlig og nyansert bilde. Tenåringer bekymrer seg ofte for stigma knyttet til MISS. De kan også ha spørsmål om sin egen psykiske helse og hvordan foreldrenes/omsorgsgivernes MISS påvirker dem. Videre ser tenåringer ofte frem til å ta egne beslutninger, men bekymrer seg for at deres behov for uavhengighet kan komme i konflikt med foreldrenes/omsorgsgivernes behov for omsorg. Det kan derfor lette bekymringene deres å få informasjon om sykdomsforløpet, symptomer, behandlinger, prognoser og støtte som er tilgjengelig for både foreldrene/omsorgsgiverne og dem selv. Tips ved foreldres/omsorgsgiveres selvmordsforsøk eller selvmord: Det er viktig å opprettholde åpen kommunikasjon om selvmordsforsøk og/eller tap av en forelder/omsorgsgiver ved selvmord. Diskuter implikasjonene av å være ærlig med barna, og understrek at barn er oppmerksomme og ofte merker at noe er galt. For flere tips, se igjennom ressursene i manualen. Se igjennom ressursene i manualen for eksempler på hvordan man kan snakke med barn i ulike aldersgrupper om foreldres/omsorgsgiveres psykiske helseproblemer eller selvmordsatferd.

24Barna kan ha behov for informasjon om:Forelderens/omsorgsgiverens situasjon• Balansert og alderstilpasset informasjon om foreldres/omsorgsgivers tilstand/situasjon.• Forklaring av symptomer, diagnose og prognose.• Mulige årsaker til foreldres/omsorgsgivers MISS (psykiske helseproblemer).• Hvilken type behandling som gis og hvor lenge den varer.• Hvilken omsorg som gis til forelderen/omsorgsgiveren og av hvem.• Mulige konsekvenser av tilstanden/situasjonen for forelderen/omsorgsgiveren, barnet og familien.• Muligheter for besøk og hvordan slike besøk vil foregå.Barnas egen situasjon• Hvem vil ta vare på barna.• Hvem vet om familiens situasjon, og hvem kan barna snakke med.• Hva er normale reaksjoner hos barn når en forelder har MISS.• At barn ikke er ansvarlige for å hjelpe forelderen/omsorgsgiveren med å bli frisk eller for forelderens/omsorgsgiverens atferd.• At det er greit for barn å ha det bra og føle seg lykkelige selv om forelderen/omsorgsgiveren sliter.• At det er sunt og fordelaktig for barn å fortsette med aktiviteter de liker.Tips/eksempler på hvordan foreldrene/omsorgsgiverne kan motivere barna Gi barna kontekst for samtalen. For eksempel:• «Jeg får hjelp fra et sted som heter [navn på klinikk]. De som arbeider der inviterer barna til foreldre/omsorgsgivere som mottar hjelp, til å komme på besøk og få informasjon. Møtet varer i omtrent en time, og [navngi personene som vil delta i samtalen] vil være med.» • «Helsepersonellet jeg får hjelp fra, er vant til å snakke med barn av foreldre/omsorgsgivere som får hjelp der.» • «Helsepersonellet sier at det er nyttig for barn å delta for å få informasjon og få muligheten til å stille spørsmål hvis de vil.» • «Jeg tror det vil være bra for oss å snakke om familiens situasjon med noen som har snakket med flere andre familier og dermed kanskje vet hva som kan være bra for oss.»

25Forberedelser til samtale med barnaForberedelse til samtalen med barna kan gjøres sammen med foreldrene/omsorgsgiverne ved å besvare følgende spørsmål på måter barnet har forutsetninger til å forstå:1. Hvilken type MISS (psykiske helseproblemer) er til stede?Diagnose, symptomer, prognose og årsak.2. Hvilken hjelp får forelderen/omsorgsgiveren?Behandling og varighet. Legg vekt på at barn aldri er ansvarlige for å hjelpe foreldrene/omsorgsgiverne med å bli friske. Helsepersonell er ansvarlige for å hjelpe foreldrene/omsorgsgiverne til å bli bedre.3. Kan barna besøke forelderen/omsorgsgiveren?Hvis ja, når og hvordan vil dette foregå?4. Hva er konsekvensene av foreldres/omsorgsgiveres MISS?For familien, forelderen/omsorgsgiveren og barna.5. Hva er vanlige reaksjoner hos barn når foreldre/omsorgsgivere har MISS?Det er viktig å forklare at barn reagerer forskjellig, og at alle reaksjoner er normale. Noen barn kan føle seg triste, andre sinte, redde eller lettet. Noen kan være likegyldige eller ikke ønske å snakke om eller tenke på MISS. Det er også vanlig å oppleve flere følelser, ofte motstridende, samtidig.6. Hvordan vil barnas dagligliv se ut fremover?Vil det bli noen endringer? Legg vekt på at det er sunt og bra for barn å delta i aktiviteter som gjør dem glade eller som de liker, selv om forelderen/omsorgsgiveren sliter.7. Hvem kan barna snakke med om situasjonen?Hvem vet om foreldres/omsorgsgivers MISS (f.eks. den andre forelderen/omsorgsgiveren, søsken, en tante, en lærer eller en familievenn)? Barn bør få lov til å snakke med andre om situasjonen og ikke føle seg tynget av hemmelighold. Det kan være nyttig om forelderen/omsorgsgiveren for eksempel kan si: «Det er helt greit for meg om du vil snakke med vennene dine om dette.» Hvis det bare er helsepersonell som vet om situasjonen, bør barna få muligheten til å ta kontakt ved behov.

