HÅNDBOK Fag- og yrkesskolers og læreres digitale beredskap Om Beredskapskriterier for skoler og lærere i overgangen mot digital undervisning og læring 2020-1-NO01-KA226-VET-094087
1 Innhold Beredskapskriterier for skoler og lærere i overgangen mot digital undervisning og læring (DTL). .......... 2 Digital undervisning og læring om sentrale elementer i skoleutvikling ................................................ 4 1. Organisasjonsutvikling:.............................................................................................................. 5 2. Utvikling av menneskelige ressurser.......................................................................................... 6 3. Undervisnings- og læringsprosess ............................................................................................. 8 Kartlegging av skolens digitale beredskap................................................................................................. 9 Oppsummert ........................................................................................................................................... 12
2 Beredskapskriterier for skoler og lærere i overgangen mot digital undervisning og læring (DTL). Med utbruddet av COVID-pandemien ble utdanningsinstitusjoner tvunget til å tilpasse seg raskt til nye former for læring og undervisning basert på tilgjengelig ITC-maskinvare og programvare og de hittil ervervede faglige ferdighetene til de ansatte. Ettersom den umiddelbare oppgaven besto i å opprettholde undervisningen samt fortsette med grunnleggende administrative oppgaver, ble digitale medier ganske tilfeldig brukt. Spørsmål om hvordan og hva man skal undervise, hvordan bestemt digitalt innhold og programvare vil bidra til elevenes læringssuksess og hvordan deres tidligere erfaringer med digitale medier vil påvirke deres interaksjon, evne til å samarbeide og dele, ble ikke vurdert. Fagskolene, akkurat som resten av samfunnet, gikk over til tilstanden «bare fortsett – så godt som mulig». Denne prosessen med rask tilpasning og assimilering – for å bruke Piagets terminologi – skapte på den annen side et enormt mangfold av tilnærminger til digital undervisning og læring, men den bekreftet også forestillingen om at de lærerne som uansett var motiverte og interesserte i innovasjon investerte tid og energi til å utforske nye verktøy for undervisning og kommunikasjon, og de som var skeptiske til de positive virkningene av den pågående digitale transformasjonen, lastet bare opp PDF-filene sine og sendte sporadiske e-poster til studentene sine. Likevel hadde mange fagskoler allerede reagert på den tekniske og økonomiske endringen i et stadig mer digitalisert samfunn og hadde begynt å analysere sin egen digitale status ved hjelp av undersøkelser – hovedsakelig basert på det europeiske verktøyet SELFIE. Disse skolene begynte også å adressere lærernes kompetanse med referanse til det europeiske referanserammeverket DigCompEdu1 for å få kvantitative data og konseptuell kunnskap om hvordan man kan forbedre profesjonelle standarder, reflektere over implikasjonene av digitale medier for planlegging av læreplaner og de overordnede skoleutviklingsstrategiene. Dette rammeverket er supplert med et selvevalueringsverktøy, SELFIE for Teachers (jf: https://educators-go-digital.jrc.ec.europa.eu/), som er basert på strukturen og beskrivelsene til DigCompEdu støtter den enkelte lærer i vurderingen av sin undervisning og hjelper til med å reflektere over yrkesutøvelsen. 1 European Commission, Joint Research Centre, Redecker, C., European framework for the digital competence of educators: DigCompEdu, Punie, Y.(editor), Publications Office, 2017, https://data.europa.eu/doi/10.2760/159770
