Årsplan - Furehaugen

Årsplan 2017-2018

Furehaugen Barnehage

Innholdsfortegnelse:

Barnehagens profil ..... ............................................................................................................................................................ s3
Avdelingene og dagsrytmen .................................................................................................................................................. s4
Presentasjon av personalet .................................................................................................................................................... s5
Satsingsområde ...................................................................................................................................................................... s6
Progresjonsplan for satsningsområde ................................................................................................................................... s7
Gjenbruk som kreativ kraft .................................................................................................................................................... s8
Prosjekt som arbeidsform .......................................................................................................................................................s10
Omsorg og Danning .................................................................................................................................................................s11
Lek og læring ........................................................................................................................................................................... s12
Tidlig innsats ........................................................................................................................................................................... s13
Vennskap og fellesskap .......................................................................................................................................................... s14
Barnehagen som kulturarena ..................................................................................................................................................s15
Demokrati, mangfold og gjensidig respekt ............................................................................................................................s16
Barns rett til medvirkning ....................................................................................................................................................... s18
Overganger ............................................................................................................................................................................... s19
Samarbeid med barnets hjem og andre instanser .................................................................................................................s20
Dokumentasjon og vurdering ...................................................................................................................................................s22
Fagområdene ............................................................................................................................................................................s24
Progresjonsplan for de ulike fagområdene .............................................................................................................................s25
Kropp, bevegelse, mat og helse ..............................................................................................................................................s26
Kunst, kultur og kreativitet .....................................................................................................................................................s27
Natur, miljø og teknologi .........................................................................................................................................................s28
Antall, rom og form ................................................................................................................................................................. s29
Religion og filosofi ...................................................................................................................................................................s30
Nærmiljø og samfunn ......... .................................................................................................................................................... s31
Årshjul ................................................................................w...w..w....p..i.b..a...n..o................................................................................... s32

instagram:@pionerbarnehager
Facebook:furehaugen barnehage

Tlf: 56155590

2

Barnehagens profil:

Furehaugen barnehage åpnet august 2007 og eies av Pioner barnehager. Vi er en
4 avdelings- barnehage som ligger på Fauskanger, nord på Askøy. Våre nærområder
består av sjø og skog og er blitt en del av lekeområdet vårt. Barnehagens uteområde
byr på allsidige motoriske utfordringer og opplevelser, vi har blant annet grillhus,
sjørøverskute, klatrevegg, sandkasser, klatrestativ og disser. Vi har også egen
kjøkkenhage med jordbær, blåbær m.m. Ved Ådlandsvik brygge ligger båten vår,
som vi bruker til fisketurer, oppdagelsesturer m.m. Furehaugen barnehage
er en maritim barnehage med sjø og fjære i umiddelbar nærhet. Dette gjør at vi har fokus
på sjø og båtvett store deler av året. Hvert barnehageår starter vi opp med en sjøvettuke
hvor vi presenterer sjøvettreglene og samtaler med barna om sjøvett og om hvordan vi
skal oppføre oss når vi er i båt eller ved sjøen. Vi har faste rutiner for tur til fjæren og tur
i båten. Dette er viktig for å skape trygge rammer og forutsigbarhet for både barn
og voksne (se egen maritim plan og langtidsplan).

Furehaugen barnehage er den nordligste barnehagen på Askøy. I nærområdet ligger Fauskanger
barne- og ungdomsskole og 7 km unna ligger Træet skole. Vi har et godt samarbeid med
begge skolene, noe som sikrer trygghet og en god overgang til skolen for både barn og foreldre.
Vi har valgt å lage vår egen langtidsplan. Denne omfatter utvikling av vårt pedagogiske
arbeid, vår pedagogiske plattform og vårt grunnsyn. Vi har valgt dette for å sikre kon-
tinuitet og progresjon i hverdagen vår. Denne finner dere på hjemmesiden vår piba.no

3

Avdelingene og dagsrytmen:

Barnehagen tilbyr hele og delte plasser for barn mellom 0-6 år. Avdelingene er inndelt i fargekoder;
Gul avdeling har barn i alderen 1-4 år, Rød avdeling har barn i alderen 1-4 år. Grønn avdeling har barn i
alderen 3-6 år og Blå avdeling har barn i alderen 3-6 år.
Åpningstider i barnehagen er: 07.00 -16.45. Vi har åpent i ferier, men stenger kl. 12:00 onsdag før
påske. Barnehagen holder stengt alle «røde» dager. I juleferie, påskeferie og sommerferie er det egne
åpningstider, se vedtektene.
Dagsrytmen vår:
07.00: Barnehagen åpner
08.15: Frokost
09.30: Samling, vi går gjennom dagens aktiviteter
10.00: Dagens aktiviteter starter
11.30: Lunsj
12.00: Soving/hvilestund, planlagte aktiviteter ute og inne
14.15: Frukt på avdelingene
14.30: Lekegrupper ute/inne
16.00: Ettermiddagsmåltid
16.45: Barnehagen stenger

4

Presentasjon av personalet:

Styrer: Renate Wingaard. Tlf: 975 80 159. E-post: [email protected]
Styrer 20% og stedfortreder: Beathe Knotten. E-post: [email protected]

GUL RØD BLÅ GRØNN
Tlf: 458 69 573 464 32 315 458 60 353 922 79 510

Pedagogisk leder: Pedagogisk leder: Pedagogisk leder: Pedagogisk leder:
Elisabeth Midtbø Vibeke Skjold vibeke@ Thomas Holmedal Monica Hordvik
[email protected] furehaugen.no [email protected] [email protected]

Pedagogisk medarbeider: Pedagogisk medarbeider: Pedagogisk leder: Pedagogisk leder:
Katrine Løhaug Yvonne Juervitz Beathe Knotten Tonje Træland Berge
[email protected] [email protected]
Pedagogisk medarbeider: Pedagogisk medarbeider:
Cathrine Jensen Hanne Skuterud Stenseth Pedagogisk medarbeider: Pedagogisk leder:
Helga G. Nondal Helene Hordnes
Pedagoigisk medarbeider: Pedagogisk medarbeider:
Inger Serine Veka Helen Kongestøl Pedagogisk medarbeider: Pedagogisk medarbeider:
Lisbeth Knutsen Eva Ådlandsvik

Pedagogisk leder: Pedagogisk medarbeider:
Anette Helleseth Torunn Jensen
[email protected]
(i permisjon)

Pedagogiske medarbeider:
Marta Panek

5

Satsingsområde:

Pioner barnehager skaper fremtiden
Vår plattform er at vi skaper fremtiden. Med dette tenker vi at barnehagen er helt sentral i barns
utvikling og har stor betydning for barna, både her og nå, men også når barna skal over i skolen
og voksen livet. Mye basiskunnskap og sosiale ferdigheter utvikles i barnehagen. Det er med
bakgrunn i dette at vi i Pioner barnehager ønsker å arbeide kontinuerlig med å skape fremtiden
for hvert enkelt barn, hver eneste dag i barnehagene våre.

Pioner barnehagers verdier er: lyttende, engasjert og nysgjerrig
Lyttende: vi ser på barn som selvstendige, meningsbærende subjekter med egne rettigheter. Vi
er derfor svært opptatt av barnas ytringer og tar barns medvirkning på alvor.

Engasjert: i Pioner verdsetter vi engasjement i fellesskap og på individnivå. Vi vektlegger at små
barn trenger stort rom.

Nysgjerrig: gjennom vårt arbeid der prosjektarbeid står sentralt, ønsker vi å aktivt fremme
nysgjerrighet og kreativitet i hvert enkelt barn og hver enkelt voksne.

