Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra ...

Rapport 2000–2007 fra Produktregisteret

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer 2469
2009

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Forord

Rapport om produkter som er registreringspliktig til Produktregisteret, utgis hvert år etter at
den årlige oppdateringen av registeret er gjennomført.
Rapporten viser utviklingen i antall deklarasjoner og omsatt mengde av produkter innenfor
forskjellige faregrupper og produktgrupper.
Rapporten tar utgangspunkt i deklareringsplikten som i hovedsak gjelder for faremerkede
produkter.
For mer detaljer, se nettsidene: http://www.sft.no/produktregisteret
SFT, Oslo, desember 2008
Per Fjeldstad
direktør for Produktregisteret

2

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Innhold

1.  Sammendrag............................................................................................................... 4 

2.  Innledning ................................................................................................................... 5 

3.  Datagrunnlaget........................................................................................................... 8 

4.  Faremerkede produkter ............................................................................................ 9 
4.1  Produktene fordelt hierarkisk....................................................................................... 9 
4.2  Registrerte deklarasjoner fordelt på faregrupper........................................................ 10 
4.3  Relativ endring blant deklareringspliktige produkter ................................................ 12 
4.3.1  Relativ endring i helsefarlige produkter/deklarasjoner .............................................. 13 
4.3.2  Relativ endring i miljøskadelige produkter................................................................ 16 
4.3.3  Relativ endring i brannfarlige produkter.................................................................... 17 
4.4  Produkter merket med allergifare............................................................................... 17 

5.  Produktgrupper ....................................................................................................... 20 
5.1  De kvantitativt største produktgruppene i Produktregisteret i 2007 .......................... 20 
5.1.1  De største produktgruppene ....................................................................................... 20 
5.1.2  De største gruppene fordelt på forbruker og industri ................................................. 22 
5.2  Produktgrupper med lavt volum ................................................................................ 23 
5.2.1  Fordeling mellom privatbruk og industri ................................................................... 24 

6.  Deklarasjoner klassifisert som kreftfarlig, arvestoffskadelig og/eller
reproduksjonsskadelig............................................................................................. 25 

6.1  CMR merking i deklarasjoner med lavt volum.......................................................... 26 
6.2  Fordeling på R-setningene for deklarasjoner merket CMR når deklarasjoner i

produktgrupper med stort volum er trukket ut. .......................................................... 30 

7.  Vanligste stoffer registrert ...................................................................................... 33 

8.  Usikkerhet og feilkilder ........................................................................................... 35 

Tabeller:

Tabell 1: Antall firma som fikk tilsendt årsoppdatering fra Produktregisteret. Tabellen er delt
opp i firma med norsk adresse og firma med adresse i andre EØS land.................................... 6 

Tabell 2: Antall firma og antall deklarasjoner relatert til deklareringsplikten og
registreringsplikten for biocider til Produktregisteret etter årsoppdateringen. .......................... 6 

Tabell 3: Deklarasjonenes mengde hierarkisk fordelt på faremerking. ........................................... 10 

Tabell 4 Mengde relatert til deklarasjoner merket mht CMR, med unntak av deklarasjoner i
produktgruppene borekjemikalier, brensel/drivstoff, konstruksjonsmaterialer og
råvare/mellomprodukt .............................................................................................................. 27 

Tabell 5 CMR deklarasjoner - bruksområder................................................................................... 30 

Tabell 6 Stoffene med mengde over 0,5 mill tonn for 2007. ........................................................... 33 

Tabell 7 De mest brukte stoffene i 2007 .......................................................................................... 33 

3

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

1. Sammendrag

Rapporten viser at antall produkter, antall firma og antall stoffer i Produktregisteret øker.
Utviklingen i helsefaremerkede produkter viser en dreining fra helseskadelig til irriterende.
For produkter merket med allergi er det en jevn økning både antall og mengde fra 2002.
Det er stadig en økning i antall produkter som er miljøfaremerket, men økningen avtar.
Mengden som rapporteres til Produktregisteret varierer mye fra år til år. Dette skyldes store
variasjoner i råolje/gass produksjonen. For brensel/drivstoff har mengden ligget på ca. 8 mill
tonn de siste 3 årene, mens mengden konstruksjonsmaterialer (dvs. i all hovedsak sement) har
økt fra 3,2 mill tonn i 2003 til 8 mill tonn i 2007.
Andelen brensel/drivstoff og sement til privat bruk har økt de siste to årene.
Råvarer/mellomprodukter brukes kun industrielt i produksjon av andre produkter og mengden
er halvert fra 2003 til 2007.
Mengden som går til øvrige produktgrupper har vært forholdsvis stabil på 2,5-3 mill tonn fra
2003. Andel til privat bruk varierer.
Antall produkter merket med hensynt til kreftfare, mulig arvestoffskade og/eller mulig
reproduksjonsskade har samlet sett vært stabilt de siste tre årene, men volumet er redusert.
Det er rapportert at små mengder av noen av disse produktene går til privatbruk

