Dialog 2015

Dialog Ta gjerne
• et magasin fr a diakonhjemmet sykehus • 2015 • magasinet
med hjem
SOVER ALDRI

I Akuttmottaket er de alltid beredt
til å ta i mot de sykeste side 18

ASTRID
NØKLEBYE
HEIBERG

takker spesielt én lege for
hennes nærvær side 12

+

HAN STIKKER 100
FØR FROKOST side 6
REHABILITERING GA
NYTT LIVSMOT side 28
KOMMENDE FEDRE KAN
BLI ENGSTELIGE side 32

Dement – eller
bare litt glemsk?

− Demens kan ikke kureres, dessverre. Men vi har medisiner som hos omkring halv­
parten av pasientene enten forbedrer hukommelse og funksjonsnivå eller stabiliserer og
forsinker sykdomsutviklingen, sier geriater og professor Anette Hylen Ranhoff. side 8

Velkommen til
ET SYKEHUS SOM SKAL BLI STØRRE

I jubileumsåret 2015 planlegger Diakonhjemmet Sykehus store utvidelser. Helse
Sør-Øst har bedt sykehuset om å øke kapasiteten for at Oslos befolkning i fremtiden
skal sikres gode sykehustjenester. S­ ykehusdirektøren forklarer.

Anders Mohn Frafjord er ung direk- Diakonhjemmet Sykehus pasientens behov for sammenheng
tør på et gammelt sykehus. For 125 år • er privat og ikke-kommersielt lokal- skal være førende. Også psykisk
siden etablerte noen religiøse ildsjeler sykehus innen kirurgi, ortopedi, indre- helsevern, hvor vi har aktiviteten på
et hjem hvor menn skulle utdannes til medisin, psykiatri og revmatologi for Vinderen og Tåsen, må utvides og
diakoner. Drivkraften var ønsket om å 135 000 innbyggere i bydelene Vestre gjennomgås.
avhjelpe den økende sosiale nøden. Aker, Frogner og Ullern
Sykehuset ble opprettet for at elevene • avhjelper sykehuset AHUS ved å ta – Så nå mister de vestlige bydelene
skulle få noen pasienter å øve seg på. i mot pasienter daglig fra bydelene lokalsykehuset sitt?
Stovner, Grorud og Alna
I 1890 flyttet tre ansatte og 10 dia- • er ansvarlig for behandlingstilbud – På ingen måte. Vi skal fortsatt
konelever inn i en gammel villa på til personer over 65 år med brudd- være sykehus for området.
L­ indern. Der flyttet også seksti løs- skader og innen alderspsykiatri i flere Men vi skal bli enig med
gjengere inn på kommunens regning bydeler ut over egen sektor Helse Sør-Øst, kommunen
som elevene skulle få stelle for. Bare • er kompetansesenter innen psyko- og de andre sykehusene
ti år etter flyttet Diakonhjemmet videre farmakologi og et aktivt forsknings- i byen om hvilke pasien-
til nybygde hvite jugendbygninger på senter innen flere fag ter som skal hvor. Oslos
Steinerud. Bygningene står her fort- Diakonhjemmet har regionsyke- befolkning er vant til at
satt, men synes ikke så godt ettersom husansvar for Helse Sør-Øst innen lokalsykehusene gjør mye,
nye bygg er kommet til. revmatologi. To nasjonale tjenester men at for eksempel
er tilknyttet Revmatologisk avdeling: fødsler, avansert kreft-
– Nå skal sykehuset bygge ut igjen? Nasjonal kompetansetjeneste for behandling og alvorlige
revmatologisk rehabilitering (NKRR) ulykker behandles på
– Ja. Myndighetene har bedt de to og Nasjonal behandlingstjeneste for Oslo universitetssyke-
diakonale sykehusene, Diakonhjem- revmatologisk rehabilitering (NBRR) hus. Nå skal de dia-
met og Lovisenberg, om å ta ansvaret konale sykehusene få
for de økte sykehusbehovene i en by mer ansvar. Det betyr
som stadig vokser. Den utfordringen blant annet at vi kan
tar vi. Våre to sykehus vil gjerne bidra ansette flere eksper-
til å sikre gode sykehustjenester for ter innen de områ-
en større del av Oslos befolkning. I fjor dene vi behandler.
åpnet vi ny sengepost for å avhjelpe
AHUS med pasienter fra Grorudda- – Hvilke pasienter
len. Nå klarer vi ikke å øke kapasite- skal Diakonhjemmet få
ten vesentlig mer uten å bygge. Da mer av?
benytter vi muligheten til å se med nye
øyne på hele organiseringen. Målet – På starten av året er
er å skape et kompakt sykehus hvor ikke det klart. Vi vil enten
få ansvar for lokalsyke-

2  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2015

4 Sykehusets brukere sier ifra

Vi vil ikke høre

Kjersti Bjøntegård,
Hilde Sofie Hamre
og Arne Antonsen
i sykehusets brukerutvalg

6 – Jeg har det korteste Innhold
møtet med pasienten

Vi skal 22 Elever trenger folk som 04 Didrik Solli-Tangen
fortsatt Jonas Paulsen når de sliter
være det gode fortalte på Facebook om
lokalsykehuset for sykehusoppholdet
hele befolkningen
vi har ansvaret for. 14 Øyvind ser framover

hustilbudet i flere bydeler eller for ved hjelp fra ambulant tjeneste
flere medisinske områder eller
eventuelt litt av begge deler. Uan- 16 Det er godt å være til
sett skal pasientstrømmene bli for- nytte og glede
ståelige og bidra til at sykehusene
får utnyttet kapasitet og kompe- På sykehuset jobber mange
tanse best mulig. frivillige

– Da forsvinner sykehusets egenart? 24 Han trengte bare et
halvt nytt kne
– Det må vi unngå. Våre verdier,
utviklet gjennom 125 år, er viktige Halvprotese brukes stadig mer
for alle som jobber her. Det er vår
evne til å møte hver pasient med 28 Lærte å trene
respekt og ut fra et helhetlig per-
spektiv som gjør at pasientene føler på sykehuset da han hadde gitt
seg godt behandlet når de må til opp kroppen
oss. Vi skal fortsatt være det gode
lokalsykehuset for hele befolknin- 31 Fem professorer
gen vi har ansvaret for. Vi skal også
fortsatt se de som trenger oss aller Det siste året har Revmatologisk
mest ved å være spesialister på de avdeling fått to nye
sammensatte behovene til kroni-
kere, mennesker som sliter psykisk 35 Katt på skjermet
og i den eldre befolkningen. avdeling

[email protected] Sagenehjemmet er en del av
Diakonhjemmet

Utgiver Diakonhjemmet Sykehus Trykk RK Grafisk
Redaktør Pernille Lønne Mørkhagen Har du kommentarer til magasinet eller ønsker å
Foto Nicolas Tourrenc komme i kontakt med redaksjonen?
Redaksjon Gunn Spikkeland, Ingeborg Send en e-post til [email protected]
www.diakonhjemmetsykehus.no
Wiese, Mari Klokkerud, Martine Frich, Diakonhjemmet Sykehus
Postboks 23 Vinderen, 0319 Oslo
Pernille Lønne Mørkhagen
Design og produksjon REDINK

2015 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  3





MEDISinsk BIOKJEMI

Det ligger
i blodet …

Bioingeniør Kai Guttulsrød forteller: Selv om møtet
mellom pasient og meg som regel er kort, vil jeg at
det skal være godt. På morgenrunden kan vi ta opp-
til 100 blodprøver, og de fleste bør være klare til
legevisitten­på formiddagen. Det er klart vi har det
­travelt, men det gjelder å ikke vise det.