Satsingsområde
Pioner barnehager sine felles satsingsområder er «bærekraftig utvikling» og «kreative rom og
gjenbruk som kreativ kraft». Vi har laget et eget hefte der våre tanker om hvordan vi skal være
en bærekraftig barnehage og hva vi kan bidra med kommer frem. Personalet har også utarbeidet
en plan på hvordan de vil jobbe med bærekraftig utvikling på de ulike avdelingene.

Bærekraftig utvikling
I Pioner barnehager ønsker vi å gi barna en bevissthet rundt økologi og bærekraftig utvikling.
Vi vil legge til rette for at barn skal få kunnskap og erfaring innen praktisk økologisk tankegang
gjennom resirkulering og bruk av gjenbruksmaterialer. Trenger vi å kjøpe alle formingsmaterialer
og leker, eller er det mulig å bruke noe av det som allerede finnes i og utenfor barnehagen?
Vi har egen kjøkkenhage med blant annet jordbær, blåbær og poteter. Her får barna får erfaringer
og kunnskap om kortreist mat.

Barn skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen heter det i barnehagelovens
formålsparagraf. Å få gode naturopplevelser og å bli kjent med naturens mangfold er sentralt
for dannelsen av et miljøbevisst menneske. Utforskende arbeidsmetoder vil kunne ivareta barns
lekende tilnærming til nye fenomener og gleden i å oppdage noe nytt. Naturopplevelser i tidlig
barndom blir ofte ansett som av betydning for barns holdninger til natur seinere i livet.

6

Progresjonsplan for satsingsområde:

Gjenbruk som kreativ kraft:

1-2 år 3-4 år 5-6 år

Være ute i all slags vær Bli kjent med de ulike årstidene Bli kjent med de ulike årstidene og
se ulike tegn. Vite hvordan de skal
Få erfaringer med snø, vann, sand, Få kjennskap til fisk, insekt,
gress, småkryp mm. småkryp og blomster kle seg etter vær og vind.

Lære navnet på ulike arter til lands
og til vanns.

Bruke sansene og oppleve naturen Klatre, hoppe, hinke, og gå mod- Mestrer ulendt terreng og lengre
turer
i og rundt barnehagen erate turer i nærmiljøet

Gi barnet gode opplevelser ute på Gi barnet gode opplevelser ute på tur Gi barna gode opplevelser i nærområ-det
lekeplassen og utenfor gjerdet. i nærmiljøet. og på lengre turer.

Begynnende forståelse og omsorg for Forstå og oppleves sammenhenger Utvikle gode holdninger og verdier til at
det som lever i naturen. i naturen. alle kan «redde verden litt».

Erfaring med kildesortering på Lære barna å rydde opp etter seg, lære Lære barna å ta vare på eget avfall når
avdelingen. om kildesortering vi er på tur og gi de kjennskap til hva

Miljøoppdrag Miljøoppdrag søppelet blir omdannet til.
Hjelpe til å holde barnehagen, nær-om- - Sette opp miljøskilt i barnehagen og
Miljøoppdrag:
rådet og Sjurvika ren for boss nærmiljøet - Lage ønskeliste for jordkloden
- Hjelpe til å holde nærområdet rent
- Rydde Sjurvika
for boss

Få erfaring med planting av diverse frø Delta på planting og høsting i Delta på planting, høsting, luking og
på avdelingen kjøk-kenhagen vanning i kjøkkenhagen

7

Gjenbruk som kreativ kraft:

Gjenbruk som kreativ kraft
I vår barnehage skal vi bruke gjenbruksmaterialer som vi har i barnehagen eller får av foresatte,
bedrifter og andre. Dette kan være alt fra stoler som er ødelagte, pappkasser, melkekartonger
og bruskorker. Gjenbruk handler ikke bare om å bruke en ting om igjen. Det handler også om
redesign, å finne nye måter å bruke ulike materialer på. Nye områder hvor gjenstanden kan få
et nytt liv, om så bare for en kort periode. Å skape bevissthet rundt det som kanskje blir sett
på som «ubrukelig og verdiløst søppel» er en begynnende forståelse for bærekraftig utvikling.
Nettopp fordi man ser at det ikke er ubrukelig, men ser nytten og potensialet i det.

Kreative rom og gjenbruksmaterialer
I barnehagen ønsker vi at rommene i barnehagen skal inspirere til kreativitet, stimulere barnas
fantasi og gi barna lyst til å leke i det de kommer inn i rommet. Barna plukker materialer de
trenger til leken, og er selv med på å definere rommet i barnehagen, utfra leken som utspiller
seg gjennom bruk av gjenbruksmaterialer. Når barna er med på å skape rommet gjennom
valget av gjenbruksmaterialer til leken, er de med på å påvirke sin egen hverdag. Barnehagen er
med på å utvikle barnas selvstendighet og fremme deres medvirkning i barnehagehverdagen.

En pappeske kan bli til en båt, en dorull kan bli kikkert i kaptein Sabeltanns skute som seiler på
et stoffstykke og makulert papir kan bli skum på bølgetoppen. Mulighetene er uendelige, her
handler det om å se og verdsette dem sammen med barna. Målet med et slikt satsingsområde
er også å øke vår bruk av naturmaterialer og gjenbruksmaterialer som lekemateriell og
formingsmateriell, og dermed øke barnas innblikk i og kompetanse om bærekraftig utvikling.

Hva Hvordan Dokumentasjon/Evaluering

Bli presentert for udefinert lek- Lek og konstruksjon med gjen- Redesign og konstruksjon med gjen-bruks-
materiell. (blikkbokser, plastflasker, bruks-materiell. (Gamle rør, gamle hjul, materiell. (Korker, glass, fyrstikker, aviser,

melkekartonger) pappkasser) melkekartonger)

Skattejakt etter naturmateriale i Skattejakt etter naturmateriale i skog Skattejakt etter naturmateriale i skog og fjære
nærområdet. (kongler, steiner og og fjære for kreativ bruk. (Skjell, re- for kreativ bruk i prosjekt og lek. (Skjell, rekved,
kved, mose, blader)
pinner) blomster)

Oppleve ulike formingsmateriell Prøve ut ulike Skape produkter og ha kjennskap og erfaringer
(Maling, ulike typer papir) formingsteknikker med gjenbruks- med ulike materialer. (Lage kullstifter, kon-
struksjoner,
ma-teriell. (Liming, klipping, )

Delta i prosessen med å lage rekvi-sitter Være med på å lage rekvisitter til Være med å planlegge og lage rekvisitter til
til maritim fest maritim fest maritim fest

Voksne former kreative rom etter Barna får være med å forme kreative Barna får være med å planlegge og forme
barnas interesser og utvikling rom etter interesser og utvikling. kreative rom

8

Gjenbruk som kreativ kraft:

9

Prosjekt som arbeidsform:

Vi bruker prosjekt som pedagogisk arbeidsform. Dette er for å sikre systematisk evaluering av
arbeidet vårt og for å ha et verktøy hvor barna får medvirke i egen hverdag, samt lære mer om
det de interesserer seg for. Foreldrene medvirker også til prosjektene gjennom idemyldring på
foreldremøter i løpet av året.
Prosjektene er tverrfaglige og flere fagområder er representerte i samme prosjekt. Prosjektene
består av en planleggingsfase, oppstartfase, gjennomføringsfase og en av avslutningsfase hvor
evaluering står sentralt.
Prosjektene våre det kommende barnehageåret:
1. «Kom skal vi være sammen»
2. «Har du hørt historien om de tre små fisk?»

