Aktiv hverdag med hånd- eller kneartrose

Artrose er en revmatisk sykdom som kan med- Vi har prøvd å gjøre informasjonen kort og over-
føre smerte og funksjonsbegrensninger som gjør siktlig. For de som har lyst til å lese mer, er det
det nødvendig med endringer og omstillinger i en liste med forslag til litteratur bakerst i heftet.
livet. Det kan være utfordrende både for den det
gjelder og for den som er pårørende. Heftet er utarbeidet i samarbeid med
Norsk Revmatikerforbund. Det er lagt vekt på
Forskning viser at kunnskap gjør det lettere at innholdet skal være basert på nyere forsk-
å møte slike utfordringer. Det er viktig å ha ningsresultater. Vi er derfor forsiktige med å gi
kunnskap om sykdommen, behandlings- anbefalinger når det gjelder behandling eller
muligheter og hva man selv kan gjøre for å tiltak som ikke støttes av forskning.
bevare god helse. Ofte må man også forandre
litt på vaner og rollemønstre. I utforming av heftet har vi samarbeidet
med Lisa Kristin Strindberg, Astrid Boysen,
I dette heftet kan du lese om hva artrose er, Anne Røren Andreassen, Øyvor Andreassen
hvordan diagnosen stilles, hvilke behandlings- og Tom Erik Rognerud, som alle selv har artrose.
tilbud som finnes og hva du selv kan gjøre for å
få en så god hverdag som mulig. Vi også fått god hjelp av farmasøyt/PhD Kirsten
Målgruppen for heftet er først og fremst de som Viktil, sykepleier/PhD Heidi A. Zangi og klinisk
selv har artrose, men vi håper det også er nyttig ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen ved
for helsepersonell og for de som kjenner noen Diakonhjemmet Sykehus, og ortoped/professor
med artrose. Lars Nordsletten ved Oslo Universitetssykehus.

2

Innhold

Oslo, april 2013 Hva er artrose? side 4
Hvordan stilles diagnosen side 6
Ingvild Kjeken, ergoterapeut/PhD Hva sier forskning at hjelper side 7
Rikke Moe, fysioterapeut/PhD-student Medikamenter side 8
Till Uhlig, revmatolog og professor Kirurgisk behandling side 10
Nasjonal kompetansetjeneste Før og etter operasjonen side 12
for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Å leve med artrose side 14
Revmatologisk avdeling, Mestring av egne plager side 16
Diakonhjemmet Sykehus Trening side 18
Hvor aktiv kan og bør jeg være? side 20
Foto: Nicolas Tourrenc - side 6, 10, 17 Kosthold side 22
Svein Erik Dahl - side 7 Øvelser side 23
Rikke H. Moe - side 19, 20, 21, 24, 25, 26 Arbeidsmetoder og hjelpemidler side 27
Julie Kvarme Johansen - side 22 Gode tips fra de som selv har artrose side 29
Ingvild Kjeken - side 27, 30, 31, 35 Behandlingstilbud side 34
Morten Fjeldstad - side 32 Hvor kan jeg lære mer om artrose? side 37
Tips til videre lesing side 38
Behandlingsanbefalinger side 39

3

Hva er artrose?

Artrose er den mest vanlige av de revmatiske syk-
dommene, og er en leddsykdom som over tid gjør
at brusken i leddet slites ned. Sykdommen rammer
flest kvinner og forekomsten øker med stigende
alder. De vanligste leddene å få artrose i er hofter,
knær, hender og ryggsøyle. Nøyaktig hvor mange
som har artrose er vanskelig å beregne, men i en
nyere norsk befolkningsundersøkelse fant man at
ca. 4 % av alle voksne anga at de hadde artrose i
hendene, 7 % at de hadde artrose i knærne og 6
% at de hadde artrose i hoftene.

Tidligere brukte man betegnelsen slitasjegikt på Forskjellen mellom et friskt ledd og et ledd
artrose. Dette er et litt misvisende begrep, fordi angrepet av artrose (t.h.). Ytterst sitter
det kan forstås som at brusken eller leddet er
nedslitt på grunn av bruk. I dag betrakter man leddkapselen (blågrå), innvendig kledd med
artrose mer som en sykdomstilstand der den leddhinne (rosa på tegningen) og mellom
normale og fine balansen mellom nedbryting
og nydanning av leddbrusk er forandret. Siden beinendene ligger en elastisk bruskpute (blå).
forandringer i leddbrusken også utvikler seg Illustrasjonen til høyre viser et ledd med artrose
naturlig med alderen, er det likevel en flytende der brusken (blå) er skadet. Brusken kan helt eller
overgang mellom naturlig aldring og sykdom. delvis forsvinne. Det kan dessuten danne seg nytt

beinvev (påleiring) på siden av knokkelen.

Illustrasjon: Kari Toverud

4

Som regel utvikler artrose seg langsomt over Artrose kan i dag ikke kureres, men symptomene
mange år, men hos noen kan forandringene og konsekvensene kan lindres ved ulike tiltak.
komme raskt i enkelte ledd. En rekke faktorer, I behandling av artrose ønsker man å oppnå
som kjønn, alder og arv, overvekt, tidligere smertelindring, å bedre funksjon og å bremse
skade i leddet, langvarig og ensidig belastning, sykdomsprosessen i leddene. Bevegelse og
hormonelle faktorer og andre sykdommer kan bruk av kroppen bedrer ernæringen til brusken
ha betydning for utvikling av artrose. Typiske og styrker leddene. Alle med artrose bør derfor
symptomer er smerte og stivhet, som kan få informasjon om sykdommen og instruksjon
variere både i løpet av dagen, og over lengre i trening og øvelser for å vedlikeholde bevege-
perioder. Noen kan utvikle tilstivning og feilstill- lighet og styrke muskulatur i ledd med artrose.
inger i leddene. Enkelte vil merke økt trettbarhet
(fatigue). Dette henger sannsynligvis sammen
med en lett grad av betennelse (inflammasjon)
i leddet eller leddene. Som for andre revma-
tiske sykdommer er det typisk at symptomene
varierer i intensitet. Det store flertall av de som
har sykdommen har derfor også perioder med
mindre plager. Noen med intense symptomer
kan dessuten ha beskjedne røntgenforandringer
i leddene. Andre kan, til tross for store forandr-
inger på røntgenbilder, være lite plaget og ha få
symptomer.

5

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles vanligvis av fastlege eller
revmatolog (spesialist i revmatiske sykdom-
mer), som vil be pasienten om å beskrive symp-
tomene. Det er derfor viktig å fortelle så nøyaktig
som mulig hvilke ledd man har plager i, grad av
smerter, stivhet og funksjonsbegrensninger, når
disse opptrer og hva som lindrer dem. Legen vil
deretter undersøke bevegelighet og funksjon i
de aktuelle leddene.