V i er rundt 15 bioin- Det tar mellom en halv og en time
geniører som tar å for eksempel måle hemoglobinet
morgenrunden med i blodet, som er blodprosenten.
blodprøvetaking. Andre blod- eller urinprøver kan
Senere runder utover dagen omfat- ta lenger tid, og noen sender vi fra
ter alltid færre pasienter enn om oss til Oslo universitetssykehus.
morgenen. Ofte er jeg den første Når alle prøvene er levert til dem
som møter pasienten på morgen- som har vakt ved de ulike analyse-
kvisten og ikke sjelden vekker jeg maskinene, registrerer jeg prøvene
noen. Et nålestikk i armen kan jeg har tatt i datasystemet. Slik vet
kanskje oppleves som en litt brutal leger og annet helsepersonell at
start på dagen, men de aller fleste blodprøvene er tatt og hvem som
tar det veldig rolig. For å være sik- tok dem.
ker på at jeg tar blodprøve av riktig
pasient, spør jeg alltid om fullt navn Jeg arbeider ulike skift og jeg rulle-
og fødselsdato. Fra kun ett prøverør rer mellom ulike arbeidsoppgaver.
kan jeg gjøre mellom 20 og 30 ana- Det gjør arbeidet som bioingeniør
lyser, så det er sjelden jeg trenger variert og interessant. Enkelte
mer. Jeg lister meg ut og spør alltid dager er jeg nede på poliklinikken
om jeg skal slukke lyset igjen. og tar blodprøver der, andre dager
passer jeg på analysemaskinene.
Når jeg er ferdig med min liste Akuttmottaket har egen øyeblik-
over pasienter, sjekker jeg alltid kelig hjelp-telefon som betjenes
om noen av kollegaene kan trenge av en bioingeniør hver dag. I til-
assistanse. Dersom jeg ikke ser legg er det en av oss bioingeniører
noen traller med blodprøveutstyr som betjener de andre postene på
i gangene, vet jeg at de også har sykehuset ved øyeblikkelig hjelp-
blitt ferdige. Vi er flinke til å hjelpe prøver. Om kveldene er vi to til fire
hverandre ved dette sykehuset. bioingeniører på vakt og på natten
Det haster med å komme tilbake til bare én. Det betyr at vi som arbei-
Avdeling for medisinsk biokjemi, der turnus må kunne håndtere
hvor alle analysemaskinene står. alle instrumenter og alle analyser,

6  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2015

Hverdagen for for selv nattestid haster det med 1,7 millioner
en bioingeniør er blodprøvesvar. ­analyser i året
travel. Når Kai
Guttulsrød går Diakonhjemmet har avanserte og Avdeling for medisinsk biokjemi
«morgenrunden» gode analysemaskiner, men like- har 35 ansatte og utfører rundt 1,7
kan han ha stuk­ vel er det viktig å samarbeide med millioner urin- og blodanalyser i året
ket 100 pasien­ andre sykehus. Trenger vi blod, får innen klinisk kjemi, immunologi,
ter i armen før vi det stort sett fra blodbanken ved medikamenter, hematologi, morfo-
vi andre har våk­ Ullevål. Her har vi bare et lite lager logi og urin/urinmikroskopi.
net. «Mitt møte av de mest vanlige blodtypene. En Rundt 140 000 prøvetakinger utføres
med pasienten blodoverføring er noe vi bioinge- på sengepostene og i poliklinikken
er kort, men like­ niører alltid må være forberedt på, årlig.
vel vil jeg at det blant annet fordi vi jobber ved et 25 prosent av analysene er prøver
skal være best sykehus med akuttmottak. Riktig som kommer fra primærhelsetjenes-
mulig», fortel­ blodtype ved blodoverføring kan ten (fastlegene) i nærmiljøet.
ler han i denne handle om liv eller død. Det skal Avdelingen jobber kontinuerlig
dagboken. alltid foreligge to uavhengige blod- med videreutdanning og fagutvik-
prøver som forteller pasientens ling, og er den avdelingen i landet
blodtype. Det gjør vi for å være som har flest bioingeniører med
helt sikre. Ikke sjelden blir jeg kalt spesialistgodkjenning.
ut sammen med en kollega for å Rundt 60 prosent av alle feil i labo-
ta en slik prøve, for eksempel før ratoriemedisin skyldes preanalytiske
operasjon. feil (for eksempel blodprøvetaking).
Det er derfor viktig at det er kva-
Nå har jeg vært ansatt ved Dia- lifisert personell som utfører dette
konhjemmet Sykehus i tre år. Det arbeidet.
har vært tre gode år, med tanke
på trivsel og faglige utfordringer. Utviklet egen
Ledelsen satser mye på faglig urin-­mikroskopi-app
utvikling, og vi får mulighet både
til å kurse og videreutdanne oss. Avdelingen har utviklet en egen urin-
mikroskopiapp. Den er tenkt som et
Fortalt til Ingeborg Wiese hjelpemiddel til dem som mikrosko-
perer urin, og et verktøy i forbindelse
med undervisning og opplæring.
Den inneholder også en quiz, slik at
man kan teste hvor flink man er til å
mikroskopere urin. Appen kan lastes
ned ved å enten søke på Diakon-
hjemmet Sykehus eller urinemicro.

Senter for
psykofarmakologi

I tillegg til Avdeling for medisinsk
biokjemi har Diakonhjemmet Syke-
hus et laboratorium til, Senter for
Psykofarmakologi. Kompetansesen-
teret ligger i tilknytning til de psy-
kiatriske avdelingene på Vinderen og
har som mål å fremme kunnskap om
legemidler og bivirkninger for å bidra
til mer rasjonell legemiddelbruk i
psykiatrien.

2015 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  7







ventet­ id på hoftebruddsopera- ▲ Halvparten av hoftebrudds­ Oftere delir med ­
sjon. 87 prosent av alle pasien- pasientene opplever akutt for­ beroligende i blodet
tene opereres innen et døgn. For virring og hallusinasjoner. For
de få som ikke opereres så raskt, de aller fleste går forvirringen Diakonhjemmet Sykehus har, i samarbeid med Kavli senter og Uni-
skyldes ventetiden for eksempel raskt over. (Fotomanipulasjon) versitetet i Bergen, undersøkt hvilke legemidler eldre pasienter som
at pasienten tar blodfortynnende opereres for hoftebrudd bruker. En studie der det er tatt blodprøver
medisiner som må reguleres før av 250 hoftebruddspasienter på sykehuset, viser at over halvparten
operasjon kan gjennomføres. av pasientene hadde nervemedisiner eller sovemedisiner i blodet
ved innkomst. De pasientene som får delirium har oftere beroli-
gende og sovemedisiner i blodet enn de som ikke får delirium.

