51Hvilke råd om hvor og hvordan foreldrene/omsorgsgiverne kan få ytterligere hjelp og støtte ble gitt? Ble noen av barna henvist til barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk eller andre tjenester, eventuelt hvilke? Barnas/ navn:På hvilken måte vil familien bli fulgt opp av fagpersonen som er ansvarlig for pasienten? Andre kommentarer:Detaljer (hvis aktuelt): Hvilke spørreskjema/ressurser er benyttet overfor foreldrene?Beskriv:
52Illustrasjonsfoto: Yuri Arcurs / Mostphotos
53Ressurser
54
55Innholdsfortegnelse ressurser1. Skjema for kartlegging av familien .........................................................................................................................................................................................562. Eksempel på tekst i brosjyre for å invitere barn og ungdom til å delta i samtale ...............................573. Eksempel på tekst i brosjyre for å rekruttere/motivere til deltakelse i barneperspektivsamtalen ....................................................................................................................................................................................................................584. Fakta om mulige konsekvenser av foreldres/omsorgsgiveres selvmordsatferd og hvordan man kan støtte barna ..........................................................................................................................................................................................595. Faktaark om risiko- og beskyttelsesfaktorer ........................................................................................................................................................646. Valg av undersøkelser og intervensjoner ...................................................................................................................................................................667. Evalueringsskjema til foreldre/omsorgsgivere .................................................................................................................................................768. Forslag til evaluering av tiltakets effekter ..................................................................................................................................................................789. Andre nyttige ressurser ...............................................................................................................................................................................................................................82
56Kartleggingsskjema – for barn (0–18 år)av foreldre som mottar behandling for psykiske lidelserFyll ut ett skjema per barn og legg det inn i journalen til gjeldende pasientPasientens navn og fødselsnummerPasientens/forelderens/omsorgsgiverens diagnoseBarnets navn:Fødselsdato:Adresse:Telefonnummer:Søsken: navn og alderHvem bor barnet sammen med?- Hvem har foreldreansvaret/omsorgsretten?- Eventuell samværsavtale med den andre forelderen?Bor det andre personer i husholdningen (f.eks. besteforeldre, steforeldre osv.)?Hvem tar seg av barnet når du er innlagt på sykehus eller får behandling?Får barnet omsorg og støtte fra andre voksne (f.eks. slektninger, naboer, venner osv.)?Går barnet på skole, til dagmamma eller i barnehage? (Velg alternativet som passer for ditt barn)Vet barnet at du har en psykisk lidelse eller er innlagt på sykehus?Har barnet fått informasjon om sykdommen/tilstanden din?Er du bekymret for barnet ditt?Har barnet vært i kontakt med andre helse- eller velferdstjenester (f.eks. Barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk, helsesykepleier osv.)?Trenger du hjelp fra andre tjenester til å løse utfordringene du har med barnet? Er det noe annet vi bør vite om familien og barnet?Ressurs 1: Skjema for kartlegging av familienSykehus:Dato:Fylt ut av:Sivilstatus:Antall barn:Er du gravid?
57Invitasjon til barn og ungdom for å delta i et møteHei!Alle barn og ungdommer som har en foresatt som får hjelp eller behandling fra vår tjeneste, inviteres til å komme og snakke med oss som jobber her. Vi har et ansvar for å sjekke hvordan barna har det.Mange barn er i en lignende situasjon som deg. Vi vet at det kan være nyttig for barn å få litt informasjon, og noen barn ønsker å stille oss spørsmål om de foresattes helse eller situasjon. Hvis du ikke ønsker å dele noe eller snakke i møtet, er det helt greit. Vi vil fortsatt gjerne at du likevel kommer til møtet.Møtet vil være på [fyll inn sted/rom] den [fyll inn dato og klokkeslett avhengig av barnets alder] og vil vare i omtrent én time. [fyll inn navnene på de som vil delta] vil delta.Hvis du har noen spørsmål, kan du ringe meg på: [oppgi telefonnummer og eventuelt et bilde av fagpersonen som vil delta i samtalen].Vi ser frem til å møte deg!Ressurs 2: Eksempel på tekst i brosjyre for å invitere barn og ungdom til å delta i samtale
