Handbook for Journalism_Norwegian

PROSJEKT NUMMER:
2019-1-NO01-KA201-060268




JOURNALISTIKK

SOM
LÆRINGSVERKTØY

The European Commission support for the production of this publication does not constitute an
endorsement of the contents which reflects the views only of the authors, and the Commission
cannot be held responsible for any use which may be made of the information contained therein.

INNHOLDSFORTEGNELSE

INTRODUKSJON

Om prosjektet ........................................................................1

DEL1

Definisjoner...........................................................................3
1.1 Kritisk tenking (KT) .....................................................3
1.2 Media kompetanse........................................................5
1.3 Interkulturell læring ....................................................7

DEL 2

WeNewz ................................................................................8
2.1 Om Plattformen ..........................................................8
2.2 Hvordan kan den brukes i klasserommet?...............9
2.3 Noen tips ...................................................................11

DEL 3

Aktiviter i skoleregi..............................................................13

3.1 Skoleavis.....................................................................14
3.2 Introduser tema fake news på skolen.....................17
3.3 Inviter journalist til skolen......................................18
3.4 Journalist klubb for e-New ......................................19

DEL 4

Klasserom Aktiviteter.........................................................21
4.1 Muntlig formidling i klassen...................................22
4.2 Følg insruksene.........................................................26
4.3 Elever intervjuer hverandre.....................................27
4.4 Klasserom debatt......................................................28

KONKLUSJON

Authors' Rapport................................................................31

INTRODUKSJON

Om prosjektet

Håndboken til prosjektet “Journalism as Learning
Tool”, har til hensikt å presentere innovative måter å
håndtere disse utfordringene på, ved å gi lærere og
skoler muligheten til å nærme seg journalistikk som
et pedagogisk verktøy og metodikk.

På denne måten vil lærere i skolen kunne øve
elevene i mediekunnskap, kritisk tenkning og
kulturell læring samt øke bevisstheten blant ungdom
om samfunnsengasjement og offentlig debatt.
Lærerne som har vært involvert i prosjektet har,
utviklet og testet de innovative verktøyene direkte
sammen med elevene, og dermed bidratt fra et
bruker perspektiv i bruken av journalistikk som et
læringsverktøy i klasserommene.

Denne metodikken gjorde det mulig for elevene å
forbedre sine IKT-ferdigheter samt deres evne til å
nærme seg media på en mer kritisk og analytisk måte
og på den måten bedre kunne vurdere den stadig
økende informasjonsflyten de blir utsatt for.

Håndboken fungerer som en veiledning for lærere og
andre som ønsker å undervise om desinformasjon og
feilinformasjon, og samtidig stimulere elevens
kritiske tenkning, utvikle etikk i informasjonsveldet,
øke deres aktive deltakelse i samfunnet og evne til å
uttrykke seg.

1

Håndboken inneholder blant annet relevant
informasjon om undervisningsprinsipper og -metoder
gjennom bruk av journalistikk samt en samling
aktiviteter som lærere kan gjennomføre i klassen
med elevene for å fremme mediekunnskap, kritisk
tenkning og kulturell læring,

Prosjektet har utviklet et bredt spekter av metoder
som skoler enkelt kan benytte i sine daglige
aktiviteter.
I tillegg er publiseringsplattformen
www.wenewz.com utviklet for å gi skoler og lærere
en gratis plattform for å støtte undervisningen deres.
Den fullstendige oversikten over skoleaktiviteter og
klasseromsaktiviteter er tilgjengelig fra prosjektets
nettside https://jlt-project.eu/

2

DEL1 - DEFINISJONER

1.1 Kritisk tenkning (KT)

En av de viktige ferdighetene dagens ungdommer trenger er kritisk tenkning.
Det er mange definisjoner på det, men felles for dem er at det er tenkning
preget av uavhengighet, argumentasjon, evnen til å utsette hvert nytt faktum
for kritisk gransking og til å ta adekvate beslutninger. Kritisk tenkning gjør at
allerede lærte ideer og fakta kan testes, evalueres og brukes.
Kritisk tenking består i å se nøye på meningen med ideer, behandle dem med
moderat skepsis, balansere motstridende synspunkter, bygge systemer for
meningsdannelse og argumentasjon og ta et standpunkt basert på dette.