3 Den tar ikke spesifikt sikte på strukturene og den systemiske tilstanden til yrkesutdanning - og er derfor begrenset i bruken for fagskoler2 . I noen fag- og yrkesutdanningsinstitusjoner hadde derfor pandemien en akselererende effekt på alle disse prosessene. Det er derfor ikke overraskende at de fleste av de påfølgende empiriske studiene som evaluerte utdanningsinstitusjoners ytelse fra 2020 og utover viste betydelige mangler i utformingen av undervisningen, kommunikasjonen med studentene og spesielt manglende tilbakemeldinger. Totalt ble det åpenbart at fag- og yrkesutdanningsinstitusjonenes evne til ikke bare defensivt, men proaktivt å utvikle nye muligheter for undervisning og læring basert på intelligent bruk av digitale medier, strategisk utvikling av institusjoner, for å fremme de personlige og pedagogiske ferdigheter til lærere og muligheten for å heve kvaliteten på undervisningen var ikke fullt ut ivaretatt. En av årsakene til disse manglene var absolutt mangel på teknisk utstyr og manglende støtte fra statlige myndigheter for å installere og konfigurere nyttige og sikre IKT-systemer på skolenivå. Presset for å handle i et usikkert juridisk og administrativt miljø hindret også skoler i å gå i dybden med tilgjengelige verktøy, generelle modeller og delt praksis som kunne ha informert institusjonelle beslutninger og støttet ytterligere utvidet bruk av digitale medier. Dermed er potensialene så vel som de nødvendige utdanningskravene 2 Et stort underskudd til både DigCompEdu og SELFIE for LÆRERE er deres fokus på grunnskoler og videregående skoler. Spesifikke forhold og settinger, som er typiske for fagskolen (som samarbeid med to partnere, ikke-kontinuerlig tilstedeværelse av studenter, ansettelse av personell fra industrien, viktigheten av parktisk, maskinbasert læring etc.) tas ikke opp, mens de samlede utdanningsoppgavene med vurdering, differensiering, aktivering og utfordring av elevenes kognitive kapasiteter er like viktige for enhver yrkesfaglærer. - For en sammenligning av andre rammeverk enn DigCompEdu jfr. Cabero-Almenara, Julio et.al: Evaluation of Teacher Digital Competence Frameworks Through Expert Judgement: The Use of the Expert Competence Coefficient In: Journal of New Approaches in Educational Research, vol. Vol 9, No 2 (2020) DOI: https://doi.org/10.7821/naer.2020.7.578
4 indusert av den grunnleggende digitale omstillingen av industri, tjenester og samfunn med deres mangfoldige implikasjoner på utdanningsinstitusjoner, læringspraksis, arbeidsplassen og de endrede atferdsmønstrene og livsstilene til dagens elever fortsatt tatt opp ganske nølende. Digital undervisning og læring om sentrale elementer i skoleutvikling Når man ser på mangfoldet av eksempler og godt undersøkte casestudier om "å bli digital", ser det ut til å være enighet om at den pedagogiske responsen på den digitale omstillingen krever refleksjoner og praktisk innsats på alle hovednivåene i skoleutviklingsprosesser. Digital undervisning og læring har langt nådd implikasjoner og induserer nødvendigheten av endringsledelse på nivåene organisasjonsutvikling, utvikling av menneskelige ressurser, og viktigst, på nivå med undervisnings- og læringsprosesser i klasserommet. Til tross for nødvendigheten av å tilby et godt teknisk utstyr for digital undervisning og læring, gir inkorporering av avansert teknologi samt samarbeid med interessenter i industri, universiteter og tjenester en støttende effekt. I lys av den ofte svært ineffektive og langsomme reaksjonen fra skoleadministrative organer mot de tekniske behovene og opplæringsunderskuddene til fag- og yrkesutdanningsinstitusjoner, de ovennevnte tentative strategiene til fag- og yrkesskolene som et resultat av deres behov for å utvikle individuelle og skreddersydde svar på de tekniske og utdanningsutfordringer