26Tips til foreldre/omsorgsgivere om hvordan de kan snakke med barn• Tenk på hva barna trenger å vite, hva du ønsker å fortelles/ikke fortelle, og hvilke begreper barna vil forstå.• Det er viktig å forklare barna at de ikke har skylden for foreldres/omsorgsgiveres MISS, og at du får hjelp til å bli bedre.• Gi barna en forklaring på atferden/endringer i atferden din for å forhindre at de skylder på seg selv eller lager fantasifulle forklaringer.• Vær rolig når du snakker med barna om din eller partnerens MISS.• Oppmuntre barna til å være åpne om sykdom og/eller livsutfordringer i familien.• Anerkjenn barnas måte å reagere på, og bygg samtalen omkring det barna ønsker å snakke om.• Oppmuntre barna til å stille spørsmål og dele eventuelle bekymringer de måtte ha om foreldres MISS og konsekvensene av dette.Illustrasjonsfoto: Yuri Arcurs / Mostphotos

27Oversikt over møte 3 Hvem: Med foreldre/omsorgsgivere og/eller andre viktige personer i/nær familien og barna. Tidsramme: 1,5 timer, men det er viktig å tilpasse etter barnas behov. Innhold: • Forklare målet med samtalen. • Understreke at det er greit for barna å snakke åpent om familiesituasjonen og hvordan de føler seg. Målene er å:• Skape et trygt rom for barna til å snakke åpent om situasjonen, deres behov og ønsker. • Forstå hvordan barna oppfatter situasjonen og hva som er viktig for dem for å mestre situasjonen så godt som mulig. • Avdekke hvilken informasjon barna trenger og ønsker om foreldrenes/omsorgsgivernes sykdom/problemer. • Gi barna den informasjonen de ber om og svare på spørsmålene deres. • Gi barna en følelse av anerkjennelse og emosjonell støtte. Hvis det er hensiktsmessig på grunn av barnas alder og/eller foreldrenes/omsorgsgivernes sykdom/problemer, kan du med foreldrenes/omsorgsgivernes samtykke snakke med barna alene.Hvis du snakker med barna alene, er det viktig å avklare hva som kan kommuniseres til foreldrene/omsorgsgiverne fra samtalen. Hvis du snakker med barna alene, er det viktig å: 1) ha avklart med forelderen/omsorgsgiveren hva som kan kommuniseres til barna, 2) avklare med barna hva som kan kommuniseres til foreldrene/omsorgsgiverne fra samtalen. Avslutning: • Å sjekke hvordan de opplevde møtet og takke for alt de har delt.• Å spørre om barna følte seg trygge og om det var greit å være åpne. • Å spørre om noe var uklart eller ubehagelig, og hva de syntes var nyttig. • Å spørre om det er noe de ønsker å diskutere videre i neste møte. • Å forklare hva som vil skje neste gang og bli enige om når og hvor møtet skal finne sted. Etter møtet: Skriv en logg og dokumenter i journalen. Møte 3

28Detaljert beskrivelse av møte 3Både foreldrene/omsorgsgiverne og barna bør være til stede på det tredje møtet. Målet med samtalen er å få en forståelse av hvordan barna håndterer situasjonen. Barnas opplevelser av situasjonen bør derfor få full oppmerksomhet. Et viktig mål med dette møtet er å gi barna informasjon om foreldrenes/omsorgsgivernes MISS og tilby emosjonell støtte. Foreldrene/omsorgsgiverne og fagpersonen bør formidle at de vil svare på spørsmål fra barna. Dette møtet kan gjennomføres enten med hvert barn individuelt, eller sammen med søsknene. Foreldrenes/Omsorgsgivernes tilstedeværelse er derfor valgfri og avhenger blant annet av foreldrenes/omsorgsgivernes tilstand og barnas alder. Foreldrene/Omsorgsgiverne må ha gitt sitt samtykke før en fagperson informerer barna om foreldrenes/omsorgsgivernes MISS. INNHOLD I MØTE 3a. Forklar målet med møtet: Å gi emosjonell og sosial støtte til både foreldrene/omsorgsgiverne og barna, samt styrke barnas mestringsferdigheter ved å gi dem informasjon om foreldrenes/omsorgsgivernes problemer. Dette knytter an til vanlige konsekvenser ved å ha foreldre/omsorgsgivere med MISS.b. Å utvikle en forståelse av barnas perspektiv og hvordan de opplever situasjonen. c. Å oppmuntre barna til å svare på spørsmål som involverer deres situasjon i barnehagen eller på skolen, deres forhold til venner og familie, og aktiviteter utenfor hjemmet. Fagpersonen og foreldre/omsorgspersoner bør få et bilde av barnets/barna mestringsferdigheter, styrker og motstandskraft. d. Å lytte til barnas egne historier og oppmuntre dem til å snakke om sine følelser som usikkerhet og tvil. e. Hvis du har en samtale med barn når foreldrene/omsorgsgiverne ikke er til stede, vil forberedelsen av tilbakemeldingen til foreldrene/omsorgsgiverne avhenge av barnas alder. Diskuter med barna hva som er viktig å dele med foreldrene/omsorgsgiverne, hvordan informasjonen skal deles, og hvorfor den skal deles.

