The words you are searching are inside this book. To get more targeted content, please make full-text search by clicking here.

3 Lastkombinering i bruddgrensetilstanden

Discover the best professional documents and content resources in AnyFlip Document Base.
Search
Published by runeiversen, 2019-10-10 08:46:36

3 Lastkombinering i bruddgrensetilstanden

3 Lastkombinering i bruddgrensetilstanden

Lastkomb
bruddgrense

iht
NS-EN

binering i
etilstanden
t.
N 1990

1

Dimensjone

Når (den karakteristiske) lasten Fk (qk) mu
såkalte dimensjonerende lasten Fd (qd).

Lasten øk

NB!
De karakteristiske lastene kalles herett

erende last

ultipliseres med lastfaktoren, f, får vi den

F < Fk < Fd

ker

ter F og q (ikke Fk og qF)

2

Lastfak

Lastfaktorene, f , er en sikkerhetsfaktor so

- usikkerheter i last fastsettelsen,
- usikkerheter knyttet til beregningene
- såkalt redusert sannsynlighet for sam

ktorer, f

om tar hensyn til:
e av selve lastvirkningen og
mtidighet av flere laster.

3

Tidshistorie for
Egenla
- Kon

Nyttela
- Kon
- Var

Snølas
- For

ove
- Snø
- Figu

Øst
Ves
- Det
vise

Vindla
- Var
- Var

Jordsk
- Var
- For

r ulike lasttyper

ast (konstruksjonens tyngde):
nstant over tid, varierer ikke.

ast (mennesker, inventar etc.):
nstant grunnbelastning over tid.
rierende toppverdier over kort tid.

st:
r eksempel for Østlandet øker snø-mengden
er en periode på ca. 5 mnd.
øen akkumuleres i løpet av vinteren.
uren viser økende snømengde (stiplet linje) for
tlandet, og tre bolker med snø som er typisk for
stlandet.
t snør i perioder (dager, uker, timer) som figuren
er, det bygger seg opp eller smelter igjen.

ast:
righet for vindperiode, timer.
righet for toppverdier, sekunder.

kjelv:
righet sekunder.
rekomst i Norge er sjelden.

Lastkom

• Vi
ko

• De
al
m

• Fo
ta
m

• Fo
la
la
la

•Q

• Se























Global likevekts

Sub-indeksene k(G)j,sup og k(G)j,inf er nedre og øvr

s kontroll – EQU

re grenseverdi for permanent påvirkning.

11

Global likevekts

Lastfaktorer for Global likevekt i bruddgrensetilstan

Situasjon Permanente l
Gj

For påvisning av global likevekt1) 1,2/0,93

1) Tap av statisk likevekt (f. eks. velting). Konstruksjonsmate

underordnet betydning.
2) Permanente laster er konstruksjonens egenvekt og ikke-
3) Den lastfaktoren som gir den ugunstigste lastvirkningen

s kontroll - EQU

nden (EQU) (Forenklet tabell)

laster 2) Variable laster

Dominerende last Andre laster

Q1 Qi

3) 1,5(el. 0) 1,5(el. 0)0,i

erialets fasthet eller grunnens egenskaper er av

-konstruktive komponenter mm.
skal benyttes.

12

Global likevekts kontroll av

Eksempel:

Stabilitetsproblemet for en kontinuerlig bjelke
nedadrettet opplagerkraft. Setter derfor på de
sannsynlighet for det med lastfaktorer i henho

• Størst mulig last i midt-feltet (BC) og minst
ugunstig:
• Egenvekt, Gk1, og permanent last Gk2,
• Nyttelast, Qk1, i midt-feltet multipliser
• Egenvekt, Gk1, og permanent last Gk2,
• Det antas ingen nyttelast i ende-felten

v kontinuerlig bjelke - EQU

e er om ende-støttene (A og D) løftes opp, får
en lastkombinasjon som gir størst
old til tabell NA.A1.2(A) - EQU:

mulig last i ende-feltene (AB og CD) er mest

i midt-feltet multipliseres med Gj = 1,2.
res med Qi = 1,5.
i ende-feltene multipliseres med Gj = 0,9.
ne.

Global likevekts kontr

Eksempel:

• Belastning:
• H er resultanten av det horisontale jordt
• W er vekten av den tilbakefylte massen o
• G er egenlasten av selve støttemuren.
• Man kan også ha nyttelast rett i overkant
da den kommer og går.
• Men nyttelast bak foten av muren bør ta

• Global likevekts kontroll i dette tilfellet blir å t

• G og W vil skape et stabiliserendemoment og

• For å skape den ugunstigste situasjonen bør:
• G og W multipliseres med f = 0,9 og
• H med f = 1,2
• Iht. ligning 6.10 i tabell NA.A1.2A

roll av støttemur - EQU

trykket,
over den bakre del av bunnplaten og
t, men den tas ikke med i stabilitetsberegninger,
as med, hvis den finnes, for den er drivende.
ta momentlikevekt om punkt A ved murens tå.
g H vil skape et veltemoment.