indusert av pandemien. Snart ble det åpenbart at endringene som skjedde i stor skala krevde rask og lett tilgjengelig videreutdanning av personalet, utvidelse av de digitale tjenestene som allerede var i bruk og kontinuerlig støtte til de lærerne som følte seg utrygge til å bli med flere avanserte digitale undervisnings- og kommunikasjonsmidler. Dessuten trengte studenter fra lavinntektsgrupper teknisk utstyr for å delta i nettbaserte økter - og selv om man antok at de fleste av disse studentene tilhørte gruppen "digitale innfødte", viste kompetansen i håndtering og bruk av digitalt utstyr, konsentrering om digitalt læremateriell, og det å kommunisere profesjonelt med andre å være ganske lavt. I fremtiden, kan man med rimelighet konkludere, er mye mer diagnostisk innsats nødvendig for å matche forventningene til digital ytelse, krav og klasseromsaktiviteter med ferdigheter og holdninger som elevene har samlet tidligere. Følgende avsnitt utvider begrepet digital skoleutvikling ytterligere, ved å differensiere oppgaver og utfordringer på nivåene organisasjon, menneskelige ressurser og faktisk undervisning. Det er håp om at dette fokuset vil oppmuntre fag- og yrkesutdanningsinstitusjoner til å skape spesifikke, passende og felles visjoner om skolens utviklingsvei basert på bevis fra interne spørreskjemaer og sjekklister. Til tross for mange fellestrekk, som dette prosjektet har gjort oss oppmerksomme på, må hver skole
5 justere sin egen strategi i henhold til prioriteringer og tilgjengelige ressurser, må bygge på deres spesifikke læreres holdninger, motivasjon og deres evne til å dele pedagogisk så vel som teknologisk kunnskap. Til slutt kan denne delen gi ideer om hvordan man kan begynne å revidere ikke bare skolens overordnede strategiske syn, men starte arbeidet med å revidere de interne læreplanene basert på evaluering og samarbeid innen skolen, så vel som med støttepartnere fra mange sektorer i samfunnet. Denne listen er ikke uttømmende og er ment som en veiledning i videre arbeid. 1. Organisasjonsutvikling: • Fag- og yrkesskoler må utvikle felles delte mål basert på aksepterte verdier som fører til en mellommålsstrategi (utviklingsstrategi) o Utviklingen av en slik strategi kan være en vanskelig prosess, men det er viktig å innarbeide og integrere så mange perspektiver som mulig og erfaringer fra ledelse, lærere og ansatte for å nå bred konsensus. o Et integrert strategisk program klargjører også prioriteringene av ressursallokering, ansvar og forventede resultater innenfor en definert tidsramme. Periodiske evalueringer og justeringer bør kommuniseres åpent for å redusere nivået av usikkerhet blant lærere og ansatte om forventet deltakelse og oppgaver, samt forventede standarder for klasseromsundervisning. • En operasjonalisert medieutviklingsstrategi (MDS), som beskriver nødvendige tekniske ressurser er avgjørende når det skal fastslås standarder som skal nås innenfor undervisning og læring. • Skoler må ha sikre og lett tilgjengelige interne digitale tjenester som muliggjør kommunikasjon mellom lærere og elever. o Det viktigste ser ut til å være et godt strukturert og administrert Learn-Managementsystem (LMS), for å organisere kurs, tilby og dele undervisningsmateriell blant lærere for å støtte samarbeidsplanlegging, undervisning og vurdering. Men andre tjenester (f.eks. digitale verktøy for klasseromsledelse, felles programvare for lærere og elever, Wi-Fi-kapasitet på alle steder osv.) er like viktige for å sørge for et stabilt og pålitelig teknisk miljø. • For å støtte teamundervisning og samarbeid, bør ledelsen støtte kontinuitet i oppgavene til lærerne og invitere til forslag fra lærere om å danne team innenfor kurs eller innenfor tverrfaglige modulære undervisningsopplegg.