29Tips for samtale med barnaEksempel på åpningssetning for samtalen: «Foreldrene/omsorgsgiverne dine synes det er viktig at vi snakker sammen om det som skjer i deres familie nå» Punkter du kan ivareta i samtalen: • Oppmuntre barna til å dele sine tanker ved å si: «Hva tenkte du om dette?» og «Hva gjorde du?» Be dem snakke om følelsene sine ved å si: «Hva følte du?» • Gi emosjonell støtte og vær oppmerksom på følelser, som angst, skyld og sinne. • Fortell barna på at de ikke er alene i denne situasjonen, og fortell dem at andre barn har lignende opplevelser. • Fremhev viktigheten av å snakke med noen som har kunnskap om MISS. • Gi informasjon til barna sammen med foreldrene/omsorgsgiverne eller i samråd med foreldrene/omsorgsgiverne (som diskutert i det første og/eller andre møtet). • Gi informasjon om foreldrenes/omsorgsgivernes MISS. • Gi informasjon om mulig innleggelse på sykehus, muligheten for å besøke foreldrene/omsorgsgiverne når de er innlagt, og hva barna kan forvente av besøkene. • Gi informasjon om behandlingsalternativer, som inkluderer samtaler, medisiner og terapi. Å gi støtte gjennom åpen kommunikasjon i dette møtet vil representere en viktig opplevelse for mange foreldre/omsorgsgivere og barn og vil tjene som et eksempel på hvordan personlige og ofte stigmatiserende temaer kan diskuteres i familien. Denne opplevelsen vil gjøre det lettere for familien å ha slike samtaler i familien senere. Det er viktig å ivareta følgende i samtaler med barna:• Anerkjenn og bekreft følelser. • Bruk enkle ord og korte forklaringer. Vær konkret, rolig og direkte. • Forklar at barn ikke er ansvarlige for foreldrenes/omsorgsgivernes MISS, og at de ikke kan påvirke foreldrenes/omsorgsgiverne helse. • Snakk om arv og smitte. • Vær ærlig – barn trenger ikke å vite alt, men det som blir sagt må være sant. • Hjelp barna med å samhandle med andre – snakk om hvordan de kan svare på spørsmål fra andre. • La barna oppsummere. • Vær tilgjengelig i etterkant. Kilde: Pårørendeveilederen, kapittel 5

30Kontkrete momenter til fagpersoners og foreldres samtale med barnaMomenter som tiltaksutøvere kan be foreldre/omsorgsgivere ta med i samtale med de minste barna • La barna dine få vite når du ikke føler deg bra (f.eks. «Pappa er syk, men han går til legen som vil hjelpe ham til å bli bedre»). • Hvis du føler deg irritabel, forsikre barna om at det ikke er deres skyld (f.eks. «Mamma/Pappa er litt opprørt, men det har ingenting med deg/dere å gjøre»). • Når du snakker om sykdommen din eller følelsene dine, prøv å bruke en rolig stemme og ha et mildt uttrykk. • Hvis du ikke føler deg bra og barna er opprørte, prøv å håndtere dine egne følelser før du tilbyr dem trøst. Hvis du synes det er vanskelig å møte barnas behov, søk hjelp og be noen du stoler på om å være med deg mens du tar en pause. • Hvis du må forlate barna dine for behandling, forsikre dem om at du kommer tilbake snart eller fortell hvor lenge du skal være borte (f.eks. «Mamma føler seg ikke bra og trenger litt hjelp, men jeg kommer tilbake i morgen»).Momenter tiltaksutøver kan gjøre foreldre/omsorgsgivere oppmerksomme på når de snakker med barn • Unngå å holde MISS (psykiske helseproblemer, rusproblemer og selvmord/selvmordsforsøk hemmelig. • Hold den første samtalen om foreldres/omsorgsgivernes MISS enkel, og fortell barna at psykiske helseproblemer er ganske vanlige og ikke nødvendigvis hindrer mennesker i å leve et godt liv. • Oppmuntre barna til å snakke åpent om symptomene de har lagt merke til, og spør barna om de forstår ordene som har blitt brukt for å beskrive MISS. • Gi barna korrekt og grunnleggende informasjon basert på barnas modenhetsnivå og behov for å vite. • Lag praktiske planer for å hjelpe barna med å overvinne frykt for å snakke om det som bekymrer dem. Barn synes ofte det er enklere å ha en samtale mens de gjør noe annet. For eksempel kan det være lettere for dem å stille egne og svare på andres spørsmål mens de tegner eller leker med plastelina/leire, perler eller Lego.