[email protected]

3 Alvorlig grad: Dette kan du gjøre for å forebygge demens: Søk råd:
Preget av betydelig handlingssvikt og 1)  Vær fysisk aktiv flere ganger i uken Nasjonalforeningen for folkehelsen tilbyr råd
hjelpeløshet med å klare seg i egen bolig, 2)  Ikke røyk eller slutt å røyke om demens pr telefon: 815 33 032
selv med støtte og hjelp fra familie og 3)  Spis variert og sunn mat med mye grønnsaker Kilder: Demensinfo.no,
omsorgsarbeidere. Evnen til å kontrollere 4)  Drikk alkohol med måte helsenorge.no, God helse,
urin og avføring svekkes. I denne fasen 5)  Søk utredning og behandling ved tegn på depresjon hva du selv kan gjøre,
er de fleste personer med demens avhen- 6)  Forebygg og få behandling for høyt blodtrykk, Anette Hylen Ranhoff
gige av fysisk pleie, og de trenger å bo     kolesterol i blodet, fedme og diabetes (red), Kom forlag
i institusjon fordi pleiebelastningen blir 7)  Stimuler deg intellektuelt
mer enn hva familien kan klare. 8)  Vær sosialt aktiv 2015 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  11

sykehuset mitt

Jeg har fulgt en
håndfull venner og

kolleger på livets
siste etappe på

Diakonhjemmet
Sykehus.

12  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2015

Alle trenger gode lokalsykehus

Jeg er lite opptatt av egen helse og har heldigvis sluppet unna pasientrollen så langt.
Men jeg er opptatt av andres helse og av gode lokalsykehus. Det fortjener alle.

I alle år har Diakonhjemmet Nina Borge på Diakonhjemmet Astrid verre ble det kun kort opphold i
Sykehus først og fremst Sykehus. Mine døende venner har Nøklebye revmaavdelingen for mitt vedkom-
vært det vakre sykehuset vært svært begeistret for henne. Heiberg mende. Politikken tok meg.
som jeg syklet forbi på vei til Å være til stede for et menneske (78)
jobben på universitetet. Sykehuset i livets siste fase er en kunst som Det har den gjort siden. Ved
er mitt lokalsykehus, og som de er få unt å makte. Man må unngå Statssekretær siden av jobben som universi-
fleste er jeg takknemlig for at jeg sentimentalitet og bagatellise- i Helse- og tetslektor og professor i psykiatri,
ikke har trengt det som pasient ring. Takk til deg, Nina Borge. Jeg omsorgs­ har jeg siden gått ut og inn av til-
ennå. Men jeg har et forhold til kjenner deg ikke, men du beskri- departementet litsverv for å påvirke blant annet
sykehuset likevel, både som psy- ves rett og slett som genuint nær- kvinners kår, eldres kår, pasi-
kiater og som pårørende. værende. Det har hjulpet mange. Professor enters kår og nødlidendes kår i
emeritus inn- og utland. Nå er jeg særlig
For å ta det siste først: De Jeg begynte faktisk min egen opptatt av at ansatte på syke-
siste årene har jeg fulgt en hånd- legegjerning på Universitetets Psykiater hus skal sikres tid nok til å møte
full venner og tidligere kolleger psykiatriske klinikk, Vinderen, Diakonhjemmet­ pasienten og de pårørende med
gjennom deres siste uker. I min som senere er blitt en del av Dia- Sykehus er mye og god informasjon. For å
alder blir det mange avskjeder, og konhjemmet Sykehus. I 1969 var lokalsykehus få best mulig kvalitet må pasien-
nå for tiden forbinder jeg derfor jeg reservelege i den psykiatriske for innbyggerne ter og pårørende inkluderes som
Diakonhjemmet Sykehus med poliklinikken. Den gang var det i Vestre Aker, aktive samarbeidspartnere i selve
avskjed. Det er i seg selv tungt, store separate manns- og kvinne- Ullern og Frogner. behandlingen. Da trengs tid og
men bare en slik ting som å bli avdelinger i psykiatrien, og bare I tillegg avlaster forståelse for god kommunikasjon
møtt av en vidunderlig søt dame i et knøttlite daghospital og en liten sykehuset AHUS fra sykehusets ansatte. Det gleder
resepsjonen, har lettet besøkene. poliklinikk. Det er himmelvid med å ta i mot meg at Diakonhjemmet Sykehus
forskjell på datidens psykiatriske pasienter fra for eksempel tilbyr kommunika-
Alle ansatte på sykehus setter vik- behandling og nå, ikke minst har Groruddalsby- sjonstrening for sine ansatte.
tige spor, både resepsjonisten, man også fått kvalitet på rusbe- delene. En av de
renholdsarbeideren, sykepleieren handlingen. Mitt inntrykk er at som har Diakon- Alle mennesker er forskjellige og
og legen. Jeg synes stort sett nor- psykisk helsevern på Diakonhjem- hjemmet Sykehus eldre ofte enda mer enn yngre.
ske helsearbeidere er svært dyk- met Sykehus har høy standard. som lokalsykehus Forskjellen på yngre og eldre pasi-
tige og har gode holdninger. Ikke er statssekretær enter er at eldre ofte har flere og
minst har det skjedd store end- I 1979 var jeg også en kort periode Astrid Nøklebye mer sammensatte lidelser. De
ringer i legestanden fra den gang engasjert i somatikken på Dia- Heiberg. Her har også et langt liv bak seg og
jeg selv gikk på doktorskolen. Nå konhjemmet Sykehus. Jeg ble deler hun noen har rett og slett blitt mer forskjel-
møtes pasienter og pårørende brukt som konsulent i den nye inntrykk og lige fra hverandre enn det yngre
med en helt annen respekt og revmatologiske avdelingen av den erfaringer som ­mennesker er.
ydmykhet. Legers fremste kva- framsynte avdelingssjefen der, pårørende med
litet ligger i deres evne til å lytte Eimar Munthe. Jeg bidro med min leserne. Takk til alle helsearbeidere,
og å se. Legen skal se pasientens psykiaterkompetanse i forbindelse også dere på Diakonhjemmet
situasjon, være en reell tjener. Vi med at pasienter fikk en revmadi- Fortalt til Sykehus, for at dere ser oss
forvalter ikke verdens sannhet, agnose. Det var et givende arbeid. Pernille Lønne eldre med det mangfoldet vi har
men skal formidle det som finnes Klart man påvirkes psykisk av å få utv­ iklet gjennom et langt liv og
av hjelp. en alvorlig kronisk sykdom. Dess- Mørkhagen ikke bare ut fra hvilke svekkel-
ser og sykdommer vi pådrar oss i
Et eksempel på en slik lege er sluttetappen.

2015 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  13





kort&godt

Hun ønsker
deg velkommen

✱ Charlotte Borka er en av 17 frivillige syke-
husverter ved Diakonhjemmet Sykehus. – Mange
er engstelig og usikre og setter pris på å møte
noen med god tid som kan forklare og hjelpe
litt. Det er godt å kunne være til nytte og å glede
noen i en utrygg situasjon.

Pasientenes møte med sykehuset handler om
mer enn å møte medisinsk ekspertise. De trenger
omsorg og varme, og å føle seg ivaretatt. Dette
kan frivillige bidra med. Når du kommer til syke-
huset på Steinerud vil du oftest møte en sykehus-
vert i hovedresepsjonen eller i poliklinikkområdet.

– Vi kan vise vei, eventuelt følge deg dit du
skal, svare på spørsmål eller følge deg til drosjen
når du skal hjem igjen, sier Borka, som begynte
som sykehusvert for to år siden. Da hadde hun
vært pensjonist i ti år, etter et langt yrkesliv som
laborantleder på Institutt for kreftforskning.