10

Omsorg og danning:

«Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for
utvikling av empati og nestekjærlighet» (Rammeplan for barnehagen)
Omsorg skal prege alle situasjoner i barnehagen som når barnet leker og lærer, i stell,
i måltider og ved av- og påkledning. Vi voksne lytter til barnet, viser interesse for det som
barnet er opptatt av og er gode rollemodeller. Dette gjør vi ved å gi barnet tid og muligheter
til den gode samtale, stille åpne spørsmål og være fokusert og lydhør for barnets bidrag og
ønsker. Alle barn skal oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte som de
har behov for. Barna gir også omsorg til hverandre ved å gi klemmer og trøste hverandre når
de er lei seg, vi må lære barna å verdsette dette. Vi dramatiserer gjerne hverdagssituasjoner i
samlingsstund bl.a. for å gi rom til ettertanke og nytt perspektiv for barna. Vi kan for eksempel
ta utgangspunkt i en konflikt/hendelse som har utspilt seg tidligere på dagen.
Danning handler om egne valg, selvstendig tenkning, toleranse, demokrati og barnas
medvirkning. Samhandlingsprosesser mellom barn og voksne i omsorg, lek og læring er
forutsetninger for barnets danning, og dette knyttes til verdigrunnlaget; fellesskap,
medansvar og respekt for menneskeverdet. Vi legger stor vekt på hvordan vi skal være mot
hverandre i lek og samhandling, at vi lytter til hverandre og passer på at alle har det bra.
«Det er mitt valg», bøkene om kaninen og pinnsvinet og barnemøter der ulike tema blir tatt opp
er noen av verktøyene vi bruker for å fremme danning og sosial kompetanse i vår barnehage.

11

Lek og læring:

Sammen med barna er vi lyttende, engasjerte og nysgjerrige, dette er med på å støtte opp om
barnas lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Vi introduserer nye situasjoner, temaer, materi-
aler og redskaper. Sammen oppdager og forstår vi sammenhenger, utvider perspektiver og får
ny innsikt. Barna bruker hele kroppen og alle sansene i sin læringsprosess.

Lek er den viktigste læringsarenaen for barn og den er viktig for at barna skal få styrke sin
identitet, utvikle en god selvfølelse og en følelse av kompetanse. Lek fremmer utviklingen på
alle områder, intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. Barn lærer gjennom det de
opplever og erfarer. Både gjennom daglige situasjoner, i samvær, lek og planlagte aktiviteter.
God læring blir til ved mestring, opplevelse av glede og vennskap.

Vi arbeider aktivt med lek, både organisert lek og frilek. Vi tilrettelegger for lek ved å organisere
rom og områder, som endres etter barnas interesser og ønsker. Lekegrupper er en del av de
faste aktivitetene i barnehagen. Disse organiseres ved at alle avdelingene har en aktivitets-
tavle med bilder av de ulike aktivitetene. Barna henger så sitt bilde ved den aktiviteten de
ønsker å være med på. Barna får øvelse i å ta egne valg og i å være i en aktivitet i en lengre
periode. I lekegruppene skal det være en deltakende voksen som støtter barna, legger til rette
for lek og er lekens beskytter. Den voksne skal hjelpe barn til deltakelse, være lekekamerat for
å øke status, gi inspirasjon og videreutvikle leken.

Den «frie» leken er mindre styrt av voksnes regler og forventninger til hvordan ting skal gjøres.
Dette gir barna en mulighet til å oppleve og ha kontroll, ta egne initiativ, kunne følge sine egne
impulser og ideer uten å bli styrt og ledet i så stor grad som de kan bli når voksne tilrettelegger
aktiviteter. I frileken får barna være spontane og bruke nysgjerrigheten sin. Dette er med på å
utvikle språket, sosial kompetanse og de får mulighet til å bearbeide opplevelser og inntrykk.

Utelek
Ute har vi ulike lekestasjoner med lekekasser. På stasjonene er det en deltakende voksen, og
barna beveger seg fritt mellom de ulike stasjonene og den «frie» leken. Per i dag har vi
tegnekasse, malekasse, eventyrkasse, sjørøverkassen, hus og hjemkasse og prosjektkasse.
I barnehageåret 2017/2018 vil prosjektkassen være relatert til «gjenbruk som kreativ kraft.»

Vi er mye på tur til sjøen og da spesielt Sjurvika. Sjurvika er et innbydende lekeområde som
byr på mange nye impulser i leken. Leken inkluderer ofte det maritime, og gir barna en unik
mulighet for undring og læring om det som finnes i fjæra.

12

Tidlig innsats:

Tidlig innsats er både innsats tidlig i et barns liv, og å gripe inn tidlig når problemer oppstår
eller avdekkes. Det kan være vansker med språk, sosial kompetanse, motorikk mm. Når en
slik vanske blir avdekket lager vi tiltaksplaner for barnet slik at alle voksne på avdelingen er
kjent med vanskene og jobber med dette i hverdagssituasjoner som lekegrupper, måltider og
påkledning. En slik tiltaksplan blir evaluert med jevne mellomrom slik at vi kan følge
utviklingen og evaluere underveis. Tidlig innsats er nøkkelen til mestring og bedre læring.

13

Vennskap og fellesskap:

Sosial kompetanse handler om å kunne omgås andre mennesker på en god måte. I vår
barnehage ønsker vi at barna skal lære å danne vennskap, løse konflikter, vise respekt og
omsorg for hverandre. Vi arbeider med å bli kjent med egne og andre følelser og gjennom dette
utvikle empati og selvinnsikt. Barnas selvfølelse skal støttes. Samtidig som de skal få hjelp
til å mestre balansen mellom å ta vare på sine egne og andres behov. For å få til dette bruker
vi blant annet vennebøkene med kaninen og pinnsvinet. I disse bøkene møter vi en kanin og
et pinnsvin som kommer opp i ulike situasjoner som barna alltid kan kjenne seg igjen i. Det
kan være en konflikt, mobbing, omsorg og empati, samt andre temaer som handler om sosial
kompetanse.

Vi bruker også drama og det metodiske opplegget «Det er mitt valg» som et verktøy til å styrke
barnas sosiale kompetanse. Målet er at alle barn daglig skal oppleve mestring, og få
muligheten til å utvikle den beste versjonen av seg selv.

For å forebygge mobbing skal barnehagen jobbe aktivt for å gi barn et godt omsorg- og
læringsmiljø i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal formidle
grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar og gi en etisk oppdragelse
i samarbeid med foreldrene.

Rammeplanen uttrykker at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av
diskriminering og mobbing og sier videre at sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke
utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. I barnehagen skal barna være en
del av et trygt fellesskap. Her skal de erfare i samspill med andre og utvikle sosial kompetanse.

Metoder og verktøy vi bruker i Furehaugen barnehage for å fremme vennskap og fellesskap:

• Sammen mot mobbing i barnehagen, Askøy kommune
• Handlingsplan mot mobbing, Askøy kommune
• Vennebøkene
• Det er mitt valg, sosial kompetanse
• Lekegrupper på tvers av alder og kjønn
• Samtalebilder, blir bruk som et kommunikasjonsverktøy
• Prosjekt som omhandler sosial kompetanse hver høst
• Språkgrupper om følelser og vennskap
• «Tett på foreldre», Askøy kommune

14

Barnehagen som kulturarena:

Vår barnehage er en arena for utvikling av kulturell identitet. Vi er åpne for impulser fra
nærmiljøet og fra resten av det som skjer i verden. Vi er opptatt av å ivareta de tradisjonene
som vi har i vår kultur, samtidig som barnehagen har barn fra andre kulturer, noe som er en
berikelse for barnehagen og barnehagekulturen.