31Momenter tiltaksutøvere kan be foreldre tenke på når de snakker med tenåringer: • Skap en atmosfære som oppmuntrer til åpen diskusjon. • Anerkjenn deres måter å forstå og tolke egne reaksjoner og de voksnes symptomer og atferd på. • Gi informasjon om MISS, som symptomer, informasjon om behandlingsplanen, beskrivelse av behandlingen forelderen/omsorgsgiveren har mottatt, og hva som har vært til hjelp for forelderen/omsorgsgiveren. • Tips ungdom om hvor de kan finne nyttig informasjon på nettet eller fra medisinske institusjoner. Både barn og tenåringer synes ofte det er enklere å snakke om vanskelig tema mens de gjør noe annet. For eksempel kan det være lettere å starte en samtale på biltur eller gåtur. • Vær ærlig og samtidig sensitiv for deres sårbarhet knyttet til psykiske helseproblemer. • Oppmuntre dem til å snakke om bekymringene sine rundt MISS og den mulige påvirkningen MISS kan ha på deres planer. • Diskuter ulike ideer med dem og hjelp med dem å lage gode planer og ta gode beslutninger. En enkelt samtale er vanligvis ikke nok, ettersom spørsmål og spesifikke informasjonsbehov vil endre seg over tid.Momenter relatert til selvmordsforsøk og selvmord i familien• Foreldre//omsorgsgivere og fagpersoner bør diskutere og reflektere over hvordan informasjon om dette kan presenteres for barna på en alderstilpasset måte. • Selvmord og psykiske helseproblemer opptrer ofte sammen, men personer som er suicidal har ikke nødvendigvis psykiske helseproblemer. Det kan være andre underliggende årsaker (f.eks. økonomiske problemer, boligproblemer, tap av jobb/arbeidsledighet, osv.). • Selvskading utføres ofte uten intensjon om å avslutte sitt eget liv, mens andre ganger oppstår episodene i kombinasjon med et ønske om å dø. De som driver med selvskading, forklarer ofte handlingene sine med at selvskading lindrer ubehagelige følelser og gir en følelse av kontroll. • Barn bør informeres om disse forholdene, og fagpersoner kan hjelpe foreldre/omsorgsgivere med å velge ord som er tilpasset barns kognitive og emosjonelle modning. • Man bør for eksempel forklare for barn at forelderen/omsorgsgiveren hadde et ønske om å dø, og at mor/far/søsken eller en annen nær person, valgte å dø ved henging, kutting, drukning, overdose eller andre årsaker. • Barn bør informeres om at henging hindrer en person i å puste, at kutting fører til blodtap, at drukning fører til vann i lungene og mangel på luft, at overdoser av medisiner eller narkotika vil føre til at hjertet slutter å slå, og at slike handlinger vil føre til død.• Åpenhet og ærlighet om disse forholdene kan oppleves som svært vanskelig, men hemmelighold om hva som faktisk skjedde vil ha en negativ innvirkning på sorgprosesser og kommunikasjon innad i familien.

32Illustrasjonsfoto: LightField / Mostphotos

33Oversikt over møte 4 Hvem: Med foreldre/omsorgsgivere og/eller andre viktige personer i/nær familien og barna. Tidsramme: 1 time, men det er viktig å tilpasse etter barnas behov. Innhold: • Start med å sjekke hvordan barna og foreldrene/omsorgsgiverne opplevde det forrige møtet. • Forklar målet med møtet: Å identifisere problemene barna står overfor og gi familien støtte og hjelp til å søke tilstrekkelig bistand.• Gi alle muligheten til å stille spørsmål. • Utforsk om barna mener eller ønsker noe kan være annerledes eller bedre og drøft dette. • Identifiser hva foreldrene/omsorgsgiverne trenger for å fungere så godt som mulig i omsorgsrollen, og hvordan de kan få den støtten. • Planlegg hvordan familien kan fortsette å jobbe med å kommunisere godt og åpent om utfordringer og behov. • Vurder om det er behov for å involvere andre tjenester eller ressurser. Avslutning: • Å takke alle for det de har delt og bidratt med. • Å be hver person dele noe de tar med seg fra møtet og hva de syntes var nyttig. • Å sikre at ingen sitter igjen med noe usagt eller noe de skulle ønske de hadde tatt opp, men ikke tok opp likevel. Til slutt: • Be foreldrene/omsorgsgiverne fylle ut et evalueringsskjema (eksempel i manualens ressursliste). Etter møtet: Skriv en logg og dokumenter i journalen. Møte 4

