ME project handbook_Norwegian

Beste praksis håndbok med metoder
om entreprenørskapstrening til
migranter og flyktninger

"EU-kommisjonens støtte til produksjon av denne publikasjonen
utgjør ikke en godkjenning av innholdet som bare gjenspeiler
forfatternes synspunkter, og kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig
for bruk av informasjonen som finnes der."

2

INNHOLDSFORTEGNELSE

DEN EUROPEISKE KONTEKSEN...............................................................................................................5
Den politiske konteksten i EU ........................................................................................................................6

Situasjonen i Europa ...................................................................................................................................6
Kort sammendrag av situasjonen i prosjektlandene ..............................................................................7
BEHOVs ANALYSE ......................................................................................................................................12
Hva er migrant-gründeres behov.............................................................................................................12
Hva er instruktørens behov? ....................................................................................................................12
I konklusjonen om behovene anbefaler vi å: .........................................................................................13
Skap motivasjonen for å lære og å komme over hindringene for deltakelse!...................................13
Gjør læring aktiv og effektiv!.....................................................................................................................13
Behov for nettverk og støtte .....................................................................................................................14
EKSEMPLER for regionalt opplæringsprogram........................................................................................15
Entreprenørskaps opplæring....................................................................................................................15
Entreprenørskaps opplæring som del av språkopplæring for ungdom..............................................17
Entreprenørskap og språks opplæring for voksne................................................................................19
Opplæring for arbeidsintegrasjon på Social Fashion Factory (SOFFA)............................................21
Oppstartsbedrift for immigranter – F.A.S.I Project.................................................................................23
Selvstendig næringsdrift for integrering av migranter ..........................................................................25
Våre moduler for migrasjon og entreprenørskap ......................................................................................27
Personlig analyse og karriereplanlegging..............................................................................................27
Eventmaking...............................................................................................................................................29
Fra idé til handling .....................................................................................................................................31
Utdanning prioritetsområder (ΖΕΠ).........................................................................................................33
Designtenking.............................................................................................................................................34
Value Proposition Canvas ........................................................................................................................36
MVP-testing: test et minimalt levedyktig produkt ..................................................................................38
Nettmarkedsførings verktøy for din forretningsidé ................................................................................40
Videolagings verktøy for din forretningsidé............................................................................................42
SERTIFIKASJON OG EVALUERING.........................................................................................................44
KONKLUSJONER .........................................................................................................................................45
Forfatterrapport ..........................................................................................................................................45

3

Hvorfor er kompetanse så viktig i dag? Globalisering
og modernisering skaper en stadig mer mangfoldig og
sammenkoblet verden. For å forstå og fungere godt i
denne verden, trenger enkeltpersoner for eksempel å
mestre skiftende teknologier og mestre store mengder
tilgjengelig informasjon. De står også overfor kollektive
utfordringer som samfunn - som å balansere
økonomisk vekst med miljømessig bærekraft og
velstand med sosial rettferdighet. I disse
sammenhenger har kompetansen som enkeltpersoner
trenger for å oppfylle sine mål blitt mer komplekst, noe
som krever mer enn mestring av visse smalt definerte
ferdigheter. "Bærekraftig utvikling og sosial
samhørighet er kritisk avhengig av kompetansen til
hele befolkningen - med kompetanser forstås
kunnskap, ferdigheter, holdninger og verdier."
OECDs utdanningsministre

4

Hvorfor en håndbok?

Dette europeiske oppdraget fra OECDs utdanningsminister blir tatt på alvor av oss som
etterutdanningsinstitusjoner. Derfor utviklet vi Migration and Entrepreneurship-prosjektet og
gjennomførte det fra oktober 2018 til september 2020.

Vi vil gjerne dele alle disse opplevelsene og produktene fra vårt fruktbare samarbeid. Denne
håndboken er ett av de konkrete resultatene.

Videre er temaene ytterligere faglig utdypet i digitale læringsenheter (leksjoner) og workshop-
moduler. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle strategier og opplæringsmoduler gjennom
eksempler for å fremme entreprenørskap blant mennesker med og uten migrasjonsbakgrunn og
flyktninger.

Partnerorganisasjonene fra Danmark, Hellas, Italia, Norge, Spania og Tyskland har gått sammen
for å samle gode eksempler og løsninger og i fellesskap utvikle en innovativ tilnærming for å
fremme entreprenørskap blant mennesker med forskjellige ferdigheter.

I denne håndboken finner de rammebetingelser og situasjonsbeskrivelser i de respektive
partnerlandene samt behovsanalysene til innvandrergründerne og instruktører.

Du vil finne utprøvde leksjoner og treningsmoduler som blir testet og reflektert av interessenter og
deltakere.

Gled deg over å lage ditt eget verkstedkonsept, tilpasset dine utfordringer og målgrupper!

5

DEN EUROPEISKE KONTEKSEN

Migrantentreprenører
Entreprenørskap er en kraftig driver for økonomisk vekst og jobbskaping: det skaper nye
selskaper og arbeidsplasser, åpner for nye markeder og gir næring til nye ferdigheter og
evner.

EU-kommisjonen har som mål å støtte et miljø som er attraktivt for alle former for
entreprenørskap, der også innovasjonstjenester når alle potensielle gründere, inkludert de
fra mer utsatte grupper, med mål om å gjøre EU i sin helhet sterkere og mer
sammenhengende.
Innenfor EU representerer migranter en viktig pool av potensielle gründere, men disse kan
møte som andre mer utsatte grupper spesifikke juridiske, kulturelle og språklige hindringer.
Disse spørsmålene må adresseres i sin helhet for å gi oppbakking som tilsvarer den som
mottas av alle andre gründergrupper.

EUs handlingsplan for integrering av tredjelandsborgere
Handlingsplanen gir et felles politisk rammeverk og støttende tiltak som skal hjelpe EU-land
når de videreutvikler og styrker sin nasjonale integrasjonspolitikk for
tredjelandsstatsborgere. Å sikre at tredjelandsstatsborgere kan bidra økonomisk og sosialt i
vertssamfunnene, er nøkkelen til fremtidig velvære, velstand og samhold i europeiske
samfunn. Å støtte entreprenørskap, inkludert tilgang til eksisterende
mikrokredittstøtteordninger, er også en viktig kanal for å fremme tredjelandsstatsborgeres
bidrag til økonomi og samfunn som helhet.

Denne handlingsplanen oppfordrer dermed EU-land til å oppmuntre til entreprenørskap
gjennom skreddersydd virksomhetsopplæring og veiledning og ved å åpne opp for
tredjelandsstatsborgere de ordinære støttestrukturer for entreprenørskap. Vi vil også
informere om at kommisjonen identifiserte beste praksis for å fremme og støtte
migrantentreprenørskap og ønsker å finansiere pilotprosjekters formidling.
EUs handlingsplan for integrering av tredjelandsborgere

6

DEN POLITISKE KONTEKSTEN I EU

Situasjonen i Europa

Funn fra Eurostat beskriver at gapet i deltakelse i arbeidslivet mellom migranter født i EU og
de som er født utenfor EU økte i 2016. I hele Europa og land som er involvert i dette
prosjektet er det alvorlige problemer med inkludering og aksept av mangfold på grunn av
migrasjoner til EU. Som et eksempel oppgir den tyske regjeringen at tre fjerdedeler av
Tysklands flyktninger risikerer å være langtidsledige og kreve ytelser de neste fem årene,
og mange av dem vil trenge opptil 10 år.

Den europeiske unionen (EU) er et relativt mangfoldig område, og flere av medlemslandene
har tradisjonelt vært en destinasjon for mange migranter, enten det er fra andre steder i EU
eller andre steder i verden. Flyten av migranter har ført til at en rekke nye ferdigheter og
talenter er introdusert i lokale arbeidsmarkeder, samtidig som det har økt det kulturelle
mangfoldet. Integrering av migranter har i økende grad blitt et sentralt område for politisk
fokus de siste årene, med tiltak for å forberede innvandrere og deres etterkommere slik at
de kan være mer aktive deltakere i samfunnet, for eksempel arbeidsmarked og
statsborgerskapsinitiativer.

Mangel på kvalifikasjoner og språkferdigheter sies å være hovedårsaken til den lave
sysselsettingsgraden blant flyktninger, hovedsakelig fordi integreringsfokuset er utdanning
eller hjelp til å finne en jobb. Blant disse innvandrerne vil du finne personer som har
personlige entreprenørskap egenskaper. For noen er dette tredje alternativet ikke skole, ikke
jobb, men selvstendig næringsdrivende det beste alternativet. Dette alternativet for å
integrere innvandrere har mye uutnyttet potensial.

En måte å bidra til å hindre videre migrasjon og få maksimalt utbytte av de som allerede er
i Europa, er å fremme entreprenørskap som et arbeidsskapende verktøy. Denne løsningen
har i stor grad blitt oversett. Men arbeidsløshet og generell økonomisk usikkerhet er en av
de viktigste årsakene til at mennesker som er destabilisert av krig eller lokalt kaos, endelig
bestemmer seg for å flykte. Og jobber er det første de trenger når de kommer til sine nye
hjem.

