Psoriasisartritt

Psoriasisartritt

Psoriasis er en revmatisk sykdom som består av hudsykdommen psoriasis og
leddbetennelse (artritt). Psoriasis inngår i gruppen av revmatiske sykdommer
som har betegnelsen «spondyloartitt».

Psoriasisartritt er en revmatisk sykdom som består av hudsykdommen psoriasis og
leddbetennelse (artritt). De fleste har psoriasis før de får leddsykdom. Noen får
hudlidelsen og leddbetennelsen samtidig, mens andre får leddbetennelse før det blir
påvist hudlidelse. Vanligvis vil sykdommen være mild, men hos enkelte kan den gi
kroniske plager og ødeleggelse av ledd. Psoriasis inngår i gruppen av revmatiske
sykdommer som kalles spondyloartritt (se egen omtale av «spondyloartritt» i
diagnoselisten).

Hovedsymptomene ved psoriasis er smerter, hevelse og stivhet i ledd og senefester,
samt smerter og stivhet i ryggen. Ved psoriasisartritt er leddbetennelsen vanligvis
asymmetrisk og rammer få ledd. Asymmetrisk betyr at sykdommen rammer
forskjellige ledd på hver side av kroppen, som for eksempel et fingerledd på høyre
side og et ankelledd på venstre side. Sykdommen kan ramme både store ledd, slik
som hofteledd, skulderledd og albueledd, og den kan ramme små ledd slik som
leddene ytterst på fingrene. De affiserte leddene kan få smerter og redusert
bevegelighet. Mange pasienter med psoriasisartritt opplever at de er stive om
morgenen, og at de føler seg trøtte om dagen.

Sykdommen rammer ofte unge voksne, men det er ikke uvanlig at sykdommen kan
opptre i høyere alder. Det foreligger ikke store forskjell i hyppighet mellom kjønnene.

Hvordan stilles diagnosen

Det finnes ingen spesifikk diagnostisk test for psoriasisartritt. Før diagnosen kan
stilles må det påvises hud og/eller negleforandringer, som er typiske for psoriasis.
Det må også påvises sikre tegn på leddforandringer. I tillegg til vanlig klinisk
undersøkelse vil undersøkelsen også involvere røntgenundersøkelser, blodprøver og
eventuelt leddvæskeundersøkelser. Bildeundersøkelser ved hjelp av ultralyd og MR
kan påvise betennelsesforandringer i leddhinnen. Ultralyd, MR og røntgen-
undersøkelse kan avdekke leddskader i brusk og ben.

Hvem får psoriasisartritt?

Årsaken til at psoriasisartritt utvikler seg er ukjent, men vi regner med at det er et
komplisert samspill av immunologiske faktorer, arvelige faktorer og miljømessige
faktorer. Psoriasisartritt er ikke direkte arvelig, men en viss overhyppighet i noen
familier er tilstede, slik som tilfelle er for psoriasis. Dersom du har psoriasis er
risikoen for at dine barn får psoriasisartritt neppe større enn i befolkningen ellers.

1

Utvikling og prognose

Psoriasisartritt oppfattes ofte som en mildere sykdom enn revmatoid artritt, med
mindre smerter og funksjonssvikt, selv ved leddødeleggende og deformerende artritt.
Det finnes imidlertid en del forskjellige typer sykdomsforløp. Psoriasisartritt rammer
ikke andre organer, slik vi kan se ved revmatoid artritt. Personer med psoriasisartritt
opplever vanligvis ikke å få en invalidiserende sykdom. Det ser også ut til at
sykdommen går i bølger med gode og dårlige perioder. De fleste vil oppleve perioder
da sykdommen ikke er særlig aktiv, uansett om de får medisinsk behandling eller
ikke.

Vi vet lite om hva som kan påvirke utviklingen av psoriasisartritt, men på samme
måte som at følelsesmessige påkjenninger kan påvirke den som har psoriasis, ser
det ut til at også psoriasisartritt kan forverres av psykiske faktorer. Noen får også en
forverring av hudlidelsen etter skader. Tilsvarende kan også skje med
artrittsymptomene.

Behandling av psoriasisartritt

Behandlingen av psoriasisartritt må være individuelt tilpasset, hvor det tas hensyn til
både psoriasissykdommen og leddlidelsen. Det bør være et samarbeid mellom
pasient, fastlege, revmatolog og hudlege. Leddlidelsen behandles etter de samme
prinsippene som ved revmatoid artritt.

Symptommodifiserende behandling
Den symptommodifiserende medikamentelle behandlingen tar sikte på å redusere
smerter, stivhet og andre subjektive symptomer. Betennelsesdempende
medikamenter har en rask effekt, gir redusert hevelse, stivhet og smerter, men har
neppe effekt på selve sykdomsutviklingen. Symptommodifiserende medikamenter er
også viktige for å kunne muliggjøre trening og fysisk aktivitet.

Smertestillende legemidler (f.eks. paracetamol) kan brukes i tillegg hvis smertene
ikke kontrolleres tilfredsstillende av betennelsesdempende legemidler (NSAID).
Kortisonholdige legemidler er særlig aktuelt som lokalbehandling, som injeksjon i
ledd eller seneskjeder.

Sykdomsmodifiserende behandling
Tidlig sykdomsmodifiserende behandling er viktig for å hindre sykdomsutvikling,
spesielt utvikling av funksjonsproblemer og leddskader. Denne gruppen legemidler
har effekt både på symptomer som smerter og stivhet og på selve sykdoms-
utviklingen, inkludert skade på leddene.

De mest aktuelle sykdomsmodifiserende legemidler er Methotrexate eller
Sulfasalazin. Dersom Methotrexate alene ikke har tilstrekkelig effekt på

2

betennelsesaktiviteten kan det bli aktuelt å kombinere med biologiske legemidler.
Både Methotrexate og biologiske legemidler har effekt på psoriasis-utslettet.
Iridosyklitt (regnbuehinnebetennelse) kan forekomme og skal behandles som en
"øyeblikkelig hjelp" situasjon av øyelege. Behandlingen er som regel lokal, med
kortison og øyedråper.

Hva kan du gjøre selv?

Trening kan bidra til å begrense symptomer og sykdomskonsekvenser hos de som
har revmatiske leddsykdommer, slik som ved psoriasisartritt. Derfor er det viktig at
man er så fysisk aktiv som mulig. Generelt er det viktig at aktivitet og trening må ha
en viss intensitet for å gi gunstige helseeffekter. En god pekepinn er at man skal bli
svett, andpusten og få økt puls under aktiviteten. Spør legen eller fysioterapeuten om
råd når det gjelder aktivitet og trening.

Kosthold

Mange anbefaler dietter, men dessverre finnes det ingen spesielle dietter som har
vist seg å være spesielt effektive ved psoriasisartritt. Likevel opplever mange at
kostholdet virker inn på dagsformen. Derfor er det viktig med riktig kosthold.
Undersøkelser har også vist at noen blir bedre ved tilskudd av omega-3-fettsyrer.
Det kan være lurt å teste ut hva som er best for den enkelte. Man kan finne fram til
dette ved å utelukke mat man mistenker å forverre plagene for å se om man da blir
bedre. Ofte kan det være vanskelig å gjøre dette selv, og man bør da søke råd hos
en kostholdsekspert/ernæringsfysiolog.
Dette dokumentet er utarbeidet i samarbeid med Norsk Revmatikerforbund.

3