Diagnosen stilles på grunnlag av symptomer og
funn fra undersøkelsen. Ofte kan en røntgen-
undersøkelse bekrefte diagnosen. Noen ganger
brukes også andre billeddiagnostiske under-
søkelsesmetoder, som ultralyd og MR, for å
undersøke forandringer i leddet. Fordi det
ofte er et misforhold mellom symptomer og
forandringer på røntgen eller MR, vil det ikke
rutinemessig bli tatt slike bilder.

Blodprøvene er som oftest normale ved artrose.

6

Hva sier forskning at hjelper?

Det er enighet om at alle med artrose bør få For de som er overvektige vil også hver kilo
generell informasjon om sykdommen, man går ned bidra til å lindre plagene. I en
instruksjon i trening og øvelser, og veiledning dansk studie fant man at personer med
i hva man selv kan gjøre for å bevare best mulig kneartrose som reduserte vekten med 5 %
funksjon. Er man overvektig bør man også få oppnådde betydelig reduksjon i smerter og
råd i forhold til vektreduksjon og kosthold. funksjonsvansker. Med andre ord ligger det
Mange vil dessuten ha nytte av medikamenter en merkbar helsegevinst i å gå ned fire kilo
og enkle hjelpemidler, mens kirurgi og inn- for en person som veier åtti kilo.
setting av leddproteser først er aktuelt når
annen behandling er forsøkt uten at man
lykkes i å oppnå tilstrekkelig smertelinding
og funksjonsforbedring.

Forskning viser at både fysisk aktivitet og
trening, medisiner og protesekirurgi er effektivt
ved artrose. I forhold til fysisk aktivitet og trening
er hovedhensikten å redusere og kontrollere
plagene ved artrose. Både kondisjonstrening,
styrketrening og Tai Chi har vist seg å kunne
bedre smerte og funksjon. Er trening på land
vanskelig har mange glede og nytte av
bassengtrening.

7

Medikamenter

Å delta i pasientundervisning, gjerne kombinert Det finnes i dag ingen medisiner som kurerer
med trening, reduserer også smerte og bedrer artrose. Foreløpig er det heller ikke utviklet noen
funksjon og livskvalitet. Bruk av innleggssåler, bestemte medisiner som bremser utvikling av
stokk eller krykke gjør at man kan gå lengre med sykdommen.
mindre smerter. En del har dessuten lindrende
effekt av is- eller varmepakninger. Hensikten med legemiddelbehandling er derfor
å redusere smerte og stivhet og derved bedre
Har man kneartrose kan andre smertelindrende funksjon. De viktige medikamentgruppene for å
tiltak også hjelpe, for eksempel akupunktur og oppnå dette målet er smertestillende (paraceta-
elektroterapi (TENS), eller å bruke en tilpas- mol) eller betennelsesdempende, såkalte non-
set kneortose (støtteskinne). For dem som har steroidale anti-inflammatoriske midler (NSAID).
artrose som sitter under kneskjellet kan det Sistnevnte gruppe har virkestoffer som eksempel-
dessuten hjelpe å tape kneet når man skal vis ibuprofen, naproxen, eller diclofenac, og
være aktiv. Det er videre vist at kosttilskudd av reduserer smerte og betennelse i leddene og
avocado-soyabønne-olje kan lindre smerter ved motvirker derfor også stivhet.
hofteartrose.
Man bør være oppmerksom på at samme
virkestoff kan finnes i preparater med ulike navn.
Noen preparater består også av kombinasjoner
av virkestoffer. En del av disse kan kjøpes uten
resept, mens andre kun fås på resept. En må
ikke bruke to forskjellige NSAIDs samtidig.

8

Smertestillende og betennelsesdempende av disse med tanke på andre sykdommer og

legemidler kan ved behov kombineres. eventuell kombinasjon med andre medisiner. Det

Generelt oppleves det som tryggere å bruke er viktig å fortelle legen om alle medisiner en

paracetamol først, men ved manglende effekt bruker, også naturlegemidler og helsekost kjøpt

av paracetamol vil legen oftest anbefale NSAID. uten resept, fordi disse kan ha uheldig effekt

Dersom man har betydelige hevelser og smerter brukt sammen med andre medisiner. Først med

i enkelte ledd kan kortisoninjeksjon i leddet være en samlet oversikt kan det vurderes hvordan de

aktuelt. ulike medisinene virker sammen.

Av andre legemidler forsøker noen glukosamin. Når man bruker legemidler i den doseringen
Selv om nyere forskning ikke støtter at dette er legen har anbefalt, behøver en ikke spare på
effektivt, opplever enkelte likevel nytte. Det er medisinene i frykt for at de kan miste sin effekt.
imidlertid viktig å være oppmerksom på at det Noen begrenser bruken av smertestillende i frykt
tar tid før en eventuell effekt kan merkes, så for å overbelaste leddet når smerten reduseres.
om man velger å prøve det bør man bruke det i Her er det viktig å huske at å bruke leddene i de
minst tre måneder. fleste tilfeller vil være gunstig, og at å være for
mye i ro kan føre til økende tilstivning i leddene.
Fordi artroseplagene varierer må behandlingen
tilpasses slik at man unngår unødvendig bruk av
medikamenter. Når man har artrose med behov
for smertestillende eller betennelsesdempende
legemidler bør dessuten legen vurdere bruken

9

Kirurgisk behandling

Hensikten med kirurgisk behandling er å
forebygge utvikling av artrose, eller å behandle
ledd med artrose for å minske smerter og bedre
funksjon.

Eksempler på tilstander hvor forebyggende
inngrep benyttes er ved feilstillinger i hofteledd
(som for eksempel hofteleddsdysplasi) eller når
det oppstår feilstilling i kneet som følge av en
skade. Det mest vanlige er imidlertid behand-
lende inngrep, hvor det man oftest gjør er å
operere inn proteser i leddet.

Behov for operasjon avgjøres i samarbeid med
kirurg. Beslutning om hvorvidt kirurgi er aktuelt
baseres både på en vurdering av tilstanden i
leddet slik det fremkommer på røngtenbilder og
av hvor plaget pasienten er. Ofte vil en anbefale
å prøve trening, vektreduksjon, bruk av medi-
kamenter og ortopediske hjelpemidler før
operasjon er aktuelt.

10

Nedenfor følger en kort beskrivelse av ulike hofteledd. For kneartrose foreligger det en
inngrep og hva man vet ut fra forskning om studie av god kvalitet. I denne studien finner
nytte av inngrepet: man ingen klar effekt av inngrepet.