Entreprenørskap er den vesentligste primære jobbskaperen i store og små økonomier. Ifølge
Ewing Marion Kauffman Foundation, USAs ledende tenkerskap for entreprenørskap, er
unge selskaper (inkludert oppstart) - ikke gamle - det som betyr noe for jobbskaping.
Kauffman-forskning har vist at unge firmaer årene 1985-2005 har stått for så mye som to
tredjedeler av nye amerikanske jobber.
Entreprenørskap og selvstendig næringsvirksomhet:

7

• skaper arbeidsplasser
• utvikler ferdigheter
• gir arbeidsledige og sårbare mennesker en mulighet til å delta fullt ut i samfunnet og

økonomien

Kort sammendrag av situasjonen i prosjektlandene

Den utenlandske befolkningen bosatt i Italia den 1. januar 2017 utgjorde 5.047 millioner
mennesker, tilsvarende til 8,3% av den totale befolkningen. Hoved samfunnene med
opprinnelse utenfor EU var den 1. januar 2017 Marokko (455 tusen borgere), Albania (442
tusen), Kina (319 tusen), Ukraina (234 tusen), Filippinene (162 tusen) og India (158 tusen).
Antallet flyktninger i Italia i 2016 er på 147370, i Abruzzo er det omtrent 3500. Bare to prosent
av migrantene (18 personer) hadde en stabil jobb i Italia på tidspunktet for intervjuet, mens
ytterligere 13 prosent jobbet fra tid til annen. Faktisk er 55,8 prosent av migrantene som har
vært i Italia i tre eller flere år, i arbeid.

I følge rapporten Rapporto Immigrazione e Imprenditoria 2017 er omtrent 13,4%. av
arbeidende innvandrere selvstendig næringsdrivende.

Når flyktninger eller innvandrere ankommer Italia er det 2 mottakssystemer, den første kalles
hotspot og er første mottakssentral, den andre kalles andre mottakssentral. I den første
mottar migranter den første medisinske behandlingen. Her blir de påført helseundersøkelser,
identifisert og registrert og kan be om internasjonal beskyttelse. I den andre sentralen må
de lokale institusjonene identifisere bolig der mottakerne kan inkluderes. Disse kan være
små leiligheter eller kollektiv (ca. 15 personer), middels (opptil 30 personer) eller store (mer
enn 30 personer) dimensjoner.

Det er en rekke andre tjenester for sosial inkludering som utgjør en forskjell for målet om
reell mottakelse og integrering: registrering hos kommunen; innhenting av skattekode;
registrering hos det nasjonale helsevesenet; inkludering i skolesystemet for mindreårige;
juridisk støtte; realisering av italienske språkkurs, eller registrering og ledsaging til lokale
kurs; orientering og hjelp for arbeids plassering; orientering og ledsaging for å finne bolig;
sosiokulturelle og sportslige aktiviteter.

I Spania er det å være selvstendig næringsdrivende en livsstil som stadig er til stede
innenfor migrant samfunnet i landet. I følge de siste tallene fra Ministerio de Trabajo,
Migraciones y Seguridad Social, har Spania 326.529 utenlandske selvstendig
næringsdrivende, som utgjør rundt 10% av de totale selvstendig næringsdrivende, en
prosentandel som har vokst sammenlignet med slutten av 2017, da den var 9,7%. Blant
dem er flertallet de som kommer fra utenfor EU, det vil si ikke-EU-borgere. Romania og
Kina er nasjonalitetene med størst tilstedeværelse og Catalonia er samfunnet med flest
selvstendig næringsdrivende innvandrere, etterfulgt av Madrid. Bedrift sektorene som leder
rangeringen er hotell, restaurant og bygge bransjen(1).

8

Informasjon om trygdeopplysning om utenlandske tilknyttede selskaper: 2.132.906 (august
2019). Mer informasjon: Link til rapporten Tilknytning av utlendinger til sosial sikkerhet "ved
MiTraMiSS kommunikasjonskontor - august 2019

Til tross for dette, så er det en viss type visum Ikke-EU-borgere trenger for å starte en
virksomhet i Spania. For å oppnå visumet er det nødvendig å foreslå en nyskapende idé
som må deles opp i et prosjekt som skal presenteres for departementet for økonomi og
næringsliv, som har ansvar for godkjenning. For dette er det viktig at prosjektet har en
næringskode, markedsføringsplan eller personalplan for jobbskaping.

En annen prosedyre for innvandring koblet til gründere er et non-profit bosteds visum som
ofte brukes av eiere av mindre bedrifter. Kravene for dette er selvfølgelig veldig krevende:
gründeren må demonstrere at han har økonomiske midler til å være i Spania i et år. Totalt
kreves det rundt 26.000 €. Gjennom denne tiden vil du ikke ha lov til å jobbe, så du har bare
lov til å utforske markedet til det har gått et år -hvorav du da kan be om arbeidstillatelse på
egen hånd.

Et av alternativene kan også være å kvalifisere seg for en initiell oppholds og selvstendig
næringsdrivende autorisasjon. Denne prosedyren er det nødvendig at dokumenters fra
hjemlandet og sendes til det spanske konsulatet. Prosjektet kan være av hvilket som helst
type, ikke bare et innovativt. I dette tilfellet vil gründeren ikke være i stand til å komme med
familien og må sende inn et prosjekt som er godkjent av både det spanske systemet og en
av de autonome organisasjonene i landet vårt.

På nivå med autonome samfunn, har Soria for eksempel lansert en orienteringsveiledning
for migranter som skal starte en virksomhet. Dette er juridiske orienteringer og
næringslivsopplæring slik at migranten kan ha relevant informasjon og opplæring. Andre
samfunn som Zamora og Zaragoza bruker også ressurser på denne typen informasjon.

(1) García Moreno, A. 28/12/2018. Los negocios lanzados por inmigrantes tienen más éxito porque se les exige más.
elPeriódico. Recuperado [08/10/2019) en línea de
[https://byzness.elperiodico.com/es/emprendedores/20181218/negocios-lanzados-inmigrantes-tienen-exito-7207383 ]

I Norge er bare 4,2 prosent av migranter og flyktninger selvstendig næringsdrivende. Det er
ikke noe nasjonalt system til stede for denne målgruppen enda, men det finnes forskjellige
prosjekter regjeringen finansierer som har som mål å finne gode løsninger for å forbedre
andelen selvstendig næringsdrivende. Flyktninger som ankommer Norge mottar et
utdanningstilbud fra sin kommune, normalt i to år. Hoveddelen av dette studiet består av
utdanning i norsk, samfunnskunnskap og yrkesaktiviteter eller pedagogiske aktiviteter.
Deltakeren mottar betaling for å delta. Det kreves en attest på at man har vært lærling i
nesten alle yrker. Bare 4% jobber er ledige for ufaglærte, og antallet arbeidsledige øker.
Dette gir en økende utfordring for både migranter og flyktninger, og er grunnen til at landet
trenger flere selvstendig næringsdrivende blant denne målgruppen.

9

De siste årene har Hellas vært en viktig ferdselsåre for EU for migranter og flyktninger fra
Afrika og Asia. Siden landet er et av de mest homogene europeiske landene, der religion -
hovedsakelig den kristne ortodokse dogmen - har en betydelig rolle på sosialt og politisk
nivå, blir innvandring fra muslimske land ofte sett på som en trussel mot etnisk homogenitet
og for den greske nasjonale identitet. På grunn av dette opplever majoriteten av migrantene
et flertall av diskriminering og utelukkelser i livet.

Innvandrere har høyt arbeidsledighetsnivå sammenlignet med den totale befolkningen i
Hellas. På toppen av dette viser de tilsynelatende høyere grad av misforhold mellom formelle
kvalifikasjoner og arbeid, i forhold til den totale befolkningen i EU. (i aldersgruppen 20-64 år
er misforholdet for den totale EU-befolkningen 21%, innvandrere 33% og innvandrere i
Hellas 66%). Dessuten er det en stor inntektsforskjell mellom migranten og den totale EU-
befolkningen (de største forskjellene sees i Hellas, Italia og Østerrike, hvor den
gjennomsnittlige disponible inntekten for innvandrere i alderen 25-54 år er 75% mindre enn
den totale befolkningen).

Alt dette skaper enorme problemer for migranter som ønsker å finne et profesjonelt utløp
gjennom entreprenørskap. De møter økte vanskeligheter forbundet med begrenset
kunnskap rundt forretningsdrift i Hellas og de møter hindringer innenfor å markedsføre sine
produkter til greske målgrupper. Dette fører til at de begrenser seg til bestemte kommersielle
områder.

På grunn av disse vanskelighetene er andelen selvstendig næringsdrivende innvandrere på
rundt 9%, mens den samme andelen for innfødte er nesten 30%. I følge Labor Force Survey
er selvstendig næringsdrivende innvandrere hovedsakelig aktive innenfor byggevirksomhet,
handel og turisme. Som det er angitt i statistikken så har flertallet av innvandrere vært
spesialiserte arbeidere eller innenfor en type vitenskapelig yrke i sine hjemland.

I denne sammenheng er en viktig faktor forankring av entreprenørskap. Styrking av
næringsutdanning i skolen, yrkesfaglige utdanningsinstitusjoner og universiteter, bedrifter
og ikke-profit organisasjoner, vil ha en positiv innvirkning på økonomien vår. I tillegg til å
opprette sosiale og oppstartsbedrifter, vil næringsutdanning øke innvandrernes attraktivitet
i arbeidsmarkedet. Med andre ord, denne typen trening vil styrke deres gründer og
nyskapende ånd i sosial, offentlig og privat sektor.