Global likevekts kontr

Eksempel:
Lastfaktorer i henhold til tabell NA.A1.2(A) - EQ
• Setter lavest mulig lastfaktor på stabiliseren

• Egenvekten av fundamentet, Gk,mur (fo
• Tyngde av jorda oppå foten, Gk,jord: Gj
• Ser bort i fra nyttelasten rett over fote
• Setter høyest mulig lastfaktor på drivende l
• Jordtrykk bak veggen, Gk,h,jord, (skrålas
• Horisontal del av nyttelasten som påfø
• Nyttelast bak foten av muren, Qk,nytte:

• Denne laten kommer og går, men

roll av støttemur - EQU

QU:
nde laster:
ot og vegg): Gj = 0,9
= 0,9
en på muren, Qk,nytte, da den kommer og går.
laster:
st): Qi = 1,2
øres bak veggen, Qk,h,nytte: Qi = 1,5
Qi = 1,5
n den er drivende da den er der.





















i - faktorer f

for bygninger

Kilde: NS-EN 1990

i - faktorer f

• 0 – kombinasjonsfaktor (6.10), (6.10a), (6.10b) o
• Brukes ved kontroll i bruddgrensetilstande
bruksgrensetilstander (6.14b).

• 1 – Kombinasjonsfaktor ofte forekommende (6
• Brukes ved kontroll i bruddgrensetilstander
reversible bruksgrensetilstander (6.14b) .

• 2 – Kombinasjonsfaktor for tilnærmet permane
• Brukes ved kontroll i bruddgrensetilstander
reversible bruksgrensetilstander (6.16b).
• Brukes også ved kontroll av langtidsvirkning

• Verdier for faktorene finnes i tabell A1.1 i NS-EN

for bygninger

og (6.14b):
er ((6.10), (6.10a) og (6.10b)) og irreversible

6.15b) verdi:
r som omfatter ulykkeslaster (6.11b), og ved

ent (6.16b) verdi:
r som omfatter ulykkeslaster (6.11b) , og ved
ger.
1990.

22

Reduksjonsf

Punkt NA.A1.3.1(1) i NS-EN 1990 sier at for kon
partialfaktoren, f, for variable laster reduseres

faktoren - kfi

nstruksjoner i pålitelighetsklasse 1 kan
s med faktoren kFi = 0,9.

23

Dimensjoneren

1. Det er ikke nødvendigvis de lastene som ha
men den kombinasjonen av laster som har
altså prøve oss frem med flere kombinasjon

Lastfaktorer for bygningskonstruksjoner i bruddgre

Situasjon Permanente laster Do
Gj eller Gj

B1 1,35/1,01)

B2 1,20/1,01)

1) Den lastfaktor som gir den ugunstigste lastvirkningen ska
lastfaktor for egenlasten i alle spenn, bortsett fra utkragen
2) Se NS-EN 1991 til NS-EN 1999 for -verdier for påførte de

Lastfaktorer for Global likevekt i bruddgrensetilstan

Situasjon Permanente l
Gj

For påvisning av global likevekt1) 1,2/0,93

1) Tap av statisk likevekt (f. eks. velting). Konstruksjonsmaterialets fas
2) Permanente laster er konstruksjonens egenvekt og ikke-konstrukti
3) Den lastfaktoren som gir den ugunstigste lastvirkningen skal benyt

nde lastvirkning

ar størst nominell verdi som er avgjørende,
størst last-virkning på konstruksjonen. Vi må
ner. Se tabellene for aktuelle kombinasjoner.

ensetilstanden (STR) (forenklet tabell)

ominerende variabel last Andre variable laster2)
Q1 el. oiQ1 Qi el. oiQi

1,05 (oi = 0,7) 1,05 (oi = 0,7)

1,50 1,05 (oi = 0,7)

al benyttes. For kontinuerlige bjelker benyttes samme
nde deler.
eformasjoner.

nden (EQU)

laster 2) Variable laster

Dominerende last Andre laster

Q1 Qi

3) 1,5 1,5

sthet eller grunnens egenskaper er av underordnet betydning.
ive komponenter mm.
ttes.

24

Dimensjoneren

2. I tabell NA.N1.2(A), som gjelder en konstru
gitt to verdier av Gj i ligning 6.10, nemlig 1
forårsaker den største lastvirkningen på ko

Eksempel: Mast u

Dersom vi skal be
fundamentbolten
for en resulterend
SA ved å ta mome

 MB = 0  S

Vi ser av formelen
innlysende at  =
lastfaktor for ege

nde lastvirkning

uksjons likevekt (hele konstruksjonen), er det
1,2 og 0,9. Den av disse verdiene som
onstruksjonen benyttes.

utsatt for en vindlast (V).

eregne karakteristisk strekkraft SA i
ne for mastekonstruksjonen når den utsettes
de vindkraft V, så får vi følgende strekkraft i
ent om punkt A:

SA = (V  y – G  a/2)/a

n at SA minker med økende G. Da er det
0,9 er ugunstigere enn  = 1,2 (1,35) som
enlasten.

25


Click to View FlipBook Version