Alle barna har norsk flagg og flagg til hjemlandet sitt på plassene sine som viser eventuelle
likheter og ulikheter, dette er med på å skape oversikt over identitet og er en spire til
nysgjerrighet.

Vi er en solsikkebarnehage. (SOS barnebyer) Barna i en Solsikkebarnehage får en enestående
mulighet til å lære om hvordan barn lever i andre deler av verden. Det gir dem forståelse for
andre kulturer, og lærer dem om forskjeller og ikke minst likheter i barns hverdag verden over.
Engasjement og aktivite-ter i barnehagen gir barna en mulighet til å vise solidaritet med
andre, og se at deres innsats nytter.

Å være Solsikkebarnehage bidrar til å oppfylle rammeplanens intensjoner: “Å belyse ulik-
hetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. Et møte med noe som er
forskjellig fra ens eget, gir mulighet for å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers
og kulturers likheter og ulikheter”.

«Barn kan bruke sine evner der de er og hvor de bor
til å hjelpe andre barn på denne jord.»
Solsikkeloven

Lokale kulturarenaer som barnehagen bruker
Sjurvika
Herdla
Eventyrskogen
Fauskanger barne- og ungdomsskole
Træet skule
Herdla kyrkje
Biblioteket
Askøyhallen/Terapibadet (Vanntilvenning for førskolebarn)

Tradisjoner i Furehaugen
FN-dagen, vi er solsikke barnehage, støtter SOS barnebyer
Karneval
Adventsamlinger med besøk av presten
Bursdagsfeiringer
Nissefest
Luciafrokost 17.mai
Rikskonsert på Fauskanger barne- og ungdomsskole
Juletrefest – FAU arrangerer
Sommerfest – FAU arrangerer
Overnatting for førskolebarna
Vanntilvenning for førskolebarna
Påskefrokost
Fellessamlinger for alle avdelinger med musikk, dans og drama.

15

Demokrati, mangfold og gjensidig respekt:

Et demokratisk samfunn krever et demokratisk folk. Medbestemmelse i barnehagen kan være første
steg på veien. Gjennom å delta i barnehagens fellesskap får barna mulighet til å utvikle forståelse
for samfunnet og den verden de er en del av. Det er ikke gitt at barn er interessert i å være med å
bestem-me uten videre. Det må læres. Barn trenger å føle at det de er med på å bestemme, betyr
noe. Hvis det ikke føles viktig, så kan det være ganske uinteressant. I vår barnehage får barna
medbestemmelse gjennom barnemøter, avstemminger og i prosjektarbeid. Vi oppmuntrer barna til
å stå for egne me-ninger og ta egne valg.

Mangfold og gjensidig respekt
«Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette
og fremme mang-fold og gjensidig respekt» (Rammeplan for barnehagen)

Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får
oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet. Vi har fokus på de
forskjellige nasjonalitetene som er representert i barnegruppen. Dette viser vi blant annet med at
alle har flagg på sine kleskorger, vi har sanger og musikk fra de land og kulturer som er representert i
barnehagen. De som ønsker det får markert sin nasjonaldag. Vi ønsker at barna skal oppleve stolthet
over sin nasjonalitet, kultur og sitt språk. På denne måten erfarer barn at det finnes mange måter
å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av
fellesskapet. Barna skal lære å se hverandres eventuelle ulikhet som en ressurs og utvikle positiv
nysgjerrighet for andre land, kulturer og språk. I Furehaugen har vi også ansatte med minoritetsbak-
grunn. Disse gir oss verdifull innsikt i andre lands kulturer og de er en ressurs både for oss ansatte og
barn og foreldre som er minoritetsspråklige. Vi synliggjør samiskkultur og bidrar til at barna
utvikler respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet. Vi er også opptatt av å
synliggjøre mangfoldet i familieformer og sørger for at alle barn får sin familie speilet i barnehagen.

Likestilling og likeverd
I vår barnehage skal gi gutter og jenter ha like muligheter. Det innebærer at alle skal kunne delta i
ulike aktiviteter, og at barna ikke tillegges egenskaper på bakgrunn av kjønn. Det handler ikke om
at gutter og jenter skal bli like, men om å gi like muligheter til å bli sett, hørt og til delta i
fellesskapet. Barna får, uavhengig av kjønn, velge den aktiviteten de vil være med på og vi voksne
oppmuntrer både gutter og jenter til for eksempel lek i dukkekrok, utkledning, lek med biler,
klatring i fjell og trær, sjø-røverlek, politi og røver lek, pusling, perling, tegning, maling, snekring
osv. Barnehagen har en reflektert holdning til rommenes innhold og innredning, hvilke leker som
tilbys og hvordan dette kan være med å bygge opp under et kjønnsnøytralt lekemiljø. Dette året
skal vi spesielt jobbe med å skape kreative rom hvor vi ønsker å fokusere på gjenbruksmaterialer.
Dette vil medvirke til at stereotypiske kjønnsroller ikke står så sterkt. Vi voksne skal være bevisste
og reflekterte over holdninger, kommunikasjon og viktigheten av voksen-rollen for også fremme
et kjønnsnøytralt miljø i barnehagen. Vi vil bruke personalmøter og avde-lingsmøter til refleksjon,
vurdering og utvikling av egen praksis.

16

Demokrati, mangfold og gjensidig respekt:

«Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal
oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet
på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til
å bli sett og hørt, og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Per-
sonalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter
og jenter.»
(Temahefte om likestilling i det peda-gogiske arbeidet i barnehagen,
Kunnskapsdepartementet)

Inkluderende felleskap
I vår barnehage møter vi ulike individer og ulike kulturelle ytringer med respekt. Det er
personalets ansvar å ivareta hvert enkelt barn ved å lytte, være imøtekommende og se barnet
i situasjoner gjen-nom dagen. Personalet anerkjenner barndommens egenverdi ved å legge til
rette for den leken som skaper gode barndomsminner.
Vi vektlegger aktivitetsgrupper på tvers av avdelingene der barna lærer å inkludere andre i sin
lek og aktivitet. Vi har også barn i barnehagen som av ulike grunner har spesielle utfordringer.
Vi gjør vårt ytterste for å imøtekomme alle barns behov. Samtidig vektlegger vi at alle skal
være en del av felles-skapet og at en ikke skal identifiseres med utfordringene sine. Støtten og
hjelpen som barn med behov for tilrettelegging får, er en naturlig del av hverdagen og dagsryt-
men i barnehagen vår. På denne må-ten er andre barn med og deltar som ressurs for de barna
som trenger det. For eksempel: små leke-grupper, språkgrupper, faste tider med logoped eller
spesialpedagog der flere av barna får være med som lekekamerat og samtidig en støttende
ressurs. Dette er noe barna i Furehaugen er vant til å få være med på og som de viser stor glede
av å få delta i. Barna utvikler respekt og toleranse for ulikheter ved å få være med på dette
og de erfarer at alle kan være sammen uansett alder, kjønn og funksjons-evne. Barna utvikler
respekt og toleranse for ulikheter ved å få være med på dette og de erfarer at alle kan være
sammen uansett alder, kjønn og funksjonsevne.

Livsmestring og helse
«Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne
sosiale forskjeller. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelsen av
egenverd og forebygge krenkelser og mobbing». (Rammeplan for barnehagen)

Furehaugen barnehage skal være et trygt sted der barna skal kunne prøve ut ulike sider av
samspill, fellesskap og vennskap. De voksne skal støtte barna i å mestre motgang og håndtere
utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barnehagen skal legge til rett for at barna
får en god balanse mellom hvile og aktivitet i løpet av barnehagehverdagen. Vi har fokus på
kosthold og gode vaner, derfor har vi blant annet fisk og fiskemat på lunsjmenyen vår. Til burs-
dagsfeiring får barna velge mellom smoothie og fruktsalat.