34Detaljert beskrivelse av møte 4Konkrete momenter i drøfting av videre oppfølging for familien Det fjerde og siste møtet bør også inkludere både foreldrene/omsorgspersonene og barna. Målet for dette møtet er å oppsummere og evaluere de tidligere møtene. Alle spørsmål fra familien bør adresseres, og eventuelle planer for oppfølging bør utarbeides. Fagpersonen bør bistå familien i å søke ytterligere støtte hvis nødvendig. • Snakk med familien om deres utvidede familie, venner og sosiale nettverk, og finn ut om det er personer i nettverket som kan gi hjelp eller ekstra støtte på noen måte. Vær konkret. • Motiver barna til å delta i mestringsgrupper for barn, hvis tilgjengelig. • Gi informasjon om andre typer tjenester som er tilgjengelige. • Gi informasjon om digitale ressurser som kan være relevante for familien. • Gi informasjon om tjenester som tilbys av andre institusjoner og lokalsamfunn, hvis nødvendig (f.eks. helsestasjoner og barnevern). INNHOLD I MØTE 4a. Forklar målet med møtet: Å identifisere problemene barna står overfor og gi familien støtte og hjelp til å søke tilstrekkelig bistand. b. Ta opp sentrale punkter fra de tidligere møtene og gi tilbakemelding til foreldrene/omsorgsgiverne og barna. c. Gi foreldrene/omsorgsgiverne og barna muligheten til å stille spørsmål. d. Drøft familiens fremtidige situasjon og hvilke aspekter familien bør fokusere på. e. Hvis du gjennomfører en evaluering for kvalitetssikring i din tjeneste, er dette et godt tidspunkt å be foreldrene/omsorgsgiverne fylle ut et evalueringsskjema for å overvåke kvaliteten på tiltaket. f. Oppsummer møtet og eventuelle avtaler som ble gjort. Gi barna og foreldrene/omsorgsgiverne muligheten til å kontakte deg hvis de har flere spørsmål eller trenger støtte.

35Generelle råd til foreldre/omsorgsgivere om hvordan de kan støtte barna i hverdagen• Gi forutsigbarhet og trygghet ved å la barna vite hva som skjer.• Oppretthold daglige rutiner så langt det er mulig.• Vær tilgjengelig, åpen og inkluderende.• Prøv å se og forstå situasjonen gjennom barnas øyne.• Ikke press barna til å snakke.• Prioriter kvalitetstid sammen med barna.• Anerkjenn ulike reaksjoner blant søsken.• Oppmuntre til og skap muligheter for barna til å tilbringe tid med venner.• Søk støtte fra andre voksne hvis nødvendig.Kilde: Pårørendeveilederen, kapittel 5Illustrasjonsfoto: Anne Muscat Scerri / Mostphotos

36Strategier for implementering og organiseringBarneperspektivsamtalen er et kort tiltak som kan legges til og innlemmes i eksisterende praksis. Tiltaket kan gjennomføres i ulike settinger, som i psykiske helsetjenester (både ved innleggelse og behandling i poliklinikk), kommunale psykiske helsetjenester, fastlegekontorer, helsetjenester i skoler og barnehager, barnevernstjenester, samt andre helse- og/eller omsorgstjenester som tilbyr behandling, støtte og oppfølging for foreldre/omsorgsgivere med MISS og/eller deres familier. I tillegg kan lokalsamfunn ha kriseteam eller en psykososial beredskapstjeneste som tilbyr akutt hjelp til enkeltpersoner i utfordrende livssituasjoner, som eksponering for vold, selvmord eller selvmordsforsøk, eller andre kriser. Barneperspektivsamtalen kan også benyttes for å ivareta barn i familier som opplever andre former for kriser. Tiltaket er fleksibelt og kan tilpasses og gjennomføres på ulike måter, avhengig av konteksten og tilgjengelige ressurser. Tre ulike strategivalg for implementering og organisering er spesielt relevante i den norske konteksten. Alternativ 1: Etablere team innen behandlingsinstitusjonen Barneperspektivsamtalen kan inkluderes i eksisterende tjenestetilbud (f.eks. sykehus, avdelinger og behandlingssentre) ved å etablere spesielle team. Slike team kan bestå av personell som er ansvarlige for å tilby og gjennomføre tiltaket. Teamet bør bestå av minst én «champion», et begrep som refererer til fagpersoner som spiller en sentral rolle i å sikre gjennomføring av tiltaket 27,28. Championene bør være personell som har inngående kunnskap om Barneperspektivsamtalen, som er svært motiverte, og som kan engasjere resten av teamet28. Championene bør være i stand til å identifisere problemer som kan føre til barrierer og forsinkelser i prosessen, og finne løsninger deretter 29. Alternativ 2: Barneperspektivsamtalen levert av ansvarlig behandler eller tjenesteutøverTerapeuter eller tjenesteutøvere med ansvar for behandling av pasienter/brukere, kan også trenes til å gjennomføre tiltaket på egen hånd. I slike tilfeller vil møtene bli organisert og levert av individuelle tjenesteutøvere innen behandling eller andre hjelpetjenester og bli integrert som en del av vanlig behandling/tjeneste for aktuelle pasienter/ brukere. Alternativ 3: Barneperspektivsamtalen levert av fagpersoner i lokalsamfunnetBarneperspektivsamtalen kan også implementeres i tjenester i lokalsamfunnet, som kommunale psykiske helsetjenester, fastlegekontorer, helsetjenester i skoler og barnehager, barnevernstjenester, samt andre kommunale helse- og/eller omsorgstjenester som tilbyr behandling, støtte og oppfølging for pasienter/ brukere med MISS og/eller deres familier. Denne strategien krever et funksjonelt samarbeid mellom hovedtjenesteutøveren og de som skal gjennomføre tiltaket. Merk at i slike tilfeller vil de som gjennomfører