4

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

2. Innledning

Rapport om produkter som er registreringspliktig til Produktregisteret, utgis hvert år etter at
den årlige oppdateringen av registeret er gjennomført.
Rapporten tar utgangspunkt i deklareringsplikten som i hovedsak gjelder for faremerkede
produkter. Deklareringsplikten er regulert i ”forskrifter om klassifisering, merking mv. av
farlige kjemikalier” og ”forskrift om deklarering av mikrobiologiske produkter”. §21 i
forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier definerer hvilke produkter som
skal deklareres når de omsettes i mengde på 100 kg eller mer pr år.
Forskrift om deklarering av mikrobiologiske produkter har ingen nedre mengdegrense for
deklareringsplikten. I tillegg til disse to forskriftene er det innmeldingsplikt til
Produktregisteret for produkter som omfattes av biocidforskriften. For mer detaljer se
veiledning for deklarering http://www.sft.no/produktregisteret
Rapporten viser utviklingen i antall deklarasjoner og omsatt mengde av produkter innenfor
forskjellige faregrupper og produktgrupper.
Figur 1 viser utviklingen i antall deklarasjoner registrert i Produktregisteret fra 1991. Den blå
(nedre) kurven viser utvikling i antall deklareringspliktige deklarasjoner. Den grønne (midtre)
kurven viser utviklingen for alle deklarasjoner som oppdateres ved den årlige oppdateringen
og inkluderer dem som deklareres på frivillig grunnlag. Den røde (øvre) kurven viser i tillegg
deklarerte råvarer (råvarer utgjør i 2007, ca7700 deklarasjoner) som viser en svak nedgang fra
2006. Råvarer er produkter som er deklarert fordi de inngår i deklareringspliktige produkter.
Figur 1: Utvikling i antall deklarasjoner registrert i Produktregisteret

Årlig oppdatering
Hvert år, i januar, iverksettes en oppdatering av opplysningene i registeret. Lister sendes ut til
de firmaene som er registrert i Produktregisteret. Det har siden 1998 vært en jevn stigning i
antallet firma som får tilsendt liste. Den årlige oppdateringen omfatter produkter med
deklareringsplikt iht. forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier og

5

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

forskrift om deklarering av mikrobiologiske produkter, samt produkter registrert iht.
biocidforskriften. Nedgangen i 2006 skyldes en opprydding i firmalistene i Produktregisteret
som et resultat av at alle firmaene ble kontaktet i forbindelse med at det skulle legges mer
produktinformasjon ut på www.pib.no.

Økningen i antall firma er hovedsaklig blant firmaene utenfor Norge. Disse fikk adgang til å
stå som deklarasjonsansvarlig i 1998. Andel utenlandske firma er nå ca 20%, hvorav
halvparten av disse er fra Sverige og Danmark. Utviklingen i antall firma som får tilsendt
årsoppdatering fra Produktregisteret er vist i tabell 1.

Norge 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
EØS 892 927 938 937 923 913 908 913 856 914
54 95 144 168 194 208 231 253 258 287

Tabell 1: Antall firma som fikk tilsendt årsoppdatering fra Produktregisteret. Tabellen
er delt opp i firma med norsk adresse og firma med adresse i andre EØS land.

Status etter den årlige oppdateringen med hensyn på antall deklarasjoner for
deklareringspliktige produkter1 og antall firma med deklareringspliktige produkter er vist i

Tabell 2. Antall firma i tabell 1 er høyere enn antall firma i Tabell 2 fordi årsoppdatering også

sendes til firma som deklarerer frivillig.

Antall firma 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
788 882 830 847 917 938 936 995
Antall 13719 13698 13631 13937 14379 15148 15516 15615
deklarasjoner2

Tabell 2: Antall firma og antall deklarasjoner relatert til deklareringsplikten og
registreringsplikten for biocider til Produktregisteret etter årsoppdateringen.

I løpet av 2007 er det meldt ut 3493 deklarasjoner samtidig som det er registrert 4035 nye
deklarasjoner. Hovedmengden av de nye deklarasjonene kommer i løpet av første halvår som
et resultat av den årlige oppdateringen. Utviklingen fra 2000 er vist i

1 Se datagrunnlag (kap. 3) vedrørende forskjellen mellom produkter og deklarasjoner.
2 Antall deklarasjoner for 2004 og 2005 er justert slik at biocidene er med. Dvs. tallet stemmer ikke med
rapporten laget i 2006 og 2005.

6

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Figur 2.

7

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Figur 2: Utvikling i registreringer per år

antall 5000
4000
3000
2000
1000

0

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
Antall utgått
Alle nye Nye deklarasjonspliktige

8

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

3. Datagrunnlaget

Rapporten omhandler i utgangspunktet deklareringspliktige produkter. Dvs. dersom ikke
annet er oppgitt inngår ikke opplysninger for produkter som er deklarert på frivillig grunnlag
eller råvarer som en del av tallgrunnlaget i denne rapporten.
Deklarering til Produktregisteret er basert på selvangivelsesprinsippet. Det innebærer at den
som iverksetter markedsføring av kjemikalier som omfattes av deklareringsplikten
uoppfordret skal sende deklarasjon til Produktregisteret. Dvs. at ansvaret for at opplysningene
er riktige påligger deklaranten.
For at opplysningene i registeret skal være riktige forutsettes det at deklaranten løpende
oppdatere endringer som er relatert til Produktregisteret, spesielt gjelder dette endringer i
sammensetning og endring i norske kunder. I tillegg sender Produktregisteret ut, i januar hvert
år, oversikter til firmaene i registeret slik at de kan se hvilke produkter de har registrert, hvilke
farekoder og R-setninger, og hvilke brukerbransjer og produkttyper som de har oppgitt for
produktene. Disse oversiktene skal kontrolleres av firmaene og påføres mengde for
foregående år før de returneres til Produktregisteret.
Firmaene skal oppgi hvilken bransje som bruker produktet deres. Til dette benyttes den
europeiske bransjeinndelingen (SIC) som standard i statistikksammenheng.
Produkttype angis i henhold til et kodesett som er utviklet i fellesskap av de nordiske
Produktregistrene. Kodene finnes i veiledning for deklarering til Produktregisteret på
www.sft.no/produktregisteret.
Noen steder vises både antall produkter og antall deklarasjoner. Antall produkter avviker fra
antall deklarasjoner når det brukes forenklet deklarering. Dvs. når en serie produkter som bare
skiller seg fra hverandre gjennom ulike farger deklareres med et fåtall deklarasjoner, se
www.sft.no/produktregisteret for mer informasjon. Antall produkter er ikke et presist tall og
det er usikkert hvor riktig dette tallet er.