Avslutningsvis kan man si at integrering av migranter inn i arbeidsmarkedet er et viktig
problem som vi må møte. I denne sammenhengen er en koordinert opplæring innenfor
entreprenørskap og livslang læring av enorm betydning. Mange europeiske land har satt opp
forskjellige tjenester for læring slik som validering av læringen, yrkesveiledning samt
skreddersydde opplæringsprogrammer for lærlinger. En skreddersydd og interaktiv
opplæring i entreprenørskap og karriereveiledning for migranter til det europeiske
arbeidsmarkedet kan stimulere økonomisk vekst og forbedre konkurranseevnen i mange
medlemsstater.

10

I Tyskland gir migranter i oppstarten et bidrag over gjennomsnittet. Deres grunntendens er
generelt høyere enn hos folk flest som er i stand til å jobbe. I tillegg skaper de hyppigere og
flere jobber. Dette styrker de positive impulsene fra stiftelsesvirksomhet for den tyske
økonomien. Migranters avgjørelser om å bli selvstendige næringsdrivende avhenger mer av
arbeidsmarkedet enn arbeidsstokken generelt. De starter ofte ut av arbeidsledighet og
navngir mangelen på alternativer for sysselsetting oftere som et grunnleggende motiv.

De fleste forretningsstiftere er tjenesteleverandører. Dette er også tilfelle innenfor migranter
hvorav hovedforskjellen er at de oftere begynner innenfor handel.

Utdanning er en nøkkelfaktor som påvirker størrelsen og suksessen til entreprenørskap
generelt, men spesielt blant gründere med bakgrunn som migrant. Over tid øker andelen
selvstendig næringsdrivende blant personer med migrantbakgrunn i gjennomsnitt med 0,75
prosentpoeng for hvert prosentpoeng økning av de høyt kvalifiserte. Mens 15% av
mennesker med migrantbakgrunn i Tyskland er høyt kvalifiserte, er andelen høyt kvalifiserte
blant dem uten migrantbefolkning i Tyskland på 22%.

Det har blitt forsket mye på temaet migrant entreprenørskap i Tyskland de siste par årene.
Funnene er at utfordringene gjelder godkjenning av kvalifikasjoner, økonomisk støtte,
språkbarrierer, regnskap og støtte etter stiftelsen av bedriften.

De eksisterende tjenestene som tilbyr oppstarts informasjon, rådgivning og
nettverkstjenester for personer med migrantbakgrunn varierer med hensyn til rekkevidde og
type gjennom de tyske delstatene, i noen områder betydelig. I de fleste delstatene
overskrider etterspørselen etter disse tjenestene tilførselen. Dette gjelder spesielt med
hensyn til personlig profesjonell veiledning som strekker seg utenfor den opprinnelige
oppstartsperioden. I tillegg er rådgivningstjenester for migranter og andre som ønsker å
starte en virksomhet sjeldent koordinert eller matchet med hverandre, noe som betyr at
eksisterende rådgivnings og kapitalressurser ikke blir tatt i effektiv og proaktiv bruk.

For å slippe løs det økonomiske og integreringsmessige potensialet av migrerende
gründere, må vi utvikle og iverksette omfattende strategier som strekker seg på tvers av en
rekke forskjellige tiltaksområder.

Sysselsettingsgraden for personer med dansk opprinnelse var i 2018 77,3%, for innvandrere
av vestlig opprinnelse 67,8% mens innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn var den samme
andelen 55,6%. Sammenlignet med 2008-tallene har sysselsettingsgraden blant
mennesker fra vestlige land økt, mens det har vært en svak nedgang i sysselsettingsgraden
blant innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. Et annet perspektiv på sysselsetting blant
innvandrere i Danmark forteller at mer enn 25% av arbeidsstyrken er innvandrere i bransjer
som renhold, hagearbeid, slakteriarbeidere, restaurantarbeid og transportjobber -
bussjåfører, drosjesjåfører og tog personale.

11

Andelen som starter egen virksomhet i Danmark er høyere blant innvandrere enn personer
med dansk opprinnelse. Ifølge Danmarks Statistikk er det en bransje der innvandrere med
ikke-vestlig bakgrunn hovedsakelig driver sin egen virksomhet - nemlig innen hotell- og
restaurantbransjen. I denne bransjen finner vi 38% av innvandrerne med ”ikke-vestlig
bakgrunn” som driver sin egen virksomhet. Blant mange forklaringer på hvorfor hotell- og
restaurantbransjen er så populær blant “ikke vestlige innvandrere”, er mangelen på krav til
formelle kvalifikasjoner i denne bransjen. Ifølge Danmarks Statistikk er det dessverre en
overrepresentasjon av selskaper startet av mennesker med en "ikke-vestlig bakgrunn" som
går konkurs. Både nasjonale og kommunale institusjoner er klar over denne negative
trenden. Hvordan kan samfunnet hjelpe og støtte nåværende og potensielle gründere med
å skape bedrifter som er i stand til å overleve på lang sikt? Flere undersøkelser er
gjennomført innen dette temaet, og mange initiativer er iverksatt. Funn forteller at potensielle
gründere fra ”ikke-vestlige land” trenger mer utdannelse og kunnskap om lovgivning,
utarbeidelse av forretningsplan osv. - for å unngå at deres initiativ går over ende før de setter
i gang.

12

BEHOVS ANALYSE

I prosjektet kommer vi over forskjellige situasjoner i rammebetingelsene, spesielt på
regionalt fokus, men vi fant også likheter der. På disse grunnleggende analysene fokuserte
vi på de spesifikke behovene til den migrerende entreprenøren og for den (offisielle)
læreren i tillegg til nødvendighetene i treningssituasjoner og læringsmiljø.

Hva er migrant-gründeres behov

Ifølge forskning fra mange land har migrantbedrifter høyere sviktfrekvens enn
hjemmehørende selskaper og har en tendens til å konsentrere seg i lite lønnsomme
sektorer uten muligheter for vekst. Dette faktum forteller oss at de må støttes tilstrekkelig
innenfor politikk og initiativer.

Migranter representerer en viktig gruppe potensielle gründere, men kan som andre utsatte
grupper møte spesifikke juridiske, kulturelle og språklige hindringer. Disse spørsmålene
må adresseres i sin helhet for å kunne gi støtte som tilsvarer den som mottas av alle andre
gründergrupper. Typiske hindringer er:

• migranter har vanskeligheter med å få tilgang til kreditt, spesielt fra finansinstitusjoner.
• migrerende gründere har vanskeligheter med å håndtere byråkratiet i vertslandet
• migranter har ofte manglende kjennskap til det (forretnings) miljøet og markedet der de

starter virksomheten.
• et begrenset personlig nettverk, ofte sammensatt av andre migranter

Hva er instruktørens behov?

Instruktørens behov avhenger selvfølgelig av erfaring og kunnskap innen både
entreprenørskap og målgruppe.

Selvfølgelig trenger instruktørene kunnskap om alle relevante temaer innenfor
entreprenørskap, inkludert hvordan du kan trene og motivere gründeren. Å være en lærer
eller veileder med erfaring innenfor entreprenørskap er ikke nødvendigvis nok for å lykkes
innen målgruppen av migrerende gründere. For å forstå sammenhengen med
opplæringen, trenger instruktøren å forstå hver enkelt migrerende gründers situasjon,
siden migrantens behov kan avvike fra innfødte.

Innblikk i andre typer opplæringsprogrammer er også nyttig lesing, for å få ideer fra
lignende opplæringer andre steder.

13

I konklusjonen om behovene anbefaler vi å:

Skap motivasjonen for å lære og å komme over hindringene for
deltakelse!

Innvandrerentreprenører er motivert til entreprenørskap av både push- og pull-faktorer.
Misnøye med jobben er den viktigste push-faktoren, mens pull-faktorer er uavhengighet og
autonomi, lidenskap og drømmen om å bli gründer, muligheter innenfor en nisje i markedet
og påvirkning fra familiebedriftskultur. Utfordringene de stilles overfor er kapital, nye
språkkunnskaper, konkurranse og mistillit fra lokalbefolkningen samt manglende forståelse
av forretningslovgivning. Totalt sett ser det ut til at pull-faktorer har sterkere innvirkning på
entreprenørskap enn push-faktorer gjør.

Støtten i deres virksomhet kommer fra sin egen sosiale kapital. De fleste av de er ikke
klare over støttesystemer som leveres av myndighetene. Det anbefales for
innvandrergründere å konsulterer gratis rådgivning, bruk forretningsinformasjon, delta i
opplæring hos offisielle gründer-tjenesteleverandører, fokuser på utvikling av
språkferdighetene til et faglig dyktig nivå, bli med i innfødte gründeres nettverk heller enn
egne etniske gründere og se etter innovative ideer og en nisje i markedet.

Gjør læring aktiv og effektiv!

En viktig sak å tenke på når du trener migranter i entreprenørskap, er det faktum at voksne
elever er klare og motiverte til å lære, men det de forventer å lære bør være relevant for
deres liv.