Andre frivillige låner ut bøker eller besøker
pasienter som er sengeliggende. - Vi frivillige er et
supplement, ikke en erstatning for den behand-
ling, pleie og omsorg som er en vanlig del av et
sykehusopphold, presiserer Charlotte Borka.

Ønsker du å bidra som frivillig? Ta kontakt med
koordinator Gudny Fløttum, telefon 916 40 533
eller se på www.diakonhjemmetsykehus.no/
Om sykehuset/Frivilligtjenesten.

[email protected]

Åpne om uønskede hendelser Uønskede ­
hendelser meldt
✱ At sykehus er åpne om uønskede hendelser er en forutsetning for å kunne vur- til myndighetene:
dere kvaliteten på helsetilbudet. Åpenhet hjelper også pasientene til å vurdere hva
de kan forvente av helsetjenesten. Når uønskede hendelser skjer, analyseres de Behandling
nøye og avdelingen prøver å finne årsakene til feilen. Slik kan lignende feil unngås i og pleie
framtiden. Sykehus har en lovpålagt plikt til å melde fra om alvorlige hendelser som Fall
har ført til, eller kunne ha ført til, betydelig personskade. På www.diakonhjemmet- Legemidler
sykehus.no/Uønskede hendelser kan man se hvilke hendelser som er meldt inn til Kirurgi
myndighetene og hvordan sykehuset har fulgt opp hendelsene for å lære av dem. Annet

Av nesten 100 000 pasientkontakter første halvår i 2014, ble det registrert drøyt
1000 avvik. Av disse avvikene ble 85 rapportert til myndighetene og av disse igjen
hadde 28 ført til skade.

16  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2015

Aktive fagfolk

På sykehuset jobber fagfolk med stort ansvar
og brennende engasjement for o­ ppgavene
sine. Noen av dem fyller også fritiden
med spennende hobbyer.

Tavlemøter Arild Hagesveen - Diakonhjemmet repre-
(44) ­ senterer kvalitet i alle ledd
✱ Diakonhjemmet Sykehus arbeider hele tiden med å forbedre kvaliteten på behand- Avdelingssjef Medi­ i pasienthåndteringen.
lingen og redusere risikoen for feilbehandling og skade. På Kirurgisk avdeling har sinsk avdeling Her er stor samarbeids-
de ansatte 'tavlemøter', også kalt risikomøter, der hele behandlingsteamet diskuterer og felleskapsorientering,
enhetens pasienter, og registrerer på tavlen hvilke risikofaktorer hver enkelt pasient Hobby: Aktiv super- både innad i legegrup-
er utsatt for. Ut fra denne vurderingen planlegges så felles tiltak. Tavlemøtene er et mosjonist. NM-med- pen, mellom profesjonene
dynamisk verktøy, hvor man kan bytte eller legge til områder avhengig av hvilken aljer i halvmaraton, og mellom enhetene. Det
risiko man vil følge spesielt med på. Eksempler på risikoområder er trykksår, urin- klasse­seier i Birken er effektive kommunika-
veis- eller andre infeksjoner og fall. Erfaringen viser at slike systematiske risikovurde- samt i flere store tur- sjonslinjer og en stå-på-
ringer er et svært godt verktøy for å redusere uønskede hendelser og skader. renn på ski. vilje som gjør hverdagen
som sjef lystbetont.
Sykehusets bestevenner Ansatt: 2008, avde-
lingssjef i 2014
✱ – Vi trenger ikke å slåss for sykehusets overlevelse, men kan konsentrere
oss om langt hyggeligere ting, sier leder for Diakonhjemmets venneforening, Line Alveberg (40) - Jeg jobber
Jens Andreas Wold. Foreningen deler hvert år ut til sammen 200 000 kroner Terapeut ved Poliklinik-
i stipend til ansatte på sykehuset. Dette finansierer faglige kurs, hospiterings- ken Raskere
opphold, fagdager, ekskursjoner og teambygging. I tillegg arrangerer forenin- Hobby: Synger i kor tilbake. Det er
gen hvert år en stor nyttårskonsert med Sølvguttene, der man samtidig også får og løper - begge de gode sam-
høre nytt om sykehuset. a­ ktiviteter som lar talene med
­hjernen hvile litt. pasientene
Sykehusets venneforening har vel 1500 medlemmer, men ønsker seg likevel som moti-
flere. Vil du bli medlem? Da kan du betale 200 kroner til konto 9235 15 76644, Ansatt: 2003 verer meg
Venner av Diakonhjemmet Sykehus. aller mest. Jeg
er også både
Din godlukt gjør andre syke stolt og glad for
å tilhøre en gruppe fag-
✱✱Noen får pustebesvær av andres godlukt. Det de fleste for- lig sterke og engasjerte
binder med god lukt og velvære, kan dessverre for­årsake kolleger.
allergiske reaksjoner for andre.

De fleste egenpleieprodukter er i dag parfymert, og inne­
holder en rekke ulike kjemikalier som kan trigge allergi,
o­ verfølsomhet og øke sykdomssymptomer.

Norges astma- og allergiforbund (NAAF) har startet en kam-
panje for parfymefrie sykehus. Brukerutvalget ved Diakonhjem-
met Sykehus støtter helhjertet opp om denne kampanjen.

Takk for at du som ansatt, pasient eller besøkende unngår å
bruke parfyme eller andre parfymerte produkter på sykehuset!

2015 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  17

24 timer i akuttmottaket

Sykehuset
sover aldri

Mellom 40 og 50 akutt syke kommer til det nye akuttmottaket
på Diakonhjemmet Sykehus hvert døgn. Siden vinteren 2014 har
sykehuset tatt i mot inntil 10 pasienter daglig fra AHUS i tillegg til

pasienter fra egen sektor. På ekstra travle dager kan det være
opp mot 70 pasienter gjennom Akuttmottaket.

Alle foto: Nicolas Tourrenc

18  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2015





Kontroll. Akutt-
mottaket har et
avansert elektro-
nisk system for
medisinhåndte-
ring. Her sikrer
sykepleierne Inga
Kristin Tolo og
Hanne Egeland
at rett pasient får
rett medisin i rett
dose til rett tid.

Koordinering. Helsesekretær Malen Gudbrandsgard og Brudd. Marianne M. Christiansen falt på isen. Etter ekspress-gipsing på Legevakten ble
sykepleierne Trude Veslegard og Ingrid Svendsen samler hun sendt videre til Akuttmottaket på Diakonhjemmet. – Jeg hadde vondt og var omtå-
informasjon og holder kontakt med legevakt og fastleger ket, men følte meg trygg og godt ivaretatt likevel. Heldigvis slapp jeg operasjon og kunne
om varslede pasienter. Ofte må man i all hast fremskaffe reise hjem etter å ha fått ny gips.
informasjon fra andre sykehus eller prøver og bilder fra
laboratorier og røntgeninstitutter. Også pårørende og 2015 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  21
hjemmesykepleie kan ha livsviktige beskjeder ved en
innleggelse.

Skoleprosjektet

Behandler fire ganger
flere enn på poliklinikk

Kaia Gran Urdahl (19) trengte hjelp til å få kontroll over stress og rydde tankene litt,
etter å ha vært syk og borte fra skolen i nesten fire måneder. Da var det godt å ha en
skolepsykolog borte i gangen på Ullern videregående skole.