9

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

4. Faremerkede produkter

4.1 Produktene fordelt hierarkisk

Figur 3 viser hvordan de deklareringspliktige produktene fordeler seg etter forskrift om
deklarering av mikrobiologiske produkter og forskrifter for klassifisering og merking av
farlige kjemikalier. I Produktregisteret har vi valgt å rangere disse med ”mikrobiologisk” på
topp og deretter helsefare (T+, T, C, Xn, Xi), miljøfare (N) og brannfare (E, O, F+, F). I
tillegg kommer biocidene. Tidligere har vi også hatt med produkter merket med hensyn til
YL-merking, men disse er nå tatt ut.

Utviklingen fra 2000 med eksakte tall for antall deklarasjoner, antall produkter og
mengdeopplysninger vises i egne tabeller under rapporter på vår hjemmeside sammen med
tabeller for allergifarlige, CMR, brannfarlige, miljøfarlige og YL-merkede produkter.
http://www.sft.no/produktregisteret/aktuelt/rapporter.html.

Deklarasjonene som vises i figur 3 er kun telt en gang (hierarkisk), det er den strengeste
faremerkingen etter ovenfor nevnte rangering som er utgangspunktet. Faremerkingen er
definert både med symbol og R-setninger. Det er deklarasjonens strengeste faremerking som
gjelder, dvs. deklarasjoner som er merket T, men har en R-setning som tilsier at deklarasjonen
skulle vært merket T+, er med i gruppen T+. I og med at deklarasjonene velges ut på
bakgrunn av hierarkiet beskrevet over, vil tallene for deklarasjoner som er merket meget
giftige (T+) også kunne inneholde deklarasjoner som er merket med T, C, Xn, Xi, miljø og
brann, mens f.eks. tall for etsende (C) ikke tar med produkter som er merket
T+/T/mikrobiologisk.

Fra 1. juli 2005 er forskrift for YL-merking opphevet og produkter som kun var merkepliktige
med hensyn på YL inngår ikke lenger i de deklareringspliktige produktene. Mange
deklareringspliktige produkter (deklareringspliktige på grunn av øvrig merking) er likevel
merket med YL-gruppe på frivillig basis.

Figur 3 viser utviklingen i antall deklarasjoner når utvalget er hierarkisk. Tilsvarende grafisk
fremstilling for mengdene er ikke hensiktsmessig fordi mengdene varierer mye mellom de
enkelte farekodene. Økningen i brann og miljø for 2005 skyldes at merking med hensyn til
YL ble frivillig, og da endret mange deklarasjoner sin ”hierarkiske” plassering og telles nå
blant miljø- eller brannfaremerking. Innmeldingplikt for biocider til Produktregisteret ble
innfør i 2004.

10

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Figur 3: Antall deklarasjoner hierarkisk fordelt på faremerking

Tabell 3 viser mengde for produksjon, import og eksport for de siste to årene. Se også tabeller
under rapporter på http://www.sft.no/produktregisteret/aktuelt/rapporter.html.

Mengde Produsert Mengde i tonn Eksportert
hierarkisk Importert
fordelt på
faretyper 2006 2007 2006 2007 2006 2007

Mikro- 861 838 149 197 809 771
biologiske 9 365 9 818 774 994
1 738 613 2 087 089 62 747 055 61 766 3394
T+ 1 0

T3 105 232 729 96 872 529

C 1 986 188 2 154 488 196 732 179 092 426 549 483 947
6 427 389
Xn 10 907 098 9 628 4894 1 284 272 19426734 5 268 694
465 075 399 2024
Xi 7 396 566 8 504 6394 837 259 658 7544

Miljø 74 410 84 114 10 130 13 036 45 344 58 191
27 704 755 30 176 040 1 356 925 1 281 425 26 134 764 28 082 901
Brann
Biocid 9685 857 953 224 0 0
SUM 5 434 815
153 303 577 147 421 994 6 172 308 96 247 759 96 061 039

Tabell 3: Deklarasjonenes mengde hierarkisk fordelt på faremerking.

4.2 Registrerte deklarasjoner fordelt på faregrupper

Figur 4 viser det totale antall deklarasjoner for de 4 siste årene, innenfor hver faregruppe
(helsefare, miljøfare etc.) som omfattes av deklareringsplikten. Tallene i søylene kan ikke
summeres da en deklarasjon kan ha egenskaper som gjør at den tilhører flere faregrupper.

3 Det store produksjonsvolumet skyldes i hovedsak petroleumsprodukter som råolje, naturgass, fyringsolje etc. Produksjon av
disse produktene varierer fra år til år, noe som gir store variasjoner i vår statistikk.

4 Manuell korrigering av mengde pga feilrapportering fra deklaranter

5 Reduksjon i volum fra 2005 -2006 skyldes endring i merkingen, slik at deklarasjoner telles i en annen hierarkisk gruppe.

11

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Antall helsefarlige-deklarasjoner i figuren omfatter produkter merket; meget giftige, giftige,
etsende, helseskadelige eller irriterende.
Brann- og eksplosjonsfarlige produkter viser det totale antall deklarasjoner i registeret med
denne merkingen.
Miljøfarlige produkter viser det totale antall deklarasjoner som er registrert med
miljøfaremerking. Deklareringsplikt for denne gruppen produkter ble innført ved revisjon av
merkeforskriften som ble fastsatt 1. januar 2002.
Mikrobiologiske produkter viser det totale antall deklarasjoner som er registrert på bakgrunn
av forskrift om deklarering og merking av mikrobiologiske produkter.
Høsten 2004 ble det innført en egen meldeplikt for biocidprodukter og antallet registrerte
biocidprodukter er tatt med i figuren.