Protese (kunstig ledd) kan opereres inn i Korrigerende osteotomier (aksekorreksjon)
både hofte- og kneledd. kan gjøres både rundt hofte- og kneledd.
Resultat: Studier viser at de fleste som får I inngrepet retter man opp skjevheter i leddenes
satt inn protese i hofte eller kne har god nytte bevegelsesakser, slik at belastningen forskyves
av inngrepet. Resultatene blir også stadig bedre til en friskere del av leddet.
etter hvert som kvaliteten på protesene øker. Resultat: Studier viser at ti år etter inngrepet
Ti år etter operasjonen har 90 % av de med har ca 80 % av de som er operert i kneleddet
nyere proteser et fungerende ledd, og etter tyve et så godt fungerende ledd at de har sluppet å
år har 70 % fremdeles den samme protesen. operere inn protese, mens ca 90 % av de som
er operert i hoften har et brukbart ledd og har
Artroskopi (kikkhullsoperasjon) gjøres oftest unngått protese.
ved artrose i kneleddet, og sjeldnere i hofte-
leddet. Under operasjonen renses leddet ved at Artrodese (avstivning)
man fjerner ødelagt brusk og løse bruskbiter, og var et vanlig inngrep før hofteprotesene
i kneet kan man også fjerne deler av menisken ble gode. Nå gjøres dette meget sjelden.
dersom denne er ødelagt.
Resultat: Det finnes lite dokumentasjon for
effekten av artroskopi med opprenskning i

11

Før og etter operasjon

Det viktigste alle kan gjøre for å forebygge eller Dersom man skal opereres er det godt å vite
utsette operasjon er å være fysisk aktive. Når litt om hva man skal gjennom. Still spørsmål til
man er i bevegelse stimuleres sirkulasjonen i kirurgen, fysioterapeuten eller sykepleieren om
leddet, og muskulatur, sener og skjelett styrkes. det du lurer på i forkant, og snakk med anestesi-
Er man overvektig bør man dessuten prøve å gå legen om bedøvelse og smertelindring.
ned i vekt.
Planlegg også den første tiden etter opera-
Også for de som opereres gir erfaring med sjonen. Dersom du i forkant har tenkt gjennom
øvelser og mest mulig normal vekt før inngrepet hva som kan bli utfordrende når du kommer
et godt utgangspunkt når man skal trene og hjem og tilrettelegger slik at du kan fungere
komme tilbake i aktivitet etter operasjonen. Be best mulig, vil opptreningen etterpå bli enklere.
derfor legen om en henvisning til fysioterapeut
eller få hjelp på et treningssenter til å utarbeide
et program som både styrker leddet som skal
opereres, og armer og overkropp slik at opp-
treningen og perioden med krykker etter
operasjonen blir enklere.

12

Bor du alene kan du be om et opphold på
rehabiliteringsinstitusjon etter operasjonen.
Skal man rett hjem fra sykehuset kan toalett-
forhøyer, langt skohorn og gripetang lette stell
og påkledning de første ukene. Da bør dette
være på plass når man kommer hjem. Å handle
inn et lite lager av nødvendige forbruksvarer og
fylle fryseren med middagsporsjoner før opera-
sjonen gjør at du kan leve litt lettvint den første
tiden hjemme. Sørg også for å ha en god rygg-
sekk til å bære i når krykkene brukes, og fjern
“snublefeller” som løse tepper og ledninger.
Lag deg en “base” med en god, gjerne høy stol
og fotskammel, og godt lesestoff, TV, PC, filmer,
radio eller lydbøker innen rekkevidde.
Planlegg hyggelige aktiviteter, som håndarbeid,
slektsgranskning eller kryssord.
Forbered også pårørende på at du kan trenge
praktisk hjelp, og be gjerne om besøk fra venner
og kjente for å korte dagene.

13

Å leve med artrose

Mine artroseplager startet høsten 2007 med elastiske skolisser (kjøpt på apotek) og strømpe-
smerter i lysken. Jeg hadde aldri hørt om artrose påtrekker. Dette har jeg hatt god nytte av. Jeg
og skjønte ikke at det var det før min datter som bruker også stort sett gode, lave sko.
er fysioterapeut forklarte at lyskesmerter og
den måten jeg gikk på kunne tyde på at det var Jeg er glad i å gå tur, men synes det ble van-
artrose. Røntgenbilder bekreftet dette og senere skelig med lange turer. Da fant jeg ut at å ta to
røntgenbilder påviste jevn forverring. Paracet og en Ibux for smertelindring i forkant
gjorde turene bedre.
Jeg har hele tiden gjort mye for å holde plagene
i sjakk. Jeg startet med ukentlig fysioterapi fra Jeg har også deltatt på informativ atroseskole
mars 2009. Jeg prøvde også Glukosamin uten på Diakonhjemmet Sykehus.
synlig bedring og sluttet derfor med dette, men
gikk til akupunktør hver 5 uke i 1 ½ år for å få Til slutt ble det grunnet store smerter om natten
smertelindring. Jeg har også hatt stor glede og anbefalt operasjon, og i april 2011 ble det satt
bedring av vanngymnastikk en gang pr uke i inn ny hofte. I forkant laget datteren min et eget
flere år. treningsprogram for spesielt å styrke overkrop-
pen for å kunne gå med krykker etter operasjon.
Jeg har hatt full jobb hele tiden uten noen Jeg har også fortsatt med trening og vannaero-
sykmelding grunnet artrosen. Noen praktiske bic etter operasjonen og har stor glede av det.
grep har jeg imidlertid tatt for å gjøre hverdagen
enklere, som å bruke pute for å støtte opp om Mitt viktigste råd til andre med artrose er å
hoften om natten, og å anskaffe langt skohorn, prøve å tenke positivt hele veien!

14

“Prøv å tenk
positivt

hele veien!”

Anne Røren Andreassen f. 1950.
15

Mestring av egne plager

Vi må alle mestre livets mangfoldige utfordringer, De fleste av oss har noen innarbeidede vaner
enten vi er friske eller syke. Men når man lever og handlingsmønstre som kan være mindre
med en kronisk og smertefull tilstand som gode eller til og med uhensiktsmessige. For
artrose, kan mestring by på noen tilleggs- eksempel er det mange som biter tennene
utfordringer. sammen og står på selv om kroppen er smerte-
Mestring handler om evne til å løse utfordringer full og tom for energi. Mestring kan handle om
og problemer, for eksempel å benytte seg av å bli bevisst sine egne handlingsmønstre, å se
ulike metoder for smertelindring eller å ta i bruk hva som er viktig her og nå og å bruke sine
hjelpemidler; med andre ord å se hva man kan ressurser på det.
gjøre noe med. Til dette bruker vi aktive, han-
dlingsorienterte strategier. Å lære seg å akseptere og leve med noe er
Mestring handler også om å akseptere og ikke noe man bare kan lese seg til. Det kom-
tilpasse seg det man ikke kan gjøre noe med, og mer gjennom erfaring over tid. Det er viktig å
som man dermed må leve med. Det kan for ek- tillate seg å ha både gode og dårlige dager. For
sempel handle om å tillate seg å ha de følelsene mange vil det være nyttig å snakke med andre
man har. Sinne, fortvilelse, bekymringer og som opplever lignende utfordringer som en
nedstemthet er helt normale følelser når man selv eller med helsepersonell som kan noe om
opplever smerter, begrensninger eller motgang. artrose. Noen steder finnes det også tilbud om
Man trenger verken å være redd for eller unngå mestringskurs.
dem, eller bli “sittende fast” i dem - de vil kom-
me og gå. Det kan også være at man må tenke
nytt om måten man lever livet på.