Opplæringsstrategien og tilnærmingen som brukes i en entreprenørskaps opplæring er like
viktig som konteksten og temaene. Konseptet å lære entreprenørskap omfatter en blandet
kognitiv prosess med eksperimentell læring - læring gjennom å gjøre - og bearbeiding av
informasjon. Læringen for entreprenørskap kommer i lag med nødvendigheten av å løse
komplekse problemer og å ta entreprenørielle beslutninger. Noe som krever et sterkt
samspill av implisitt og eksplisitte kunnskaper. I denne forbindelsen er en elevsentrert
tilnærming essensiell i en entreprenørskaps opplæring designet for voksne elever.

Læringsmiljøet skal legge til rette for å kunne utforske mening. Elevene må føle seg trygge
og akseptert, og de må forstå risikoen og fordelene ved å søke kunnskap og forståelse.
Miljøet må skape en ramme der involvering, samhandling og sosialisering kombineres med
en forretningsmessig tilnærming for utføring av en viss oppgave.

Elevene må få hyppige muligheter til å konfrontere ny informasjon og opplevelser i deres
søken etter mening og forståelse. Disse mulighetene skal ikke gis i en passiv mottakelig
form ved at informasjon bare blir gitt.

Gitt disse forholdene og voksne holdninger blant eleven, må lærerne være klar over de
sentrale dimensjonene og relevante konsepter/teorier for en passende læringsprosess. De
relevante læringsprosessene innenfor entreprenørskaps konsepter er gruppert nedenfor

14

• Lære å bli et initiativtakende individ
• Lære å bli gründer (eller ekspert innen entreprenørskap)
• Lære å bli akademiker (lærer eller forsker innen entreprenørskap)

Behov for nettverk og støtte

Det er forskjellige typer støtte som migrerende gründere trenger tidlig i stadiet av
forretningsutvikling og vekst. Det er seks hovedtyper støtte som kan gis: (EU-
kommisjonen, 2016)
• Bedriftsopplæring, består av gruppetrening rundt generelle emner relatert til å starte og

lede en virksomhet (feks. hvordan skrive en forretningsplan);
• Juridisk og administrativ rådgivning, for å gjøre det lettere å håndtere de administrative

kravene for å drive en virksomhet:
• Individuell forretningsstøtte (coaching og mentoring). En-til-en, skreddersydd støtte for å

hjelpe gründerne med å møte spesifikke sektorielle eller individuelle utfordringer;
• Nettverk., støtte for å etablere forretningsnettverk, nå ut til foreninger, etc.
• Materiell støtte, som kan bestå av direkte levering av lån og andre (mikro)

kredittinstrumenter, tilbud av fasiliteter for oppstart av virksomheten, eller støtte i
søknadsprosessen for å få lån fra en annen institusjon.
• Tversgående ferdigheter, ferdigheter ikke relatert til en spesifikk jobb eller bestemt
oppgave og som vanligvis brukes i et bredt spekter arbeidssituasjoner. For migrerende
gründere kan dette for eksempel være ferdigheter innenfor interkulturell kommunikasjon
og språk.

Vi har videre samlet eksempler og bestepraksis for ulike opplæringsprogram i
partnerlandene.

15

EKSEMPLER FOR REGIONALT
OPPLÆRINGSPROGRAM

Entreprenørskaps opplæring

Statlig og gjennomførende organisasjon

IQ Network, Tyskland

Kort beskrivelse

Entreprenørskaps opplæring for flyktninger og asylsøkere. Entreprenørskaps opplæringen
er i første rekke ikke rettet mot å etablere en oppstartsbedrift. Det handler mer om
egenrådighet. Deltakerne blir klar over styrkene sine, definerer sine personlige og
profesjonelle mål og utvikler ideer og arbeidsstrategier, timeplaner og konsepter.

Grunnleggende tilbud:

- finne dine mål og ideer
- analysere dine styrker og svakheter
- strategiplanlegging/utvikling av en tidsplan
- grunnleggende informasjon om profesjonelle måter
- karrier/markeds muligheter
- tips for å hente ytterligere informasjon
Utvidet tilbud:

- sjanser og risiko innenfor entreprenørskap
- hvordan komme seg dit
- utvikle en forretningsidé
- lage en forretningsplan
Hvordan takle språklige hindringer?

- Ideelt sett: et flerspråklig team
- Inkludere flerspråklig informasjons materiell
- Inkludere trent språk og integrasjonsformidler

Målgruppen

Flyktninger og asylsøkere

16

Produkter/Utfall
Metoder:

- regelmessige (uformelle) møter eller kreative workshops
- daglige workshops, seminarer/treninger
- en til en coaching
- ekskursjoner
- eksterne innspill fra eksperter

Overførbarhet
Metoden er et forslag for en grunnleggende opplæring som er veldig fleksibel. Det kan
enkelt justeres og overføres.
Kontaktinformasjon
CHANCENGLEICH i Europa e.V.
+49 (0) 231 286 766 40
[email protected]
www.ch-e.eu

17

Entreprenørskaps opplæring som del av språkopplæring for ungdom

Statlig og gjennomførende organisasjon

Danmark; Holbæk kommune.

Kort beskrivelse

Flyktninger og innvandrere som ankommer Danmark må få grunnleggende opplæring.
Ungdom følger en læreplan med fag som matematikk, dansk, engelsk, historie, sport,
samfunn og livsferdigheter. Som en del av samfunn og livsferdigheter blir ungdommer
undervist og opplært i entreprenørskap for å holde denne veien åpen som en del av
integrasjonsprosessen.

Målgruppen

Flyktninger og innvandrere i alderen 15-18 år som nylig har kommet til Danmark.

Produkter/Utfall

Studentene kommer fra forskjellige land og hovedspråket i klassen er dansk. I en vanlig
klasse finner du forskjellige slags elever, noen flyktninger og noen innvandrere. Blant de
kan det også være elever lidende av traumer som gir søvnproblemer og vansker med å
lære skriftspråket.

Livsferdigheter - entreprenørskap:

Faget Livsferdigheter er en del av opplæringsprogrammet for entreprenørskap. Seks timer
hver tirsdag har studentene undervisning i entreprenørskap kombinert med dansk
språkopplæring. Det er alltid to lærere i klassen.

I timene jobber de med forskjellige prosjekter og fokuserer på hvordan de kan starte opp et
lite selskap, noe som gir studentene verktøy og ideer de kan bruke senere i arbeidslivet.

Studentene må tenke annerledes og jobbe selvstendig. Stikkordene og målene for timene:
Ansvar, arbeid i grupper, den gode ideen, timeplan, presentasjon av produkt og prosjekt.

18

Eksempler fra leksjonene: ▪ Felttur
▪ Presentasjon både på skriftspråk og
▪ Lage logoer
▪ Lage reklame talespråk
▪ Storyboard ▪ Tankekart og brainstorming
▪ Forretningsplan ▪ Eksempler fra nærområdet, landet og
▪ Den gode ideen
▪ Eventmaker verden
▪ Presentasjon ▪ Eksempler fra andre unge flyktninger
▪ Timeplan
▪ Praktikant og øving eller innvandrere
▪ Fremføring og presentasjon for andre ▪ Mini forretningsplan
▪ Gjør det enkelt og konkret

Networking

Opplæringen bygger også et nettverk i samfunnet med oppstartsbedrifter. Som eksempel
“Orienten Grill” i Holbæk er en liten restaurant i Holbæk som lager mat fra Syria. Eieren, en
flyktning fra Syria, startet sin Grill for tre år siden og han delte det som var viktig for ham i
oppstarten av selskapet sitt: Arbeid hardt, få et godt nettverk, forstå systemet i Danmark og
start trinn for trinn.

Studentene samarbeider med:

• Holbæk 10. Klasse Center - sportsaktiviteter og integrasjon

• Ung Holbæk - begivenheter og samfunnet

• EUC - overgangsprogram

• Lokale firmaer og selskaper - arbeidserfaring og praktikantarbeid

Overførbarhet

Dette programmet er integrert i en utdanning som også har andre emner. Ideen om å gi
unge flyktninger og innvandrere opplæring i entreprenørskap som en del av deres
språkopplæring, er mulig for alle skoler og institusjoner å implementere.

Kontaktinformasjon

[email protected]

19

Entreprenørskap og språks opplæring for voksne

Statlig og gjennomførende organisasjon

Norge; Trondheim kommune og Prios Kompetanse AS

Kort beskrivelse

Konseptet er for 5 måneders opplæring som kombinerer entreprenørskap og
språkopplæring. Deltakerne har en ekte forretningsidé de ønsker å utforske og utvikle.
Hovedelementene i denne opplæringen er:

Opplæring i norsk
Deltakerne får intensiv norskopplæring for minimum B-1, som er skreddersydd til egen
bransje eller studieretning.

Borgerutdanning

50 timers forståelse av samfunn, forretningskultur osv

Praktisk arbeid

Som en del av sin egen læringsprosess bruker deltakerne tid i praksis. Dette er viktig både
for språkopplæring, sosial forståelse og forretningsforståelse innenfor sin bransje.
Deltakerne får tett oppfølging i løpet av praksisperioden og det opprettes en mentor fra
praksisstedet. Det er to perioder med trening, begge på 4 uker.