12

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Figur 4: 6Totalt antall helsefarlige, brannfarlige, miljøfarlige og ”mikrobiologiske”
deklarasjoner, samt produkter meldt til Produktregisteret som biocider

4.3 Relativ endring blant deklareringspliktige produkter

I dette kapitelet presenteres en relativ utvikling for de enkelte farekodene. Fremstillingene er
ikke hierarkiske, dvs. et produkt telles flere ganger dersom det har flere farekoder. År 2000
regnes som ”år null” og relativ endring i bruttomengde, nettomengde og antall deklarasjoner
er satt =1.
Tabellene som danner grunnlaget for figurene ligger på
http://www.sft.no/produktregisteret/aktuelt/rapporter.html.
Relativ endring i antall deklarasjoner er basert på det faresymbolet deklaranten har gitt på
deklarasjonen, i tillegg er deklarasjoner merket mht R10 og R52/53 tatt med i hhv brannfare
og miljøfare. Det kan i utvalgene være deklarasjoner som er feilmerket (jf
”selvangivelsesprinsippet” angitt i Datagrunnlaget i kap 3 og usikkerhet angitt i kap 8), det er
det ikke tatt hensyn til i dette utvalget.
Det vises relativ endring i både brutto- og nettomengde. Bruttomengde er vist fordi det bl.a i
arbeidsmiljøsammenheng kan være interessant å se hva som faktisk har vært tilgjengelig på
det norske markedet.

Nettomengde = produksjon + import – eksport.
Bruttomengde = produksjon + import.

6 Økningen i 2005 skyldes økning i antall deklarasjoner, ref

Figur 2

13

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Variasjoner i relativ endring for bruttomengde gir uttrykk for en variasjon i summen av
produksjon og import. Den sier ingenting om variasjonen i produksjon og import hver for seg.
For nettomengde gir relativ endring variasjonene i summen av produksjon + import - eksport.
Det betyr at det ikke sies noe om endringen skyldes endring i produksjon, import eller
eksport. Dersom figuren viser økning i relativ endring for bruttomengde i kombinasjon med
en reduksjon i relativ endring for nettomengde, vil dette skyldes økt eksport.
4.3.1 Relativ endring i helsefarlige produkter/deklarasjoner
For deklarasjoner merket med helsefare er det faresymbolene T+, T, C, Xn og Xi som er brukt
som utvalgskriterier.
Figur 5: Relativ endring i deklarasjoner merket meget giftig (symbolet T+)

Gruppen med deklarasjoner merket meget giftig inneholder også produkter som er meldt inn
iht biocidforskriften. Biocidforskriften kom i 2004 og vi ser en økning i relativ endring både
for antall og mengde fra 2004. Økningen fra 2004 til 2005 for mengdene skyldes nye
produkter med store mengder.
Figur 6: Relative endring i deklarasjoner merket giftig (symbolet T)

14

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Variasjonene i relativ endring for netto- og bruttomengde for deklarasjoner merket giftig
skyldes stor variasjon i råoljeproduksjon og -eksport fra år til år.
Figur 7: Relativ endring i deklarasjoner merket etsende (symbolet C)

Antall deklareringspliktige produkter som er merktet etsende varierer lite. Endringen i
mengde fra 2004 til 2005 skyldes redusert eksport.
Vi gjør oppmerksom på at tilsvarende figur presentert i rapporten fra 2007 er feil. Det var
gjort en manuelt korrigert for import mengde for 2005, denne korrigeringen var ikke tatt
hensyn til i nettomengden.
Figur 8: Relativ endring i deklarasjoner merket helseskadelig (symbolet Xn)

15

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

For deklarasjoner merket Xn ser vi at antall deklarasjoner er konstant i perioden. Økning i
mengde for 2003-2004 skyldes økt import. Spriket mellom nettomengde og bruttomengde for
2005 skyldes stor eksport.

16

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Figur 9: Relativ endring i deklarasjoner merket irriterende (symbolet Xi)

Vi ser en fordobling i mengden for deklarasjoner som er merket irriterende. Det er større
relativ endring i nettomengden fordi eksporten har avtatt de siste årene, mens produksjons- og
importmengden har hatt en jevn økning.
4.3.2 Relativ endring i miljøskadelige produkter
For deklarasjoner merket miljøfare er det R-setningene fom. R50 tom. R59 inklusive
kombinasjonssetningene som er utvalgskriterier. I tillegg er det tatt med deklarasjoner som
kun er merket med faresymbolet N (feilmerking). Det er korrigert for deklarasjoner merket
både med faresymbolet N og R-setninger.
Miljømerkede produkter ble deklareringspliktig i 2000. Det har vært en syvdobling, fra 700 til
5000, i antall deklarasjoner fra 2001-2006. Økningen fra 2006 til 2007 er betydelig mindre
enn de foregående årene.

17

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Figur 10: Relativ endring i dekarasjoner merket med miljøfare (symbolet N og R50 –
R59).

4.3.3 Relativ endring i brannfarlige produkter
For deklarasjoner merket mht brannfare er det faresymbolene E, O, F+ og F i tillegg til
risikosetningen R10 som er utvalgskriterier. Det er korrigert for deklarasjoner som er merket
både med faresymbol og R-setning.
Netto- og bruttomengde for deklarasjoner merket med brannfare vil variere i forhold til
produksjon og eksport av råolje.
Figur 11: Relativ endring i deklarasjoner merket med brannfare (symbolene E, O, F+, F
og R10)

4.4 Produkter merket med allergifare

Utviklingen for produkter merket med allergifare er vist nedenfor. Det er risikosetningene
R42, R42/43 og R43 som er utvalgskriteriet.