16

De fleste vil etter hvert utvikle et mangfold av
mestringsstrategier for å håndtere de hver-
dagsproblemer sykdommen medfører. Hva
som fungerer vil imidlertid variere fra person
til person, så det gjelder å finne frem til sine
egne løsninger. Nyere forskning tyder imidler-
tid på at å ha tro på at man kan få til endringer
er av avgjørende betydning. Å rette oppmerk-
somheten mot det en ønsker og kan få til, å bli
bevisst sterke sider, å søke hjelp og støtte og
å anerkjenne seg selv når man får til noe, øker
sjansen for at man lykkes med sine forsetter.

17

Trening

Regelmessig trening og tilpassede øvelser kan fysioterapeut for å få tilpasset et individuelt
redusere artroseplagene, bedre fysisk form og treningsprogram som kan justeres ved behov.
bidra til å holde vekten under kontroll. Ledd
slites ikke av vanlig trening, og man får ikke Ofte får man mere smerter når man starter med
mer artrose av å være fysisk aktiv eller gjøre en ny aktivitet eller øvelse. Dette avtar vanligvis
øvelser! I tillegg til å lindre artroseplager gir etter tre-fire ganger. Smerter kan også oppstå
trening bedre blodsirkulasjon og mindre risiko mens man trener eller i etterkant av aktivitet.
for andre sykdommer, man får bedre styrke og Varer slike smerter lengre enn ett døgn, kan
kondisjon, og orker også mer i hverdagen. Dess- det være et tegn på at man har gjort litt for mye.
verre går det fortere å bryte formen ned enn å Da bør man redusere intensiteten ved å ta i
bygge den opp. Derfor er det best å være aktiv litt mindre under øvelsene eller gå ned i antall
jevnt og trutt og gjerne også trene og gjøre repetisjoner av hver øvelse. Når dette går bra
øvelser mer intensivt i perioder. kan man øke belastningen eller antall
repetisjoner igjen.
Det fins ingen generell oppskrift på hvordan
fysisk aktivitet og trening bør legges opp for å Oppvarming bør være en selvfølge og kan
ha best effekt for alle. Aktiviteten må tilpasses tilpasses de fleste fysiske aktiviteter. Å gå eller
hver enkelt, ikke bare basert på hvordan plagene sykle langsomt og øke tempoet de første 5-10
arter seg, men også ut fra personlig interesse og minuttene forbereder kroppen på aktivitet, øker
muligheter for aktivitet og trening hjemme eller i forbrenningen og minsker risiko for skade.
nærområdet. Derfor anbefales det å gå til en

18

Trening kan drives på mange måter, men er
du din egen trener foreslår vi følgende: Velg ut
noen få øvelser hvor du bruker hele kroppen.
Legg til noen styrkeøvelser for lår og sete. Gjør
hver øvelse ti ganger. Styrkeøvelsene skal ha en
intensitet som er så høy at du ikke klarer elleve
eller tolv. Ta en pause (i underkant av ett minutt)
og gjør så øvelsene ti ganger til. Etter ny pause
gjentas øvelsene for siste gang. Etter øvelsene
er det godt å sykle eller gå litt for å trappe ned
aktiviteten.

Om du får til å gjøre dette tre ganger i uken kan
du være fornøyd!

19

Hvor aktiv kan og bør jeg være

Forskning viser at ledd ikke slites av normal noen uker før kroppen venner seg til det.
bruk, og at man ikke får mer artrose av å være
fysisk aktiv. Tvert i mot styrkes muskulatur,
sener, hjerte og lunger, og vekten holdes i sjakk.
Fysisk aktivitet stimulerer også kroppens egen
produksjon av smertelindrende stoffer. I tillegg til
idrett og planlagt trening omfatter fysisk aktivitet
også aktiviteter som ballspill, dans, vedhogst
og hagearbeid, husarbeid som støvsuging og
husvask, og generelt arbeid som medfører økt
tempo og bruk av kroppen.

Helsedirektoratets anbefalinger er at man er Artoseplager varierer med sykdomsintensitet
fysisk aktiv minst 30 minutter hver dag, på et og aktivitet, men også med hvordan man har
nivå hvor man får økt puls og blir andpusten. det ellers. I perioder med mer plager kan det
Dette gjelder også når man har artrose. De 30 være vanskelig å være like fysisk aktiv som man
minuttene kan gjerne deles opp i mindre økter pleier. Da gjelder det å tilpasse nivået til dags-
på 10 minutter. Eksempler på slike økter kan formen. Tre tips er å sette realistiske mål, å velge
være en rask spasertur til butikken, eller å gå lystbetonte aktiviteter, og å være aktiv sammen
av bussen et stoppested tidligere og gå det siste med andre.
stykket. Husk også at når man starter med en
ny aktivitet eller treningsform, tar det gjerne

20

Gode aktiviteter kan være å ta frem stavene Det sies at et av suksesskriteriene for topp-
og gå en kort tur, sykle i flatt terreng eller på idrettsutøvere er evnen til å dvele ved sine
ergometersykkel, eller dra i svømmehallen for seire, men ikke ved sine nederlag. Husk derfor
å delta i vanngymnastikk, svømme eller bare at litt aktivitet er mye bedre enn ingenting. Ros
gå litt i vannet. deg selv for det du får til, tillat at det ”glipper”
av og til, og legg det bak deg så du raskt kan
Hvis du planlegger å gjøre noe som du vet vil ta fatt igjen med nytt mot.
gi smerter i etterkant, kan det også være lurt å
ta treningsfri dagen etter. Man også gjerne bruke
forskjellige former for smertelindring. I tillegg til
medisiner og kremer, kan isposer, varmepakn-
inger, kalde eller varme fotbad, hvile, støtte-
bandasje, sportstape, stokk, stav eller krykke
og gode sko med myk såle være til god hjelp.

Mange erfarer at ”dørstokkmila” kan være lang.
Kan man ”lure” seg selv til å gå ut en liten tur for
å røre litt på seg, stiger ofte motivasjonen når
man først er i gang, og turen blir kanskje lengre
enn man hadde planlagt.

21

Kosthold

Det er for tiden mye oppmerksomhet rundt Er man overvektig anbefales det å redusere

kosthold. Det finnes imidlertid lite pålitelig vekten. Selv et moderat vekttap kan gi merk-

forskning om kosthold og artrose. Å prøve ut bar helsegevinst. Ønsker man veiledning kan

radikale dietter er krevende. Studier viser imi- fastlege, ernæringsfysiolog eller et gruppe-

dlertid at det er bra å nærme seg en middelhavs- tilbud være til god hjelp.

diett. Den består av rene og friske råvarer, grove

produkter som naturris og grovt brød, linser og

bønner, frukt og grønnsaker, lyst kjøtt, fet fisk

og gjerne 3-4 gram omega-3- tilskudd daglig.