KT er en kompleks prosess med kreativ forening av ideer og meninger,
anvendelse av et nytt konsept og ny strukturering av konsepter og fakta.
KT er en aktiv og interaktiv kognitiv prosess som foregår samtidig på
mange nivåer. I de fleste tilfeller forfølger CM et mål, men det kan også
være en kreativ prosess hvis mål ikke er klart definert.

3

KT er en kompleks tankeprosess som begynner med informasjon og
slutter med beslutningstaking.
KT er mulig i alle aldre.

4

1.2 Mediekunnskap

Mediekunnskap er definert som evne til å finne, evaluere, bruke og produsere
sannferdig informasjon fra overfloden av medier og digitale kilder og
ferdigheter for effektiv og konstruktiv interaksjon med andre mennesker i
nettmiljøet.
Samtidig er det mangel på tilstrekkelige læreplaner for å utvikle
nøkkelferdigheter for "overlevelse" i informasjonshavet vi plasserer barna
våre i, slik som: kritisk tenkning, gjenkjennelse av falsk informasjon,
beskyttelse av personopplysninger; reaksjon på trakassering osv.
Mediekompetanse hjelper elevene til å:

Utvikle kritisk tenkning ferdigheter som er nyttige for dem i både den
virtuelle og virkelige verden.
Forstå hvordan de dannes og hva som er målene for de ulike
mediemeldingene.
Gjenkjenne feilinformasjon og falske forslag

5

Dra nytte av rikdommen av informasjon for å lære, utdanne og utvikle
seg.
Beskytte seg mot overgrep og trakassering på nettet.
Bli en fullverdig deltaker, ikke bare en forbruker i det moderne
informasjons- og mediemiljøet.
Uttrykke standpunkter i ulike saker som berører dem.

6

1.3 Interkulturell læring

Interkulturell opplæring i skolen skal sikre at alle elever har lik deltakelse,
uavhengig av kulturell bakgrunn, og at de har mulighet til å oppnå et høyest
mulig utdanningsnivå. Skolen må se seg selv som et lærested for hver elev og
dyrke en kultur for interkulturell dialog slik at alle elever føler seg som en
del av skolefellesskapet.
I klasserommet kan interkulturell opplæring oppmuntre til vurdering av
temaet fra flertall- og minoritetsperspektiv. Dette gir elevene muligheten til
å endre synspunkt..
Skolen bør ta hensyn til ulike nasjoners språklige mangfold og i hvertfall
oppmuntre flerspråklige elever.
Elevenes flerspråklighet kan gjenspeiles i rommene og i PR-arbeid. I tillegg
kan skolen delta i interkulturelt og interreligiøst samarbeid med institusjoner
eller skoler i andre land.

7

DEL 2 - WENEWZ

2.1 Om plattformen

For å øve elevene i å forbedre skriftlig kommunikasjon, kritisk
tenkning, mediekunnskap, interkulturelle og andre læringsmål felles

trenger skolene en
plattform å jobbe på.

WeNewz (www.wenewz.com) er
laget for lærere og elever

og er gratis til bruk. Plattformen passer både for PC, nettbrett og
mobiltelefoner.

På mobiltelefoner kan du lagre den som en app
på telefonen.

WeNewz er som en nettavis, hvor
innloggede elever og lærere kan lage og
legge ut artikler. Det er mulig å tagge
artikkelen, både med geografiske tagger og
emnetagger.
Det er også mulig å kommentere artikkelen.
Plattformen har et søkealternativ for å
hjelpe med å finne artikler. Du kan søke
etter nøkkelord eller tagger.

I administrasjonspanelet ditt kan du velge
språk på plattform, lage artikler og lage din
egen private forside basert på dine
foretrukne tagger.

8

2.2 Hvordan kan WeNewz brukes i
klasseromssituasjoner?

Kun lærerens fantasi setter begrensninger for hvordan WeNewz kan
brukes i elevenes læringsprosesser.

For din inspirasjon foreslår vi noen måter

Elevene lager artikler for å lære å uttrykke
seg.

Gi elevene samme emne, for å se hvilke
ulike tilnærminger ulike elever kan ha for
å formidle sitt syn.

Elevene gjennomgår andre elevers
utfordre kritisk
artikler.
Skriv artikler for å

tenkning.

Lag artikler for å lære mediekunnskap.

Hjelp for elevene til å forstå hva
informative medier er i samfunnet.

Begynn mer bevisst å konstruere egne
medier.