58Hvordan har barna det nå?Samtaler med foreldre/omsorgsgiver og barnNår en forelder/omsorgsgiver sliter med psykiske lidelser, rusproblemer, eller når familier er berørt av selvmordsforsøk eller selvmord (MISS), kan det være forvirrende eller til og med skremmende for barn. Derfor er vårt forebyggingsteam her for å støtte både deg og barnet/barna dine i denne vanskelige tiden.Barn reagerer på ulike måter i slike situasjoner, avhengig av alder og personlighet. Selv om noen kan virke som om de takler situasjonen bra, kan dette være misvisende. Av kjærlighet og omtanke for foreldrene/omsorgsgiverne holder mange barn bekymringene og spørsmålene sine for seg selv, fordi de ikke ønsker å belaste foreldrene/omsorgsgiver sine. For å forebygge fremtidige emosjonelle problemer hos barn og gi dem et trygt rom å snakke i, tilbyr [-navn på organisasjon-] familiesamtaler.Disse familiesamtalene fokuserer på hva som skjer hjemme og gir barn muligheten til å dele sine tanker og følelser. Målet vårt er å støtte familien din og hjelpe dere med å snakke åpent om situasjonen med barna. Vi er ikke her for å dømme eller kontrollere omsorgsevnen din.Ekstra hjelp og støtte er veldig viktig akkurat nå, og familie og venner kan også spille en stor rolle. [-Navn på organisasjon-] håper å være en del av denne støtten.Hvordan det fungererEn fagperson fra [-navn på organisasjon-] vil først kontakte deg på telefon for å avtale et første møte. Under Barneperspektivsamtalen vil vi gi nyttig informasjon og snakke med deg og barna dine. Du vil også få muligheten til å stille spørsmål du måtte ha.Selvfølgelig forklarer vi alt til barna på en måte som passer deres alder og forståelse. Vi gir deg også praktiske tips som kan brukes i hverdagen, samt informative brosjyrer for både deg og barnet/barna, slik at dere kan se på dem sammen når det føles riktig.Mer informasjon og hvordan du registrerer degHvis du allerede mottar tjenester hos [Tjenesteleverandør], kan du be din kontaktperson om å arrangere disse familiesamtalene for deg.Hvis du ikke mottar tjenester hos [Tjenesteleverandør], vennligst kontakt [organisasjon] direkte for mer informasjon eller for å melde deg på.Navn på organisasjon:E-post, nettside og telefonnummerRessurs 3: Eksempel på tekst i brosjyre for å rekruttere/motivere til deltakelse i Barneperspektivsamtalen
59Hva opplever barna ved foreldres/omsorgsgiveres selvmord eller selvmordsforsøk?Sammenlignbare opplevelser med COPMI (Children of Parents with Mental Illness):Barn av foreldre med selvmordsatferd opplever følelser like de som har foreldre med psykiske lidelser (COPMI), som frykt, tristhet, skyldfølelse, skam, stigmatisering og parentifisering. Disse følelsene kan oppleves mer intenst eller annerledes på grunn av selvmordsatferden. Opplevelsene varierer avhengig av barnets alder og utviklingsstadium.Å bli forlatt:• Barn kan føle seg forlatt og streve med hvorfor deres relasjon til den avdøde ikke var nok til å forhindre selvmordet. De kan føle seg sviktet av personen de trengte mest for ivaretakelse av egne grunnleggende behov.• Barn kan føle skyld for å oppleve lettelse, noe som er en normal del av sorgprosessen.• Forståelsen av døden utvikler seg med alderen. Barn som for eksempel har opplevd tidligere dødsfall i familien (for eksempel tap av besteforeldre) kan utvikle en tidligere forståelse av døden enn barn uten slike erfaringer. • Sorg kan manifestere seg på ulike måter; som for eksempel gjennom atferdsendringer, fysiske symptomer, i lek, og ved hyperaktivitet, angst og søvnproblemer.Sinne:Sinne er en vanlig følelse blant etterlatte, inkludert barn. Sinne kan være rettet mot den avdøde for ikke å ha søkt hjelp eller mot andre for ikke å ha forhindret selvmordet. Barn kan oppleve følelser som sinne vanskelig å håndtere eller forstå når de vet at den avdøde opplevde livet som vanskelig og/eller smertefullt. Lettelse:Barn kan føle lettelse over at forelderens/omsorgsgiverens lidelse er over eller at livet hjemme er roligere enn i den/de stressende perioden/e før selvmordet.Sorg:Barn vil oppleve sorg etter å ha mistet en forelder/omsorgsgiver, uavhengig av dødsårsaken. De er motstandsdyktige og kan bearbeide tapet ved å sørge i små perioder og veksle mellom gråt og lek. Sorgprosessen påvirkes av faktorer som alder, personlighet og dødsårsak.Hva hjelper barna, og hvordan kan du som fagperson bidra?Åpen kommunikasjonÅpen og ærlig kommunikasjon om selvmordsatferd anbefales uavhengig av barnets alder. Dette bidrar til å avklare misforståelser om selvmordsatferd og hendelsene som har skjedd, og kan lette sorgprosessen. Misvisende eller unnvikende kommunikasjon er en risikofaktor for senere problemer, som langvarig sorg eller psykiske lidelser.Ressurs 4: Fakta om mulige konsekvenser av foreldres/omsorgsgiveres selvmordsatferd og hvordan man kan støtte barna Kilde: Faktaark fra Trimbos-instituttet «Parental Suicide or suicide attempts» 2023
60Forklaring• Kommunikasjonen bør tilpasses barnas alder, temperament og kognitive evner.• Uten forklaring vil barn fylle hullene med sin egen fantasi, som ofte er verre enn virkeligheten og kan føre til forvirring.• Hemmelighold rundt selvmordsatferd bidrar til opprettholdelse av stigmaer rundt det.• Vær ærlig: Barn er oppmerksomme og merker ofte at noe er galt. Å omgå sannheten gjør ikke situasjonen mindre alvorlig og kan skade barnas tillit til andre.• Berolig dem: Barn kan noen ganger føle at tristheten deres aldri vil forsvinne. Det er viktig å fortelle dem at den vil avta over tid.• Bruk klare ord: Eufemismer som «sover for alltid» eller «kunne ikke fortsette å leve» skaper ofte flere spørsmål. Bruk direkte språk som «Pappa er død fordi han hoppet fra en bygning» eller «Mamma prøvde å henge seg fordi hun ønsket å dø.» Tilpass detaljene til barnas alder.• Forklar at selvmord ikke er en løsning: Forklar at selvmord aldri er en løsning på problemer, og at de aldri bør forsøke det. Diskuter spørsmål eller frykt de måtte ha, som at den andre forelderen/omsorgsgiveren kan gjøre det samme eller at de selv kan få selvmordstanker. Ta disse bekymringene på alvor.• Svar på spørsmål: Barn har ofte mange spørsmål. Prøv å svare så godt du kan. Det er også greit å innrømme når du ikke vet svaret.• Ikke overbelast dem: Barn spør vanligvis ikke om mer enn de kan håndtere i øyeblikket. Tilpass informasjonen til barnas behov.• Velg riktig tidspunkt: Selv om det ikke finnes et perfekt tidspunkt, er en viss grad av ro og trygghet ønskelig.• Skap et trygt rom: Det er viktig å skape et trygt miljø der barna føler seg komfortable.