Noen forteller at de erfarer at smerter og stivhet
påvirkes av spesielle mat- eller drikkevarer. Hvis
man opplever at man reagerer på konkrete ting
kan det være lurt å unngå dette, men det anbe-
fales ikke å kutte ut hele matvaregrupper. Har
man tenkt å legge om kostholdet bør man disku-
tere dette med lege, sykepleier eller ernærings-
fysiolog før man gjør store forandringer.

22

Øvelser

På de neste tre sidene finner du forslag til noen gode øvelser
som lindrer plager og som kan gjøres hjemme for å styrke

hofte- og knemuskulaturen, øve opp balansen og tøye hoftene.
Øvelsesprogrammet kan gjerne tilpasses i samarbeid
med en fysioterapeut.

23

Øvelser

Styrke hofte- og knemuskulatur i hverdagen
Alle øvelser gjøres inntil 10 ganger. Da skal du være så sliten at du ikke orker å gjøre en øvelse til.
Hver ”serie” repeteres 2-3 ganger etter hverandre i en treningsøkt.

Når du gjør styrkeøvelser er det viktig at du tenker på muskulaturen som skal trenes og gjør rolige
kontrollerte bevegelser. Det er nødvendig med en tilvenningsperiode for å bli vant med øvelsene før
du starter styrketreningen for alvor.

1) Sitt på en krakk. Reis deg sakte opp og sett deg sakte ned.
For å gjøre øvelsen tyngre, kan du fylle en sekk med vannflasker,
eller hold en vekt tett inntil kroppen. Er det vanskelig å reise seg
fra en krakk, kan du sitte på noe høyere, for eksempel et bord.

2) Hold fast i en stolrygg, strekk deg opp på tå og senk deg langsomt ned.

3) Stå med ryggen inntil en vegg med bena litt fra hverandre og ut fra
veggen. Gli langsomt ned til sittende stilling og skyv deg opp igjen
uten at ryggen forlater veggen.

4) Finn et trinn å trene med (trappetrinn eller forhøyning).
Hold hendene i hoftene og gå rolig opp og ned med ett bein av gangen.

24

Tøye hofter.
Hold alle tøynings-posisjoner minimum 30 sekunder. Gjenta øvelsen tre ganger. Velg en av de tre

følgende tøyningsøvelsene. Begynn med den letteste øvelsen, nummer 1. Når denne går greit, kan

du skifte over og heller gjøre nummer 2. De som greier denne kan skifte og heller gjøre nummer 3.

Sitt på en krakk eller et bord:

1) Dytt knærne utover – hold. 2) Legg den ene foten over 3) Legg foten opp på
motsatt skinnlegg, gjerne motsatt kne - trekk
støttet opp av en pute, kneet mot deg –
en kloss eller et spann – hold – dytt deretter
trekk kneet mot deg – kneet mot bakken –
hold – dytt deretter kneet og hold.
mot bakken – og hold.
25

Trene balanse med balansepute (kan kjøpes f.eks hos “Enklere liv”) eller en gammel madrassbit.

Alle bevegelser skal være rolige og kontrollerte. Sørg for at balanseputen ikke kan skli på gulvet når
du bruker den. Når du utfordrer deg med nye øvelser er det greit å være sammen med noen som kan
støtte deg litt hvis du skulle komme i ubalanse.

1) Tilvenningøvelser med pute:
A) Stå med begge beina på puten. Flytt vekten rolig fra
bein til bein uten å løfte føttene.
B) Gå rolig opp og ned fra puten noen ganger.

2) Langsom knebøy på puten, (inntil 10 repetisjoner, liten
pause og gjenta 2-3 ganger). Start med liten knebøy og
øk bevegelsen etter hvert som du tåler mer.

3) Balansere på ett bein på puten. (Ta gjerne tiden for å se
fremskritt i denne øvelsen.) Er du blitt veldig god, kan du
fortsette å balansere på ett bein mens du gjør rolige
bevegelser med armene, for eksempel gjøre en bevegelse
som om du skal slå en tennisball eller hugge ved for å
utfordre balansen enda mer.

26

Arbeidsmetoder og hjelpemidler

Artrosesmerter kan gjøre det vanskelig å utføre
daglige aktiviteter som personlig stell, husarbeid
og fritidsaktiviteter. Om man ikke kan fylle
jobbens tempo og krav på samme måte som
tidligere, kan også arbeidslivet bli en utfordring.
Intervjuer med personer med artrose viser at de
over tid utvikler et mangfold av strategier for å
håndtere de hverdagsproblemene sykdommen
medfører. Løsninger som går igjen er å endre
arbeidsmetoder, ta pauser eller bruke lengre
tid, få praktisk hjelp, bruke hjelpemidler og ny
teknologi, gjøre aktiviteter på en annen måte og
finne frem til nye aktiviteter som en mestrer og
har glede av. Et gjennomgående trekk er at folk
er mest positive til bruk av de strategiene de selv
har utviklet, mens velmente råd kan bli mottatt
med blandede følelser.

I dag vet vi med stor sikkerhet at det beste for
personer med artrose er å være i vanlig aktiv-
itet, innenfor de rammene energinivå og smerter

27

setter. Heller enn å slutte med aktiviteter kan Blir det vanskelig å mestre arbeidsoppgaver
man prøve seg frem med ulike justeringer. på jobben er det lurt å ta kontakt med bedrifts-
Turer kan legges til et litt “snillere” terreng, man helsetjenesten og få hjelp til å utforme og vur-
kan bruke staver og legge inn litt flere pauser, dere mulige løsninger. Behovet varierer avhengig
eller gå en litt kortere distanse. Hus- og hage- av person og arbeidssituasjon. Prøv gjerne å
arbeide kan deles opp i flere økter, og kanskje skissere en løsning selv. Kanskje er det til-
kan man senke kravene litt til hvor “strøkent” strekkelig med mer fleksibel arbeidstid, der
resultatet skal være. det lar seg gjøre.
For andre kan endring av arbeidsoppgaver,
Når det gjelder hjelpemidler kan langt skohorn, tekniske hjelpemidler eller fysiske tilpasninger
strømpepåtrekker, elastiske skolisser og sko på selve arbeidsplassen være aktuelt. I en slik
med borrelås gjøre det lettere å få på sko og prosess er det også klokt å ha en åpen dialog
strømper, mens høyere møbler eller en sittepute med sin leder. Ifølge Intensjonsavtalen for et
gjør det lettere å komme opp. Løsningene er inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har arbeids-
mange, det gjelder å prøve seg frem og finne det giveren et spesielt ansvar overfor ansatte med
som passer best. Noen hjelpemidler kan man ulike typer funksjonssvikt. I henhold til Arbeids-
kjøpe i vanlige butikker, mens spesialbutikker miljøloven gjelder dette også i bedrifter som
som www.enklereliv.no eller ikke har inngått IA-avtaler.
www.smarteprodukter.as har et bredere utvalg.
Dersom man er på en arbeidsplass som ikke
Ønsker du hjelp til å prøve ut og søke om har bedriftshelsetjeneste kan man kontakte
hjelpemidler kan du kontakte ergoterapeut eller ergoterapeut eller fysioterapeut i kommunen
fysioteraput i kommunen. som kan hjelpe til i den videre prosessen.