Journalistikkens kraft for studenter til å
forandre verden.

9

Journalistikk som en måte å uttrykke seg selv på.
Journalistikk som en metode for sosial aktivisme og
involvering i demokrati.
Øk bevisstheten om sammenhengen mellom teknologi og
journalistikk.
Fokus på journalistikkens etikk og ansvar.
Lær faktasjekking
Motta kritikk (og forebygging av nettmobbing)
Overgang fra studentjournalistikk til borgerjournalistikk

10

2.3 Noen tips

Mestre det grunnleggende

Fokuser først på god grammatikk, tegnsetting og stil. En journalists
ferdigheter må være upåklagelig. Senere fokus kan rettes mot å analysere
tekststrukturen.

Mestre verktøyene

Journalister jobber i dag i en rekke medier. Fra databaser til interaktiv
grafikk, video til lysbildefremvisninger. Det er alt for mange verktøy
tilgjengelig til at én person kan bli ekspert på alt. Elevene trenger en
praktisk kunnskap om evnene, å forstå egne personlige styrker og arbeide
for å utvikle en flere ferdigheter.
Siden det er mange kompetanseområder, kan lærere organisere grupper
med ulik kompetanse blant elevene for å utvikle mer komplekse historier.

11

Utvikle even til å være nysgjerrig

De fleste som ønsker seg journalistiske karrierer er umettelig nysgjerrige,
så det er vanligvis enkelt å ta disse observasjonsferdighetene til neste
nivå. Even til å være nysgjerrig er nyttige i alle fag på skolen og vil også
hjelpe elevene til å sette tempo når tiden er viktig. Når elevene har øvd
en stund, vil det å legge merke til detaljer og undersøke være naturlig.

Start i det små

Arbeid med verktøy som WeNewz kan starte i tidlig alder

Bruk WeNewz til å utvikle gleden ved
å skrive og uttrykke seg på skriftlige
måter.
Gjør det morsomt, gi små og enkle
oppgaver som elevene mestrer og
introduser senere mer kompleksitet.

12

DEL 3 - SKOLE
AKTIVITETER

Skoleaktiviteter er aktiviteter utenfor klasserommet, som
engasjerer flere enn lærerne og elevene i en klasse. Å jobbe
med journalistikktemaer som skoleaktivitet kan være nyttig
både for å engasjere flere lærere og elever samtidig,
bevisstgjøre skolen innenspesifikke emner, være økonomisk
og bringe inn et bredere spekter av kompetanse for elevene.

For full oversikt over flere aktiviteter, besøk
journalistikknettstedet https://jlt-project.eu/

I den følgende delen vil 4 eksempler på aktiviteter bli grundig beskrevet
med en trinnvis guide for hver av dem. (besøk nettstedet for mer)

Følgende aktiviteter vil bli presentert:

Skoleavis
Introdusere falske nyheter på skolen
Økter med kjente journalister på skolene
Journalistikk klubbaktiviteter for å
forbedre journalistikk som læringsverktøy:
Team arbeid for e-nyheter

13

Skoleavis

Målgruppens alder 14 - 18 år

Nødvendige ressurser Datamaskiner, penn og notatbok,
kamera, smarttelefon

Læremiljø Klasserom eller mediebibliotek

Hensikt Elevene må forstå sitt forhold til
media; å være bevisst på samspillet

mellom media, teknologi og
utdanning; å forstå hvordan de kan

bruke mediekunnskapsverktøy i
sine daglige rutiner.

Utarbeidelse og oppretting av innhold til den månedlige utgaven av
avisen

1- Diskuter tidligere hendelser knyttet til skolehverdagen og sett regler
for arbeidet. Utvikling av grunnleggende regler knyttet til:

- Hvordan vi lager medieinnhold
- Opphavsrett
- Ytringsfrihet
- Hvordan unngå hatefulle eller krenkende ytringer

2- Bestem emner for å skrive artikler om og gjennomføre intervjuer.
Fordeling av oppgaver blant elevene.

