Lastkomb
bruddgrense
iht
NS-EN
binering i
etilstanden
t.
N 1990
1
Dimensjone
Når (den karakteristiske) lasten Fk (qk) mu
såkalte dimensjonerende lasten Fd (qd).
Lasten øk
NB!
De karakteristiske lastene kalles herett
erende last
ultipliseres med lastfaktoren, f, får vi den
F < Fk < Fd
ker
ter F og q (ikke Fk og qF)
2
Lastfak
Lastfaktorene, f , er en sikkerhetsfaktor so
- usikkerheter i last fastsettelsen,
- usikkerheter knyttet til beregningene
- såkalt redusert sannsynlighet for sam
ktorer, f
om tar hensyn til:
e av selve lastvirkningen og
mtidighet av flere laster.
3
Tidshistorie for
Egenla
- Kon
Nyttela
- Kon
- Var
Snølas
- For
ove
- Snø
- Figu
Øst
Ves
- Det
vise
Vindla
- Var
- Var
Jordsk
- Var
- For
r ulike lasttyper
ast (konstruksjonens tyngde):
nstant over tid, varierer ikke.
ast (mennesker, inventar etc.):
nstant grunnbelastning over tid.
rierende toppverdier over kort tid.
st:
r eksempel for Østlandet øker snø-mengden
er en periode på ca. 5 mnd.
øen akkumuleres i løpet av vinteren.
uren viser økende snømengde (stiplet linje) for
tlandet, og tre bolker med snø som er typisk for
stlandet.
t snør i perioder (dager, uker, timer) som figuren
er, det bygger seg opp eller smelter igjen.
ast:
righet for vindperiode, timer.
righet for toppverdier, sekunder.
kjelv:
righet sekunder.
rekomst i Norge er sjelden.
Lastkom
• Vi
ko
• De
al
m
• Fo
ta
m
• Fo
la
la
la
•Q
• Se
Global likevekts
Sub-indeksene k(G)j,sup og k(G)j,inf er nedre og øvr
s kontroll – EQU
re grenseverdi for permanent påvirkning.
11
Global likevekts
Lastfaktorer for Global likevekt i bruddgrensetilstan
Situasjon Permanente l
Gj
For påvisning av global likevekt1) 1,2/0,93
1) Tap av statisk likevekt (f. eks. velting). Konstruksjonsmate
underordnet betydning.
2) Permanente laster er konstruksjonens egenvekt og ikke-
3) Den lastfaktoren som gir den ugunstigste lastvirkningen
s kontroll - EQU
nden (EQU) (Forenklet tabell)
laster 2) Variable laster
Dominerende last Andre laster
Q1 Qi
3) 1,5(el. 0) 1,5(el. 0)0,i
erialets fasthet eller grunnens egenskaper er av
-konstruktive komponenter mm.
skal benyttes.
12
Global likevekts kontroll av
Eksempel:
Stabilitetsproblemet for en kontinuerlig bjelke
nedadrettet opplagerkraft. Setter derfor på de
sannsynlighet for det med lastfaktorer i henho
• Størst mulig last i midt-feltet (BC) og minst
ugunstig:
• Egenvekt, Gk1, og permanent last Gk2,
• Nyttelast, Qk1, i midt-feltet multipliser
• Egenvekt, Gk1, og permanent last Gk2,
• Det antas ingen nyttelast i ende-felten
v kontinuerlig bjelke - EQU
e er om ende-støttene (A og D) løftes opp, får
en lastkombinasjon som gir størst
old til tabell NA.A1.2(A) - EQU:
mulig last i ende-feltene (AB og CD) er mest
i midt-feltet multipliseres med Gj = 1,2.
res med Qi = 1,5.
i ende-feltene multipliseres med Gj = 0,9.
ne.
Global likevekts kontr
Eksempel:
• Belastning:
• H er resultanten av det horisontale jordt
• W er vekten av den tilbakefylte massen o
• G er egenlasten av selve støttemuren.
• Man kan også ha nyttelast rett i overkant
da den kommer og går.
• Men nyttelast bak foten av muren bør ta
• Global likevekts kontroll i dette tilfellet blir å t
• G og W vil skape et stabiliserendemoment og
• For å skape den ugunstigste situasjonen bør:
• G og W multipliseres med f = 0,9 og
• H med f = 1,2
• Iht. ligning 6.10 i tabell NA.A1.2A
roll av støttemur - EQU
trykket,
over den bakre del av bunnplaten og
t, men den tas ikke med i stabilitetsberegninger,
as med, hvis den finnes, for den er drivende.
ta momentlikevekt om punkt A ved murens tå.
g H vil skape et veltemoment.