Entreprenørskaps opplæring

Grundig og tilpasset opplæring og praksis med målet å etablere en egen
næringsvirksomhet, som kan bli faset inn i inkubator for å videreutvikles eller for å bidra
med sin kompetanse/idé til en etablert virksomhet. Sentrale temaer er:

• Forretningskunnskap, den norske modellen
• Lover og forskrifter, strukturer, kunnskap om lokal og regional virksomhet
• Økonomi, skatt, regnskap og regnskapsforståelse, arbeidslivets regler
• Markedsforståelse og mekanismer
• Forståelse av forskjellen mellom den norske modellen og deres eget hjemlands

"modell".
• Etablerings opplæring - fra idé til etablering
• modellering av din egen forretningsidé. Kunde og forretningsperspektiv, SWOT-analyse,

LEAN oppstart, Pitch training, utvikle forretningsplan
• Kunnskap om muligheter for mikrofinans
• Muligheter innenfor eksport og vurdering av disse
• Kan den norske modellen eksporteres til hjemlandet via feks. sosiale medier, artikler

20

• Kan noe produseres i Norge og selges til hjemlandet
• Kompetanse om den norske modellen kan styrke enhver egen virksomhet i hjemlandet

Målgruppen
Voksne flyktninger eller migranter med forretningsidé og mangel på språk og/eller
entreprenørskap.
Produkter/Utfall
Det er hovedsakelig tre utfall fra denne opplæringen og tallene hittil viser at mer enn 70%
oppnår enten resultat 1 eller 2.

1. Vellykket etablering av egen virksomhet. Selvstendig næringsdrivende.
2. Praksisarbeid fører til ansettelse i selskapet
3. Ikke vellykket i etablering av virksomhet og fremdeles arbeidsledig.
Overførbarhet
Dette konseptet kan overføres til andre lignende målgrupper i alle europeiske land. Det
faglige innholdet må tilpasses lovlig, praktisk og lokalt i det landet.
Kontaktinformasjon
[email protected]

21

Opplæring for arbeidsintegrasjon på Social Fashion Factory (SOFFA)

Statlig og gjennomførende organisasjon
Hellas, Athen; Bærekraftig-mote fabrikk.

Kort beskrivelse
SOFFA er opprettet for å gi arbeidsintegrering til flyktninger (og andre minoriteter) ved å
trene dem på hvordan de kan være en etisk og bærekraftig mote entreprenør,
samarbeidspartnere og medskapere i gresk motebransje. Det brukes naturlige
menneskeskapte eller resirkulerte biologisk nedbrytbare materialer, noe som også gir
fordeler for samfunnet og miljøet.

Programmet er siktet mot motedesigner, kunstner, tekstilprodusent, moteblogger, forsker
og alle andre som er interesserte i motebransjen.
Læringsmetoden deres er basert på tre forskjellige akser: handling, refleksjon og
planlegging for endring. Deres aktive tilnærming til prosjekt gir deltakerne mulighet til å
kjøre et live-prosjekt om sosialt eller bærekraftig mote entreprenørskap. Håndbøker, e-
moduler, workshops og aktiv veiledning forbedrer læring av spesialiserte ferdigheter og
kompetanser.

Integrasjonsprosessen er delt inn i to deler og forskjellige stadier:
Integrering for sysselsetting:
1. Opplæring i målrettede motetekniske ferdigheter
2. Sysselsetting i SOFFA-produksjonslinjen
3. Fulltidsjobb

Integrering i entreprenørisme
1. Opplæring gjennom deres pedagogiske Action Learning-plattform for hvordan man kan

være en bærekraftig og sosial mote entreprenør
2. Tilgang til maskiner og bærekraftige materialer slik at flyktningene kan produsere sin

egen samling
3. Tilgang til distribusjonskanalene deres for å selge produktene sine

22

4. De kan også jobbe som designere for SOFFA-kunder gjennom lisensiering av deres
design

Målgruppen
Flyktninger og andre minoriteter

Produkter/Utfall
Vår sosiale innvirkning måles systematisk gjennom spesifikke kvantifiserbare beregninger.
Blant andre:
De er i ferd med å integrere ytterligere 2 flyktninger som bærekraftig-mote gründere
I dag gir de minst 2 arbeidsløse greske motedesignere opplæring og inntekt
De er i ferd med å inkludere ytterligere en arbeidsledig motedesigner
I februar vil 20 personer få opplæring i hvordan de kan bli sosiale og bærekraftige-mote
entreprenører i Hellas og ytterligere 80 i London, Amsterdam, Barcelona og Lodz i Polen.

Overførbarhet
Dette konseptet kan overføres til andre lignende målgrupper i alle europeiske land. Det
faglige innholdet må tilpasses juridisk og praktisk til det landet det gjennomføres i.

Kontaktinformasjon
http://soffa.gr og http://sofehub.eu

23

Oppstartsbedrift for immigranter – F.A.S.I Project

Statlig og gjennomførende organisasjon
Italia; Mikrokreditt byrået til innenriksdepartementet.
Kort beskrivelse
Tilstedeværelsen av innvandrere er høy i de fem sørlige provinsene i Italia og dette
konseptet er utviklet for å gi opplæring i entreprenørskap.
Målgruppen
Vanlige innvandrere og asylsøkere og de med internasjonal beskyttelse.
Produkter/Utfall
Prosjektet er foreslått av et spesifikt mikrokredittbyrå som er kompetent i sektoren og
intervensjonen støttes av et stort nettverk av foreninger og interessenter.
Resultatene så langt er.
- 10000 innvandrere som profilerer seg
- 3000 innvandrere deltar på opplæringen
- 2500 gründer start up bidrag til innvandrere
- 50 forretningsmodeller
- 5 selskaper opprettet

Opplæringen handler om entreprenørskap, samfunnsøkonomi og økonomi med frontal
leksjon, e-læring leksjoner og verktøysett, adressert til 3000 innvandrere boende i Sør-
Italia.
Rundt 2500 innvandrere deltar i opplæringen om selvstendig entreprenørskap og for hver
person gis det en modell for virksomhet og tilpasset støtte.
Prosjektet har en varighet på 39 måneder
Innvandrerne jobber seg gjennom en prosess som inneholder
1. Profilering av innvandrere

Første trinn er kartlegging av antallet innvandrere i Sør-Italia 423939; utvelging av 10
000 innvandrere gjennom personopplysninger; opplæring; profesjonelle erfaringer,
holdning ovenfor å være selvstendig næringsdrivende og appetitt for risiko.

24

2. Opplæring i gründer og i statsborgerskap
3. Tilveiebringelse av en gründerpakke med veileder og veiledning

Opplæringen handler om entreprenørskap, samfunnsøkonomi og økonomi med
frontaleksjon, e-lærings leksjoner og verktøysett
4. Realisering av innovasjons workshop for 5 selskaper opprettet av innvandrere

Overførbarhet
Dette programmet kan overføres til andre lignende målgrupper og andre europeiske land,
men den akademiske konteksten må tilpasses til det juridiske og praktiske for landet det
gjennomføres i.
Kontaktinformasjon
www.microcredito.gov.it

25

Selvstendig næringsdrift for integrering av migranter

Statlig og gjennomførende organisasjon

UATAE- Unión de Asociaciones de Trabajadores Autónomos y Emprendedores, Spania. (I
regi av helse, forbruks og sosialdepartementet).

Kort beskrivelse

Prosjektet består av en 30-timers treningsplan
for å forberede dem til oppstart av en bedrift på
egen hånd. Med personlig og spesialisert råd i
tillegg til støtte fra flere eksperter som vil følge
deg gjennom hele prosessen, fra den første
ideen, gjennom forretningsplanen, til starten av
din egen virksomhet. De kan blant annet hjelpe
ved leting etter finansiering hos sosiale
mikrokreditter gjennom samarbeidsavtaler med
forskjellige enheter.

For å lette arbeidskraften og sosial integrering av
innvandrere boende i det autonome samfunnet
nevnt, legger vi til rette for deres personlige,
faglige og pedagogiske kapasitet som selvstendig næringsdrivende. Derfor handler det om
å sensibilisere, opplære, rådgi og ledsage disse menneskene til å finne et livsalternativ
gjennom opprettelsen av egen sysselsetting, eller å i det minste gi dem de sosiale
verktøyeyene for fremtidig arbeid. Hvem vet om de i den fremtiden også vil generere
sysselsetting for andre.

Produkter/Utfall

• Kursinnhold (30 timer)
Motivasjon til entreprenørskap.

Entreprenørskaps ferdigheter.

Idévalg: mulighet og visjon.

Sosial entreprenørskap.

Markeds og kunde identifisering.

Verdien av miljøet, sosialt og kollektivt ansvar.

26

Definisjon av produkter og tjenester.

Menneskelige ressurser, samarbeid og ansettelser.

Juridiske og skattemessige forpliktelser.

Økonomisk plan og mulighetsindikatorer.

Forebygging av arbeidsulykker og miljø: grønn selvstendig næringsdrift.

Kollektivt entreprenørskap: vi forplikter oss sammen.

Kooperativer og arbeidssamfunn.

Juridiske former og administrative prosedyrer.