3- Utvalg av informasjon. Retningslinjene vi gir til elevene er knyttet til
deres utvikling av grunnleggende ferdigheter som kommunikasjon,
teamarbeid, emosjonell kompetanse, arbeid i et nettmiljø og annet. Vi gir
dem veiledning om hvordan artikkelen/intervjuet/nyhetene de lager skal
svare på fem hovedspørsmål: Hvem? Hva? Når? Hvor? Hvordan hvorfor? I
journalistikk er dette kjent som de fem H'ene

14

# Stikkord Dekonstruksjon: CLM’s 5 kjerne- Konstruksjon: CML’s 5
CLM’s 5 nøkkel konsepter nøkkelspørsmål
(produsent)

1 Forfatter- Hvem har laget Alle Hva skriver jeg?
skap denne meldingen mediemelding
er er konstruert

Medie-

2 Format Hvilke kreative meldinger er Gjenspeiler budskapet
teknikker brukes for konstruert ved mitt forståelse,

å tiltrekke meg hjelp av et kreativitet og teknologi?
oppmerksomhet kreativt språk

med egne

regler

3 Publikum Hvordan kan Ulike Er budskapet mitt
forskjellige mennesker engasjerende og
mennesker forstå opplever overbevisende for
dette budskapet målgruppen min?
annerledes? samme
mediemelding

forskjellig.

4 Innhold Hvilke verdier, Media har Har jeg klart og
livsstil og innebygde konsekvent rammet inn
verdier og
synspunkter er synspunkter verdier, livsstil og
representert i eller synspunkter i innholdet
utelatt fra denne
mitt
meldingen?

5 Hensikt Hvorfor sendes De fleste Har jeg kommunisert
denne meldingen? medier er hensikten min effektivt?
organisert for å
få profitt
og/eller makt

15

5. Læreren kontrollerer den innsamlede informasjonen, pålegger
korrigeringer om nødvendig.
6. Informasjonsbehandling - redigering av det innsamlede materialet.

Metoden er utviklet og beskrevet av (2 ELS Thomas Jefferson, Sofia
Bulgaria).

16

3.2 Introdusere falske nyheter på skolen

Målgruppens alder 12 - 18 år

Nødvendige ressurser Noen falske og sanne historier om
emner elevene bør være kjent med

Læremiljø Skolebygget, Wenewz

Hensikt Det å få elevene til å snakke og
diskutere noen nyheter knyttet til

skolen og miljøet deres og
stimulere deres logiske og kritiske

tenkning

Trinnvis beskrivelse av aktiviteten
1- I en uke spres flere nyheter om skolen eller dens nærmiljø blant
elevene (plakater i korridorene, artikler på skoleplattformen,...). Noen av
disse nyhetene er sanne og noen er falske.

2- Det er viktig at disse elementene har en sterk tilknytning til deres
(skole)liv slik at elevene trigges til å snakke om dem med jevnaldrende.

3- På slutten av uken er det viktig å avsløre hvilke historier som var
falske. Dette kan gjøres gjennom følgende utsagn: «Falt du for dem?»,
etterfulgt av de falske nyhetene.

4- Lærere bruker denne aktiviteten til å advare elevene om ikke å tro alt
de hører, ser eller leser.

Metoden er utviklet og beskrevet av (Collège La Fraternité, Brussels,
Belgia).

17

3.3 Økter med kjente journalister på skolene

Målgruppens alder 14 - 19 år

Nødvendige ressurser En bærbar PC, en projektor og en
mikrofon ved behov

Læremiljø Skolens "storstue"

Hensikt Bli kjent med perspektivene til
kjente journalister knyttet til læring

og utledning av
klasseromsaktiviteter som del av

slutten på øktene

Steg for steg beskrivelse av aktiviteten

1- Ta kontakt med en journalist kjent på lokalt/nasjonalt nivå og inviter
journalisten til skolen din for en økt

2- Be elevene lese/søke om livshistorien til journalisten du planlegger å
invitere

3- Be elevene forberede spørsmål om hvordan journalistikk kan brukes
som et læringsverktøy, hvilke aktiviteter som skal utvikles for å utvikle
journalistikk i skolens læreplan osv.

4- Velg en elev til å lede økten

Metoden er utviklet og beskrevet av (Trabzon Sosyal Bilimler Lisesi,
Trabzon, Tyrkia)

18

3.4 Journalistikk klubbaktiviteter for å forbedre
journalistikk som læringsverktøy:
Team arbeid for å lage e-nyheter

Journalistikkklubb kan etableres på skolen som en skoleaktivitet for
interesserte elever.