28

Gode tips fra de som selv har artrose

På de neste sidene har vi samlet erfaringer og tips fra personer som selv har artrose.
Her finnes ingen fasitsvar, prøv deg frem og se hva som kan passe for deg!

Livsfilosofi og innstilling
• Behold humøret!
• Vær positiv og ta vare på de gullkornene du finner den dagen.
• Ikke sett deg ned og klag, da orker ikke folk å være sammen med deg.
• Vær med på så mye sosialt som mulig,
selskaplighet i hjemmet kan ofte forenkles og likevel være hyggelig.
• Tillat deg å hvile, andre har vansker med å forstå.
• Hvil når du kjenner for det. Finn din egen rytme.
• Øv deg på å be om hjelp.
• Bli bevisst på hva du klarer. Ikke fokuser på det du ikke klarer.
Start opp fra den tilstand og situasjon du er i akkurat nå. Start om igjen og om igjen!
Senk kravene til deg selv i starten. Snart går det bedre. Ikke gi deg!
• Ikke mål etter hva du greide før. Ikke mål deg etter andre.
• Fortell om hvordan du har det.
• Jeg tenker positivt - mange har det verre enn meg.
• Å jobbe med den mentale tilstanden hjelper til en bedre hverdag.
• Prøv å leve så normalt som mulig.
• Bruk hodet på andre ting enn sykdommen - tenk på noe annet.

29

Kosthold
• Gå ned i vekt dersom du er overvektig.
• Gå ned i vekt - vanskelig men viktig!
• Pass på å få i deg nok kalk og D-vitaminer.

Fysisk aktivitet og trening
• Start dagen med enkle danse- og vrikke bevegelser med hele kroppen.
• Tren og vær fysisk aktiv!
• Jeg tar alltid trappen. Er det vondt å gå ned går jeg baklengs.
• Tape ledd før trening (kne og ankel).
• Jeg anbefaler målrettet trening av muskulatur for hofte og kne.
• Sørg for å beholde styrken i muskulaturen.
• Terapimaster er bra, den kan brukes hjemme!
• Bad i basseng når trening ikke frister.
• Svøm så ofte som mulig, gå mye og vær i bevegelse.
• Vannaerobic - trening i varmt vann er bra!
• Det gjør ikke vondt verre om det er litt ekstra vondt etter trening.
• Isposen er blitt en venn etter trening.
• Gå tur eller sykle sammen med noen.
• Bruk gode turstøvler og tøy.
• Surr kneet med elastisk bind før turen.
• Gå langt, selv om det gjør vondt.
• Staver er til god nytte på turene.

30

• Ski og staver er god medisin.
• Sosialt nettverk som drar deg ut i friluft og på tur er viktig.
• Hunden min gir glede og gjør at jeg må ut på daglige turer.
• Jeg anbefaler avspenning.

Hverdagsliv og aktiviteter
• Vær forsiktig når du setter deg inn i bil - unngå vriding i hofteleddet.
• Jeg bruker glidepute i bil som roterer deg bedre inn og ut av bilen.
Den er kjøpt på www.enklereliv.no
• Ved lange bilturer; ta noen små pauser og gå en tur rundt
bilen innimellom, så reduseres plagene.
• Hvis jeg blir sittende i kø og begynner å stresse fordi det
tar lang tid prøver jeg å tenke at jeg har jo egentlig den tiden.
• Småsnekring og fiksing gjør at det blir mindre vondt.
• Bruk hjelpemidler og bruk den tiden det tar.
• Gripetangen er god å ha for å få opp ting fra gulvet.
• Sett opp støttehåndtak ved toalettet, i dusjen og i badekaret.
• Bytt ut badekaret med dusjhjørne.
• Jeg har en strømpepåtrekker som kan brukes til både strømpebukser og sokker.
Ellers vil jeg anbefale strømper i stedet for strømpebukser, det er enklere å bruke.
• Jeg bruker elastiske lisser i sko. De kan kjøpes både i skobutikk og på “Enklere liv”.
Dette letter å ta på og av sko.
• Bruk en lav krakk å ha foten på når du tar på sokker.

31

• Nøl ikke med å ta i bruk dusjstol og håndtak, (selv om en ikke er “eldre”).
• Jeg har forhøyet toalett.
• Bygg opp senga til sykehushøyde.
• Jeg bruker røde krykker i stedet for grå. Forøvrig finnes de i alle farger.
• Overse litt støv og skitt, og tål at det ikke er så rent som det var før.
• Mannen min er mitt beste hjelpemiddel.
• Det er viktig å tenke på boforhold. Å bo på en flate,
ha heis hvis man bor i blokk, nærhet til dagligvareforretning
og hjelp til rengjøring kan gjøre dagliglivet lettere.
• En tur til varmere land er nok en drøm for mange, men lar
det seg ikke gjøre kan en tur for eksempel til Sverige gjøre
nesten samme nytten. Et lite avbrekk i hverdagen kan
nemlig gjøre underverker!
• Finn aktiviteter som avleder oppmerksomheten.
• Fiskestang med utstyr er god terapi.
• Jeg har tatt ny utdannelse via attføring og fått nytt arbeid.
• Jeg har bedt om hjemmekontor mandag og fredag så jeg
slipper kø og lang reisevei og får gått meg til om morgenen.
• Har en kontorstol uten rygg. Det styrker ryggen og øker
bevegeligheten i hoftene.
• Går bevisst seks etasjer opp og ned to ganger om
dagen på jobben.
• Har en lang pute i sengen som jeg hviler hoften mot om kvelden.

32

• Jeg brukte penger på en god madrass - det var verdt det!
• Ta vare på det sosiale livet.

Informasjon og behandling
• Søk informasjon og vær nysgjerrig.
• Hold deg oppdatert.
• Snakk med alle som har artrose - det er alltid noe nytt å lære.
• Gå på artroseskole.
• Gå til legen og få diagnose og rett til fri fysioterapi.
• Søke hjelp i perioder man trenger det mest.
• Jeg har nytte av mensendick-gymnastikk.
• Delta på trening ledet av fysioterapeut.
• Bruk piller når det er nødvendig.
• Det er fint å ligge i noen minutter etter en har tatt smertestillende medisin.

Til pårørende
• Du kan ikke alltid vite hvordan den med artrose har det; spør!
• Bli med og støtt opp om aktivitet og trening.
• Bli med på tur.
• Ikke gå så fort på tur at partneren henger etter i starten.
• Spis sunt du også.
• Når man har smerter i hofter og knær er det godt å ha en forståelsesfull partner i sengen.
• Vær tålmodig; smertene svinger og det hender at man ’henger litt med nebbet’ på vonde dager.