18

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Økningen fra 2003 til 2004 skyldes i all hovedsak ett nytt produkt, samt stor økning i
mengden for betong/sement produkter.

Figur 12: Utvikling i antall deklarasjoner og netto mengde i tonn for produkter med
allergifaremerking (R42, R43, R42/43).

4000antall 9000000
3500 mengde i tonn8000000
3000 7000000
2500 6000000
2000 5000000
1500 4000000
1000 3000000
2000000
500 1000000
0 0

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Antall deklarasjoner Netto mengde i tonn

Figur 13: Relativ endring i deklarasjoner merket med fare for innåndings- eller
hudallergi (R42/43)

Figur 14: Relativ endring i deklarasjoner merket med fare for hudallergi (R43)

19

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Figur 15: Relativ endring i deklarasjoner merket med fare for innåndingsallergi (R42)

20

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

5. Produktgrupper

5.1 De kvantitativt største produktgruppene i Produktregisteret i 2007

Den totale nettomengden på 57,53 mill tonn domineres av noen få produktgrupper. De største
produktgruppene er petroleumsprodukter (produkttypekode O05000 og B55000),
råvarer/mellomprodukter (produkttypekode R30000) og konstruksjonsmaterialer
(produkttypekode K35000).
Disse produktgruppene utgjør 95,4 % av den totale nettomengden rapportert til
Produktregisteret for 2007. Nettomengde er produsert mengde + importert mengde –
eksportert mengde.
Når de største gruppene tas ut gjenstår 2,6 mill tonn til fordeling på de øvrige
produktgruppene. Dette utgjør 4,6 % av den rapporterte nettomengde i Produktregisteret mens
det utgjør 90 % av antall deklarasjoner.
5.1.1 De største produktgruppene

21

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Figur 16 viser en prosentvis fordeling av mengdene for de fire største produktgruppene i
Produktregisteret. Den desidert største gruppen er borekjemikalier inklusive råolje/gass, den
utgjør 60 % av den totale nettomengden på 57,53 mill tonn. Dette er i all hovedsak råolje/gass
som behandles i lukkede systemer. Da disse produktene er merket giftig vil mengdene for
disse produktene dominere statistikken på visse områder og kan bl.a. gi et noe forskjøvet bilde
av mengden giftige produkter på det norske markedet.
Brensel/drivstoff utgjør 15,1 % av den totale nettomengden. Av dette utgjør motordrivstoff,
fyringsolje og andre oppvarmingsmidler tilnærmet hele mengden.
Råvarer og mellomprodukter utgjør 6,1 % av den totale nettomengden. 90 % av dette er
synteseråvarer og mellomprodukter.
Konstruksjonsmaterialer utgjør 14 % av den totale nettomengden. Sement/betong/mørtel
utgjør 99 % av dette.
Øvrige produktgrupper utgjør 4,6 % av den rapporterte nettomengde i Produktregisteret.
Øvrige produktgrupper er bl.a. bekjempningsmidler utenom plantebeskyttelsesmidler,
rengjøringsmidler, maling og lakk, lim og bilpleieprodukter.

22

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Figur 16: Prosentvis fordeling av mengden for de største produktgruppene i
Produktregisteret

5.1.2 De største gruppene fordelt på forbruker og industri
Det er det deklarasjonsansvarlige firma som rapporterer fordeling mellom privat og industrielt
bruk. Informasjon om privat bruk er usikker fordi de ofte ikke kjenner til fordelingen ved
videresalg (se kommentar i kapitel 8).
Figur 17: Fordeling mellom privat bruk og industrielt bruk i 2007.

23

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

For råolje/gass og borekjemikalier og råvarer/mellomprodukter er det ikke registrert at dette
benyttes til privat bruk. Når det gjelder brensel/drivstoff er det rapportert at ca 37 % benyttes
til privat bruk7. For konstruksjonsmaterialer er det rapportert at 5 % benyttes til privat bruk.
For de øvrige produktgruppene har vi registrert av ca 10% går til privat bruk, men
sannsynligvis er denne andelen høyere fordi bl.a. bindemidler, brenselstilsetninger og
rengjøringsmidler brukes i produkter basert til privat bruk.

5.2 Produktgrupper med lavt volum

Disse gruppene utgjør 2,6 mill tonn og ca 90 % av deklarasjonene (ca 14000) fordelt på 100
produktgrupper, dvs. det er en sammensatt gruppe. De største produktgruppene mht mengden
er laboratoriekjemikalier (24 %), bindemiddel (10 %), pH regulerende midler (5 %),
brenselstilsetninger (9 %) og rengjøringsmidler (5 %). Det ble innført meldeplikt på biocider
(bekjempningsmiddel utenom plantebeskyttelsesmidler) i 2004 og for 2007 utgjør disse ca 2
%. Maling og lakk utgjør i overkant av 1 %.
Figur 18: Fordelingen blant øvrige produktgrupper, 2007

7 Andel til privat bruk er usikkert fordi noe rapporteres til privat bruk, noe til allmenn anvendelse og noe til detalj
handel.