Målgruppens alder 14 - 18 år

Nødvendige ressurser Spesifikk teknologi for realisering
av det valgte medieproduktet

(foto-/videokamera, en skoleavis
eller radio/TV-kanal, bærbar
datamaskin), internettilgang,
brukere på plattformen
www.wenewz.com, ulike
nettbaserte

dokumentasjonsressurser om ulike
pensum eller andre fag,
videoprojektor.

Læremiljø Klasserommet/hovedkvarteret til
Hensikt journalistklubben og på nett - bruk

https://wenewz.com

Det å dokumentere enkelte emner
eller å lære ulike fag gjennom
journalistikk. Det kan brukes
valgfrie fag eller i sammenheng
med vanlige leksjoner for et
læreplanformål.

19

Steg for steg beskrivelse av aktiviteten

1- Lærer eller koordinator i journalistklubben velger tema for
dokumentasjon/undersøkelse. Temaene kan være fra ulike områder som
teknologi, religion, sosiale medier, musikk, utdanning, helse, sosiale
spørsmål og miljø. For eksempel når det gjelder sosiale medier, kan en
liste over foreslåtte emner være:

a. Gjør sosiale nettverk oss ensomme og usosiale?
b. Hvordan beskytte barn på nett?
c. Hva er noen måter å identifisere trakassering på sosiale medier?
d. Hvorfor har folk behov for å gjøre alt på nett?
e. Hvordan stoppe nettmobbing?
f. Kan internett hjelpe folk med å finne jobb eller videreutdanning?
g. Hvordan ta en pause fra sosiale medier?
h. Hvorfor er yngre generasjoner opptatt av antall følgere og likes?
i. Finnes det noe som heter sosiale medier-avhengighet?
j.Hvem er verdenskjente influencere på sosiale medier?

2- Elevene vil bli organisert i grupper på 4-5 medlemmer og de skal
forhandle og fordele ulike roller i teamet, som: artikkel/ nettside/
fjernsyn/ filmprodusent, webinnholdsansvarlig, fotograf, rådgiver,
redaksjonsassistent.

3- Teamene vil ha en viss tid til å dokumentere det valgte temaet og til å
utvikle et komplett medieprodukt for å presentere resultatene av
dokumentasjonen/undersøkelsene.

4- Inntil til en fastsatt frist vil gruppene publisere medieproduktene på
plattformen https://wenewz.com.

5- Offentlig presentasjon av medieproduktene utviklet av hvert team og
gruppediskusjon og refleksjon.

Metoden er utviklet og beskrevet av (Colegiul National Calistrat Hogas,
Piatra Neamţ, Romania)

20

DEL 4 - KLASSEROM
AKTIVITETER

Klasseromsaktiviteter er aktiviteter en lærer kan introdusere
og organisere i klasseromsmiljøet. Slike aktiviteter er lettere
å organisere enn skoleaktiviteter, siden læreren kan
gjennomføre dem som en del av normal undervisning.
For fullstendig oversikt over flere aktiviteter, besøk
prosjektets webside https://jlt-project.eu/

I den neste delen vil 4 eksempler på aktiviteter bli presentert, beskrevet
steg for steg.
Følgende aktiviteter inngår:

Små offentlige taler i klasserommet - det
grunnleggende om å bygge og motta en
informativ melding
Følg intstruksene
Elevene intervjuer hverandre
Debatt i klasserommet

21

4.1 Små offentlige taler i klasserommet - det
grunnleggende om å bygge og motta en informativ
melding

Målgruppens alder 10 - 18 år

Nødvendige ressurser Støtteark for bruk av modellene 5
W's og H spørsmål i medieinnhold/
informasjon om taleproduksjon; et

skjema for kameratvurdering

Læremiljø Klasserom eller virtuelt klasserom

Hensikt Det å styrke elevenes evne til å
kommunisere og håndtere ulik
offentlig informasjon; å skape
konteksten der studentene kan øve
på kommunikasjon, undersøkelser,

kreativ skriving,
selvuttrykksferdigheter; å øve på 5
W-er og H-modellen for å bygge og

motta en melding.

Steg for steg beskrivelse av aktiviteten

1- Brainstorming: Elevene vil bli invitert til å velge en nylig hendelse fra
skolen eller lokalsamfunnet som de synes er viktig og interessant.
Læreren lister opp hendelsene som er foreslått av elevene.