33

Behandlingstilbud

Artrose påvirker mange aspekter av helse og livskvalitet. Mange kan derfor ha nytte av pasient-
undervisning, konsultasjoner med helsepersonell av ulike profesjoner, eller et rehabiliteringsopphold.
Nedenfor beskrives noen av de mest vanlige behandlingstilbudene.
Som forberedelse til konsultasjoner med helsepersonell kan det være lurt å notere ting man lurer
på eller opplever som problematisk, og som man vil ta opp med ulike behandlere. Før møtet med
den aktuelle behandleren bør man tenke gjennom hva som er viktigst å ta opp, og presentere det
tidlig i samtalen. Å være tydelig på hva man ønsker er nødvendig når en skal samarbeide om å
finne frem til gode løsninger.

Fysioterapi Ergoterapi
Fysioterapeuter har kunnskap i å behandle Ergoterapeuter har kunnskap om hvordan
muskel- og skjelettplager. Mange som har artrose påvirker hverdagsaktiviteter og roller.
artrose vil ha god nytte av fysioterapi, noe Mange har nytte av tilpasset informasjon,
som også understøttes av forskning. veiledning og utprøving av alternative arbeids-
Fysioterapeuten har en viktig rolle i å gi råd om metoder og måter å organisere hverdagen på.
fysisk aktivitet og tilpasse og følge opp trenings- De vanligste behandlingstiltakene er informa-
program for den enkelte slik at treningen gir sjon og undervisning, veiledning i ergonomiske
optimalt helseutbytte. I tillegg bruker fysio- prinsipper og aktivitetsregulering, tilpasning av
terapeuter leddmobilisering, tøyning og hjelpemidler og tilrettelegging av arbeidsmiljø.
bløtvevsmobilisering av muskler, eller forskjellige
former for elektroterapi for å redusere smerter
og bedre muskel- og leddfunksjon.

34

Sosionom
Sosionomer har kunnskap om hvordan revma-
tisk sykdom kan påvirke levekår og livskvalitet.
Praktiske, økonomiske, sosiale og følelsesmes-
sige utfordringer er eksempler på tema som en
kan ta opp i samtaler med sosionom. Sosio-
nomer kan tilby informasjon og veiledning om
rettigheter og muligheter i NAV (arbeid og
trygdeytelser) og andre relevante velferds-
ordninger, samt bistå med å etablere kontakt
og samarbeid med aktuelle hjelpeinstanser.

Farmasøyt
Farmasøyter har kunnskap om legemidler og
hvordan de praktisk brukes, som for eksempel
om tabletter kan knuses, eller om de bør tas
med eller uten mat. Videre kan de vurdere hvilke
legemidler som ikke bør kombineres. En lege-
middelsamtale med farmasøyt kan avklare
mange spørsmål og gi trygghet rundt den
medikamentelle delen av behandlingen.

35

Ortopediingeniør Rehabilitering
For å kunne opprettholde mest mulig aktivitet, Mange rehabiliteringsinstitusjoner i Norge tilbyr
er det viktig å ha god funksjon og så lite smerter rehabiliteringsopphold med forskjellig innhold
som mulig i føttene. En ortopediingeniør kan og lengde. Eksempler på slike opphold er
blant annet tilpasse sko og innleggssåler for diagnoserettede informasjonskurs, kurs med
å optimalisere gangfunksjon. Hvis dette er fokus på arbeidsliv, opptrening etter kirurgiske
aktuelt bør du snakke med din lege og be om inngrep, mestringskurs eller opphold med fokus
en henvisning til et ortopedisk verksted. For å på fysisk aktivitet og trening.
få refundert utgifter til spesialtilpassede sko og
såler må du ha henvisning fra spesialist Alternativ behandling
(revmatolog eller ortoped). Mange med artrose prøver forskjellige former
for alternativ behandling og opplever at dette
Kirurgi kan være nyttig. Det er likevel viktig å stille seg
Gode proteser og operasjonsmetoder gjør at de samme spørsmålene når det gjelder bruk
innsetting av proteser i ledd er et godt og effek- av alternativ behandling som man gjør ved de
tivt tiltak for å redusere smerter og øke funksjon tradisjonelle tilbudene: hvor godt dokumentert
og livskvalitet hos mange pasienter. Informasjon er effekten, hva er omkostningene, og er det
omkring behov for et slikt inngrep gis endelig i bivirkninger man bør være oppmerksom på?
konsultasjon med kirurg. For å være sikker på at ulike virkningsmekanis-
mer ikke påvirker hverandre negativt, bør man
alltid diskutere oppstart av slike behandlinger
med lege.

36

Hvor kan jeg lære mer om artrose?

Pålitelig informasjon om artrose og andre komme i gang med trening, kan et rehabiliterings-
sykdommer kan du få på både norsk og opphold være aktuelt. Dette vurderes i samråd
engelsk via hjemmesiden til helsebiblioteket med behandlere og fastlege. En oversikt over
www.helsebiblioteket.no/Pasientinformasjon rehabiliteringsinstitusjoner i Norge finnes på
eller via Universitetet i Oslos hjemmesider www.nkrr.no. Her vil det også legges ut en
www.smil.uio.no oversikt over steder som tilbyr undervisning
til personer med artrose.
Informasjon om medikamenter er oppsummert
på Norsk Revmatologisk Forenings pasient- Når man nettopp har fått artrose eller har info-
informasjonsark om legemidler som brukes ved rmasjonsbehov som fastlegen mener en spesialist
revmatiske sykdommer og er tilgjengelig på har større mulighet til å besvare, kan man hen-
www.legeforeningen.no/id/94693 vises av fastlegen til en revmatologisk poliklinikk.

Mange sykehus har nå opprettet Lærings- og Pasientorganisasjonen Norsk Revmatikerforbund
mestringssentre. Har man langvarige plager som kan kontaktes om man trenger noen å diskutere
påvirker livet generelt, kan man ta kontakt med med. De arrangerer også foredrag og treff der
et slikt senter for å få informasjon om forskjellige mennesker i samme situasjon samles.
kurs eller undervisningsopplegg som kan være Norsk Revmatikerforbund
aktuelle. Ved tvil om hvor nærmeste senter er Postboks 2653 Solli, 0203 Oslo
kan fastlegen informere om dette. Telefonnummer: 22 54 76 00
Epost: [email protected]
Har man mye plager eller det er vanskelig å Webside: www.revmatiker.no

37

Tips til videre lesing

Om artrose
Hefte utgitt av Norsk Revmatikerforbund. Tlf: 22 54 76 00. www.revmatiker.no

Håndartrose – til å leve med
Hefte utgitt av Norsk Revmatikerforbund. Tlf: 22 54 76 00. www.revmatiker.no

Å mestre hverdagen med kronisk sykdom.
Hefte utgitt av Norsk Revmatikerforbund. Tlf: 22 54 76 00. www.revmatiker.no

Smerter og smertemestring
Hefte utgitt av Norsk Revmatikerforbund. Tlf: 22 54 76 00. www.revmatiker.no

Samliv, seksualitet og revmatisk sykdom
Hefte utgitt av Norsk Revmatikerforbund. Tlf: 22 54 76 00. www.revmatiker.no

Å leve et friskere liv
Lorig, K., Holman, H., Sobel, D., Laurent, D., & Minor, M., 1 utg.,
Funksjonshemmedes Studieforbund 2002. Tlf: 23 16 19 80.