24

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

5.2.1 Fordeling mellom privatbruk og industri
Rengjøringsmidler og maling/lakk er de to største produktgruppene mht antall deklarasjoner,
hver utgjør ca 20 %. For begge disse produktgruppene går en stor andel til privat bruk.
Det er rapportert at små mengder bindemidler og pH-regulerende midler kan gå til privat
bruk. Men en del bindemidler inngår i produkter som går til privat bruk, for eksempel maling.
Andre grupper er blant annet kosmetikk som utgjør 0,005 %, lær- og tekstilimpregnering som
utgjør 0,032%, notimpregnering som utgjør 0,0025 % og bilpleiemidler (ikke inkludert
bilsjampo) som utgjør 0,15 % av nettomengden på 2,6 mill tonn. For disse produktgruppene
er det rapportert ingen eller kun små mengder til privat bruk. Kosmetikk er ikke
deklareringspliktig, de produktene som er deklarert i denne produktgruppen er i hovedsak
hudrensemidler som bl.a. benyttes i verkstedsindustrien.

25

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

6. Deklarasjoner klassifisert som kreftfarlig, arvestoffskadelig
og/eller reproduksjonsskadelig.

Den totale mengden for deklarasjoner klassifisert mht kreftfare, arveskadelig virkning og/eller
reproduksjonsskadelig virkning registrert i Produktregisteret er høy. Dette skyldes bl.a. store
mengde petroleumsprodukter.
Fordelingen på R-setninger som uttrykker kreftfare (C), arvestoffskadelig virkning (M)
og/eller reproduksjonsskadelig virkning (R) er vist i hhv Figur 19 og 20. Kreftfare uttrykkes
med R40, 45 og 49. Mulighet for arvestoffskade uttrykkes med R46 og 68, mens mulig
reproduksjonsskade uttrykkes med R60, R61, R62 og R63.
Figur 19 viser antall deklarasjoner som er merket mht kreftfare, arveskadelig virkning og/eller
reproduksjonsskadelig virkning. De enkelte søylene kan ikke summeres da en deklarasjon kan
ha flere R-setninger.
Figur 19: Totalt antall deklarasjoner merket mht CMR

Figur 20 viser nettomengde relatert til de enkelte R-setningene. I denne figuren kan heller
ikke søylene summeres. Variasjonene i volumet for R45 og R65 skyldes i hovedsak endringer
i nettovolum for råolje. For R68 antar vi at reduksjonen i mengden fra 2001 til 2002 skyldes
produkt som ikke lenger er på det norske markedet. Økningen i R46 fra 2005 til 2006 skyldes
endring i klassifisering for produkt. De store endringene i volum for R60 skyldes i hovedsak
petroleumsprodukter som råolje, naturgass, fyringsolje, autodiesel etc.
Pga store mengder for R45 og R60 blir mengdene for R49 og R62 ”borte” i figurene.
Mengden for R49 er i størrelsesorden 5000-11000 tonn og for R62 i størrelses orden 25000-
30000 tonn.

26

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Figur 20: Mengde relatert til R-setninger for CMR merking.

6.1 CMR merking i deklarasjoner med lavt volum

For å få et bedre bilde av deklarasjoner klassifisert mht kreftfare (C), arveskadelig virkning
(M) og/eller reproduksjonsskadelig (R) virkning (CMR deklarasjoner) har vi valgt å ta ut de
produktgruppene som bidrar med størst kvantum. Det vil si borekjemikalier, brensel/drivstoff,
råvarer/mellomprodukter og konstruksjonsmateriale.
Når disse fire hovedgruppene er trukket ut sitter vi, for 2007, igjen med 1013 deklarasjoner
som er klassifisert mht CMR. Disse 1013 deklarasjonene tilsvarer ca 238 000 tonn.
Prosentvis fordeling for 2007 mellom klassifiseringen C, M og/eller R i fht. mengde er vist i
Figur 21.

27

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Figur 21: Fordeling av CMR deklarasjonene på nettomengde for 2007. Fordelingen
gjelder ikke for deklarasjoner i produktgruppene B55000, O05000, R30000 og K35000.

% fordeling av nettomengde for deklarasjoner i "øvrige produktgrupper "
klassifisert mht CMR (2007)

C MR
54 % 1%3%

CMR
23 %

CR
MR CM 0 %
0 % 19 %

Tabell 4 gir fordelingen på mengde for de siste årene for deklarasjoner merket mht C, M og
eller R. Mengde for deklarasjoner i produktgruppene borekjemikalier, brensel/drivstoff,
råvarer/mellomprodukter og konstruksjonsmateriale er ikke med.

Mengde C+M+R C+M C+R C M+R M R
(tonn) 55288 46376 292 126902 8 3140 60928
51147 51195 600 195977 2837
År 18500 257 322037 10 1067 32565
2007 44629 102560 583 163269 18 1206
45523 29167
2006 1
40022
2005

2004

Tabell 4: Mengde relatert til deklarasjoner merket mht CMR, med unntak av
deklarasjoner i produktgruppene borekjemikalier, brensel/drivstoff,
konstruksjonsmaterialer og råvare/mellomprodukt

8 Den store reduksjonen skyldes enten at produkter er meldt utgått eller endring av klassifisering.

28

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Figur 22: Antall deklarasjoner merket mht til CMR, med unntak av deklarasjoner i
produktgruppene borekjemikalier, brensel/drivstoff, konstruksjonsmaterialer og
råvare/mellomprodukt gir en oversikt over deklarasjoner i produktgrupper med lavt volum
som er merket mht C, M og/eller R. En deklarasjon er kun telt en gang.

29

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Figur 22: Antall deklarasjoner merket mht til CMR, med unntak av deklarasjoner i
produktgruppene borekjemikalier, brensel/drivstoff, konstruksjonsmaterialer og
råvare/mellomprodukt.9

Hvordan deklarasjonene fordeler seg mht anvendelsesområdet er gitt i Tabell 5. I tabellen
omfatter produktgruppen ”prosessregulerende midler” produkter som er nødvendig for at en
prosess skal gå, dvs. en utvidelse i fht produkttypekoden P15000. Tabellen angir også om
produkter med gitt klassifisering brukes til privat bruk, dvs. også ikke- yrkesmessigbruk.