2- Kort teoretisk introduksjon til medieproduksjonsteknikker: læreren
introduserer elevene om mediekommunikasjonsstrategier:

22

a. Læreren forklarer elevene om betydningen av en medietekst og
det at et produkt bestemmes av forholdet mellom publikum (de
som engasjerer seg i en tekst), teksten (innholdet i et
medieprodukt eller en offentlig tale) og produksjonen (alt) som
inngår i å lage en medietekst.

b. Lærer introduserer elevene til det grunnleggende om hvordan de
kan presentere informasjonen i form av informative nyheter, ved å
bruke konstruksjonsteknikken til 5 W- og H-spørsmål (Hvem? Hva?
Når? Hvor? Hvorfor? og hvordan?):
Hvem var involvert?
Hva skjedde? Når skjedde det?
Hvor skjedde det?
Hvorfor skjedde det?
Hvordan skjedde det?

23

3- Innholdsproduksjon: Elevene vil ha 25-30 minutter til å dokumentere
og utvikle korte informative taler som respekterer konstruksjonsteknikken
5 W's og H spørsmål. De må svare på de 5 W- og H-spørsmålene om det
beste de gjorde eller opplevde forrige uke.

4- Små offentlige taler: hver elev presenterer sin informative tale foran
klassekameratene sine.

5- Kameratvurdering: hver elev vil evaluere klassekameratens taler ved å
bruke et spesielt skjema for vurdering, 5 W og H:

Eksempel på skjema for kameratvurdering

Se og kryss av i tabellen nedenfor hvis talene inneholder elementene fra
5 W-er og H-modellen:

Tema for Navnet på Hvem Hva Når Hvor Hvorfor Hvordan
offentlig foredragsholderen var skjedde? skjedde skjedde skjedde skjedde
tale involvert det? det? det? det?
?

xxx xxx √ (ja) - (nei)        

Antall rader lik antall
presentatører

24

6- Grupperefleksjon: avsluttende diskusjoner om nytten av 5 W-er og H-
modellene for å konstruere og motta budskapet (taler- og
publikumsperspektivet).
Metoden er utviklet og beskrevet av (Colegiul National Calistrat Hogas,
Piatra Neamţ, Romania)

25

4.2 Følg instruksjonen 10 - 18 år

Målgruppens alder Et dokument med noen
Nødvendige ressurser instruksjoner

Læremiljø Klasserommet

Hensikt Det å lære elevene å lese nøye før
de handler

Steg for steg beskrivelse av aktiviteten

1- Hver elev mottar en kopi av en liste med instruksjoner. Det er viktig å
sette en tidsbegrensning på 3 minutter og insistere på at elevene følger
instruksjonene nøye, men raskt. Den første instruksjonen må være
følgende: "Les først alt nøye". En av de siste instruksjonene må være: "Du
må bare gjøre følgende: Gå til læreren og fortell henne/ham at du kan lese
nøye".

2- Etter de 3 minuttene peker læreren ut vinneren, som ikke er den
raskeste eleven, men eleven som kan lese nøye og ikke fulgte noen annen
instruksjon enn å lese alt og gå til læreren.

3- Etterpå forklarer læreren elevene at det er viktig å lese først, før du
gjør noe. Denne regelen er veldig viktig, spesielt på internett.

Metoden er utviklet og beskrevet av (Collège La Fraternité, Brussels,
Belgia)

26

4.3 Elevene intervjuer med hverandre

Målgruppens alder 10 - 18 år

Nødvendige ressurser En lydopptaker, et kamera (telefon)

Læremiljø Klasserommet

Hensikt Bli kjent med hvordan man
intervjuer folk

Steg for steg beskrivelse av aktiviteten

1- Lærere forklarer hvordan man gjennomfører et intervju, hva man bør
være oppmerksom på og typer intervjuer.

2- Lærerne setter elevene i par.

3- Elevene blir bedt om å forberede spørsmål til intervjuet og
gjennomføre intervjuene sine.

4- Elevene deler intervjuene sine i klassen

5- De gode eksemplene publiseres på skolens nettsider.