J eg var veldig redd for ikke skoledagen i den vanskelige tiden. dag på Oslo Handelsgymnasium.
å klare å fullføre videregå- Hun tror også at det betydde noe Resten av arbeidsuka bruker han
ende sammen med vennene at hun som elevrådsformann var til poliklinisk arbeid i BUP Vest,
mine. Jeg hang langt etter åpen om sin kontakt med skole- Diakonhjemmet Sykehus sin avde-
   faglig fordi kyssesyken psykologen. Hun tror det kan ha ling for barn og unges psykiske
gjorde at jeg var borte nesten fram gjort det lettere også for andre helsevern. I tillegg til å møte elever
til jul i tredje klasse. Jeg følte at jeg elever å søke hjelp. én til én eller sammen med skolens
ikke strakk til, var sliten og kunne helsesøster eller rådgiver, undervi-
sove opp til 18 timer i døgnet, Mye press. – Det er så mye press fra ser han klassene i psykisk helse og
selv om jeg var frisk nok til for- alle kanter. Miljøet krever at man orienterer om skoleprosjektet.
siktig å begynne på skolen igjen. presterer både på skolen og sosi-
Det gjorde godt å høre fra skole- alt. Mange foreldre har også store Han er ikke i tvil om at den
psykologen at det var helt greit å forventninger til gode karakterer. ambulante virksomheten er vel-
være sliten, at det ville bli bedre Det blir så lett å føle seg mislyk- lykket. Terskelen for å søke hjelp
etter hvert og at tankene mine var ket. Selv gikk jeg fra å klare alt til å blir betydelig lavere når psykolo-
naturlige utfra min situasjon, for- klare ingenting. Jeg gikk på skolen, gen kommer til skolen, enn om
teller Kaia Gran Urdahl. smilte og sa at alt var bra, men følte ungdommen skulle tatt kontakt
meg ikke bra. Jeg presset meg selv med fastlegen som igjen skulle
Åpen om skolepsykologen. Skole- ganske hardt for jeg ville så gjerne ordne henvisning til psykolog på
psykolog Jonas Paulsen fikk rett. fullføre. Men jeg husker at jeg var en poliklinikk. Denne prosessen
Det ble bedre. Kaia fullførte med mye lei meg, for jeg måtte stadig si kan ofte ta måneder og er ikke
kullet sitt, bortsett fra kjemi 2 nei til hyggelige, sosiale ting med sjelden initiert av ressurssterke
som hun tok i høst. Til tross for venner, sier hun. foreldre. Paulsen erfarer at moti-
at mange frarådet henne, ønsket vasjonen for å snakke med psyko-
Kaia å fortsette som elevrådsfor- Time på dagen. Psykologspesialist log varierer mer hos ungdom enn
mann etter sykefraværet. Vervet Jonas Paulsen har en dag i uka på hos voksne. Derfor er det viktig å
ble en viktig motivasjon for å orke Ullern videregående skole og en være tilgjengelig når ungdommen
har lyst til å snakke. Som skolepsy-

22  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2015

– Det er så mye press fra alle kanter. Miljøet krever at man presterer både på skolen og sosialt, sier Kaia Gran Urdahl. Hun fikk hjelp av
ps­ ykologspesialist Jonas Paulsen fra BUP Vest. Han er sykehusets forlengede arm helt inn på Ullern videregående skole.

kolog kan han ordne time på dagen Det er veldig viktig­for Skoleprosjektet
om nødvendig. ungdom at vi har dette
tilbudet. Det hjelper ­mange enten Skoleprosjektet startet som et pilot-
Lavterskeltilbud. – Jeg møter fire problemene er små eller store. prosjekt for fire år, og inkluderte med
ganger så mange ungdommer med tiden fem ungdomsskoler i bydelene
ulike psykiske helseutfordringer på setjenesten. Det betyr at mange Ullern og Frogner. I desember 2012
skolene enn jeg gjør i ordinær klini- ikke har fått den hjelpen skolepsy- ble prosjektet utvidet til å gjelde fire
kerstilling i BUP. Skolepsykologen kologen mener at de trenger. videregående skoler i de samme byde-
er et lavterskeltilbud som har fram- lene. Skoleprosjektet er finansiert dels
tiden for seg. I tillegg til å oppdage – Det er veldig viktig for ungdom ved egne midler og dels ved tilskudd
og behandle milde og moderate at vi har dette tilbudet. Det hjelper fra Helsedirektoratet og Helseetaten
psykiske helseutfordringer – er vi i mange enten problemene er små i Oslo kommune. Det er gitt signaler
en helt unik posisjon til å oppdage eller store. I et samfunnsperspektiv om at skoleprosjektet fortsetter også
tidlig stadium av mer alvorlig psy- er det med på å forebygge syke- i 2015. Andre bydeler har også uttrykt
kisk sykdom. Vi plasserer helsehjel- meldinger og uførhet i arbeidslivet at de ønsker skoleprosjektet velkom-
pen der hvor ungdom er, nemlig i senere. Vi bidrar til at flere unge men til seg.
skolen. Selv om det er et mindretall fullfører videregående skole. I dag Skoleprosjektet jobber på tvers av
som utvikler mer alvorlige plager, vet vi mye om hvor avgjørende det sektorer, etater og fag
er det også en viktig målsetting ved er for videre livsløp. Vi kommer inn for å nå ungdom med milde og mode-
vårt arbeid å oppdage for eksempel med behandling tidlig i sykdoms- rate psykiske helseu­ tfordringer – i til-
psykoseutvikling tidlig, sier Jonas forløpet, før plagene har fått satt legg til dem som er i ferd med å utvikle
Paulsen. seg. Det krever mer, tar lengre tid, ­alvorlige psykiske lidelser.
er mer sammensatt og koster mer å Psykologspesialist fra BUP Vest møter
Tidlig behandling viktig. Ni av ti behandle psykiske plager og lidel- fast i skolens ressursteam som gjerne
som kommer til ham har behov for ser der disse har fått utvikle seg består av rådgivere, pedagogisk-
behandling, og ni av ti av dem igjen over tid, avslutter Jonas Paulsen. psykologisk tjeneste (PPT) og helse-
har ikke kontakt med spesialisthel- søster. Sammen diskuteres elever det
Tekst: Ingeborg Wiese er bekymring for ved skolen. I tillegg
til rådgiver og helsesøster kan bekym-
ringsmeldinger komme fra medelever,
lærere og foreldre. Elever kan også ta
direkte kontakt med skolepsykologen.

2015 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  23





kort&godt

Det er meg du

møter i skranken

✱ – Uansett hvor travelt vi helsesekretærer
måtte ha det, så er det den enkelte pasienten vi
snakker med som er i fokus, sier Karen Giske-
gjerde. − Vi er de første pasientene møter, og vi
vet at sykehusbesøket vanligvis er fylt med både
spenning og bekymring. Derfor gjør vi alt vi kan
for å forklare og hjelpe.

Opp mot 70 pasienter kommer til Medisinsk
poliklinikk på en vanlig ukedag. Til sammen gjen-
nomføres omkring 16 000 konsultasjoner her i
året. Pasientene kommer for utredning, under-
søkelse eller kontroll etter tidligere behandling.
De henvender seg til helsesekretæren i skranken
både før og etter legekonsultasjonen, så for hel-
sesekretæren blir det opp mot 140 samtaler med
pasienter daglig.