61MeningsskapingEtter et selvmord kan barn bruke mye tid på å lure på hvorfor forelderen/omsorgsgiveren tok sitt eget liv og hvem som har skylden. Denne prosessen kan føre til følelser av skyld, skam, avvisning og ensomhet. Psykoedukasjon om selvmord og sorg støtter meningsskapingsprosessen.• Psykoedukasjon om selvmordsatferd: Forklar at selvmord er komplekst og vanskelig for barn å forstå. Gi en definisjon av selvmordsatferd og forklar at det kan være et resultat av depresjon, som ikke er det samme som å føle seg nedfor.• Psykoedukasjon om sorg: Forklar at sorg betyr å savne noen man elsker veldig høyt, og at alle følelsene som følger med er normale (tristhet, skyld, skam, frykt, sinne og lettelse).• Understrek at selvmordet aldri er barnas skyld.Opprettholde et forhold til den avdøde forelderen/omsorgsgiverenBarn som mister en forelder/omsorgsgiver, vil savne forelderen ved mange viktige milepæler i fremtiden. Å opprettholde et forhold til den avdøde forelderen/omsorgsgiveren kan gi trøst og hjelpe i sorgprosessen.• Fortsett å snakke om den avdøde forelderen/omsorgsgiveren. Oppmuntre den andre forelderen/omsorgsgiveren til å gjøre dette hjemme også.• Involver barnet i sorgprosessen og begravelsen.• Langsiktig kan forholdet opprettholdes gjennom minnesritualer, feiring av den avdødes bursdag, gi barnet gjenstander som tilhørte forelderen/omsorgsgiveren, bevare minner ved å skrive historier eller dagbøker, skrive brev til forelderen/omsorgsgiveren eller besøke forelderens/omsorgsgiverens favorittsteder.
62Støtte i sorgprosessenDet finnes noe bevis for at sosial støtte etter tap av noen til selvmord er assosiert med redusert risiko for depresjon og PTSD-symptomer, samt en nedgang i sorgsymptomer.• Informer barna om hvor de kan få anonym støtte, kontakt med jevnaldrende, sorgveiledning eller sorgterapi.Illustrasjonsfoto: Aleksandr Davydov / Mostphotos
63References1. Ratnarajah D. & Schofield M.J.(2007). Parental suicide and its aftermath: A review. Journal of Family Studies. 2007;13(1):78-93. doi:10.5172/jfs.327.13.1.782. Cerel, J., Fristad, M. A., Weller, E. B., & Weller, R. A. (1999). Suicide-bereaved children and adolescents: A controlled longitudinal examination. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 38(6), 672-679. https://doi.org/10.1097/00004583-199906000-000133. Cerel, J., Jordan, J. R., & Duberstein, P. R. (2008). The impact of suicide on the family. Crisis, 29(1), 38–44. https://doi.org/10.1027/0227-5910.29.1.384. Tal Young I, Iglewicz A, Glorioso D, et al. (2012). Suicide bereavement and complicated grief. Dialogues in Clinical Neuroscience. 14(2):177-186. doi:10.31887/DCNS.2012.14.2/iyoung5. Kuramoto, S.J., Brent, D.A. and Wilcox, H.C. (2009), The Impact of Parental Suicide on Child and Adolescent Offspring. Suicide and LifeThreatening Behavior, 39: 137-151. https://doi.org/10.1521/suli.2009.39.2.1376. Dyregrov A. (2008). Grief in Children: A Handbook for Adults (2nd Ed.). Jessica Kingsley Publishers.7. Cerel, J., Fristad, M. A., Weller, E. B., & Weller, R. A. (2000). Suicide-bereaved children and adolescents: II. Parental and family functioning. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 39(4), 437–444. https://doi.org/10.1097/00004583-200004000-000128. Pfeffer, C. R., Jiang, H., Kakuma, T., Hwang, J., & Metsch, M. (2002). Group intervention for children bereaved by the suicide of a relative. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry, 41(5), 505–513. https://doi.org/10.1097/00004583-200205000-000079. Mitchell, A. M., Wesner, S., Brownson, L., Gale, D. D., Garand, L., & Havill, A. (2006). Effective communication with bereaved child survivors of suicide. Journal of child and adolescent psychiatric nursing : official publication of the Association of Child and Adolescent Psychiatric Nurses, Inc, 19(3), 130–136. https://doi.org/10.1111/j.1744-6171.2006.00060.x10. Cain, A. C. (2002). Children of suicide: The telling and the knowing. Psychiatry, 65(2), 124–136. https://doi.org/10.1521/psyc.65.2.124.1993711. Hung, N. C., & Rabin, L. A. (2009). Comprehending childhood bereavement by parental suicide: a critical review of research on outcomes, grief processes, and interventions. Death studies, 33(9), 781–814. https://doi.org/10.1080/0748118090314235712. Silvén Hagström A. (2019). ”Why did he choose to die?”: A meaning-searching approach to parental suicide bereavement in youth. Death studies, 43(2), 113–121. https://doi.org/10.1080/07481187.2018.145760413. Normand, C.L., Silverman, P.R., Nickman, S.L.(1996). Bereaved children’s changing relationships with the deceased. In: Continuing Bonds: New Understandings of Grief. New York: Taylor & Francis.14. Adams, E., Hawgood, J., Bundock, A., & Kõlves, K. (2019). A phenomenological study of siblings bereaved by suicide: A shared experience. Death studies, 43(5), 324–332. https://doi.org/10.1080/07481187.2018.146905515. Scott, H. R., Pitman, A., Kozhuharova, P., & Lloyd-Evans, B. (2020). A systematic review of studies describing the influence of informal social support on psychological wellbeing in people bereaved by sudden or violent causes of death. BMC psychiatry, 20(1), 265. https://doi.org/10.1186/s12888-020-02639-416. Bergman, AS., Axberg, U. & Hanson, E. When a parent dies – a systematic review of the effects of support programs for parentally bereaved children and their caregivers. BMC Palliat Care16, 39 (2017). https://doi.org/10.1186/s12904-017-0223-y17. Andriessen, K., Krysinska, K., Hill, N. T. M., Reifels, L., Robinson, J., Reavley, N., & Pirkis, J. (2019). Effectiveness of interventions for people bereaved through suicide: a systematic review of controlled studies of grief, psychosocial and suicide-related outcomes. BMC psychiatry, 19(1), 49. https://doi.org/10.1186/s12888-019-2020-z18. Boelen, P. A., Lenferink, L. I. M., & Spuij, M. (2021). CBT for Prolonged Grief in Children and Adolescents: A Randomized Clinical Trial. The American journal of psychiatry, 178(4), 294–304. https://doi.org/10.1176/appi.ajp.2020.2005054819. Currier, J. M., Neimeyer, R. A., & Berman, J. S. (2008). The effectiveness of psychotherapeutic interventions for bereaved persons: a comprehensive quantitative review. Psychological bulletin, 134(5), 648–661. https://doi.org/10.1037/0033-2909.134.5.648