37Barneperspektivsamtalen kunne ha begrenset innsikt i foreldrenes/omsorgsgivernes diagnose, livssituasjon og hvilke utfordringer de står overfor, da dette er taushetsbelagt informasjon og krever samtykke fra forelderen/omsorgsgiveren som er pasient/bruker til at slik informasjon deles. Viktige faktorer for vellykket implementering Implementering refererer vanligvis til prosessen med å sette en definert handling ut i livet. Det er flere faktorer som er viktige for å lykkes med å implementere en ny praksis eller nye tiltak. Først og fremst må man sørge for at hovedkomponentene i tiltaket gjennomføres, og at det er laget en plan for å tilpasse tiltaket til den lokale konteksten/tjenesten. Ledelsen må være involvert i implementeringsprosessen og bør ha et realistisk syn på tiden og ressursene som kreves for å gjennomføre tiltaket. Organisasjonen må avklare viktige spørsmål rundt ressursbruk, som rekruttering av tiltaksutøvere, ansettelser og opplæring. Opplæring av ferdigheter er en viktig faktor i hele implementeringsprosessen. Det er også avgjørende å evaluere implementeringsprosessen kontinuerlig, slik at tilpasninger og justeringer kan gjøres for å sikre at tiltaket som tilbys er av høy kvalitet. Illustrasjonsfoto: Yuri Arcurs / Mostphotos

38Opplæring i Barneperspektivsamtalen tilbys av organisasjonen Voksne for Barn. Ta kontakt med [email protected] ved interesse. I tillegg er det utviklet en digital læringsressurs basert på Barneperspektivsamtalen, som inkluderer digitalt og virtuelt hjemmebesøk for PC og opplæringsmateriell som også kan benyttes med VR-briller. Dette er gratis og åpent tilgjengelig her: Introduksjon til Barn som pårørende: Læringsressurs og pedagogisk veilederhttps://uit.instructure.com/courses/33893/pages/introduksjon-til-barn-som-parorende?module_item_id=970268Opplæring Illustrasjonsfoto: Goodboy Picture Company / istockphoto