• Individualisert veiledning og råd
Parallelt med kursutviklingen vil hver student utvikle sin forretningsplan. Hver student
vil i tillegg til gruppeklassene ha minimum 3 individualiserte orienteringsøkter.

• Mentoring eller ledsaging
Prosjektene som er fullført og som etter veiledningsfasen anses som levedyktige, vil
få et tilsvarende levedyktighets sertifikat. Dette gjør at administrative prosedyrer kan
starte slik at de kan søke om arbeidstillatelse på egen hånd. I tillegg vil de
menneskene som til slutt åpner selskapet sitt ha en mentor tilpasset sin bransje, som
vil føre tilsyn med og veilede deltakeren.

• Finansiering
Studie av lovovertredelser, gjeld og familiebyrder.

Behandling av søknad og et intervju med finans-institusjonen UATAE, deres gründer
deres og teknikeren.

Ledsaging i konstitueringen av mikrokreditt.

• Oppfølging
Evaluering av hele prosessen, inkludert korreksjon av avvik i markedsplanen og
omorientering av strategien for oppstart av forretningsvirksomheten.

Målgrupper

Innvandrere boende i de autonome fellesskapene

Kontakt:

UATAE Murcia

[email protected]

27

VÅRE MODULER FOR MIGRASJON OG
ENTREPRENØRSKAP

Opplæringsmodulene er eksempler på konkrete testede leksjoner/prosesser som er nyttige
for ulike typer program, forskjellige slags gründere og forskjellige aldersgrupper. Hvis du
jobber med opplæring i entreprenørskap på en eller annen måte, må du gjerne finne
inspirasjon og tilpasse metodene for å oppfylle dine behov. Rekkefølgen på arrangement
er ikke så viktig, det avhenger mer av hva tidsbudsjettet ditt, utgangspunktet eller hvilke
mål du ønsker å nå er. En kombinasjonen av modulene gjør at man får mest mulig ut av
det.

Personlig analyse og karriereplanlegging

Hva/Hvorfor

Å velge hovedfag i skoleårene og å velge en karriere etter det er en veldig lang og viktig
prosess. I løpet av denne prosessen bør hver elev få støtte av sin familie og lærere, men til
syvende og sist er det snakk om personlige avgjørelser. Dette kurset er utviklet for å la
studentene oppdage og lære så mye de kan om seg selv. På den måten vil de kunne ta den
beste beslutningen ovenfor arbeidslivet. Derfor foreslår vi at dette kurset blir tatt i
begynnelsen av opplæringen deres og at det gjentas fra tid til annen når de gjør fremskritt,
for å gjøre alle nødvendige justeringer.

Gruppestørrelse

Vi starter med grupper på 20 elever. Under prosessen synker dette tallet etter hvert som
mindre og mindre grupper opprettes. Vi ender opp med å jobbe med individuelt tilpasset
opplæring.

Tid

Dette er en lang prosess ettersom det er snakk om å lære et fremmed språk. Hver bok er
dekket i løpet av et studieår. Hver seksjon er bygd rundt et hverdagslig skole eller fritids
tema. Tiden som brukes for hver seksjon som skal dekkes varierer fra to til flere økter.

Det gis omfattende tilbakemelding gjennom hele læringsprosessen.

Beskrivelse - trinn for trinn

I løpet av et kurs i opplæring av entreprenørskap er analyse og planlegging den første delen
av det. I tillegg til å ha individer som tilegner seg en kjennskap til seg selv, er det også en
veldig god mulighet for teambuilding. Mellom hvert et av de følgende trinnene diskuteres det
hva funnene fra øvelsen er, før det kan gis hint om at prosessen kan fortsette.

En typisk oppgave er delt inn i:

28

• Fra en liste av uttalelser som beskriver en karrierepersonlighet delt inn i forskjellige
kategorier (realistiske, undersøkende, kunstneriske, sosiale, initiativrike,
konvensjonelle), skal deltakerne velge de som best beskriver dem.

• En test som prøver å definere deltakernes mål blir deretter gitt. De bør ærlig svare på
spørsmål som: Er det å lykkes veldig viktig for deg?

• Et RIASEC spørreskjema om interessemåling besvares neste. På den måten kan de
finne forskjellige karrieremuligheter som best matcher deres karriereinteresser.

• Når de nå har litt informasjon om seg selv, må de designe sine neste trinn. For å nå dette
målet må du fullføre et oppgaveark for karriereplanlegging der de må utforske og
sammenligne karrierer av interesse.

• Planen fullføres av sjekkliste for karrierebeslutninger.
• Tid: 180 minutter

Forberedelser eller nødvendige materialer som trengs

Tester, papir, penner og PC-er.

Koblinger til læringsressurser

Opplæringsmodulen og læringsstoffet

29

Eventmaking

Hva:
Metoden er en grunnleggende øvelse for å lage et arrangement.

Hvorfor:
I en skoleklasse med flyktninger og innvandrere i alderen 14 - 18 kan det være vanskelig å
motivere elevene til å jobbe med langsiktig planlegging for å bli en gründer.

Å lage arrangementer med et tydelig startpunkt og sluttpunkt er lett å organisere.

Mange av egenskapene du trenger for å starte opp som gründer vil man trene ved å lage et
arrangement. Ved å lage arrangementer der studentene kjenner temaet veldig godt så gir vi
dem mer energi til å gjøre planleggingen og gjennomføringen av arrangementet (feks. En
fotballturnering)

Gruppestørrelse:
En klasse med 10 - 25 elever

Gruppe eller individ
Grupper gir bedre resultater enn individuelt arbeid ved at det inkluderer trening av språk og
samarbeidsevner automatisk.

Tid
Fra to timer opp til 2 eller 3 dager.

En veldig kort økt gir motivasjon, men kan noen ganger ende opp med en prosess som er
for enkel.

Beskrivelse:

En kort introduksjon av hva en begivenhet kan være - eks: en konsert, en fotballturnering,
en flash mob, en bursdagsfest.

Det vil alltid være et utgangspunkt og et sluttpunkt i et arrangement. Fra starten av jobber vi
med planlegging. Dette er alt fra beslutning om hvilken type arrangement gruppen skal
gjennomføre, til fordeling av roller i gruppen og tidsplanlegging etc.

Når tiden for planleggingen er over er neste trinn utførelse. Her må de forskjellige gruppene
lage arrangementet med resten av klassen som deltakere.

Etterpå følger vi opp med tilbakemeldinger mellom student og student samt fra lærer til
student.

Tilbakemeldingene må være konstruktive - hvis du kritiserer, må du gjøre det på en måte
som gjør at elevene kan bruke det for å forbedre det til neste gang.

30

Forberedelse
Vi må være sikre på at vi har plass og forskjellige verktøy for å lage arrangementer.
Vi må være sikre på hvordan vi ønsker å koble deltakerne - personer som har samme
interesser eller ikke? Personer som har samme egenskaper eller ikke? etc.

31

Fra idé til handling

Hva:
Når du starter som gründer, er det viktig å være kreativ og ha gode ideer. I leksjonene med
entreprenørskap er det derfor lurt å fokusere på den gode ideen og hvordan du kan realisere
den.
Hvorfor:
Denne metoden som er beskrevet nedenfor har blitt brukt for flyktninger og
innvandrerstudenter i alderen 15-18 år. Metoden kan også brukes av voksne og andre
grupper som ønsker å starte en bedrift. Metoden er en sosial og aktiv metode der alle
elevene må delta gjennom både tale og skriftspråk. Ved siden av at metoden er bra for
bedriftsopplæring så er den også bra for språkopplæring ettersom alle deltakere må være
aktive.
Gruppestørrelse:
Fra 8 til 25 studenter jobber i små grupper på to og to med å gi hverandre tilbakemeldinger
og ha diskusjoner.
Tid:
Aktivitetene kan pågå i en dag eller så kan de også gjennomføres over flere dager ved at
det er en leksjon av gangen. Aktivitetene kan lett brukes mer enn en gang eller over en
lengre periode.
Beskrivelse trinn for trinn:
Den første leksjonen: Idé
Studentene må brainstorme for seg selv i 5 minutter og skrive ned tankene sine
Du gir studentene følgende spørsmål:
Hva er dine lidenskaper og interesser?
Hva er du dedikert til?
Ferdigheter - hva kan du gjøre?
Nettverk - hvem kjenner du som kan hjelpe deg?
Etter brainstormingen snakker elevene to og to i ti minutter om ideene sine og gir hverandre
tid til å snakke og lytte.
Den andre leksjonen: Feedback loop