Global likevekts kontr
Eksempel:
Lastfaktorer i henhold til tabell NA.A1.2(A) - EQ
• Setter lavest mulig lastfaktor på stabiliseren
• Egenvekten av fundamentet, Gk,mur (fo
• Tyngde av jorda oppå foten, Gk,jord: Gj
• Ser bort i fra nyttelasten rett over fote
• Setter høyest mulig lastfaktor på drivende l
• Jordtrykk bak veggen, Gk,h,jord, (skrålas
• Horisontal del av nyttelasten som påfø
• Nyttelast bak foten av muren, Qk,nytte:
• Denne laten kommer og går, men
roll av støttemur - EQU
QU:
nde laster:
ot og vegg): Gj = 0,9
= 0,9
en på muren, Qk,nytte, da den kommer og går.
laster:
st): Qi = 1,2
øres bak veggen, Qk,h,nytte: Qi = 1,5
Qi = 1,5
n den er drivende da den er der.
i - faktorer f
for bygninger
Kilde: NS-EN 1990
i - faktorer f
• 0 – kombinasjonsfaktor (6.10), (6.10a), (6.10b) o
• Brukes ved kontroll i bruddgrensetilstande
bruksgrensetilstander (6.14b).
• 1 – Kombinasjonsfaktor ofte forekommende (6
• Brukes ved kontroll i bruddgrensetilstander
reversible bruksgrensetilstander (6.14b) .
• 2 – Kombinasjonsfaktor for tilnærmet permane
• Brukes ved kontroll i bruddgrensetilstander
reversible bruksgrensetilstander (6.16b).
• Brukes også ved kontroll av langtidsvirkning
• Verdier for faktorene finnes i tabell A1.1 i NS-EN
for bygninger
og (6.14b):
er ((6.10), (6.10a) og (6.10b)) og irreversible
6.15b) verdi:
r som omfatter ulykkeslaster (6.11b), og ved
ent (6.16b) verdi:
r som omfatter ulykkeslaster (6.11b) , og ved
ger.
1990.
22
Reduksjonsf
Punkt NA.A1.3.1(1) i NS-EN 1990 sier at for kon
partialfaktoren, f, for variable laster reduseres
faktoren - kfi
nstruksjoner i pålitelighetsklasse 1 kan
s med faktoren kFi = 0,9.
23
Dimensjoneren
1. Det er ikke nødvendigvis de lastene som ha
men den kombinasjonen av laster som har
altså prøve oss frem med flere kombinasjon
Lastfaktorer for bygningskonstruksjoner i bruddgre
Situasjon Permanente laster Do
Gj eller Gj
B1 1,35/1,01)
B2 1,20/1,01)
1) Den lastfaktor som gir den ugunstigste lastvirkningen ska
lastfaktor for egenlasten i alle spenn, bortsett fra utkragen
2) Se NS-EN 1991 til NS-EN 1999 for -verdier for påførte de
Lastfaktorer for Global likevekt i bruddgrensetilstan
Situasjon Permanente l
Gj
For påvisning av global likevekt1) 1,2/0,93
1) Tap av statisk likevekt (f. eks. velting). Konstruksjonsmaterialets fas
2) Permanente laster er konstruksjonens egenvekt og ikke-konstrukti
3) Den lastfaktoren som gir den ugunstigste lastvirkningen skal benyt
nde lastvirkning
ar størst nominell verdi som er avgjørende,
størst last-virkning på konstruksjonen. Vi må
ner. Se tabellene for aktuelle kombinasjoner.
ensetilstanden (STR) (forenklet tabell)
ominerende variabel last Andre variable laster2)
Q1 el. oiQ1 Qi el. oiQi
1,05 (oi = 0,7) 1,05 (oi = 0,7)
1,50 1,05 (oi = 0,7)
al benyttes. For kontinuerlige bjelker benyttes samme
nde deler.
eformasjoner.
nden (EQU)
laster 2) Variable laster
Dominerende last Andre laster
Q1 Qi
3) 1,5 1,5
sthet eller grunnens egenskaper er av underordnet betydning.
ive komponenter mm.
ttes.
24
Dimensjoneren
2. I tabell NA.N1.2(A), som gjelder en konstru
gitt to verdier av Gj i ligning 6.10, nemlig 1
forårsaker den største lastvirkningen på ko
Eksempel: Mast u
Dersom vi skal be
fundamentbolten
for en resulterend
SA ved å ta mome
MB = 0 S
Vi ser av formelen
innlysende at =
lastfaktor for ege
nde lastvirkning
uksjons likevekt (hele konstruksjonen), er det
1,2 og 0,9. Den av disse verdiene som
onstruksjonen benyttes.
utsatt for en vindlast (V).
eregne karakteristisk strekkraft SA i
ne for mastekonstruksjonen når den utsettes
de vindkraft V, så får vi følgende strekkraft i
ent om punkt A:
SA = (V y – G a/2)/a
n at SA minker med økende G. Da er det
0,9 er ugunstigere enn = 1,2 (1,35) som
enlasten.
25