3 Lastkombinering i bruddgrensetilstanden

Dominerende va

Finn dimensjonerende moment og skjærkraft for bjelk
- Pålitelighetsklasse 2.
- Den variable last som har størst påvirkning i bruksgre
- Laster: g er egenlast, p er jevnt fordelt nyttelast, P er
- Vurderer moment på bjelkemidte og skjær ved opple
for å finne den ugunstigste situasjonen.

- Moment på midten (størst) pga. nyttelastene P og p:
- M(P = 40 kN) = 1  40kN 8,5m  85kNm
4
- M(p = 15kN/m) = 1 15kN 8,52 m2 135,47kNm 
8

- Skjær ved endeopplegg (størst) pga. nyttelastene P o
- V(P = 40 kN) = 40kN / 2 = 20kN
- V(p = 15 kN/m) = 15kN  4,25m  63,75kNm 

 Vi ser at den jevnt fordelte nyttelasten, p = 15 kN/
 Hvis man får tilnærmet like verdier, må man fortse
 Hvis man får en av hver (moment og skjær), må ma

ariabel last, Qk,1

ken nedenfor!

ensetilstanden har det også i bruddgrensetilstanden.
r en puktlast (nyttelast)
egg pga. nyttelastene

:


og p:

/m, er dominerende både for M og V.
ette med begge, ingen dominerende last.
an fortsette med begge, ingen dominerende last.

31

Dominerende va

Ser på ligning 6.10a og 6.10b uten punktlasten P, da de

- 6.10a: qd  g 1,35  p 1, 05  181,35 151, 05  4
- 6.10b: qd  g 1, 20  p 1,50  181, 20 151,50  4
 Går videre med 6.10b (g/p =18/15= 1,2 < 3, altså v

Dimensjonerende moment og skjærkraft (med alle laste

- Moment:

M Ed (qd6.10b )  1 (g 1, 20  p 1,50)  l2  1  P 1, 05l  1
8 4 8

- Skjær:

VEd (qd6.10b )  (g 1, 20  p 1,50)  l  P 1, 05  44,1 8, 5
2 2 2

- Dimensjonerende moment: MEd = 487,53 kNm
- Dimensjonerende skjærkraft: VEd = 208,4 kN

ariabel last, Qk,1

en er sekundær i forhold til den jevnt fordelte lasten p.
40, 05kN / m
44,10kN / m  Størst
vinner 6.10b, som bevist).
ene):
1  44,18,52  1  40 1, 058,5  487,53kNm
84

 20 1, 05  208, 4kN

32

Kombinasjon av

På figuren opptrer vindlasten med ulik intensite
håndberegninger anbefales det å bruke den last

snø- og vindlast

et langs taksperra (takstolen). Ved
ten som gir ugunstigst effekt langs hele sperra.

Kombinasjon av s

Rammen på forrige side er et eksempel hvor snø o
Bruker kun ligning 6.10b i dette eksempelet, men

Med to nyttelaster skrives formel 6.10b som følge

- Pkl 1: 1,2  EL + 1,5  NL1  kFi 1, 5  0,2 

- Pkl 2 og 3: 1,2  EL + 1,5 NL1 1,5  0,2  NL2

- Iht. tabell NA.A1.1 er  Snø  0, 7 og  Vind 0
0,i 0,i

- Iht. NA.A1.3.1(1) kan nyttelaster i pålitelighe

- Alternativ 1: Snø er dominerende nyttelast, NL1:
 Pkl. 1: 1,2  EL + 1,5 0,9 Snø + 1,5 0, 6  0

 Pkl. 2 og 3: 1,2  EL + 1,5 Snø + 1,5 0, 6  Vind

- Alternativ 2: Vind er dominerende nyttelast, NL
 Pkl. 1: 1,2  EL + 1,5 0,9  Vind + 1,5 0, 7
 Pkl. 2 og 3: 1,2  EL + 1,5 Vind + 1,5 0, 7 Snø

snø- og vindlast

og vind vil være avgjørende for dimensjoneringen.
n i praksis bør man også kontrollere 6.10a.

er:
 NL2  k Fi

2

0, 6
etsklasse 1 multipliseres med kFi  0,9

:
0,9  Vind = 1,2EL + 1,35Snø + 0,81 Vind
d = 1,2EL + 1,5 Snø + 0,9  Vind

L1:
 0,9 Snø = 1,2EL + 1,35 Vind + 0,945Snø
ø = 1,2EL + 1,5 Vind + 1, 05Snø



35