Seks helsesekretærer arbeider på Medisinsk
poliklinikk. De rullerer på oppgavene. − Den som
sitter i skranken sjekker personalia, forklarer hva
som skal skje og hvor pasientene skal. Etter møtet
med legen avklarer vi med pasientene at det er
felles forståelse for videre planer, om ny time og
eventuelt ytterligere undersøkelser som røntgen
eller blodprøver.

Helsesekretærene tar i mot alle søknadene
til poliklinikken, registrerer dem og videresen-
der dem til aktuell seksjonsoverlege for vurde-
ring. − Når vi får svar på hvilken prioritering den
enkelte skal ha, sender vi brev til pasienten med
tidspunkt for konsultasjon på poliklinikken. Da
ønsker vi dem også velkommen. Jeg liker godt
jobben min og setter stor pris på kontakten med
pasientene, sier Karen Giskegjerde.

[email protected]

Kommunikasjonskurs for Besøk sykehuset
alle ansatte på nett

✱ Diakonhjemmet Sykehus ønsker at alle pasienter og På sykehusets internettsider
pårørende skal møtes med respekt og verdighet. Der- finner pasienter, pårørende
for satser sykehuset mye på at alle ansatte skal ha gode og henvisende leger grun-
kommunikasjonsferdigheter. dig informasjon om hvilke
behandlinger sykehuset tilbyr,
Sykehuset var landets første med to dagers obligato- samt kvalitetstall, ventetider
risk kommunikasjonstrening for alle nyansatte leger. Kur- og lignende. Et besøk på net-
set heter 'Fire gode vaner' og trener legene i samtalen tet kan være god forberedelse
med pasienten. Nå tilbys kurset også erfarne leger og
andre helseprofesjoner. Sykehuset utviklet i 2014 en hel til sykehusoppholdet.
kommunikasjonskurs-plattform. Der inngår både denne
treningen, teorikurs og temakurs om for eksempel den diakonhjemmetsykehus.no
vanskelige samtalen og kommunikasjon med språkløse.

Andre sykehus i regionen ønsker nå å lære av Diakon-
hjemmets satsing på kommunikasjonstrening for ansatte.

26  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2015

Svar på spørsmålene på side 5: Aktive fagfolk

 1.  Sammendrag av På sykehuset jobber fagfolk med stort ansvar
sykehusoppholdet og brennende engasjement for o­ ppgavene
sine. Noen av dem fyller også fritiden
 2.  Den delen av kjemien som med spennende hobbyer.
handler om levende organismer
Etiske dilemmaer Camilla Fongen (44)­ – En kollega oppfordret
 3.  Innføring av væske direkte Fysioterapeut meg til å søke stilling da
✱ Av og til kan behandlere være usikre i kroppen, som oftest inn i Nasjonal­ Kompetanse­
på hva som er riktig å gjøre i en bestemt blodomløpet Hobby: Kajakkpad- tjeneste for Revmatologisk
situasjon. Dette kan gjelde etiske dilem- ling, på Svalbard, på Rehabilitering (NKRR) og
maer knyttet til diagnostikk, behand-  4.  Læren om røntgen- og kajakkmaraton rundt i Nasjonal Behandlingstje-
lingsvalg, utskrivning, og situasjoner der radiumstråler Skandinavia og ukent- neste for Revmatologisk
behandlere, pasienter og pårørende har lig i Oslofjorden. Rehabilitering (NBRR) ble
ulike meninger om hva som er best for  5. Lungebetennelse etablert.
pasienten. Alle landets sykehus er pålagt Ansatt: 2001
å ha en 'klinisk etikk-komité' (KEK) for  6.  Sinnslidelse, som oftest med Jeg trives­godt i job­ben.­
å bidra til høynet etisk bevissthet og til å psykotiske symptomer som Den er variert, jeg får
kvalitetssikre vanskelige verdiavveinin- vrangforestillinger, hallusinasjo- både jobbe med pasi-
ger. Medlemmene i Diakonhjemmets ner og tankeforstyrrelser enter og bidra i fag- og
KEK er representanter for ulike faggrup- forskningsvirksomhet.
per og fra sykehusets brukerutvalg, samt  7.  Utenpå (epi) den harde rygg-
en jurist og en filosof med spesialkompe- margshinnen (dura)
tanse på helserett og etikk. KEK ønsker
å invitere til konstruktiv etisk refleksjon  8. Etter operasjonen
og til å bistå i konkrete etisk utfordrende
saker.  9.  Undersøkelse (ofte mikro-
skopisk) av vev fra levende
Vil du ta opp en etisk problemstilling knyt- organismer
tet til behandlingen på sykehuset er det
mulig å kontakte [email protected] 10.  Sykdomsspredning i kroppen
(ofte svulster eller betennelser
som spres via blod eller lymfe)

11.  Syrer, baser og salter i kroppen

12. Symptom-/smertelindring

13.  Kort besøk (på sykehus av legen)

14.  Sykehusavdeling som gir
behandling uten innleggelse

15.  Undersøkelse av spiserør, mage-
sekk og tolvfingertarm med et
gastroskop, en bøyelig slange
som kan overføre bilder fra
­kroppens indre til en TV-skjerm

Bedre med blomster? Helle Fevang (54) – Jeg brenner for arbeids-
Hovedverneombud miljøet og har akkurat
✱ I den store hagen til Alderspsykiatrisk takket ja til to nye år i
avdeling på Tåsen er det reist et plante- Hobby: Farger og vervet. Jeg får ofte kon-
hus. Hage og drivhus kan brukes tera- ­former som kommer takt med de utfordrende
peutisk. Ved ”terapeutisk hagebruk” til uttrykk på lerreter. sidene av sykehuset. Det
bruker man hage og planterelaterte akti- kan være krevende til
viteter for å fremme helse og velvære. Ansatt: 2002 tider. Men det er både
Forskning, blant annet på Diakonhjem- spennende og givende
met Høgskole, viser at mer systematisk å få til noe konstruktivt
og terapeutisk hagebruk kan ha en positiv sammen.
virkning spesielt på personer med depre-
sjon og demens. Mange gode samta-
ler finner sted i hagen. Når man strever
med forholdet til virkeligheten hjelper det
å holde på med konkrete gjøremål, det
samler tanker og kan gi en pause fra det
man sliter med til daglig.