39Illustrasjonsfoto: Mikhail Kokhanchikov / Mostphotos

401. Havinga, P. J., Boschloo, L., Bloemen, A. J. P., Nauta, M. H., De Vries, S. O., Penninx, B. W. J. H., … Hartman, C. A. (2017). Doomed for disorder? High incidence of mood and anxiety disorders in offspring of depressed and anxious patients: A prospective cohort study. Journal of Clinical Psychiatry, 78(1), e8–e17. https://doi.org/10.4088/JCP.15m099362. Leijdesdorff, S., Van Doesum, K., Popma, A., Klaassen, R., & Van Amelsvoort, T. (2017). Prevalence of psychopathology in children of parents with mental illness and/or addiction: an up to date narrative review. CE: Alpana; YCO, 300412(4), 312–317. https://doi.org/10.1097/YCO.00000000000003413. Reupert, A., & Maybery, D. (2016). What do we know about families where parents have a mental illness ? A systematic review. Child & Youth Services, 37(2), 98–111. https://doi.org/10.1080/0145935X.2016.11040374. Brockington, I., Chandra, P., Dubowitz, H., Jones, D., Moussa, S., Nakku, J., & Quadros Ferre, I. (2011). WPA guidance on the protection and promotion of mental health in children of persons with severe mental disorders. World Psychiatry, 10(2), 93–102. Retrieved from http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?artid=3104877&tool=pmcentrez&rendertype=abstract5. Burrell, L. V., Mehlum, L., & Qin, P. (2017). Risk factors for suicide in offspring bereaved by sudden parental death from external causes. Journal of Affective Disorders, 222(March), 71–78. https://doi.org/10.1016/j.jad.2017.06.0646. Calderaro, M., Baethge, C., Bermpohl, F., Gutwinski, S., Schouler-Ocak, M., & Henssler, J. (2022). Offspring’s risk for suicidal behaviour in relation to parental death by suicide: Systematic review and meta-analysis and a model for familial transmission of suicide. British Journal of Psychiatry, 220(3), 121–129. https://doi.org/10.1192/bjp.2021.1587. Garssen, J., Deerenberg, I., MacKenbach, J. P., Kerkhof, A., & Kunst, A. E. (2011). Familial risk of early suicide: Variations by age and sex of children and parents. Suicide and LifeThreatening Behavior, 41(6), 585–593. https://doi.org/10.1111/j.1943-278X.2011.00050.x8. Geulayov, G., Metcalfe, C., Heron, J., Kidger, J., & Gunnell, D. (2014). Parental suicide attempt and offspring self-harm and suicidal thoughts: Results from the Avon longitudinal study of parents and children (ALSPAC) birth cohort. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 53(5), 509-517.e2. https://doi.org/10.1016/j.jaac.2013.12.0229. Niederkrotenthaler, T., Floderus, B., Alexanderson, K., Rasmussen, F., & Mittendorfer-Rutz, E. (2012). Exposure to parental mortality and markers of morbidity, and the risks of attempted and completed suicide in offspring: An analysis of sensitive life periods. Journal of Epidemiology and Community Health, 66(3), 233–239. https://doi.org/10.1136/jech.2010.10959510. Burrell, L. V. (2021). Psykososiale vansker etter tap av foreldre i barndom og ungdomstid (Psychosocial difficulties following the loss of parents in childhood and adolescence). Suicidologi, 26(3), 4–25. https://doi.org/10.5617/suicidologi.932111. Burrell, L. V., Mehlum, L., & Qin, P. (2022). Parental death by external causes during childhood and risk of psychiatric disorders in bereaved offspring. Child and Adolescent Mental Health, 27(2), 122–130. https://doi.org/10.1111/camh.12470Referanser

4112. Goodman, S. H., & Gotlib, I. H. (1999). Risk for Psychopathology in the Children of Depressed Mothers : A Developmental Model for Understanding Mechanisms of Transmission. Psychological Review, 106(3), 458–490.13. Hosman, C. M., van Doesum, K. T., & van Santvoort, F. (2009). Prevention of emotional problems and psychiatric risks in children of parents with a mental illness in the Netherlands: I. The scientific basis to a comprehensive approach. Advances in Mental Health, 8(3), 250–263. https://doi.org/10.5172/jamh.8.3.25014. Reedtz, C., Lauritzen, C., & Van Doesum, K. T. M. (2012). Evaluating workforce developments to support children of mentally ill parents: Implementing new interventions in the adult mental healthcare in Northern Norway. BMJ Open, 2(3). https://doi.org/10.1136/bmjopen-2011-00070915. Mordoch, E., & Hall, W. A. (2002). Children living with a parent who has a mental illness: A critical analysis of the literature and research implications. Archives of Psychiatric Nursing, 16(5), 208–216. https://doi.org/10.1053/apnu.2002.3623116. Reedtz, C., Lauritzen, C., Stover, Y. V., Freili, J. L., & Rognmo, K. (2019). Identification of children of parents with mental illness: A necessity to provide relevant support. Frontiers in Psychiatry, 9(JAN). https://doi.org/10.3389/fpsyt.2018.0072817. Grove, C., Riebschleger, J., Bosch, A., Cavanaugh, D., & van der Ende, P. C. (2017). Expert views of children’s knowledge needs regarding parental mental illness. Children and Youth Services Review, 79. https://doi.org/10.1016/j.childyouth.2017.06.02618. Costa, A. V, Mendes, S., Pires, A. S., Melo, S., Borges, S., Jorge, J., & Mendes, G. (2020). Growing in the shadows of Suicide. Nascer e Crescer, 29(2), 101–107. https://doi.org/10.25753/BirthGrowthMJ.v29.i2.1863119. Schreiber, J. K., Sands, D. C., & Jordan, J. R. (2017). The Perceived Experience of Children Bereaved by Parental Suicide. Omega (United States), 75(2), 184–206. https://doi.org/10.1177/003022281561229720. Goodyear, M., Maybery, D., Reupert, A., Allchin, R., Fraser, C., Fernbacher, S., & Cuff, R. (2017). Thinking families: A study of the characteristics of the workforce that delivers family-focussed practice. International Journal of Mental Health Nursing, 26(3), 238–248. https://doi.org/10.1111/inm.1229321. Foster, K., Maybery, D., Reupert, A., Gladstone, B., Grant, A., Ruud, T., … Family-focused, N. K. (2016). Child & Youth Services Familyfocused practice in mental health care : An integrative review Family-focused practice in mental health care : An. Child & Youth Services, 2298(April), 129–155. https://doi.org/10.1080/0145935X.2016.110404822. Beardslee, W. R., Wright, E. J., Gladstone, T. R. G., & Forbes, P. (2007). Long-term effects from a randomized trial of two public health preventive interventions for parental depression. Journal of Family Psychology : JFP : Journal of the Division of Family Psychology of the American Psychological Association (Division 43), 21(4), 703–713. https://doi.org/10.1037/0893-3200.21.4.70323. Solantaus, T., Paavonen, E. J., Toikka, S., & Punamäki, R. L. (2010). Preventive interventions in families with parental depression: children’s psychosocial symptoms and prosocial behaviour. European Child & Adolescent Psychiatry, 19(12), 883–892. https://doi.org/10.1007/s00787-010-0135-324. Van Doesum, K., & Koster, C. (2008). KOPP Praten met ouders kinderen: Handleiding preventieve huisbezoeken voor ouders met psychiatrische problemen en hun kinderen Talking with parents and Children: Manual Child Talks for families with parents who has mental health problems). Deventer, the Netherlands25. Raundalen, M. (2016). Hva skal vi si til barn om selvmord? Suicidologi, 21(1), 4–9. https://doi.org/10.5617/suicidologi.2900