17

Barns rett til medvirkning:

Barn skal oppleve å være deltakere i et inkluderende fellesskap, og således kunne på-
virke og få innflytelse på innholdet i barnehagen. For å få til dette må vi være åpne
og lyttende i samvær med barna. Da kan vi få et innblikk i barnas ulike perspektiver,
interesser og opplevelser, slik at reell medvirkning blir mulig. Barns og voksnes refleks-
joner rundt praksis vil gi verdifulle innspill til planlegging av barnehagehverdagen og
gjennomføring av planer. Barnas synspunkter skal vektlegges i samsvar med alder og modenhet.
Vi ønsker å utvikle barnas evne til å reflektere over sin egen hverdag, egne handlinger og
væremåte. De største barna er med på barnemøter der de får mulighet til å reflektere over
uken, om hva vi har gjort, lært og erfart. Erfaringene vi har gjort oss sammen med barnas
tanker er med på å danne grunnlag for videre planlegging av f.eks. turer, aktiviteter og retning i
prosjekter (det pedagogiske arbeidet). På småbarnsavdelingene henger vi opp bilder som
hjelp til refleksjon over hverdagen til barna. I forkant av prosjektarbeidene har de eldste
«brainstorming» i samling hvor tittel på prosjekt blir presentert.
Barna kommer her med innspill om hva de vil lære mer om og hva de
forbinder med tittel på prosjektet. På småbarnsavdelingene observerer vi hva
barna viser interesse for, og tar utgangspunkt i dette som innhold for et nytt prosjekt.
Vi er svært lyttende over hva barna er opptatte av i hverdagen sin. På denne måten
danner det grunnlag for samtaler, dramaforløp, lek både inne og ute m.m. Med dette mener
vi at vi kontinuerlig observerer hva som er kulturen for lek til barna og ut i fra dette lager vi
lekekroker, finner materiale til forming, bøker og sanger. På hver avdeling har vi barnemøter,
valgtavle for lek og aktivitet og barna får være med på demokratiske avstemminger.

18

Overganger:

Ny i barnehagen
Sammen med foreldrene skal vi legge til rette for at barnet får en trygg og god start i barne-
hagen. Vi vet alle barn og foreldre har forskjellige behov og vi skal tilpasse rutiner og organ-
isering slik at barnet får tid til å bli kjent, skape relasjoner, knytte seg til personalet og andre
barn. De første ukene må foreldrene sette av god tid og være tilgjengelig slik at barnet får
en myk overgang til den nye hverdagen. I løpet av de første dagene gjennomfører personalet
startsamtale med foreldrene for å bli bedre kjent med barnet og familien.

Overganger innad i barnehagen
Det settes av god tid til overganger innad i barnehagen. Barnet besøker avdelingen det skal
begynne på for å gradvis bli kjent med nye rutiner, barn og voksne.

Overgang barnehage – skole
Vi har to dager med førskolegruppe for de barna som går siste året i barnehagen. Vi støtter
oss til handlingsplanen og metodeheftet som Askøy kommunen har utarbeidet. Vi bruker også
«Det er mitt valg» og legger stor vekt på sosial kompetanse. Vi har en dag med skolerettede
aktiviteter der vi leker med tall, språk, bokstaver og mengder. Og en turdag i nærmiljøet med
fokus på motoriske utfordringer, gode og varierte turopplevelser og samhold i gruppen. Askøy
kommune har etablert en felles rutine for alle barnehager i Askøy. Denne ligger på Askøy kom-
munes hjemmesider: https://www.askoy.kommune.no/getfile.aspx/document/epcx_id/6234
Vi har faste elementer hver uke, vi synger sanger og begynner hver samling med navnesang
(barna får da øvet seg i å stå fram i gruppen), vi leser bøker (med flere kapitler - dette gir barna
øvelse i å huske historien fra gang til gang), vi lærer engelske sanger eks. «5 little monkeys»
og flere rim og regler som f.eks. «ellinga vellinga» og “Fuglen Føniks». Vi har friminutt som gir
barna trening i å avslutte aktiviteten for så å begynne på noe nytt.

Fra februar vil førskolebarna få mulighet til å besøke skolen de skal starte på. Dette er et samarbeid
mellom Furehaugen barnehage, Fauskanger skole og Træet skole. I tillegg besøker vi Fauskanger barne-
og ungdom-skole på rikskonserter og lesestund med fadderne.

I februar er det foreldremøte for alle foreldre som har barn som skal starte på skolen.

I april måned kalles det inn til sluttsamtale. På sluttsamtalen fylles det ut opplysninger som skal over-
bringes til skolen: kort barnerapport, samtykkeskjema og helseskjema oppdateres. Foresatte vil få god
informasjon i forhold til betydningen disse opplysningene har for skolens forberedelser til å ta imot
fførskolebarna. Dersom barnehagen har barn med spesielle behov, avtales det overføringsmøte mellom
foresatte, den aktuelle skolen, barnehagen og evt. andre aktuelle samarbeidspartnere.

Fra mars måned starter vi på forberedelsene til sommerfesten i barnehagen. Vi lager kostymer, kulisser,
øver på sang, dans, vitser og fortellinger. Barna får på denne måte gode erfaringer med planlegging
og gjennomføring, samt det fremføre noe for andre.

Vi avslutter året i førskolegruppen med å gi barna tilbud om overnatting i barnehagen, dette er for
mange årets høydepunkt, det skaper forventninger, tilhørighet og felleskap for gruppen.

19

Samarbeid med barnets hjem og andre instanser:

Oppstart og foreldresamtaler
Foreldre blir invitert til to foreldremøter i året. Et på høsten der vi ønsker velkommen til
nytt barnehageår. Vi presenterer de ansatte og gir informerer om hverdagen vår. På våren
er foreldrene med på å evaluere året som er gått. Her presenteres også kommende prosjekter.
Foreldre medvirker i prosjektenes innhold gjennom gruppearbeid og brainstorming rundt
tittelen på prosjektet. Ved oppstart i barnehagen får alle foreldre tilbud om oppstartsamtale.
Ordinære foreldresamtaler tilbys hver høst og vår, samt ved behov. I forbindelse med overgang
barnehage til skole har vi egne samtaler på våren.

Foreldrerådet
Foreldrerådet består av alle foreldrene i barnehagen. Foreldrerådet skal bidra til ett godt
samarbeid mellom bar-nehagen og foreldre.

Foreldreutvalg (FAU)
Fau består av to representanter fra foreldrerådet pr avdeling. Disse skal representere
foreldregruppens interesser oven-for barnehagen og resten av foreldregruppen. Denne
gruppen skal på vegne av alle foreldrene, jobbe for saker av felles interesser. Denne gruppen
kan på eget initiativ legge frem saker for samarbeidsutval-get. Styrer kan kalles inn ved behov.

Samarbeidsutvalg(SU)
Samarbeidsutval-get består av to ansatte, to fra FAU, eier og styrer. Samarbeidsutvalget skal
være et rådgivende og kon-taktskapende organ i barnehagen og skal forelegges saker som er av
viktighet for samarbeidet hjem-barnehage

Flere samarbeidspartnere:
I Askøy Kom-mune har vi ulike samarbeidspartnere i forhold til barns oppvekst og utvikling.
Vi utveksler fagkunn-skap, kompetanse og ressurser, får hjelp og veiledning dersom det er barn
som trenger ekstra oppføl-ging. Et slikt samarbeid skal alltid avklares med barnas foreldre og evt.
informasjon som skal gis ut til våre samarbeidspartnere skal foreldre gi samtykke til. Vi som
jobber i barnehagen har taushetsplikt. Opplysninger om personlige forhold vedrørende barna skal
ikke gjøres kjent for andre.