64Risiko og beskyttelsesfaktorer for barnas helse og utvikling i familier hvor en forelder har MISS11. Folkehelseinstituttet (2018). Barn og unges psykiske helse – en kunnskapsoppsummering. Ressurs 5: Faktaark om risiko- og beskyttelsesfaktorer Sosialt miljøBarnRISIKOFAKTORER• Rusmiddelbruk • Lav alder når forelder/omsorgsgiver blir syk • Dårlig selvtillit og selvfølelse • Tar på seg skyld • For stort ansvar i hjemmetBESKYTTELSESFAKTORER• Mestringsarena • Godt kosthold • God søvnkvalitet • Fysisk aktivitet • Arv og genetikk • Informasjon om psykisk helse • Emosjonell og sosial støtte • Nære og gode vennskap • Gode sosiale ferdigheter • Gode mestringsstrategier BESKYTTELSESFAKTORER• Trygt nabolag • Mestringsklima i skole og barnehage • God kvalitet i barnehage og skole • Positive relasjoner/gode venner • Positive mestringsfylte fritidsaktiviteter • Sosial inkludering og støtte • Familietilhørighet • God familiefungering og -kommunikasjon • Godt tjenestetilbud ved behov for hjelp • StabilitetRISIKOFAKTORER• Stigmatisering • Sosial avvisning og mobbing • Sosial isolasjon
65Hosman, van Doesum & van Santvoort (2009). Prevention of emotional problems and psychiatric risks in children of parents with a mental illness in the Netherlands: I. The scientific basis to a comprehensive approach. Australian e-Journal for the Advancement of Mental Health, 8(3). http//:10.5172/jamh.8.3.250 Hua, P., Huang, C., Bugeja, L., Wayland, S., & Maple, M. (2020). A systematic review on the protective factors that reduce suicidality following childhood exposure to external cause parental death, including suicide. Journal of Affective Disorders Reports, 2, 100032–100032. https://doi.org/10.1016/j.jadr.2020.100032Van Schoors, Van Lierde, Steeman, Verhofstad & Lemmens (2023). Protective factors enhancing resilience in children of parents with a mental illness: a systematic review. Frontiers in Psychology, 14. https://www.frontiersin.org/journals/psychology/articles/10.3389/fpsyg.2023.1243784. http//:10.3389/fpsyg.2023.1243784 ForeldreBESKYTTELSESFAKTORER• God utdanning og sysselsetting • God økonomi • God psykisk og fysisk helse • Kvalitetstid med barna • Sosial støtte • Aksept og validering av barnets emosjoner • Godt foreldreskap og god omsorgskompetanse: • Positiv, støttende, omsorgsfull, aksepterende, varm og tilstedeværende.RISIKOFAKTORER• Rusmiddelbruk • Partnerkonflikt • Omsorgssvikt • Manglende omsorgsferdigheter • Lav monitorering • Vold og seksuelle overgrep • Kronisk eller tilbakevennende sykdom med høyt symptomtrykk og stort funksjonstap.• Selvmordsatferd
66Screening & Intervention Choices (SIC)2Dette er et ekstra hjelpemiddel for fagpersoner for å vurdere risiko- og beskyttelsesfaktorer i familier, og kan benyttes i arbeidet med familier der det er behov for en mer detaljert vurdering av familiens fungering og foreldreferdigheter. SIC Det vil også hjelpe fagpersoner med å støtte familien og henvise dem til andre tjenester. SIC er ikke et vurderingsverktøy for å evaluere familien. Det er en ressurs for fagpersoner for å sikre at tilstrekkelig støtte blir gitt.Slik brukes SIC-listenListen over valg for undersøkelser og intervensjoner er et effektivt verktøy for å undersøke familier der en av eller begge foreldrene/omsorgsgiverne har psykiske lidelser eller rusproblemer. Ved å følge retningslinjene og stille et sett spørsmål om flere ulike tema vil helsepersonell kunne få den informasjonen som trengs for å gjøre en grundig vurdering av risikofaktorer i familien. SIC-listen er ikke en test med en standardisert poengsum, men et teoribasert verktøy som brukes av helsepersonell til å avdekke problemer i familier. Hver familie vurderes individuelt, og de som trenger mer hjelp, vil bli henvist til tiltak/intervensjoner eller andre tjenester.SIC-listen kan benyttes før, under eller etter samtalen med familien. Den kan også være nyttig når helsepersonell trenger mer informasjon om risikovurdering etter at møtene har funnet sted. Hvert spørsmål har tre mulige svar, og fagpersonen skal sirkle inn det svaralternativet som gjelder for pasientens/brukerens situasjon. – = Negative/dårlige svar+ = Positive/tilstrekkelige svar? = Vet ikkeLa spørsmålet stå ubesvart hvis det ikke er relevant for pasienten/brukeren. Hvordan skal undersøkelsen/svarene tolkes?• Mange negative svar indikerer en risikofaktor for barnet. • SIC-listen kan hjelpe deg med å velge hva slags intervensjon som passer pasientens/brukerens behov.• Mange positive svar indikerer en beskyttende faktor. • Mange spørsmålstegn indikerer at SIClisten ikke har gitt deg informasjonen du trenger for å gjøre deg en oppfatning i dette tilfellet.• For å kunne forstå foreldrenes/omsorgsgivernes og barnas risiko og beskyttende faktorer bedre, må du innhente mer informasjon om disse områdene på de neste møtene. Husk at du kan legge til ny informasjon på SIC-listen senere.Ressurs 6: Valg av undersøkelser og intervensjoner 2. Basert på SIK-lijst van Boon, R., Dekkers, B. & Rikken, M. (1994). ‘Screeningslijst’ utviklet av Riaggs of the Hague og Screeningcard KOPP (Signalenkaart KOPP) utviklet av CGG Mandel en Leie Kortrijk en de regionale werkgroep KOPP-Zuid-West-Vlaanderen, Belgia. Revidert av: Beijers, F. (RiaggZuid Roermond), Bellemakers, T. (Centrum Maliebaan Utrecht), Senders, A. (Prezens GGZ inGeest Amsterdam), Veldhoen, N. (Verslavingszorg Noord-Nederland Friesland) (2010).