6 • Skoler må ha empiriske bevis om deres faktiske digitale status, inkludert perspektiver fra styret, ansatte og studenter på lik linje med undervisningspraksis, bruk av ressurser, resultater av digital undervisning osv. Derfor bør evalueringer gjennomføres regelmessig og diskuteres på avdelingsnivå og med eksterne interessenter • Skoler trenger en styringskomité for å integrere disse endrings- og utforskningsprosessene, organisere regelmessige møter for å overvåke utviklingsprosessene og organisere støtte dersom nødvendig. • Skoler må utvikle juridisk bindende og godt kommuniserte konsepter for datasikkerhet og - beskyttelse som er basert på European General Data Protection Regulation (GDPR) eller dens nasjonale ekvivalenter. Lærere må også ha solid kunnskap om opphavsrettsbestemmelser, åpne lisenser og andre juridiske spørsmål som er relevante for deres digitale undervisning. 2. Utvikling av menneskelige ressurser Forskning indikerer at lærernes kompetanse, deres motivasjon og holdninger og spesielt deres egne tekniske kunnskap, sammen med en klasseromssetting som utnytter potensialene som digital teknologi kan tilby, spiller en avgjørende rolle i å forme elevenes læringsprosesser (jf. Guggemos/Seufert 2021). • Skoler må tilby regelmessige og tilpassede lærerutdanninger, enten som peer-to-peer-grupper eller ved å inkludere ekstern ekspertise. Disse opplæringene bør innlemmes i den vanlige undervisningsmengden, unngå privatisering og individualisering, men oppmuntre til samlæring og deling blant ansatte. • Skolene bør sørge for kontinuerlig støtte og rådgivning, både teknisk og pedagogisk. Som mange studier (og praktisk erfaring) har vist, er engangsseminarer og kortsiktige instruksjoner ikke særlig effektive for CPD (continuing proffesional development). Man må ha kompetent og empatisk støtte, hver gang nye teknologier introduseres. • Skoler kan bruke digitale medier som korte forklarende videoer, blogger og delt undervisningsmateriell for å øke motivasjonen til hittil fjerne kolleger. På samme måte kan felles opplæring og deltakelse i nettbaserte plattformer for instruksjon og kompetanse øke ikke bare den enkeltes kompetanse, men også bidra til å styrke samarbeidet mellom lærere.3 3 cf. the UK example of ETF : https://enhance.etfoundation.co.uk/eds/interactive The Enhance Digital Teaching Platform also hosts a second CPD offer: Essential Digital Skills (EDS) for life and work. The EDS CPD program consists of 20 training modules (30 minutes each) underpinned by the National EDS Standards. The offer is aiming to support all those staff who are or will be
7 • På avdeling- og faggruppenivå vil en ettårig plan med tiltenkt videreutdanning støtte planleggingsbehovene til kollegaer, når og hva de skal delta i. • Skoler må støtte samundervisning og samarbeid mellom lærere ved systematisk å la lærere delta i den operative planleggingen, for å oppnå bedre identifisering og motivasjon samt oppmuntre til samarbeid mellom lærere. • Lærere må settes i stand til å vurdere elevenes digitale erfaringer og kompetanse (diagnostisk kompetanse) Følgende figur gir en helhetlig oversikt over ferdighetene, oppgavene og nødvendighetene som er involvert i digitalt støttet undervisning. (Sailer, M. et. al : Technology-related teaching skills and attitudes: Validation of a scenario-based self-assessment instrument for teachers, In: Computers in Human Behaviour, Volume 115, February 2021, (https://doi.org/10.1016/j.chb.2020.106625)). Som denne sirkelen av planlegging, implementering, evaluering og deling tydelig indikerer, fører undervisningen med og om digital omstilling ikke bare til det å legge til et annet sett med medier i klasserommet, men nødvendiggjør en helt annen tilnærming for å lede læringsprosessene, samhandle med elever, krever et bedre samarbeid mellom elever og lærere og krever nye formater for vurderinger og støtte. delivering qualifications related to the legal digital entitlement. (Essential Digital Skills Qualifications - EDSQs and the forthcoming Digital Functional Skills Qualifications - DFSQs)