20

Samarbeid med barnets hjem og andre instanser:

Barnevern:
Gjennom vår daglige og tette kontakt med barna har vi i barnehagen god mulighet til å
observere og motta infor-masjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. Vi har opplysnings-
plikt til barnevernet dersom forhold ved barnas oppvekstsvilkår bekymrer oss.
Pedagogisk-Psykologisk tjeneste (PPT):
PPT er sakkyndig instans som kan bistå barnehagen ved behov om spesialpedagogisk hjelp
til barn. Dette skal alltid skje i nær forståelse og i samarbeid med barnets foresatte.
Andre samarbeidspartnere vi har er fysioterapeut, familieterapeut og helsestasjonen,
pedagogiske støttetjenester og barne- og ungdomspsykiatri (BUP).
Det beste for barnet er hele tiden i vårt fokus. Erfarer vi at et barn trenger ekstra
oppfølging, legger vi til rette for at barn og foreldre kan få kontakt med instanser
som innehar den rette faglige kompetansen.
Nærskolene
Vi har også et tett samarbeid med nærskolene våre – som er Fauskanger barne- og
ungdomsskole og Træet skole. Vi tar imot skoleelever som ønsker utplassering i
arbeidsuker og på skolens fagdager og vi har utplas-serte elever som trenger avveksling
fra skolehverdagen. Dette samarbeidet er noe både skolen, elever, barn og barnehagen
setter stor pris på.

21

Dokumentasjon og vurdering:

Dokumentasjon handler om å synliggjøre praksis. Alle avdelingene har prosjektvegger og
utstillingsvegger der vi henger opp det barna lager, bilder og annen skriftlig dokumentasjon.
Hver måned sender vi ut månedsplan og hver uke sender vi tilbakeblikk fra uken som gikk.
I Furehaugen barnehage har vi egen facebookprofil og instagramkonto hvor vi
legger ut bilder av aktiviteter i hverdagen. Vi observerer, har barnemøter,
skriver praksisfortellinger osv. Dokumentasjon danner grunnlaget for drøfting av nye
planer og utvikling av barnehagen og skal være et viktig verktøy for å se hvert enkelt barn.
Underveis i prosjektarbeid evaluerer og vurderer vi planer, prosesser og måloppnåelse.

Hvem er med på Hva skal evalueres Hvordan skal det vurderes Når skal det vurderes
vurderingen
Barna Prosjekter: Innhold og veien Ved hjelp av prosjekt- Midtveis i prosjektene og i
videre veileder slutten av prosjektene både
Personalet
Hverdagsaktiviteter: høst og vår

Matlaging, lekegrupper, Barnemøter, samtaler med Hver dag, Ukentlig
vennskap, trivsel, turer, enkeltbarn og i liten gruppe,
rutine og overgangssitu- tegne, forme, fotografering

asjoner

Hverdagen, planer og Personalmøter 1 gang i måneden
dokumenter Arbeidsmiljøundersøkelse
Avdelings/pedagogmøter Desember 2016

Vernegruppemøte 1 gang i uken

Medarbeidersamtaler September, november,
januar, mars, mai

1 gang i året (Mars til mai)

Foreldre Prosjekter Foreldremøter 2 ganger i året
Årsplan Brukerundersøkelse 1 gang i året
1-2 ganger i året
Barnas hverdag og utvikling Foreldresamtaler

22

Dokumentasjon og vurdering:

Brukerundersøkelse
Vi gjennomfører brukerundersøkelse i året. I år bruker vi UDIR sin brukerundersøkelse.
Resultatene fra denne bruker vi aktivt for å bli en enda bedre barnehage. Vi plukker oss ut de
punktene vi scorer lavest på, og setter oss mål som vi jobber mot. Her vurderes det underveis om
vi når målene. For eksempel: Om vi scorer dårlig på uteområdet. Hva må til for at vi skal ha et mer
innbydende lekeområde ute. Trenger vi flere lekeapparater, må vi voksne være mer kreative
på lekeplassen osv.
Barnehagens digitale praksis
I Furehaugen barnehage blir digitale verktøy brukt som bidrag til lek, kreativitet, læring og
refleksjon. Ipaden blir brukt til å søke opp ny kunnskap sammen med barna, vi bruker for
eksempel den til å finne ut hvilke planter som er giftige, hvilken lyder lager de like fuglene
og hva er navnet på artene vi finner i Sjurvika og i havet. Både barn og voksne tar bilder med
Ipaden i hverdagen, bildene blir brukt i samtaler og refleksjon på barnemøtene, men også i
samtaler en til en. Ipad blir også brukt til ulike spill der barna får øve seg på farger, former,
tall, bokstaver, kildesortering osv.

23

Fagområdene:

Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek
og læring står sentralt. I tillegg er sosial og språklig kompetanse, samt syv
fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. De syv fagområdene er:
• Nærmiljø og samfunn
• Antall, rom og form
• Etikk, religion og filosofi
• Natur, miljø og teknologi
• Kunst, kultur og kreativitet
• Kommunikasjon, språk og tekst
• Kropp, bevegelse, mat og helse
Barnehagen skal gi barn kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Vi skal støtte barnas
nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets
interesser, kunnskaper og ferdigheter.
I barnehagehverdagen og i prosjektarbeid arbeider vi tverrfaglig og flere av fag-
områdene vil være representert samtidig. Vi tilpasser alt vårt arbeid i forhold til
barnas forutsetninger og interesser.
Vi har laget en egen maritim plan, hvor vi har progresjonsplaner tilpasset alders-
gruppene i forhold til aktiviteter innenfor det maritime (se maritim plan på piba.no).

24

Progresjonsplan for de ulike fagområdene:

Kommunikasjon, språk og tekst:
Vi har fokus på barns språkutvikling. Vi har språkgrupper med alle barna og
bruker verktøy som «Snakkepakken» og «Språkkisten».
Vi har samlingsstunder hvor vi leser bøker på både nynorsk og bokmål, forteller fortellinger,
synger sanger, øver på rim og regler på ulike dialekter. Vi er tilstede, deltakende og
lyttende for barna i de daglige samtalene. Vi gir barna varierte og rike
erfaringer med språket da det er avgjørende for å forstå begreper.
Vi samtaler om opplevelser, tanker og følelser for at barna skal utvikle et rikt og variert språk.

Aktiviteter innenfor fagområdet kommunikasjon, språk og tekst:

1-2 ÅR 3-4 ÅR 5-6 ÅR

Benevne alt vi ser og gjør Munnmotoriske øvelser/eventyr Lytte på fremlyd og siste lyd i ord.
sammen med barna. Rim med ord Lage rim og regler

Bruke pekebøker, rim og regler. Høytlesing av bøker og eventyr Lydbøker og øve på gjenfortelling.
Enkle eventyr som Bukkene Bruse Lage egne historier sammen med

Øve på å utføre handlinger en voksen.

Motta beskjeder og forholde seg til dem Utføre handlinger i tråd med

muntlige beskjeder eller oppgaver.