67Valg av undersøkelser og intervensjonerDato gjennomført: .....................................................................................................................................................................................................................................................................Fylt ut av:......................................................................................................................................................................................................................................................................................................Pasientdata (forelder/omsorgsgiver)Pasientens/brukerens navn: ........................................................................................................................................... □ Mann □ KvinneHusholdningstype:□ Familie med to foreldre/omsorgsgivere □ Storfamilie med flere generasjoner □ Familie med én forelder/omsorgsgiver □ Annet: Informasjon om barnaNavn Fødselsdato KjønnBor hjemme:ja/nei SkolePsykiatrisk behandling? (spesifiser)
68Del 1 Foreldre/omsorgsgiverHvis begge foreldrene/omsorgsgiverne har psykiske lidelser, skal de fylle ut del 1 hver for seg. Undersøkelse– + ? Intervensjona. Er forelderen/omsorgsgiveren som har psykiske lidelser, klar over dette selv?Ved flest negative svar: Hovedfokus for samtalen (med forelderen/omsorgsgiveren og/eller partneren) bør være å gi foreldrene/omsorgsgiverne en bedre forståelse av hva psykiske lidelser innebærer.b. Vet den «friske» forelderen/omsorgsgiveren at partneren har en psykisk lidelse?– + ? Intervensjona. Vet forelderen/omsorgsgiveren som har psykiske lidelser, hvordan disse påvirker barna?Ved mange negative svar:• Gi forelderen/foreldrene/omsorgsgiver(ne) råd om hvordan de kan snakke med barna om psykiske lidelser (helsepersonell og foreldrene/omsorgsgiverne kan bruke brosjyrene eller informasjonskortene for barn).• Helsepersonell kan, med utgangspunkt i hva foreldrene/omsorgsgiverne trenger, bidra til å gjøre samtalen mellom foreldre/omsorgsgivere og barn lettere.• Gi foreldrene/omsorgsgiverne brosjyrer med relevant informasjon. b. Er den andre forelderen/omsorgsgiveren klar over problemene? c. Har foreldrene/omsorgsgiverne blitt informert om hvilke hjelpetjenester barna deres kan bruke? d. Mottar forelderen/foreldrene/omsorgsgiver(ne) behandling eller annen hjelp? Hvis ja, hva slags behandling eller hjelp?e. Har foreldrene/omsorgsgiverne snakket med barna sine om problemene?1. Bevissthet rund egen psykisk helse2. Hvordan påvirker den psykiske lidelsen barna?
69– + ? Intervensjona. Hvordan er kommunikasjonen innad i familien?Ved mange negative svar:Hvis a og b: Informer om negative følger for barna, eller henvis foreldrene/omsorgsgiverne til familierådgivning eller terapi (der dette finnes). Hvis c:• Støtt foreldrene/omsorgsgiverne og tilby barna eventuell profesjonell (krise)hjelp.• Henvis familien til familievernkontoret.Hvis d:• Oppmuntre foreldrene/omsorgsgiverne til å snakke med slekt og venner om problemene sine. • Oppmuntre foreldrene/omsorgsgiverne til å opprettholde/bygge et sosialt nettverk for seg og barna (gjennom kommunale eller frivillige tilbud om nødvendig).b. Hvordan er forholdet mellom foreldrene/omsorgsgiverne?c. Er familien stabil?d.Hva slags bistand er tilgjengelig for familien utenfor husholdningen?– + ? Intervensjona. Emosjonell deltakelse Hvis det er mange negative svar på del 4, men et rimelig antall positive svar på del 5:• Gi foreldrene/omsorgsgiverne foreldrebrosjyren og/eller henvis dem til nettsteder med informasjon til foreldre/omsorgsgivere med psykiske lidelser eller rusproblemer. Diskuter konseptet «god nok barneoppdragelse» med foreldrene/omsorgsgiverne. • Informer foreldrene/omsorgsgiverne om andre hjelpetjenester, som (nett)kurset, og «foreldre–babyintervensjonen» hvis de har barn som er under tolv måneder gamle. b. Emosjonell tilgjengelighet og varme c. Empatiske evner d. Tålmodighete. Evne til å skape struktur i familien/husholdningenf. Evne til å ta lederrollen i familieng. Evne til å se barnas potensial med hensyn til alderen deresh. Er et godt forbilde som forelder/omsorgsgiveri. Gir jevnt god omsorg over tidj. Er forutsigbar 3. Kommunikasjon i familien4. Pasientens/brukerens omsorgskompetanse
70– + ? Intervensjona. Trivsel og velvære Ved mange negative svar:• Henvis foreldrene/omsorgsgiverne til andre hjelpetjenester for foreldre/omsorgsgivere. • Vurder om andre har tatt over foreldrerollen.• Diskuter hvordan et sosialt nettverk og støttende miljø kan være til hjelp for familien.• Henvis familien til følgende hjelpetjenester ved behov: • kommunale tjenester som veiledning gjennom Bufetat, hjelpetiltak i hjemmet, sosionomtjenester osv.• barne- og ungdomspsykiatriske hjelpetilbudb. Tilgjengelighet c. Klarer å skape struktur i familien/husholdningen d. Er et godt forbilde som forelder/omsorgsgivere. Gir jevnt god omsorg over tidf.Sørger for at barna er sammen med andre barn og driver med utendørsaktiviteter5. Den andre forelderen/omsorgsgiveren(En vurdering av den andre forelderens støtterolle)
71Del 2 BarnetHvis det er flere barn i familien, skal del 2 fylles ut separat for hvert barn.a.Er foreldrene/omsorgsgiverne bekymret for barnet? Hva er de bekymret for? Hvor lenge har foreldrene/omsorgsgiverne bekymret seg for barnet?b.Har barnet (alvorlige) problemer hjemme eller på skolen? Hva slags problemer er det snakk om, og hvor lenge har de pågått? Barnets navn: ____________________________________________ Barnets alder: _______________– + ? Intervensjona. Har barnet rett til å få informasjon om forelderens/omsorgsgiverens psykiske lidelse, alderen tatt i betraktning?Ved flest negative svar:• Få med barnet (opptil 8 år) i samtalen. Oppmuntre barnet til å lese materiellet sammen med forelderen/foreldrene/omsorgsgiver(ne). Det anbefales å snakke om temaet. – Bruk brosjyrer som passer for barn i ulike aldre.– Barn kan også henvises til nettsteder med informasjon, hvis de finnes. b. Forstår barnet at foreldrenes/omsorgsgiverens problemer kan påvirke ham/henne?7. Barnets oppfatning av forelderens/omsorgsgiverens psykiske lidelse6. Barnets trivsel og velværeBarnets generelle velvære slik foreldrene/omsorgsgiverne og/eller helsepersonell oppfatter det.