32

Læreren eller mentoren deler klassen i grupper på to og to - det er viktig at læreren lager
gruppene slik at elevene kan fokusere på øvelsene.
Studentene presenterer en 1 minutters pitch for den andre personen om forretningsidéen
sin. Etterpå gir den andre studenten 2 minutter med tilbakemelding. Tilbakemeldingene skal
handle om:
Hva liker du med ideen?
Hva bør forandres?
Svært viktig studentene gir minst en positiv tilbakemelding og en “negativ” tilbakemelding
som kan hjelpe studenten videre med forretningsidéen.
Den tredje leksjonen: Hvordan kan du teste ideen din
Studentene har en 5 minutter lydløs brainstorming
Der de må tenke på:
Hvordan vil du teste ideen din - hva, hvordan og hvorfor?
Studentene må tenke på hvordan de kan gå videre med ideen sin og hvordan de kan teste
ideen sin i praksis. Eksempler på prototyper og aktiviteter med ideen slikt som for eksempel
en video, et arrangement, en flyer, en Facebook-side etc.
Etterpå presenterer elevene deres ideer for prototyper og eksempler på aktiviteter. Det er
en god ide å skrive skrive disse på tavlen.
Den fjerde leksjonen: Neste trinn
Studentene må nå skrive et brev eller et postkort til en veldig god venn:
Læreren eller mentoren spør elevene:
Hva kan jeg gjøre i morgen, og hvordan vil du gjøre det?
Studentene skriver så i 20 minutter og når de er ferdige må hver person ha høytlesing fra
brevet. Når elevene leser brevet opp er det viktig å gi gode tilbakemeldinger og å klappe
etter hver tale.
Til slutt skal du som lærer eller mentor fortelle elevene at de skal begynne å gjøre noe med
ideen allerede i morgen.
Forberedelser eller nødvendige materialer som trengs:
Papir, penn, tavle eller smartboard.
Koblinger til læringsressurser:
Mer informasjon her

33

Utdanning prioritetsområder (ΖΕΠ)

Hva/Hvorfor
ΖΕΠ er opprettet for å støtte integrering av elever fra utsatte sosiale grupper in i
skolesystemet. Deres viktigste mål er å lære dem det nye hjemlandet sitt språk og å støtte
dem ved læring av andre fag. På den måten letter det ikke bare integreringen i
utdanningssystemet, men sikrer også at de opprettholdes i det systemet.

Gruppestørrelse
Vi jobber i små grupper bestående av høyst 10 studenter.

Tid
Dette er en lang prosess ettersom det er snakk om å lære et fremmedspråk. Hver bok er
dekket i løpet av ett studieår. Hver seksjon er bygd rundt en hverdagslig skole eller
dagligdags tema. Tiden for dekkingen av hver seksjon varierer fra to til få økter.

Omfattende tilbakemelding gis gjennom læringsprosessen.

Beskrivelse - trinn for trinn
I første omgang gjennomføres det en generell diskusjon rundt emnet som skal undervises.
Studentene bør gå gjennom materialet ved veiledning fra lærerne, for deretter å jobbe
selvstendig med å løse øvelser og lekser, og til slutt delta i konsoliderende aktiviteter.
En typisk oppgave er delt inn i:

• Les en spesifikk passasje. Forstå betydningen og diskuter den.
• Svar på noen sant/usant eller flervalgs spørsmål.
• Les mens du lytter aktivitet. Studenten leser en tekst mens de lytter til en som snakker

morsmål som leser den. De må oppdage og rette opp forskjellene mellom den skrevne
teksten og det de hører. Finn det motsatte. En liste over hovedordene i passasjen er gitt
og elevene må komme med ord (eller uttrykk) som har den motsatte betydningen.
• Til slutt må de skrive en kort essay om et relativt emne. Inspirasjonen deres er vanligvis
noen bilder tatt fra boken eller gitt av læreren.
• Tid: 60-120 minutter

Forberedelser eller nødvendige materialer som trengs
Bøker, tavle, papir, penner. PC valgfritt.

Koblinger til læringsressurser
http://repository.edulll.gr/edulll/simple-search?query=ΓΕΙΑ+ΣΑΣ

https://www.minedu.gov.gr/tothema-prosfigiko-m

Les mer her

34

Designtenking

Hva/Hvorfor
“Designtenking er en menneskesentrert tilnærming til innovasjon som bruker designerens
verktøysett for å innpasse menneskelige behov, muligheter innenfor teknologi og krav for
en suksessfull virksomhet. ”- Tim Brown, administrerende direktør i IDEO

Designtenking er en metode som bygger på å forene mennesker fra forskjellige fagområder
i en felles kreativ prosess og å utvikle løsninger gjennom samarbeid. Designtenkning gir en
pragmatisk tilnærming til å løse problemer. Det er en måte å tenke og jobbe på, samt en
samling praktiske metoder. Designtenking innebærer også pågående eksperimentering:
skissering, prototyping, testing og utprøving av konsepter og ideer.

Gruppestørrelse

Opp til 15

Tid

Bruk av tid avhenger av kompleksiteten til ideen din. Det kan gjøres på 4 timer eller utvides
til en lang prosess på dager eller uker.

Beskrivelse - trinn for trinn

Designtenking metoder inkluderer forskjellige trinn som teamet kan gå gjennom. Tiden som
trengs for hvert trinn avhenger av den totale tiden du har, og på hvilket trinn du ønsker å
fokusere.

I begynnelsen skal instruktøren gi en introduksjon til metoden. Det er mange mulige måter
å utføre de forskjellige trinnene på. Se lenker.

Still et spørsmål/utfordring. Identifiser et spørsmål som inspirerer andre til å lete etter
kreative løsninger.

Forståelse: Teamet diskuterer en felles forståelse av utfordringen; den ser etter forskjellige
ferdigheter i teamet og undersøker relevant ekstern informasjon

Oppdaging: Dette trinnet handler om kunden. Teamet finner og bestemmer seg om en
målgruppe. Etter det bestemmer teamet seg for relevante intervjuspørsmål og intervjuer en
eller flere personer i målgruppen.

Definer: Resultatene fra intervjuet blir evaluert og gruppert av teamet. De kan også lage
personas.

35

Ideskapning: Teamet brainstormer ideer til løsninger og grupperer dem (bruker post-its; en
idé per post it). Deretter bestemmer de seg for en idé.
Prototype: Teamet lager grove prototyper ved å bruke alle de gitte materialene. Prototyping
kan også gjøres ved å tegne et storyboard eller å lage et lite videoklipp.
Test for å lære: Teamet forteller historien (historiefortellingen) om deres prototype til de
andre og samler tilbakemeldinger og nye ideer.

Designtenkings prossesen (kilde: Design Thinking 101, Nielson Norman Group)
Forberedelser eller nødvendige materialer som trengs
Papir, penner. PC valgfritt. Mange små ting man kan lage en prototype med -som Lego eller
Play-Doh
Koblinger til læringsressurser
http://www.designkit.org/methods
https://www.ideou.com/blogs/inspiration/what-is-design-thinking
https://www.interaction-design.org/literature/article/5-stages-in-the-design-thinking-process

36

Value Proposition Canvas

Hva/Hvorfor
Value Proposition Canvas er et verktøy som kan hjelp med å sikre at et produkt eller en
tjeneste er plassert rundt kundens verdier og behov. Dette er en enkel måte å forstå kundens
behov, og for å designe produkter og tjenester de ønsker. Det fungerer sammen med
Business Model Canvas og andre strategiske ledelse- og utførelsesverktøy og prosesser.
Value Proposition Canvas kan brukes når det er behov for å avgrense et eksisterende
produkt eller tjenestetilbud, eller ved utvikling av et nytt tilbud fra bunnen av.
Etter å ha jobbet med et Canvas, vil du ha antakelser om både kunder og produkter, som du
senere kan teste på målgruppen.

Gruppestørrelse
10-15 person. Arbeid i små grupper (2-3 personer) for å ha diskusjoner og hjelpe
hverandre.
Tid
Dette er en type aktivitet du kan utføre mange ganger. Tidsbruken avhenger av
kompleksiteten på ideene deres, motivasjonen og kompetansen blant deltakerne. Hvis alle
deltakerne har sin egen idé, må prosessen gjennomføres for hver og en av ideene.

37

Beskrivelse - trinn for trinn
Først noe innledende teori for å forklare modellen, begrepene og trinnene som skal tas. Det
er veldig viktig at alle forstår hvorfor vi gjør dette.
Del dem deretter i grupper på 2-3 personer. Gjør det klart at alle grupper har en konkret idé
som de kan bruke i denne økten. Det kan være en ekte idé fra en i gruppen eller et tilfelle du
har forberedt på forhånd.
Gi oppgaven:
Begynn med å beskrive kundene sin jobb. Bruk Post-It-lapper eller skriv på modellen
Deretter samme øvelse med utfordringer og fordeler (pains and gains).
Som veileder/instruktør, coach gruppen og still reflekterende spørsmål angående deres
arbeid så langt. Blir alle aspekter av ideen og kundene tatt i betraktning?
Start jobben med å beskrive gain creators and pain relievers.
Til slutt, beskriv produktet eller tjenestene som oppstår gjennom gruppenes svar.
Hver gruppe presenterer sin modell og sine refleksjoner rundt løsningen i plenum.

Tid: 40-60 minutter hver idé
Under presentasjonen fokuserer du på å finne høydepunkter du kan utheve fra
gruppearbeidet deres, for å skape læring.

Forberedelser eller nødvendig materiale som trengs
Papir, penner, Canvas modeller (A4 / A3 - en hver gruppe). PC valgfritt.

Koblinger til læringsressurser
Nettsiden vår → Online plattform

38

MVP-testing: test et minimalt levedyktig produkt

Hva/Hvorfor

Når du har utført en analyse av kundene dine og deres behov, lager du også en løsning for
å innfri dette. Denne løsningen er din forretningsidé. Men er analysen din, antagelsene og
teoriene dine riktige? En prototype er en mockup-versjon av et produkt som lar deg utforske
ideene dine, samt å vise intensjonen bak en funksjon eller det overordnede designkonseptet
til brukerne, før du investerer tid og penger til utvikling.