4226. Van Schoors, M., Van Lierde, E., Steeman, K., Verhofstadt, L. L., & Lemmens, G. M. D. (2023). Protective factors enhancing resilience in children of parents with a mental illness: a systematic review. Frontiers in Psychology, 14(December), 1–10. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2023.124378427. Soo, S., Berta, W., & Baker, G. R. (2009). Role of Champions in the Practice Change. Healthcare Quarterly, 12, 123–128. https://doi.org/10.12927/hcq.2009.2097928. Meyers, D. C., Durlak, J. A., & Wandersman, A. (2012). The Quality Implementation Framework: A Synthesis of Critical Steps in the Implementation Process. American Journal of Community Psychology, 50(3–4), 462–480. https://doi.org/10.1007/s10464-012-9522-x29. Lauritzen, C., & Reedtz, C. (2013). Support for children of mental health service users in Norway. Mental Health Practice, 16, 12–18. https://doi.org/10.7748/mhp2013.07.16.10.12.e875Illustrasjonsfoto: Illia Bondar / Mostphotos

Loggbok for tiltaket

45Loggbok for tiltaketBruk gjerne loggboken for å ta notater etter hvert møte. Loggboken kan dokumenteres i journal eller tilsvarende system, avhengig av hvilke rutiner dere har i din organisasjon. Etter det fjerde møtet kan du også be forelderen/omsorgsgiveren om å fylle ut et evalueringsskjema, se ressurser del 3. Illustrasjonsfoto: Yuri Arcurs / Mostphotos

46Møte 1Dato: Varighet: Sted:Navn på fagpersonen som gjennomfører BarneperspektivsamtalenDeltakere: Pasient/bruker:Partner:Hva ble diskutert på møtet?––––Hva slags bistand er tilgjengelig for familien, i og utenfor hjemmet? Har foreldrene/omsorgsgiverne bekymringer for barna? Detaljer (hvis aktuelt):Neste avtale

47Møte 2Dato: Varighet: Sted:Deltakere: Pasient/bruker:Partner:Hva ble diskutert på møtet?––––Hvilke utfordringer nevnte foreldrene/omsorgsgiverne under møtet? Hvordan ble utfordringene diskutert (samtale/rollespill)?Hvilke eventuelle bekymringer har foreldrene/omsorgsgiverne for barna?Hvilke forventninger har foreldrene/omsorgsgiverne til neste møte, der hele familien skal delta? Detaljer (hvis aktuelt):Neste avtale

48Illustrasjonsfoto: User_72780 / Mostphotos

49Møte 3Dato: Varighet: Sted:Deltakere: Pasient/bruker:Partner:Barn:Andre:Hva ble diskutert på møtet?––––Hva slags bistand er tilgjengelig for familien, i og utenfor hjemmet?Hvilke bekymringer har foreldrene/omsorgsgiverne og barna beskrevet? Detaljer (hvis aktuelt):Neste avtale

50Møte 4Dato: Varighet: Sted:Deltakere: Pasient/bruker:Partner:Barn:Andre:Hva ble diskutert på møtet?Hvilke aspekter ved familielivet/situasjonen vil familiemedlemmene jobbe med nåHvilke avtaler om oppfølging ble gjort? Hvilke fritidsaktiviteter deltar eller ønsker barna å delta på? Ble det gitt råd om dette?Hvilke råd om hvor og hvordan barna kan søke hjelp ble gitt?