72– + ? Intervensjona. Søsken Ved mange negative svar:• Oppmuntre foreldrene/omsorgsgiverne til å gi sin tillatelse til at barnet kan snakke med helsepersonell om problemene. • Be foreldrene/omsorgsgiverne om å oppmuntre barnet til å få venner og knytte tettere bånd til andre familiemedlemmer. • Gi barnet brosjyrer og annen informasjon (hvis dette ikke allerede er gjort).• Henvis barnet til eventuelle nettsteder eller apper. • Oppmuntre foreldrene/omsorgsgiverne til å tenke på om de har andre voksne rundt seg som kan hjelpe barnet.• Oppmuntre omsorgsgivere/-barn til å delta i idrett og fritidsaktiviteter. • Gi relevant informasjon og oppmuntre barnet til å bli med i støttegrupper for barn/unge i forskjellige aldre (6–8, 8–12, 13–15 og 16–23 år) hvis dette finnes.b. Familiec.Venner av forelderen/foreldrene/omsorgsgiver(ne)d. Naboere. Besteforeldref. Vennerg. Lærere/rådgivere på skolenh.Trenere og ledere for fritidsaktiviteter (idrett, speider, musikkskole osv.)i. Psykisk helsevernj.Hvem mener barnet at han/hun får mest støtte fra? _________________________________8. Barnet får hjelp og støtte fra
73– + ? IntervensjonRanger barnets evne til å håndtere situasjonen Ved mange negative svar på del 9 og 10:– Be forelderen/foreldrene/omsorgsgiver(ne) om å oppmuntre barnet til å utvikle viktige praktiske ferdigheter ved å følge rådene nedenfor: – Snakk med barnet om hvilke ferdigheter som kan være nyttige for ham/henne å ha. – Gi relevant informasjon og oppmuntre barnet til å delta i støttegrupper. Det kan være et faresignal at barnet svarer negativt på de fleste spørsmålene. Forslag:– Forhør deg med kolleger og/eller henvis barnet til barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk eller Bufetat.a. Barnet er i stand til å uttrykke følelser.b. Barnet er i stand til å få oppmerksomhet for å be om informasjon eller hjelp.c. Barnet er i stand til å sette grenser.d. Barnet er i stand til å distansere seg fra forelderens/omsorgspersonenes psykiske lidelse.e. Barnet er i stand til å takle stigmaet som er forbundet med psykiske lidelser og negative reaksjoner fra omgivelsene. f. Barnet er i stand til og har lyst til å delta på sosiale aktiviteter. – = dårlig, + = god, ? = vet ikke– + ? Intervensjona. Skyldfølelse Se ovenforb. Skamfølelsec. Negativt selvbilde (dårlig selvfølelse)d. En (overdrevent) sterk ansvarsfølelsee. Andre reaksjoner av betydning: ____________________- = forekommer, += forekommer ikke, ? = usikker10. Direkte svar fra barnet Ranger barnets evne til å håndtere situasjonen9. Barnet evne til å håndtere situasjonen
74– + ? Intervensjona. Søvnforstyrrelser/-lidelser Ved mange negative svar:• Forhør deg med kolleger og/eller henvis barnet til:– Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk– Bufetatb. Spiseforstyrrelser c. Atferdsproblemerd. Angste. Depresjonf. Høyt stressnivåg. Konsentrasjonsvanskerh. Psykiske problemeri. Dårlige skoleresultaterj. Sengevætingk. Andre, uspesifikke reaksjoner:_______________________________- = forekommer, += forekommer ikke, ? = usikkerKommentarer: ________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________11. Uspesifikke reaksjoner fra barnet
75Illustrasjonsfoto: VH-Studio / Mostphotos
76Ressurs 7: Evalueringsskjema til foreldre/omsorgsgivereBrukertilfredshetDu og familien din har deltatt i tiltaket Barneperspektivsamtalen. I den forbindelse vil vi gjerne at du svarer på noen spørsmål om hvordan du opplevde tiltaket. 1) Kryss av ved riktig svar.□ Både jeg og barnet/a deltok på møtene. □ Jeg deltok på møtene uten barnet/a. 2) Bruk skalaen nedenfor til å si om du er enig eller uenig i følgende påstander. 1 – helt uenig2 – uenig3 – vet ikke / verken enig eller uenig4 – enig5 – helt enig1 2 3 4 5Barneperspektivsamtalen har lært meg mye om hvilke følger min psykiske lidelse kan få for barnet/barna mitt/mine. Etter Barneperspektivsamtalen forstår jeg situasjonen til barnet/barna mitt/mine mye bedre.
773) BarneperspektivsamtalenBruk skalaen nedenfor til å si om du er enig eller uenig i følgende påstander. 1 – helt uenig2 – uenig3 – vet ikke / verken enig eller uenig4 – enig5 – helt enig1 2 3 4 5Barneperspektivsamtalen har hjulpet meg som forelder/omsorgsgiver.Barneperspektivsamtalen har hjulpet barnet/barna mitt/mine.Barneperspektivsamtalen har lært meg mye om hvilke følger psykiske lidelser hos foreldrene/omsorgsgiverne kan få for barna.Jeg forsto informasjonen jeg fikk under samtalene.Jeg fikk muligheten til å spørre om alt jeg lurte på under samtalene. Samtalene har gjort at jeg forstår barnet/barna mitt/mine mye bedre.Barneperspektivsamtalen har gitt meg både mye nyttig informasjon og råd om hvor jeg kan få videre hjelp.Barneperspektivsamtalen har gitt meg troen på at jeg er en god forelder/omsorgsgiver.Barneperspektivsamtalen har hjulpet meg med å gi barnet/barna mitt/mine en bedre hverdag. Jeg vil anbefale andre foreldre/omsorgsgivere i samme situasjon å delta i Barneperspektivsamtalen.4) Si gjerne ifra hvis du har spørsmål. Takk for at du delte erfaringene dine med oss!