Språkgrupper; lære nye og Språkgrupper; Språkforståelse Språkgrupper; Språklig bevissthet
grunnleggende ord
Vi bruker tegn til tale som støtte i Forståelse av at tegn kan brukes
Vi bruker tegn til tale i dagligdagse daglige rutiner og lærer enkle sanger som en kommunikasjonsform
rutiner
med tegn Bruke dagstavle som visuell støtte
Få kjennskap til bildene i dagstavlen i hverdagen og være med å henge
Bruke dagstavle som visuellstøtte i
hverdagen opp riktig bilde

25

Kropp, bevegelse, mat og helse:

I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kropps-
beherskelse, fysiske egenskaper og vaner. Barn lærer å kjenne seg selv og verdenen rundt
dem gjennom kroppslig aktivitet og ved å bruke kroppen for å uttrykke seg. Ved sanse-
inntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper
på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige
signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Aktiv
bruk av natur og nærmiljø tilbyr variasjon og utallige muligheter. Vi vil gi barna en positiv
selvoppfatning gjennom kroppslig mestring, gode erfaringer med varierte og allsidige
bevegelser og utfordringer, videreutvikle kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk og
rytme.

Gjennom medvirkning i mat og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat
og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til gode helse.

Askøy kommune har utarbeidet et sanse motorisk årshjul med ulike fokusområde for hver
måned, dette bruker vi når vi har gym aktiviteter på fellesrommet. God sansemotorikk er
grunnlaget for utvikling av god motorikk.

Aktiviteter i fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse:

1-2 ÅR 3-4 ÅR 5-6 ÅR

Kroppsbevissthet – arm, bein, rumpe Pinsettgrep, klippe med saks, tegne Være selvstendig i hverdagen både
og hode – øyne, nese og munn i påkledning og på badet.

Hoppe, krabbe og rulle Hinke, balansere og stupe kråke Klatrevegg ute og inne – løpe,
hoppe tau og paradis.
Bevegelser til sanger Regellek som for eksempel “tikken”, Vanntilvenni
“gjemsel”, “kongen befaler”
Avanserte regelleker som "haien
Spise med bestikk og drikke av vanlig Å smøre sin egen brødskive kommer", "bom-gjemmespill" og
kopp
"rødt lys"

Å være selvhjulpen ved måltidet.

Turer utenfor barnehagen i ulikt Turer til Sjurvika, Ådlandsvik Lengre turer i nærmiljøet,
terreng. og Eventyrskogen. Eventyrskogen, Bekkenes,

Være med på enkel matlaging og Være med på matlaging, kutte grønn- Skråmestø og Herdla
baking saker, bake, måle opp.
Få innsikt i matens opprinnelse,
veien fra mat til måltid

26

Kunst, kultur og kreativitet:

Barnehagen skal gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg
estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar
til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer
med kunst, kultur og estetikk skal barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse,
eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. I vårt kreative arbeid
bruker vi mye gjenbruksmateriell som vi sammen med barn og foreldre ha samlet inn.

Aktiviteter I fagområdet kunst, kultur og kreativitet:

1-2 ÅR 3-4 ÅR 5-6 ÅR

Møte drama gjennom kjente eventyr/ Delta mer selv i dramatisering for andre Holde dramaforestilling for
fortellinger (Organisert) resten av barna

Turer til biblioteket hvor de får bli Spille videre på dramaforestillinger de Deltakelse på rikskonserter
kjent med dramaforestillinger, bøker har fått oppleve på biblioteket

og opplevelser i regi av Kan få mer krevende Deltar i julespillet med hovedroller.
biblioteket roller i julespillet, hvis kullet med Førskolegruppen fremfører egne
førskolebarn er for lite for å bekle alle
Kan være med på deler av sanger, rim og vitser på sommerfesten
fremførelsen i julespill, sommer- rollene.
Deltar på fremføring på
avslutning og prosjekt. sommerfesten, Lucia mm.

Oppleve ulike formingsmateriell Prøve ulike Ha kjennskap og erfaringer med ulike
som maling, modelleire av hvete. Få Formingsteknikker med liming og materialer som akvarell og tråd/veving
ta og føle på, sanse og tegne med
prosesser av leire.
fettstifter.

Oppleve sanger, rim og regler, lytte Uttrykke seg ved Lage egne klokkespill,
og bevege seg til musikk bruk av instrumenter instrumenter med
rekvisita fra naturen
Kan uttrykke sine ønsker Øve på å være i fokus
Ha trygge rammer der de tør å uttrykke
seg

kreativt alene eller sammen med
andre (eks. drama, late-som-lek)

27

Natur, miljø og teknologi:

Barna får oppleve de ulike årstidene og vi er ute i allslags vær. Vi skal bidra til at barna blir
kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Gi barna gode erfa-
ringer med friluftsliv og uteliv i alle årstider.

Tilsynsavtalen med Bergen og omland friluftsråd gjør oss ansvarlige for å ta vare på Sjurvi-
ka. Vi rydder søppel og lærer om hvor viktig det er å ta vare på miljøet gjennom prosjekt
“Naturvaktene”.

Vi ønsker å gi barna en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I
dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket
og naturen. Barna skal få erfaringer med det maritime nærmiljøet og naturens kretsløp. Lære
om miljøvern og hva hver enkelt kan gjøre for å ta vare på naturen.

Aktiviteter innenfor natur, miljø og teknologi:

1-2 ÅR 3-4 ÅR 5-6 ÅR

Bli kjent med krabben Utforske og undersøke de ulike artene Gi barna innsikt i naturens kretsløp
som lever i fjæren – hvem spiser hvem osv.

Plukke bær og smake på dem. Smake Sanke bær og andre vekster vi kan Innsikt i ulike prosesser: Fisk til
på sjømat. smake på og hva som er uspiselig. fiskekake.

Tilberede fisk. Lære å tilberede og rense krabben
Lære om fiskens anatomi

Gi barna erfaringer med å være ute i Bli kjent med de ulike lokale vær- Vi ser på vulkanutbrudd, tsunamier
allslags vær. fenomenene. og andre ekstreme værfenomener

Vi lager flasker med farget vann og Enkle fysikkeksperimenter i verden.
ulike gjenstander inni. Bakepulver og vann
Statisk elektrisitet Fysikkeksperimenter,
Overflatespenning

Oppdrift (“ubåtrosin”)

Hva er søppel? Kildesortering: Papir, plast og restavfall Miljøet vårt – hva skjer med søppe-
Naturvakt let vårt, hva kan resirkuleres og hva

blir det til? Naturvakt

28

Antall, rom og form:

Vi arbeider systematisk med fagområdet antall, rom og form. Vi har det som eget tema i
språkgruppen en måned hvert år, i tillegg er dette veldig aktuelt i hverdagen vår. Vi sorterer
leker etter farger, størrelser og bruker bilder som visualiserer hvor ulike leker og utstyr skal
være. Fagområdet er også veldig aktuelt i førskolegruppen.

Aktiviteter innenfor antall, rom og form:

1-2 ÅR 3-4 ÅR 5-6 ÅR

Enkle puslespill Puslespill og enkle brettspill Puslespill med mange brikker og
spiller spill kort og terningspill

Bygge med duplo Konstruere med lego og duplo Konstruere med lego og andre typer
Enkel sortering, finne par aktiviteter knyttet mot problem-
løsning

Sortering etter farge, størrelse og tema Sortering etter form og kategori

Dekke bord Matlaging, dekke bord, tall og antall Matlaging - måle og veie, dekke
bord, tall og antall
Gi barna førstehånds erfaringer med
grunnformene sirkel, trekant og Barna skal ha kunnskap om og Bruke rektangel, kube, rombe
firkant. gjenkjenne de geometriske formene m.m. Lage drager og esker sammen

sirkel, trekant og firkant. med barna

29

Etikk, religion og filosofi:

Vi markerer de kristne høytidene og andre religioner i barnehagen. I forbindelse med julen
kommer presten på besøk og har julegudstjeneste for oss.