Det er mye billigere å endre et produkt tidlig i utviklingsprosessen enn å gjøre endringer etter
at du har utviklet nettstedet/tjenesten/produktet.

Derfor bør du vurdere å bygge prototyper tidlig i prosessen.

Prototyping lar deg samle tilbakemeldinger fra brukere mens du fremdeles planlegger og
designer din forretningsmodell.

Gruppestørrelse

10-15 person. Arbeid i små grupper for å ha diskusjoner og hjelpe hverandre.

Tid

Dette er en type aktivitet du kan utfører mange ganger. Tidsbruken avhenger av
kompleksiteten til ideen din, men for å lage en plan bør 1-2 timer være nok. For å bygge eller
lage og gjennomføre testingen trenger du kanskje mange dager.

Etterhvert som du får flere tilbakemeldinger må du kanskje gjøre denne prosessen på nytt
for å teste den nye teorien.

Beskrivelse - trinn for trinn

Først noe innledende teori for å forklare rammen denne opplæringen finner sted, slik at alle
forstår hvorfor vi gjør dette.

Del dem deretter i grupper på 3-5 personer. Gjør det klart at alle grupper har en konkret idé
som de kan bruke i denne økten. Det kan være en ekte idé fra en i gruppen eller et tilfelle du
har forberedt på forhånd.

Gi oppgaven:

Beskriv hvordan du best kan lage en MVP for ideen din, slik at du kan teste prototypen din

Lag en plan for testing - hvorfor, hva å måle, hvordan og når

Presenter for alle hvordan du vil gjennomføre din test

39

Tid: 40-60 minutter
Under presentasjonen fokuserer du på å finne høydepunkter du kan utheve fra
gruppearbeidet deres, for å skape læring.
Forberedelser eller nødvendige materialer som trengs
Papir, penner. PC valgfritt.
Koblinger til læringsressurser
Nettsiden vår → Online plattform

40

Nettmarkedsførings verktøy for din forretningsidé

Hva/Hvorfor

Nettmarkedsføring er prosessen å bruke internett til å markedsføre virksomheten din. Det
inkluderer bruk av sosiale medier, søkemotorer, blogging, video og e-post.

Å markedsføre en virksomhet krever innsats. Det er en rekke måter å gjøre det på.
Tradisjonell reklame er i aviser, på radio, TV og i posten. Nettmarkedsføring fører budskapet
ditt til det store, brede nettet. Med mange mennesker som bruker internett hver dag, er det
enorme muligheter for å få produktet eller tjenesten din til folk som trenger eller ønsker det.

Markedsføringsstrategier på nettet tar mange former. Banner annonser, kampanjer via e-
post og innlegg i sosiale medier er tre av typende du sannsynligvis har hørt om.

Hva er de forskjellige typene nettmarkedsføring? Å bruke internett for å få kontakt med og
engasjere kjøpere er et smart trekk, men hvor begynner du? Alternativene er mange, og få
selskaper hopper inn i dem alle på en gang. Her er en kort oversikt over mulighetene dine.
Epost markedsføring. Å lage e-post meldinger om produktet eller tjenesten din og deretter
sende dem til en base av potensielle kunder er en av de mest brukte formene for
markedsføring på nettet. Dette må skje etter GDPR lover. E-postmarkedsføring er billig og
kan være svært målrettet. Markedsføring over sosiale medier. Å lage en firmaprofil og
engasjere seg på sosiale medier har utviklet mange små selskaper til å mektige bedrifter.
Som med e-postmarkedsføring er denne formen for markedsføring på nett billig, og det er
enkelt å komme i gang med. Derimot, å kaste opp innlegg nå og da uten en fast kalender vil
ikke sette deg opp for noen stor suksess.

Gruppestørrelse:

Opp til 12 personer

Tid:

Halvannen time

Beskrivelse - trinn for trinn

Presentasjonsstrukturen var denne:

en time for å forklare noen verktøy for nettmarkedsførings strategi

30 minutter til en praktisk øvelse i e-postmarkedsføring (delt i 2-4 gruppe).

Forberedelser eller nødvendige materialer som trengs

Papir, PC valgfritt.

41

Koblinger til læringsressurser
https://marketingplatform.google.com/intl/it/about/analytics/
https://www.udemy.com/course/learn-digital-marketing-course/

42

Videolagings verktøy for din forretningsidé

Hva/Hvorfor
Hvis du har en god idé for bedriften din, er det første trinnet å representere ideen din med
en video for å presentere den på en suksessfull måte for publikum. Det du trenger er:
Et godt budskap til forretningsidéen din og til storyboardet ditt
Det er viktig at videoen din er topp, uten grafikk og produksjonsverdi av høy kvalitet kan
budskapet lett mislykkes.
Tenk på hvilke følelser du vil vekke hos publikum.
En av de beste måtene å få publikums oppmerksomhet på er å fortelle en historie.
Videoen vil ikke være mer enn ett minutt.
Gruppestørrelse
4-5 personer. Hver gruppe skal jobbe rundt et felt
1) storyboard og budskap
2) filmregi.
Tid
Bruk av tid avhenger av kompleksiteten til ideen din, men ca. 1 time for storyboard og 1 for
filmregissering og redigering.
Beskrivelse - trinn for trinn
Del dem deretter i grupper på 4-5 personer. Gjør det klart at alle grupper har en konkret idé
som de kan bruke i denne økten.
Gi oppgaven:
Identifiser personer med forskjellige oppgaver: filmregissør, storyboard ansvarlig, editor ...
Lage storyboard på maks en time
Identifiser temaet
Velg musikk og tekst
Lage video
Redigering og titler
Presentasjon

43

Forberedelser eller nødvendige materialer som trengs
Kamera, papir, penner. PC, redigeringsprogrammer og wifi
Koblinger til læringsressurser
https://biteable.com/blog/tips/video-presentation-ideas/

44

SERTIFIKASJON OG EVALUERING

Evalueringen kan starte med vurdering av forkunnskaper (uformell, ikke-formell), fulgt av
vurdering av opplæringsprogrammet og evaluering av opplæringsprogrammet kan være et
viktig verktøy i sammenheng med livslang læring, gjennom at det forenkler deltagelsen i
formell utdanning og opplæring.

Med akkreditering mener vi rettigheten til den parten som ber om det, til å gi ut et
deltakerbevis til de menneskene som deltar i et arrangement organisert av parten selv.

I henhold til prosjektets partnerland sine gjeldende offisielle instrukser, skal fem prinsipper
respekteres for å oppnå akkreditering:

Den anmodende parten må
A. være utstyrt med infrastrukturelle og logistiske ressurser
B. være økonomisk og finansielt pålitelig
C. ha lederkompetanse og egne profesjonelle ressurser
D. vise evne og effektivitet
E. ha en forbindelse med det territoriale området der de har tenkt å handle

Slik går du frem for å be om akkreditering.

Den interesserte parten skal
1. Skrive en formell forespørsel om akkreditering til en statlig skole eller et statlig universitet,

der alle mulige data og informasjon angående den spørrende parten skal gis.
2. Vedlegge (med den formelle forespørselen) disposisjonen for programmet til

arrangementet de ber om akkreditering for, spesifisere kriteriene og hjelpemidlene eller
midlene (også økonomiske) de har tenkt å bruke i å organisere selve arrangementet.
Navn og kvalifikasjoner til personen med hovedansvar og for lærere og/eller eksperter
skal være til stede selvfølgelig. (Kort sagt: hvem som organiserer hva; hvem for; hvordan;
når og hvor).
3. I tilfelle forespørselen blir akseptert og etter å ha diskutert motforslag, utarbeid en formell
avtale (et brev signert av begge parter, den anmodende og den som gir akkreditering, der
kriteriene og midler som er avtalt vil være samt navnene på personene som er involvert i
gjennomføringen av arrangementet.

45

KONKLUSJONER

Forfatterrapport

For å konkludere er det viktig å si at denne håndboken om beste praksis for å trene migrant
om gründerferdigheter, ikke er sluttpunktet i vårt arbeid.

Faktisk er dette en endeløs prosess fordi ressursene, instruksjonene, teknikkene og
metodikkene for opplæring som vi har brukt, gjennom erfaring og forskning, har vist seg å
være effektive for målgruppen av migranter og flyktninger vi har hatt. Men innenfor en
definert målgruppe i dette prosjektet er det kontinuerlig endring og utvikling, avhengig av
ideer, situasjoner og mennesker vi jobber med på hver øvelse. Men på dette tidspunktet er
de foreslåtte beste praksisene de ovennevnte vi har brukt så langt .

ME-prosjektet har siden sin begynnelse hatt målet å vise en rekke forskjellige muligheter for
opplæring som er nyttige for å nå forskjellige målgrupper av migrerende gründere.

I samsvar med det, er denne håndboken ment å peke på beste praksis for hvordan man kan
strukturere og implementere et opplæringskurs for migrant og flyktnings gründere, slik at
den vil fungere som et rammeverk for å planlegge målrettet opplæring.

August 2020