Å leve med kronisk sykdom – en varig kursendring
Gjengedal, E. & Rokne Hanestad, B. red, 2 utg.,
Gyldendal Forlag AS, Oslo 2007

38

Behandlingsanbefalinger for hofte- og kneartrose

En ekspertgruppe med pasienter og helsepersonell har nylig, på oppdrag fra den europeiske
revmatologiorganisasjonen EULAR, utviklet anbefalinger for konservativ behandling av hofte-
og kneartrose. Disse tiltakene omfatter alt som ikke er medikamentell eller kirurgisk behandling.
Anbefalingene er et ideal å strekke seg etter. Derfor er det nok få med artrose som har fått all
behandling som beskrives i anbefalingene. Likevel kan det være nyttig for egen del å vite hva som
er forskningsbaserte råd for behandling av hofte- og kneartrose. Del gjerne denne kunnskapen
med din fastlege, fysioterapeuter, og andre behandlere.

1. Innledende undersøkelser av pasienter med hofte- eller kneartrose bør baseres
på en biopsykososial tilnærming og omfatte vurdering av
• fysisk helsestatus (inkludert smerte, tretthet, søvn, funksjon i hofter, knær og føtter, forflyt-
ningsevne, muskelstyrke, leddets bevegelsesakser, leddsans, andre sykdommer og vekt)
• funksjon i daglige aktiviteter
• deltagelse i arbeid/utdanning og fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter
• sinnsstemning
• behov for informasjon, oppfatninger om egen helse og motivasjon for å mestre sykdommen

2. Behandling av artrose i hofte og/eller kne skal tilpasses ut fra
• pasientens ønsker og forventninger
• hvilke ledd som er angrepet
• risikofaktorer (som alder, kjønn, andre sykdommer, overvekt, og skader i leddets bevegelsesakser)
• grad av betennelse, bruskødeleggelse og smerter i leddet
• begrensninger i utførelse av daglige aktiviteter, sosial deltagelse og livskvalitet

39

3. Alle med artrose i hofte og/eller kne bør få individuelt tilpasset behandling som omfatter
• informasjon og undervisning om artrose
• veiledning i hvordan man kan være aktiv og samtidig finne en god balanse mellom
aktivitet og hvile
• veiledning i et individuelt tilpasset treningsprogram
• veiledning i hvordan man kan gå ned i vekt dersom man er overvektig
• råd om hvordan man kan redusere uheldige belastninger av leddene
(gjennom for eksempel å bruke gode sko eller støtteskinner for knær)
• vurdering av behov for ganghjelpemidler og andre hjelpemidler

4. Når det er aktuelt å endre livsstil bør pasienten få et individuelt tilpasset program
med langsiktige og kortsiktige mål, en ukentlig plan for hva hun/han skal gjøre, og
jevnlig evaluering og oppfølging slik at man har mulighet til å justere programmet.

5. Informasjon og undervisning skal
• tilpasses pasientens sykdomsforståelse og behov for informasjon
• inngå som naturlig del i all behandling
• omfatte forklaring av hva artrose er (en reparasjonsprosess utløst av ulike risikofaktorer),
mulige årsaker til sykdommen hos den enkelte pasient, konsekvenser av sykdommen og
sannsynlig sykdomsutvikling
• gjentas og tilpasses ved alle anledninger

40

• støttes av skriftlig informasjon og andre typer materiale pasienten ønsker (som DVD,
hjemmesider, gruppeundervisning)
• hvis ønskelig også inkludere pårørende og aktuelle omsorgspersoner

6. Treningsform bør tilpasses ut fra den enkeltes ønsker og hvilke tilbud hun/han har
tilgang til i nærmiljøet, og kan bestå for eksempel av økter med individuell veiledning,
trening i gruppe, og/eller bassengtrening. Viktige prinsipper for all trening er at
• den bør bestå av korte økter som gjentas ofte
• den bør inngå som en del av hverdagsrutinene
(for eksempel ved å trene før man dusjer om morgenen eller før måltider)
slik at det blir en vane istedet for noe som kommer i tillegg til aktiviteter
• øvelsene bør starte på et nivå som er tilpasset den enkeltes fysiske form
og gradvis økes over flere måneder

7. Personer med hofte eller kneartrose bør få veiledning i et individuelt tilpasset daglig
treningsprogram som, uavhengig av hvilke ledd som er affisert, bør inneholde
• øvelser (isometriske) for å styrke hofte- og lårmuskulatur (quadriceps) i begge beina
• kondisjonsøvelser
• øvelser som vedlikeholder leddbevegelighet (tøyningsøvelser)

Etter at pasienten har fått opplæring og veiledning er målet at hun/han skal kunne utføre
øvelsene på egen hånd hjemme.

41

8. Veiledning for å gå ned i vekt bør baseres på anerkjente
strategier for å oppnå og vedlikeholde vekttap og omfatte
• månedlig registrering av egen vekt
• regelmessig oppfølging for å overvåke og diskutere fremgang
• økt fysisk aktivitet
• en strukturert plan for alle måltider, og som starter med frokost
• redusert fettinntak (særlig av mettet fett),

mindre sukker og salt, og mer frukt og grønnsaker
(minst fem om dagen)
• mindre porsjoner
• diskusjon av spisemønstre og hva som utløser
overspising (for eksempel stress)
• opplæring i hva sunt kosthold innebærer
• forebygging av tilbakefall og veiledning i
alternative mestringsstrategier

42

9. Det anbefales å bruke hensiktsmessige og gode sko.

10. Ganghjelpemidler, andre hjelpemidler og tilrettelegging av hjem og
arbeidsplass kan bidra til å redusere smerter og øke deltagelse.
Eksempler på hjelpemidler og tilrettelegging er
• Stokk (brukt på motsatt side av affisert ledd), krykker eller rullator
• Å forhøye stoler, seng og toalettsete
• Å sørge for gode gelender i trapper
• Å erstatte badekar med dusjhjørne
• Å skifte til en bil med høye seter, som det er lett å komme inn i og som har automatgir

11. Pasienter som står i fare for å falle ut av arbeid,
eller som ønsker å komme tilbake til arbeid bør raskt få tilbud
om arbeidsrettet rehabilitering, som bør inkludere veiledning i
• Å tilpasse arbeidstid- og oppgaver
• Bruk av hjelpemidler
• Tilrettelegging av arbeidsplass
• Tiltak som kan lette reise til/fra arbeid
• Støtte fra arbeidsgiver, kolleger og familie for å kunne være i arbeid

43

Denne brosjyren er utgitt av Forsidefoto: Kari Utgaard/GD
Norsk Revmatikerforbund i samarbeid med

Nasjonal kompetansetjeneste
for revmatologisk rehabilitering

Nasjonal kompetansetjeneste
for revmatologisk rehabilitering
Diakonhjemmet Sykehus, Oslo

Aktiv hverdag med hofte- eller kneartrose