Vi har gjennom hele året fokus på temaet vennskap og bruker programmet «Det er mitt valg»
i hverdagen. «Det er mitt valg» er et program for utvikling av et godt læringsmiljø og læring
av sosial og emosjonell kompetanse. Vi bruker “Vennebøkene” som er basert på barne-
konvensjonen og begge verktøyene skal gi barn og unge et grunnlag for å ta gode valg.
Hensikten er å forebygge problematferd som sinne og mobbing. Dette er med på å skape
et godt og trygt miljø, som også er forutsetningen for god faglig lek og læring. Barna skal
erfare at alle er like verdifulle. Erfare gleden av gode venner og det å være en del av et
fellesskap. Lære om ulike kulturer og tradisjoner for å forstå hverandre. Vi skal lære barna
ulike strategier for å håndtere vanskelige situasjoner.

Aktiviteter innenfor etikk, religion og filosofi:

1-2 ÅR 3-4 ÅR 5-6 ÅR

Vi setter ord på følelser og hva vi gjør Å være venner og forstå det sosiale Å være en venn og å holde på et
sams-pillet oss imellom. Gjenkjenne vennskap
følelser og følelsesuttrykk hos seg selv
Løse konflikter ved
og andre. kommunikasjon.
Inngå kompromisser.

Vi sier god morgen og vinker farvel Vi viser omsorg og trøster hverandre Vi uttrykker egne tanker/meninger/
synspunkter og viser respekt for
hverandre

Tradisjoner i barnehagen - jul og påske. Norske tradisjoner og tradisjoner fra Hvorfor feirer vi jul og påske? Hva
andre aktuelle land/religioner feires i andre land/religioner?
Markere aktuelle høytider. Markere aktuelle høytider.

Vi legger til rette for undring og Medvirkning og utvikling i egen hverdag. Vi bruker ulike hjelpemidler (pc,
medvirkning. Barnemøter. nettbrett, bøker) til å undersøke og

Finne rom og tid for samtale, undring, utforske store og små spørsmål.
filosofering og refleksjon rundt Finne rom og tid for samtale,

eksistensielle, etiske og filosofiske undring, filosofering og refleksjon
spørsmål. rundt eksistensielle, etiske og
filosofiske spørsmål.

30

Nærmiljø og samfunn:

Vi skal gi barna innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn og bidra til at
barna møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Barnehagen legger vekt på
å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv,
tradisjoner og levesett. Barna skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barna
skal få kunnskap om samisk kultur og tradisjon bl.a. gjennom markering av samenes dag.

Aktiviteter innenfor nærmiljø og samfunn:

1-2 ÅR 3-4 ÅR 5-6 ÅR

Observere bil, båt og buss Observere, undre og reflektere om Observere, undre og reflektere om
forskjellige kjøretøy ulike typer kjøretøy og båter.
Bli trygge i barnehagens uteområde
så vel som å få kjennskap til hva som Gå turer i nærmiljøet, til Ådlandsvik, Vi besøker Fauskanger og Træet
rører seg utenfor barnehagen gjerder. Eventyrskogen og Sjurvika m.fl. skole for å bli kjent og for å delta på

(Sjurvika, skogen ned til Sjurvika) Rikskonserter.

Markere samenes dag Markere samenes dag Markere samenes dag

Tur til Herdla Tur til Herdla museum og se på kultur- Tur til Herdla museum med
minner omvisning
Vi øver på å gå på tur i gruppe i ulikt
terreng Vi lærer enkle trafikkregler og hvordan Vi øver videre på trafikkregler, skilt

Samtaler rundt bilder fra turer i vi oppfører oss i trafikken og oppmerking i trafikken.
nærområdet
Barna deltar i barnemøter i små grupper Barna har barnemøter og deltar
aktivt i prosessene i prosjektarbeid

31

Årshjul 2017/2018

August September Oktober
Viktige datoer: Viktige datoer: Viktige datoer:
7. August: Oppstart nytt barnehageår 11. September: Planleggingsdag 24. Oktober: markering av FN-dag
Foreldremøte, foredrag og avdelingsvis Foreldrekafe: kl. 15.00 – 16.00
Agenda: 25 september: Kickoff prosjekt: «Kom skal vi Solsikkebarnehage, sos barnebyer
Oppstartsamtaler gjennomføres for nye barn være sammen»
Uke 35: Sjøvettuke, store barn Agenda: Agenda:
Fokus: Uke 38, Brannvernuke FN dag
Trygg tilvenning Fokus: Fokus:
Vennskap Brannvern FN- dagen
Båt og sommeraktiviteter i Sjurvika Prosjek: «Kom skal vi være sammen» Prosjekt: «Kom skal vi være sammen»
Språkgruppe: vennskap Språkgruppe: Følelser Språkgruppe: Vi samarbeider
Sansemotorikk: likevektsans Sansemotorikk: likevektsans Sansemotorikk: sanseapparatet (hud, lukt,
syn, lyd)

November Desember Januar
Viktige datoer: Viktige datoer: Viktige datoer:
10. November: Planleggingsdag 13. Desember: Luciafrokost m/ foreldre 2 januar oppstart etter nyttår
22. Desember: Nissefest for barna Prosjektstart: «Har du hørt historien om de
Agenda: Agenda tre små fisk?»
17. november: Prosjektavslutning FAU arrangerer lysfest/juletrefest Agenda:
Adventsamlinger - Luciafeiring Uke 2, Førstehjelpsuke
Fokus: Fokus: Fokus:
Juleforberedelser Juletradisjoner Kickoff prosjekt: 15 januar
Sjurvika gjennom årstidene Juleevangeliet Sjurvika gjennom årstidene
Språkgruppe: Vi deler Språkgruppe: Å si stopp Språkgruppe: dyr og dyrelyder
Sansemotorikk: muskel og leddsans og Sansemotorikk: grovmotoriske grunnbev- Sansemotorikk: øyemotorikk og kryssing
kroppsbevissthet egelse av midtlinje

Februar Mars April
Viktige datoer: Viktige datoer: Viktige datoer:
2.Februar: Planleggingsdag 16. Mars: planleggingsdag 23. mars, påskefrokost m/foreldre kl.08.30
6. februar: vi markerer Samenes dag Agenda
16.Februar: Maritimfest Foreldresamtaler Agenda:
Agenda: Uke 15: Sjøvettuke små barn Foreldresamtaler
Åpendag for nye søkere Overgangssamtaler barnehage-skole
Foreldremøte, overgang barnehage/skole Fokus: Prosjekt
Fokus: Prosjekt:
Fastelaven Påskens budskap og tradisjoner Fokus:
Karneval Sjurvika gjennom årstidene Båt
Sjurvika gjennom årstidene Språkgruppe: Former Prosjekt
Språkgruppe: Farger Sansemotorikk: Finmotorikk Språkgruppe: Tall
Sansemotorikk: motoriskplanlegging / Sansemotorikk: utholdenhet ogkondisjon
kroppsbevissthet

Mai Juni Juli
Viktige datoer:
18. Mai: Planleggingsdag Viktige datoer: Viktige datoer:
16. Mai: Mini 17. Mai i bhg
Agenda: Agenda:
Agenda: FAU arrangerer sommerfest Sommerbarnehage
25.Mai: Prosjektavslutning Prosjektet avsluttes
Fokus: Besøksdag for nye barn og foreldre 10-12 Fokus:
Båt Sommer i Sjurvika
Prosjekt Fokus: Sommeraktiviteter
17. mai Prosjekt Sansemotorikk: visuell og auditiv persepsjon
Språkgruppe: Insekter Båt
Sansemotorikk: visuell og auditiv persepsjon Språkgruppe: I fjæra
Tilvenning fra liten til stor avd. Sansemotorikk: visuell og auditiv persepsjon

32