78For å evaluere hvor effektivt tiltaket er, må flere nøkkelfaktorer kartlegges, herunder antall deltakere, karakteristika ved barna, samt hva som er situasjonen til barna og familien etter tiltaket. Evaluering kan gjøres ut ifra følgende kriterier:• Barnas trivsel og livskvalitet • Barnas robusthet • Barnas følelser av skyld og skam• Barnas problemer og utviklingsstatus• Foreldrenes/omsorgsgivernes vurdering av barnas utviklingsstatus• Barnas kunnskap om psykiske lidelser rus- og selvmordsatferd• Foreldrenes/Omsorgsgivernes opplevde mestring i omsorgsrollenDet anbefales å bruke følgende mål:Sosiodemografiske variablerForelderens/omsorgsgiverens kjønn, alder, sivilstatus, bosituasjon, utdanning, yrke, inntekt, samt forelderens/omsorgsgiverens diagnose og hvor alvorlig den psykiske lidelsen er. Diagnosen kan innhentes fra pasientjournalen. Diagnoser bør ta utgangspunkt i strukturerte kliniske samtaler som SCID (First et al 2017) eller MINI (Sheehan et al 1998) og kodes med DMS IV, DSM 5 (American Psychiatric Association, 2000, 2013) eller ICD-10 (WHO, 2010). Informasjon om den psykiske lidelsens alvorlighetsgrad kan innhentes fra pasientjournalen eller ved hjelp av GAFresultatet (American Psychiatric Association, 2000). Barnas grunnleggende egenskaper er alder, kjønn, hvorvidt de lever med en psykisk syk forelder eller ikke, samlet antall søsken og skolenivå.Helserelatert livskvalitet (The health-related quality of life, KIDSCREEN-27; The Kidscreen Group Europe, 2006) KIDSCREEN-27 er et mål på helserelatert livskvalitet for barn mellom 8 og 18 år. Undersøkelsen har 27 punkter og fem temaer: fysisk velvære, psykisk velvære, selvstendighet og foreldre, sosial støtte og likesinnede, samt skolemiljø. Svarene gis langs en Likert-skala med fem punkter. Alle poengsummer rapporteres som T-verdier, der en høy poengsum indikerer en høyere helserelatert livskvalitet. KIDSCREEN-27 regnes som en pålitelig metode for å måle livskvalitet hos barn og unge. Påliteligheten for hver av de fem dimensjonene i henhold til Cronbach Alpha er > 0,70 (Ravens-Sieberer et al., 2007). Det tar 10–15 minutter å svare på KIDSCREEN-27. Ravens-Sieberer, U., Auquier, P., Erhart, M., Gosch, A., Rajmil, L., Bruil, J., … Kilroe, J. (2007). The KIDSCREEN-27 quality of life measures for children and adolescents: psychometric results from a cross-cultural survey in 13 European countries. Quality of Life Research, 16(4), 1347–1356. http://doi.org/10.1007/s11136-007-9240-2Ressurs 8: Forslag til evaluering av tiltakets effekter
79Robusthetsskalaen for unge (Resilience Scale for Adolescence, READ; Hjemdal, 2007) READ er et spørreskjema for selvrapportering som måler robusthet, eller evnen til å håndtere stress og negative opplevelser. READ er en undersøkelse med 28 positivt formulerte punkter fordelt på fem temaer: personlig kompetanse, sosial kompetanse, sosial støtte, familiesammenheng og strukturert stil. Påstandene besvares på en Likert-skala fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig). En høy poengsum indikerer høyere grad av beskyttende egenskaper som er forbundet med robusthet innenfor hvert enkelt område. Poengsummen for alle temaene summeres i en samlet poengsum for robusthet. Det tar fem minutter å svare på undersøkelsen. READ har tilstrekkelige psykometriske egenskaper og lovende validitet når man korrelerer med mål på psykiske vansker (Askeland & Reedtz, 2015).Hjemdal, O. (2007). Measuring Protective Factors: The Development of Two Resilience Scales in Norway. Child and Adolescent Psychiatric Clinics of North America, 16(2), 303-321. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.chc.2006.12.003Spørreskjema om skyldfølelse og skam for unge med foreldre med psykiske lidelser (Guilt and Shame Questionnaire for Adolescents of Parents with Mental Illness, GSQAPMI; Bosch et al., publisert 2019) Dette spørreskjemaet har ti punkter, der fem måler skam og fem måler skyldfølelse. Ungdommene skal svare på hvor ofte de føler skyld og skam, på en Likert-skala fra 0 (aldri) til 5 (alltid). I en tidligere studie (Bosch et al., godkjent for publisering) ble det funnet at påliteligheten er tilstrekkelig. Bosch, A., Van de Ven, M. & Van Doesum, K.T.M. (in press). Development and Validation of the Guilt and Shame Questionnaire for Adolescents of Parents with a Mental Illness (GSQ-APMI). Journal of Child and Family StudiesSpørreskjema om styrker og vanskeligheter (Strengths and Difficulties Questionnaire, SDQ; Goodman et al, 2009) SDQ er en kort undersøkelse av atferd hos barn mellom 3 og 16 år. Den har 25 punkter fordelt på fem temaer: emosjonelle symptomer, atferdsproblemer, hyperaktivitet/oppmerksomhetssvikt, problemer i relasjoner med likesinnede, og prososial atferd. Påstandene besvares på en Likertskala i tre punkter: Stemmer ikke, Stemmer i noen grad og Stemmer helt. Påliteligheten er funnet tilstrekkelig i tidligere studier (Stone et al., 2010).Goodman, A & Goodman, R (April 2009). Strengths and difficulties questionnaire as a dimensional measure of child mental health. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry. 48 (4): 400–3. doi:10.1097/CHI.0b013e3181985068. PMID 19242383.