8 3. Undervisnings- og læringsprosess En av de mest diskuterte og refererte modellene for å beskrive og analysere de konseptuelle, så vel som de praktiske oppgavene i å generere og vurdere lærerens digitale kompetanse er utviklet av Mishra & Koehler (2006 og 2009). Denne modellen inkorporerer teknologisk, didaktisk og innholds- (fag)kunnskap for å integrere teknologisk kunnskap, innholdskunnskap og pedagogisk kunnskap som grunnlag for digital undervisning. Selv om modellen først og fremst fokuserer på dimensjoner av lærernes kunnskap og neglisjering av studentenes holdninger, verdier og erfaringer før undervisningen, bidrar den til å løse den vanskelige oppgaven til fagskolene: å gi videre opplæring i bruk av teknologi så vel som digitalt relevante pedagogiske tilnærminger sammen med innholdskunnskap, med fokus på TPACK som hovedkomponenten i undervisning som er relevant for et digitalisert samfunn. Men i motsetning til andre modeller for digital læring, har TPACK-modellen blitt testet og validert i mange yrkesfaglige sammenhenger Gjengitt med tillatelse fra forlaget, © 2012 by tpack.org
9 Når det gjelder undervisnings- og læringsprosessen i klasserommet, kan vi konkludere med • Den digitale omstillingen av industri og samfunn har ført til en ny forståelse av «læringskulturen»: informasjon er lett tilgjengelig og kan deles umiddelbart, • Synkron og asynkron læring og tilgjengeligheten av internettressurser har utvidet klasserommet til verden, • Skiftet mot mer kompleks menneskelig interaksjon, som er muliggjort og etterspurt av digitale medier, krever høyere ordens tenkeevne som analytisk og syntetisk kompetanse samt emosjonell stabilitet for å håndtere åpne problemer, håndtere tvetydighet og dårlig definerte problemer. • DTL vil påvirke interaksjonen og rollene til lærere og elever, noe som gir mulighet for mer differensiering, individuell støtte og aktivering av høyere kognitiv tenkning og refleksjon. • Digital undervisning vil ikke erstatte tradisjonell fagorientert undervisning, men åpner for en mye bredere kombinasjon av fag, tverrfaglig læring og mer fleksible former for å organisere den romlige og tidsmessige organiseringen av undervisning og læring. Kartlegging av skolens digitale beredskap Digi-VET-prosjektet har utviklet et nettbasert kartleggingsverktøy for å vurdere skolers digitale pedagogiske prinsipper og vurdere skolen som institusjon, hvor resultatene presenteres en SWOTmodell. Kartleggingen skal gjøre det mulig for skolene å finne de mest kritiske problemene for å forbedre seg. Kartleggingsskjemaet er delt inn i 6 seksjoner. For noen spørsmål er det mulig å klikke på informasjonsikonet for å finne støttende tekst for å forklare mer.
10 Når alle spørsmål er besvart, vil du ha resultatene og en pdf du kan laste ned sammen med skolens resultater. Kartverktøyet er åpent for alle, gratis og tilgjengelig fra Digi-VET-nettstedet https://digi-vet.org/