2015 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  27







Bassengtrening Møt sykehusets revma-professorer Disputaser i
2014
En studie viser at pasienter med Tore K. Kvien
revmatiske sykdommer opplevde Marthe Thoresen
bedring i smerte, tretthet og stiv- Avdelingssjef, Revmatologisk avdeling Mæhlen:
het i perioder med behandling Professor ved Institutt for klinisk medisin,
i oppvarmet basseng. – Vi vet at U­ niversitetet i Oslo … har undersøkt
dette er et etterspurt tilbud hos Spesielt stolt av: Å ha ledet en stor og frem- sammenhengen
denne pasientgruppen, og denne gangsrik forskergruppe gjennom mer enn 20 år. mellom genetisk
studien bekrefter at slik behand- ­Forskerne har fremskaffet viktig ny kunnskap som risiko-score og
ling kan ha god effekt, sier Anne har ført til tidligere og mer målrettet pasientbehandling. leddgikt (RA). Det
Christie som har utført studien. Hobby: Fjellturer og fiske rundt hytta på Kvien-Syndin i Vang i er vanlig å inndele
Valdres. RA i to hovedtyper
Demens og fysisk avhengig av om
funksjon Kåre Birger Hagen man påviser anti-
stoff i blodet eller
Forskning viser at riktig ernæring Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for revma- ikke. Studien viste
og fysisk aktivitet kan redusere tologisk rehabilitering (NKRR) at pasienter med
risikoen for demens, samt bremse Professor ved Institutt for helse og samfunn, antistoffpositiv ledd-
hvor raskt sykdommen utvikler U­ niversitetet i Oslo gikt hadde høyere
seg blant de som allerede har Spesielt stolt av: «Å ligge i senga er dumt hvis du genetisk risiko-score
fått diagnosen. Derfor har Karin har vondt i ryggen» sammenlignet med
Hesseberg undersøkt sammen- Hobby: Det varierer, men akkurat nå er det løping. friske personer, men
hengen mellom fysisk funksjon at forskjellen ikke
og demens hos hjemmeboende Ingvild Kjeken var synlig hos pasi-
eldre i sykdommens tidlige fase. entene med anti-
Hennes studie viser at fysisk Assisterende enhetsleder på NKRR stoffnegativ leddgikt.
form ser ut til å være redusert hos Professor ved Institutt for ergoterapi og ortopediin-
eldre med begynnende demens, geniørfag, Høgskolen i Oslo og Akershus Karen Minde Fagerli:
sammenliknet med eldre uten Spesielt stolt av: Å ha oversatt og kvalitetssikret
demens. – Det bekrefter at fokus en metode hvor pasienten prioriterer hvilke hver- … har forsket på
på trening er ekstra viktig for disse dagsaktiviteter behandlingen eller rehabiliteringen skal rettes mot. klinisk bruk og
menneskene, sier Hesseberg. (Se Hobby: Jeg synger i koret Damenes - det gir utrolig mye glede og effekt av biolo-
side 8–11). energi. giske legemidler
ved de revmatiske
Gi gass, det er godt Till Uhlig sykdommene pso-
for hjertet riasisleddgikt og
Seksjonsoverlege på NKRR ankyloserende
For pasienter i sykdomsgruppen Professor ved Institutt for klinisk medisin, spondylitt (Bekhte-
spondyloartritt (som blant annet ­Universitet i Oslo revs sykdom). Stu-
inkluderer Bekhterevs sykdom) er Spesielt stolt av: Var en av de første som viste at dien viser at norske
trening en viktig del av behand- røyking gir økt risiko for leddgikt. legers praksis for
lingen. Nå viser en pilotstudie at Hobby: Reise til land med annerledes kultur, behandling med
pasienter som trente høyintensiv holde kropp og sjel i form, lese en god bok. biologiske medi-
kondisjon- og styrketrening redu- siner samsvarer
serte sykdomsaktiviteten og for- Hanne Dagfinrud godt med interna-
bedret risikofaktorer for hjerte- og sjonale kriterier for
karsykdom. – Tidligere har man Seniorforsker NKRR pasientgruppen.
trodd at disse pasientene har måt- Professor ved Institutt for helse og samfunn,
tet trene lavintensivt, men nå er ­Universitetet i OsIo Silje Halvorsen
det altså bare å gi full gass på tre- Spesielt stolt av: Å bidra med mer kunnskap om Sveaas:
ning, sier Silje Halvorsen Sveaas betydning av trening som behandling av revma-
som sammen med Ingrid Jorid tisk sykdom. … har undersøkt
Berg står bak studien. Hobby: Aktivitet og kultur – i den rekkefølgen. fysisk form og risi-
kofaktorer for hjerte-
Tekst: Martine Frich og karsykdom hos
150 pasienter med
revmatisk inflamma-
torisk ryggsykdom.
(Se notis denne
siden)

Menn blir engstelige når de skal bli fedre  „ „

2015 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  31

Forskning

Barndoms­
traumer kan
gjøre kommende
fedre engstelige

Vanskelige barndomsopplevelser kan slå ut i engstelse
og depressive symptomer når menn skal bli fedre. Det
har psykologspesialist Thomas Skjøthaug ved BUP Vest
på Diakonhjemmet Sykehus funnet ut etter å ha forsket
på nesten tusen menn gjennom svangerskapet.

E– ngstelsen gir seg litt mot svært få forskere har hatt til nå:
slutten av svangerska- − Jeg spør fedrene selv, annen fors-
pet. Dette kan skyldes kning har i hovedsak spurt mor om
at de orienterer seg mer mannens opplevelser og følelser.
mot hva som skal skje etter fødse-
len, og legger bak seg engstelsen Forskning om tilknytning og
over hva som kan gå galt i løpet av utfordringer i spedbarnstiden har
svangerskapet. Tidligere traumer, i hovedsak handlet om mor-barn-
som mishandling, seksuelt mis- relasjonen, mens fars psykiske
bruk og vanskjøtsel, slår også ut helse har i liten grad blitt trukket
i økte depressive symptomer når inn.
menn skal bli fedre. Økningen i
depressive symptomer holder seg Ikke statist. Skjøthaug belyser at
gjennom hele svangerskapet. For- fedre må bli involvert og inkludert
klaringen kan være et savn etter en tidlig i svangerskapet: − Det er vik-
god rollemodell i eget farskap eller tig å tenke helhetlig på hva sårbare
grubling over om de selv tar med familier kan trenge. Når vi spør
seg vonde og vanskelige opplevel- mor om hennes følelser, spør også
ser i barndommen i eget farskap, far! Med tanke på at menn sjeld-
for eksempel at de selv blir redde nere enn kvinner søker hjelp ved
for å bli en far som slår. for eksempel depresjon, må hjel-
peapparatet ta et ansvar for å fange
Far forteller selv. Skjøthaugs fors- opp de kommende fedrenes følel-
kning er en del av «Liten i Norge»- ser og behov. Det har stor betyd-
studien i regi av Regionsenter ning for hvordan hele familien
for barn og unges psykiske helse. utvikler seg, sier Skjøthaug.
1041 familier følges gjennom
svangerskap og spedbarnstid. Psy- Han analyserer nå samspillskva-
kologspesialisten og doktorgrads- liteten mellom fedre med tidligere
stipendiaten har et perspektiv traumer og barna deres det første
halve året etter fødselen.

[email protected]

32  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2015

Forskningsnytt fra Diakonhjemmet

ECT uten varig kognitiv svikt

Ved Alderspsykiatrisk avdeling Tåsen har ECT-behand-
ling (elektrosjokk) gjennom mange år vært benyttet som
behandling for alvorlig depresjon. Nevropsykolog Gro
Strømnes Dybedal har undersøkt kognitive bivirkninger
(blant annet nedsatt hukommelse) ved ECT. Hun fant at
noen av pasientene viste fall i kognitiv funksjon i dagene
rett etter siste ECT, men etter tre måneder var den kogni-
tive funksjon normalisert.

Illustrasjonsfoto Oppga ikke alle medisiner

Nær halvparten av eldre psykiatriske pasienter bruker
medisiner som legen ikke kjenner til. Det viser en studie
gjennomført av Marit Tveito, seksjonsoverlege ved Alders-
psykiatrisk avdeling Tåsen. Ved å analysere blodprøver
fant de at nær halvparten av de eldre pasientene brukte
medikamenter mot ulike psykiske lidelser, som legen ikke
rapporterte i journal. Når legene ikke kjenner til pasien-
tens medisinbruk kan symptomer feiltolkes og utredning
og behandling forsinkes.