80Foreldres evaluering av barnets utviklingsstatus (Parents’ evaluations of child developmental status, PEDS; Glascoe 2003) PEDS er en undersøkelse med ti spørsmål. Første punkt er et åpent spørsmål der foreldre skal beskrive eventuelle bekymringer de har for barnet når det gjelder atferd, læring og utvikling. I de neste åtte spørsmålene skal foreldrene svare på om de har bekymringer innenfor flere ulike utviklingsområder, og det siste spørsmålet handler om øvrige bekymringer. PEDS skal avdekke om barn har (a) høy risiko for utviklingsproblemer, (b) moderat risiko for utviklingsproblemer og/eller psykiske problemer, (c) begrenset risiko, men trenger rådgivning utenfor hjemmet; eller (d) begrenset/ingen risiko (Glascoe, 2014). Påliteligheten er funnet tilstrekkelig i tidligere studier. Spørreskjemaet kan også benyttes med andre omsorgsgivere enn foreldre.Glascoe, F. P. (2003). Parents’ evaluation of developmental status: How well do parents’ concerns identify children with behavioral and emotional problems? Clinical Pediatrics, 42, 133-138.Undersøkelse av kommunikasjonen mellom foreldre og barn (Parent-Child Communication Scale, Rains et a., 2004; McCarty & Doyle 2001; McMahon et al., 1997) Denne undersøkelsen kartlegger kommunikasjonen mellom foreldre og barn med én del for barn og én for foreldre. Barnedelen består av ti punkter som måler barnets oppfatning av hvor åpen primæromsorgspersonen er for kommunikasjon. Punktene består av påstander som besvares på en Likert-skala fra 1 (nesten aldri) til 5 (nesten alltid). Foreldredelen gjenspeiler barnets oppfatning av primæromsorgspersonens innsats for å opprettholde en åpen kommunikasjon med barnet. Barnas svar sier noe om hvor ofte barnet formidler følelser og problemer til primæromsorgspersonen. Spørreskjemaet kan også benyttes med andre omsorgsgivere enn foreldre.McCarty, C.M., & Doyle, S.R. (2001). Parent-Child Communication (Parent) (Fast Track Project Technical Report). Tilgjengelig på nettstedet for Fast Track-prosjektet: http://www.fasttrackproject.orgMcMahon, R., Kim, H., & Jones, K. (1997). Parent-Child Communication, Parent Report (Fast Track Project Technical Report). Seattle, WA: University of Washington. Rains, C. (2004). Parent-Child Communication, Parent Report (Fast Track Project Technical Report). Tilgjengelig på nettstedet for Fast Track-prosjektet: http://www.fastrackproject.org
81Barns kunnskap om psykisk helse (Children’s Mental Health Literacy Scale, Grove et al., 2017) Et skalabasert mål på barns kunnskap om psykiske lidelser, behandling/tilfriskning og stigmatisering. Undersøkelsen består av flervalgsspørsmål som er utviklet for barn med en forelder som har en psykisk lidelse. Undersøkelsen er under utprøving og vil være klar for bruk i løpet av kommende år.Grove, C., Riebschleger, J., Bosch, A., Cavanaugh, D., & van der Ende, P.C. (2017). Expert views of children’s knowledge needs regarding parental mental illness. Children and youth services review. DOI: 10.1016/j.childyouth.2017.06.026Foreldres opplevde mestring i foreldrerollen (Parenting Sense of Competence, PSOC; Johnston & Mash, 1989) PSOC er en undersøkelse med 16 punkter som måler foreldres tro på egen omsorgsevne. Den består av to undertemaer der svarene gis på en skala fra 1 (helt enig) til 6 (helt uenig). Undersøkelsen måler selvopplevd omsorgskompetanse med påstander som «Det å være forelder er overkommelig, og det er lett å løse problemer», og foreldrenes tilfredshet med påstander som «Det å være forelder gjør meg anspent og engstelig». PSOC har vist seg å ha tilstrekkelig pålitelighet og gyldighet ved bruk med foreldre med små barn (Johnston & Mash, 1989). Spørreskjemaet kan også benyttes med andre omsorgsgivere enn foreldre.Johnston, C., & Mash, E. J. (1989). A measure of parenting satisfaction and efficacy. Journal of Clinical Child Psychology, 18, 167-175. Brukertilfredshet Tilfredshet blant brukere av helsetjenester bør evalueres med en undersøkelse som handler om hvordan det oppleves å være forelder/omsorgsgiver med psykiske lidelser (se vedlegg V).
82Det finnes mange ressurser tilgjengelig på nettet for barn som har foreldre/omsorgsgivere med psykiske lidelser, rusproblemer eller selvmordsatferd (MISS). Disse ressursene har som mål å gi støtte, informasjon og veiledning for å hjelpe barn og familier med å håndtere utfordringene knyttet til foreldres/omsorgsgivers psykiske helse. Hvert land kan ha sine egne spesifikke ressurser, tilpasset befolkningens unike behov.For å finne disse ressursene kan du bruke ulike søkeord og temaer, som for eksempel:• Ressurser for barn av foreldre med psykiske lidelser • Barn som pårørende• Barn som etterlatte• Støttegrupper for barn og unge• Støtte for foreldre med psykiske lidelser• Psykisk helse-ressurser for familier• Støtte for barn med psykisk syke foreldre• Internasjonale COPMI-ressurser, søkeord: Children of parents with mental illness• Organisasjoner for psykisk helse for familier• Nettbasert støtte for barn som pårørende• Mestringsstrategier for barn av psykisk syke foreldre• Opplæringsmateriell for Barn som pårørende• Støtte for familier berørt av foreldres selvmord eller selvmordsforsøkVed å utforske disse søkeordene kan du finne informasjon og støttenettverk som kan hjelpe familier berørt av MISS. Enten du leter etter opplæringsmateriell, støttegrupper eller profesjonell veiledning, finnes det mange tilgjengelige og nyttige ressurser.Ressurs 9: Andre nyttige ressurser
Illustrasjonsfoto: User_86235 / Mostphotos
Produksjon: Fagtrykk Ide