11 Analytiske tabeller for å vurdere digital undervisning og læring Følgende tabell som er rettet til lærere er utviklet av Guggemos/ Seufert for å teste validiteten til TPACK-modellen.4 De konkluderte med at spesielt punktene 5-8 (Medkunnskap) har høy forutsigbarhet om selve bruken av digitale verktøy i undervisningen. (Skala: 1 -5, 1= veldig uenig, 2= uenig, 3= nøytral, 4= enig, 5= veldig enig Spørsmål 1 2 3 4 5 1 Jeg liker å jobbe med digitale medier i klassen 2 Bruk av digitale medier er veldig nyttig for meg som lærer 3 Jeg liker å ta opp grunnleggende kunnskap om digitalisering i klassen ('datavitenskapskunnskap': prinsipper for digitalisering, universelle teknologier) 4 Jeg liker å utvide min faglige kunnskap når det gjelder digital omstilling 5 Som en del av en avdeling kan jeg lage en felles visjon og strategi for den digitale utviklingen av skolen 6 Jeg kan lage nye digitale moduler, materialer eller eksamener i samarbeid med andre lærere 7 Jeg kan bruke databaser til å utveksle kunnskap (samling av god praksis) 8 Jeg kan være med på å forme skolens organisatoriske rammeverk (f.eks. digital læreplanutvikling i team) 9 Jeg kan bruke avanserte søkestrategier (f.eks. søkeoperatorer) for å utføre et søk på Internett 10 Jeg kan lage og redigere digitalt innhold i forskjellige formater (f.eks. PDF og PPTX) 11 Jeg kan bruke digitale kommunikasjonsverktøy på riktig måte (f.eks. nettprat, direktemeldinger, blogger) 12 Jeg vet hva jeg skal gjøre hvis datamaskinen min er infisert av skadelig programvare 13 Jeg har ulike strategier og måter å effektivt finne en løsning på tekniske problemer med digitale medier 14 Jeg kan korrekt vurdere kompetansen til elevene mine med digitale verktøy (kompetansediagnostikk) 15 Jeg kan tilpasse undervisningen min med digitale medier avhengig av elevenes læringsfremgang (individualisering etter læringsfremgang) 16 Jeg vet hvordan jeg kan unngå forstyrrelser når jeg underviser med digitale medier (klasseromsledelse) 17 Jeg kan bruke et bredt spekter av ulike digitale undervisningsog læringsmetoder 4 Cf: Guggemos, J. / Seufert, S.: Teaching with and teaching about technology – Evidence for professional development of inservice teachers, In: Computers in Human Behavior, 115 (2021), Appendix.
12 18 Jeg kan velge undervisnings-læringsformer med digitale medier for å effektivt fremme elevenes tenkning og læringsprosesser 19 Jeg kan bruke digitale medier i klasserommet for å fremme elevenes evne til å finne, forstå og evaluere nettbasert informasjon 20 Jeg kan fremme bruken av digitale medier i klasserommet for å sette elevene i stand til å redigere og lage digitalt innhold 21 Jeg kan fremme at elevene samarbeider hensiktsmessig med tilstrekkelige midler i digitale medietimer 22 Jeg kan fremme at elevene selvstendig identifiserer og løser problemer ved hjelp av digitale medier 23 Jeg kan fremme elevenes evne til å bruke IKT-applikasjoner (f.eks. Microsoft Office ®-pakken) i digitale medietimer 24 Jeg kan bruke digitale medier til å individualisere leksjoner i henhold til læringsfremgang 25 Jeg bruker blandet læringsscenarier (f.eks. Flipped Classroom) 26 Jeg bruker digitale undervisnings-læringsformer i timene 27 Jeg tar opp temaer om digitalisering i undervisningen 28 Jeg er engasjert i tverrfaglig undervisning om digitaliseringstemaer 29 Jeg kan fremme tverrfaglig kompetanse hos elever i håndtering av digitale medier (f.eks. håndtering av nettbasert informasjon) Oppsummert Samlet sett kan man si at digitalisering av skolene ikke kan gjennomføres uavhengig av et overordnet skoleutviklingsperspektiv basert på en intern konsensus fra alle hovedinteressenter. Skoleutviklingen til de enkelte skolene er derfor avhengig av støttende kontekstuelle forhold (som økonomiske og menneskelige ressurser, teknisk støtte og sentrale videreutdanningstilbud). Spesielt innen fagopplæringen krever det et enda bedre samarbeid mellom opplæringspartnerne for å kunne reagere tidlig på teknologisk utvikling og endringer rundt produksjon og tjenester. Samtidig bør skolene bruke sine potensialer, i utforming av læreplaner, i fremme av internt samarbeid mellom lærere, forbedre utstyret til laboratorier og klasserom og prøve mer fleksibel ordning i oppgavene og teamarbeidet til lærerne.