9 Vi gjør oppmerksom på at antallet produkter merket med carc+mut i 2006 var feil i rapporten utgitt i 2007.

30

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Klassifisert mht Privat Kommentarer
kreftfare (C), bruk
arveskadelig
virkning (M) Nei Benyttes i industrien under kontrollerte betingelser. Produktenes helsefare er kjent.
og/eller Produktgruppene er bindemiddel og forskjellige prosessregulerende midler.
reproduksjons-
skadelig virkning
(R)
C+M+R.

C+M Ja Benyttes industrielt under kontrollerte betingelser. Produktenes helsefare er kjent. Den
største produktgruppen er prosessregulerende midler.
Til privat bruk er det, i små mengder, rapportert produkter som filmfremkaller og
fugemidler.

C+R Ja De største produktgruppene til industrielt bruk er pigment/maling og lakk samt biprodukt
C fra metallindustrien. Et fåtall deklarasjoner er angitt å kunne benyttes til privatbruk, i
M+R hovedsak er dette sølvrens.

Ja 2/3 av mengden benyttes i industrien under kontrollerte betingelser.
Liten andel benyttes til privatbruk. Dette er bl.a. fyllingsmidler, lim, maling og lakk
fjerner, brannhildrende midler og grohemmende midler.

Nei Registrerte produktgrupper er stabilisatorer og maling og lakk.

M Nei Registrerte produktgrupper er bindemiddel, fyllstoff og maling og lakk. Det er også
registrert råvare til legemiddel med denne klassifiseringen.

R Ja Industrielt brukes produktene bl.a. som oppløsningsmidler/fortynnere, bløtgjørere og
slam-bekjempningsmidler. Det er også registrert tekstilimpregneringsprodukter med
denne klassifiseringen. Til privat bruk i hovedsak som lim, glasur og rengjøringsmidler.

Tabell 5 CMR deklarasjoner - bruksområder

6.2 Fordeling på R-setningene for deklarasjoner merket CMR når
deklarasjoner i produktgrupper med stort volum er trukket ut.

31

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Figur 23 viser en oversikt over antall deklarasjoner fordelt på R-setningene. Antallet i de
enkelte søylene kan ikke summeres, da en deklarasjon kan ha flere R-setninger.

32

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Figur 23: Antall deklarasjoner merket mht CMR alle produktgrupper med unntak av
råolje/gass, konstruksjonsmaterialer, brensel og råvare/mellomprodukt

Antal Antall produkter merket mht C MR i  2002
"øvrig e produktg rupper" 2003
2004
450 2005
400 2006
350 2007
300
250
200
150
100

50
0

R40 R45 R46 R49 R60 R61 R62 R63 R68

"øvrige produktgrupper = alle produktgrupper med unntak 
av råolje/gass, konstruksjonsmaterialer, brennsel og 
mellomprodukter/synteseråvarerl

Figur 24 gir en tilsvarende oversikt, men her er det relatert til mengde for hver enkelt R-
setning. Søylene kan ikke summeres.

Figur 24: Mengde relatert til R-setninger for deklarasjoner merket mht CMR

Mengde for produkter merket mht C MR i 
"øvrig e produktg rupper"

450000

400000

350000

Mengde (ton 300000

250000 2002
2003
200000 2004
2005
150000 2006
2007
100000

50000

0
R40 R45 R46 R49 R60 R61 R62 R63 R68

"øvrige produktgrupper = alle produktgrupper unntatt 
råolje/gass, konstuksjonsmaterialer, brense og 
mellomprodukter/synteseråvarer

Vedrørende R49: mengdene varierer rundt 400‐ 700 tonn
Vedrørende R63 og R68 ligger mengdene rundt 2000

33

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

7. Vanligste stoffer registrert

Tabell 6 og Tabell 7 gir en oversikt over de mest brukte stoffene i relasjon til mengde for
stoffet og antall deklarasjoner det inngår i.

Mengden er gitt med maks nettomengde for 2007. Nettomengde er produksjon + import –
eksport. Vann er ikke med i oversikten.

CAS_NR Stoffnavn Antall deklarasjoner Nettomengde
8002059 PETROLEUM 16 31325636
SAND 187 4721220
65997151 PORTLAND CEMENT 598 2819491
64742821 PETROLEUMSDESTILLAT 1032 2720301
68476302 FUEL OIL , NO.2 8 2228621
68334305 DIESELOLJE 37 2191025
86290815 BENSIN (MOTORBENSIN) 25 1531818
SALPETERSYRE 75 1296466
7697372 METANOL 526 790291
67561 ETAN 11 759762
74840 PROPAN 618 722423
74986 METAN 11 560229
74828

Tabell 6: Stoffene med mengde over 0,5 mill tonn for 2007.

CAS_NR Stoffnavn Antall deklarasjoner Netto mengde
1330207 2515 18606
XYLEN 1672 80195
13463677
TITANDIOKSYD 1444 1639
64742956 SOLVENT NAPHTHA (PETROLEUM), LIGHT
AROMATIC. A COMPLEX COMBINATION OF HC 1258 2551
OBTAINED FROM DESTIL. OF AROMATIC
STREAMSIT CONSISTS PREDOMINATLY OF 1200 11788
AROMATIC HC HAVING C8-10. BOILINGRANGE 1172 3666
135-210GC

123864 BUTYLACETAT, n-
WHITE SPIRIT LAVAROMAT, C6-C13, KPT:65-230
64742489 GC, NAPHTHA.
100414
ETYLBENZEN

7631869 SILISIUMDIOKSID 1154 3101
14807966 MAGNESIUMSILIKAT (Mg3H2(SiO3)4) 1120 34184
PROPANOL, 2- 1116 19947
67630 SILISIUMDIOKSYD (KVARTS) 1065 63768
14808607 METOXY-2-PROPANOL ACETAT, 1- 1055 631

108656 1032 2720301

PETROLEUMSDESTILLAT K.P.90-230 GR.C.C7-C12.
64742821 AVSVOVLET.