Metoden er utviklet og beskrevet av (Trabzon Sosyal Bilimler Lisesi,
Trabzon, Tyrkia)

27

4.4 Klasseromsdebatter 15 - 17 år

Målgruppens alder Utarbeidelse av kriteriematrise, kan
Nødvendige ressurser være papirkort, penner(cardr: neste
generasjons debattbevissamler)
Nødvendig utstyr
Læremiljø https://youtu.be/3_ypmrP1lfw

Hensikt Internett-tilkobling-smarttelefon
eller bærbar PC/chromebook

Klasserommet eller annet lokale på
skolen

Denne debatten er et «intellektuelt
spill», hvis mål er å utfordre de to

lagene og jobbe med en av de
sterkeste menneskelige fryktene - å
snakke offentlig til folk og dele en

motiverende mening, forslag og
komme frem til den riktige

avgjørelsen. Elevene vil utvikle
mange ferdigheter, for eksempel å
snakke offentlig, kritisk tenkning,

undersøkelse, toleranse for en
annen mening, teamarbeid. Det er
viktig at elevene er forberedt på å

debattere både for og mot
påstanden

28

Steg for steg beskrivelse av aktiviteten

Det ene teamet støtter utsagnet og det andre benekter det.
a. Team 1: for påstanden (3 elever)
b. Team 2 Uenig i påstanden (3 elever)

1- Før du gir selve oppgaven, forklar at noen elever vil representere
motsatte meninger enn dem selv, men dette er en av de grunnleggende
ferdighetene øvelsen omhandler

2- Merk at de må sette seg godt inn i temaet for å bli sterkere
debattanter.

3- Struktur for forberedelser og registrering av argumenter:
a. studere
b. analysere
c. argumentasjon
d. diskusjon
e. konklusjon
f. sammendrag
g. besluting

4- Når debatten skal gjennomføres, distribuerer du kriteriematrisen til de
andre elevene. De vil observere, notere, stille spørsmål og til slutt
dømme.

5- Start debatten. Gi første laget (de For) 5-7 minutter til å presentere
temaet og hva de skal forsvare. Alle gruppemedlemmer må bidra i
taletiden; Gjenta prosessen med det andre laget (laget mot)

6- Gi lagene 3 minutter til å tenke og klargjøre sine motinnlegg. Gi så
lagene 3 minutter til å argumentere tilbake

29

7- Deretter har hvert lag en viss tid til å konkludere og oppsummere sin
posisjon og argumenter, samt en ta en avgjørelse.
8- Gi øvrige elever tid til å stille spørsmål om emnet.
9- Sett av tid til å diskutere med resten av elevene hvordan de har ført
resultatene til lagene på matrisen
10- Reflekter sammen med deltakerne over debattprosessen.
Metoden er utviklet og beskrevet av (2 ELS Thomas Jefferson, Sofia
Bulgaria).

30

KONKLUSJON

Forfatteres rapport

For å konkludere er det viktig å si at denne
håndboken med beste praksis for implementering av
journalistikk som læringsverktøy for skoler ikke er
sluttpunktet for vårt arbeid.

Faktisk er dette en uendelig prosess fordi ressursene,
instruksjonene, teknikkene og metodene for
opplæring som vi har brukt, gjennom erfaring og
utvikling, har vist seg å være effektive for elever vi
har jobbet med, men de vil være i en konstant
endring og utvikling, avhengig av personene vi
jobber med på skoledagene. Men på dette
tidspunktet gjenspeiler innholdet i håndboken den
gjeldende beste praksis vi har brukt så langt.

WeNewz publiseringsplattform vil holdes i live og
bidra til skole- og klasseromsaktiviteter også etter at
prosjektet avsluttes.

Journalistikkprosjektet har siden starten hatt som
mål å engasjere en rekke målgrupper, med sikte på å
nå ulike målgrupper.

Derfor er denne håndboken ment å rette fokus på
beste praksis for hvordan man kan bruke
journalistikk som læringsverktøy med flere ulike
tilnærminger. Å bruke journalistikk som
læringsverktøy gir elever i alle aldre motivasjon til å
utvikle sine skriftlige kommunikasjonsevner samt
holde seg oppdatert i vår komplekse medieverden.

Mai 2022

31

PROJECT NUMBER:
2019-1-NO01-KA201-060268




PROSJEKTETS PARTNERSKAP
Prios Kompetanse AS - Norge (leder)
Thomas Jefferson –Bulgaria
Trabzon Sosyal Bilimler Lisesi–Tyrkia
Colegiul National Calistrat Hogas–Romania
Asbl La Fraternité–Belgia
Vienna Association of Education Volunteers - Østerrike

The European Commission support for the production of this publication does not constitute
an endorsement of the contents which reflects the views only of the authors, and the
Commission cannot be held responsible for any use which may be made of the information
contained therein.