Tabell 7: De mest brukte stoffene i 2007

34

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

35

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

8. Usikkerhet og feilkilder

Produktregisteret er basert på deklarasjon etter selvangivelsesprinsippet fra det firma som
markedsfører produktet. Erfaring fra kontrollarbeidet som utføres av SFT og Arbeidstilsynet
har vist at mange ikke deklarerer produktene sine. I stikkprøver er det eksempler på at 20 – 40
% av produktene ikke har vært deklarert.
Produkter som omsettes i årlig mengde mindre enn 100 kg er ikke deklareringspliktig.
Produktets merking registreres slik den oppgis fra firmaet. Erfaring har vist at det forekommer
feilmerking. Grove feil og mangler rapporteres normalt tilbake til firma og til kontrollerende
myndigheter.
Erfaring har også vist at noen firma angir feil omsetningstall. Det mest hyppige er at
omsetningstall oppgis i kg selv om benevningen er tonn. Slike misforståelser kan være
vanskelige å oppdage. Store avvik i forhold til tidligere rapporterte tall vil som regel bli
oppdaget i saksbehandlingen.
På grunn av «forenklet deklarering» kan en deklarasjon representere mange produkter i en
serie. Erfaring har vist at det er ulik kvalitet på rapportering av dette fra de forskjellige
firmaene.
Firma oppgir selv kode for bransje som benytter produktet og kode som angir type produkt.
Erfaring har vist at det forekommer feil i kodingen som det er vanskelig å oppdage for saksbe-
handler. Det har bl.a. vist seg at enkelte firmaer kan misforstå dette slik at de oppgir sin egen
bransje og ikke bransje som er bruker av produktet.
Fordeling mellom privatbruk og yrkesmessigbruk skal gis av deklaranten. Fordi fordelingen i
mange tilfeller ikke er kjent eller usikker, er disse opplysningen usikre. I tillegg har
Produktregisteret endret rutiner for registrering av privatbruk og ikke alle produkter er
oppdatert. Dvs. i noen tilfeller vil tallet være maks % antatt til privatbruk.

Når deklarasjoner splittes opp i enkeltstoffer, kan dobbelttelling av mengden
forekomme. I
Tabell 6 og Tabell 7 er det ikke tatt hensyn til eventuell dobbelttelling av mengden for de
enkelte stoffene.
Innlesingen av informasjon i databasen fra deklarasjoner, brev o.l. gjøres ved manuell
registrering. Det kan forekomme ”inntastings” feil.

36

Farlige produkter: Fakta i tall og figurer for 2007 fra Produktregisteret

Statens forurensningstilsyn (SFT)
Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo
Besøksadresse: Strømsveien 96

Telefon: 22 57 34 00
Telefaks: 22 67 67 06
E-post: [email protected]
Internett: www.sft.no

Utførende institusjon Kontaktperson SFT ISBN-nummer
Produktregisteret Mette Follestad

Oppdragstakers Prosjektansvarlig Avdeling i SFT TA-nummer
Utgiver
Statens forurensningstilsyn Avdeling for kjemikalier og TA-2469/2009

lokalmiljø

År Sidetall SFTs kontraktnummer
2008 27

Prosjektet er finansiert av

Forfatter(e)
Mette Follestad og Jan Kraft

Farlige produkter, Fakta i tall og figurer,
Rapport 2000-2007 fra Produktregisteret

Sammendrag
Rapporten viser at antall produkter, antall firma og antall stoffer i Produktregisteret øker.
Mengden som rapporteres til Produktregisteret varierer mye fra år til år, dette skyldes store
variasjoner i råolje/gass produksjonen.

Utviklingen i helsefaremerkede produkter viser en dreining fra helseskadelig til irriterende.
For produkter merket med allergi er det en jevn økning både antall og mengde fra 2002.
Det er stadig en økning i antall produkter som er miljøfaremerket, men økningen avtar.
Antall produkter merket med hensynt til kreftfare, mulig arvestoffskade og/eller mulig
reproduksjonsskade har samlet sett vært stabilt de siste tre årene, men volumet er redusert.

4 emneord 4 subject words
Produktregisteret
Deklareringspliktige produkter
Nøkkeltall fra Produktregisteret

37

Statens forurensningstilsyn
Postboks 8100 Dep,
0032 Oslo
Besøksadresse: Strømsveien 96
Telefon: 22 57 34 00
Telefaks: 22 67 67 06
E-post: [email protected]
www.sft.no

Statens forurensningstilsyn (SFT) er et direktorat under
Miljøverndepartementet med 300 ansatte på Helsfyr i
Oslo. SFT arbeider for en forurensningsfri framtid. Vi
iverksetter forurensningspolitikken og er veiviser, vokter
og forvalter for et bedre miljø.
SFTs hovedoppgaver er å:
• overvåke og informere om miljøets tilstand og utvikling
• utøve myndighet og føre tilsyn etter forurensningsloven,
produktkontrolloven og klimakvoteloven
• styre og veilede fylkesmennenes miljøvernavdelinger
innen SFTs ansvarsområder
• gi råd til Miljøverndepartementet og tydeliggjøre behovet
i sektorene for økt miljøinnsats
• delta i det internasjonale miljøvernsamarbeidet
og utviklingssamarbeidet på miljøområdet.

TA-2469/2009