Tryggere trening

Erik Ekker Solberg, overlege i Medisinsk avdeling,
har bidratt nasjonalt og internasjonalt i fors-
kning for å bedre treningstilbudet og
sikkerheten for både idrettsutøvere,
­pasienter og mosjonister. Prosjektet
«Sudden cardiac arrest in sports-need
for uniform registration» er et eksem-
pel på hvordan det jobbes med
å øke kunnskap om hjerte-
stans hos idrettsutøvere, ved
å standardisere registreringen
av disse tilfellene.

Håndartrose og livsstil

Stipendiat og fysioterapeut Karin Magnusson ved
N­ asjonal kompetansetjeneste for revmatologisk
r­ehabilitering (NKRR) forsker på sammenhengen mellom
livsstilsfaktorer og håndartrose. Forskningen hennes har
blant annet vist at høy kroppsvekt i ung voksen alder kan
ha betydning for senere utvikling av håndartrose. Videre
har hun resultater som indikerer at diabetes kan gi verre
håndsmerte hos personer med alvorlig grad av artrose­
forandringer i fingerleddene.

[email protected]

2015 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  33





Tall 4,5 %

✱ F ra diakonhjemmet s y kehus 2 014 ✱ Sykehuset ligger godt under landsgjennomsnittet når det
gjelder operasjoner som må utsettes. På Diakonhjem-
met Sykehus opplevde 4,5 prosent av de som skulle
gjennomgå en planlagt operasjon at operasjonen måtte
vente. Landsgjennomsnittet er på 5,9 prosent.

Mannsbastion er
blitt matriarkat

Diakonhjemmet ble etablert i 1890 for
å utdanne menn til diakonal gjerning.
Kvinner til diakonutdanningen ble tatt
inn først sent på 1960-tallet. Institu-
sjonen ble etablert av menn for å gi
menn en utdanning, og i starten var det
også bare mannlige ­pasienter som ble
behandlet her.

Nå er 78 prosent av de ansatte kvin-
ner. I Revmatologisk avdeling er ni av ti
ansatte kvinner. Også i ledelsen er kvin-
nene i flertall. 10 av 18 direktører og
avdelingssjefer er kvinner.

Kortest ventetid Gjennomsnittlig ventetid langventere

Diakonhjemmet Sykehus er det lokalsykehuset i Somatikk Voksenpsykiatri Pr. august 2014
Helse Sør-Øst med kortest ventetid på behand- var det totalt 6500
ling for de pasientene som ikke legges inn akutt. 80 mennesker i hel-
seregionen som
Pr. 2. tertial 2014 måtte pasientene gjennom- 60 hadde ventet på
snittlig vente på behandling i 55 dager. Snitt 40 behandling mer
ventetid for sykehusene i hele regionen var da enn ett år. 12 av
71 dager. 20 disse ventet på
0 behandling på
Gjennomsnittlig ventetid har gått ned fra 59 Diakonhjemmet
dager i 2013 på Diakonhjemmet Sykehus, mens Diakonhjemmet Sykehus.
den har holdt seg stabilt på 71 dager i regionen. Sykehus

Helse Sør-Øst Norge

36  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2015

1650 1,7 mrd

… jobbet på Diakonhjemmet Sykehus ved utgangen av 2014. Sykehuset Diakonhjemmet Sykehus hadde et budsjett
økte bemanningen med 160 personer i løpet av året. Grunnen er at syke- på nesten 1,7 milliarder kroner i 2014. Det
huset har fått mer å gjøre, særlig fordi det avlaster AHUS med å ta i mot var 11 prosent høyere enn året før. Syke-
inntil 10 kirurgiske og medisinske pasienter fra Groruddalsbydelene daglig. huset gikk med et lite overskudd. Alt over-
523 av de ansatte jobber i deltidsstillinger mindre enn 90 prosent. skudd går til fremtidige investeringer.

Mindre enn en halv 31 % Landets eldste 4500
prosent av pasientene pasienter
på Diakonhjemmet flere overnattinger
Sykehus opplevde å Befolkningen i bydelene
måtte vente ut over som sogner til Diakon- I 2014 økte antallet heldøgns­
den nasjonale fristen hjemmet Sykehus holder pasienter i somatikken med hele 18
for behandling for sin seg friske lenge. Derfor prosent. Det skyldes først og fremst
sykdom. Samlet for er også sykehusets pasi- avtalen med Helse Sør-Øst om å
regionen opplevde 6,4 enter landets desidert avlaste AHUS. I 2014 ble det lagt
prosent av pasientene eldste. 31 prosent av inn nesten 13 500 pasienter som til
fristbrudd. Det var en døgnoppholdene er pasi- sammen trengte en seng på syke-
forbedring fra 7,1 pro- enter over 80 år. Lands- huset i 49 000 døgn. Det var 4500
sent i 2013. Sunnaas gjennomsnittet er 16 pasientdøgn flere enn året før.
Sykehus var det eneste prosent og på Oslo uni-
andre sykehuset som versitetssykehus er bare 500
hadde 0 prosent frist- 9 prosent av døgnpasi-
brudd i regionen (tall entene over 80 år. En Drøyt 500 pasienter møter til kon-
per august 2014). forklaring er at OUS har troller og poliklinisk behandling på
stor barneavdeling og tar Diakonhjemmet Sykehus på en van-
i mot alle fødsler i byen. lig hverdag. Antallet øker hvert år, og
i 2014 ble det gjennomført nesten
… men stor aldersforskjell 70 000 polikliniske konsultasjoner i
somatikken og nesten 66 000 innen
Pasientenes snittalder er 38 år i Voksen­ psykisk helsevern. Det var en økning
psykiatrisk avdeling,­mens den for pasienter i på tre prosent i somatikken og fire
M­ edisinsk avdeling er 65 år. prosent i psykiatrien siden 2013.

42  år

… er gjennomsnittsalderen for sykehusets ansatte.

Gjennomlysning 40  000

Sykehuset har fått mange flere pasienter det siste året. Det betyr
også flere radiologiske undersøkelser. I 2014 økte antall CT-
bilder med hele ni prosent, til drøyt 7500. Antall MR-bilder og
ultralydsbilder økte med fire prosent hver, til henholdsvis 7000
og drøyt 3000. Røntgenbilder er fortsatt den bildeundersøkelsen
som brukes mest. Det ble tatt 40 000 røntgenbilder på sykehu-
set i 2014, en økning på to prosent fra året før.

Høsten 2014 måtte sykehuset leie inn mobilt MR-apparat for
å opprettholde aktiviteten mens det gamle MR-apparatet ble
byttet ut. Bussen med MR-utstyret sto på parkeringsplassen
nedenfor sykehuset på Steinerud.

2015 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  37

90,7 %

Raskest med brevene: Diakonhjemmet Sykehus er raskest i regionen med å sende ut ­epikriser.
­Epikrisen er et oppsummerende brev til henvisende leger og pasienter etter sykehus­behandlingen
om sykehistorie, behandling og sykeforløp. Pr 2. tertial 2014 klarte Diakonhjemmet Sykehus
å sende ut 90,7 prosent av alle epikrisene innen syv dager. Gjennomsnittet i regionen på det
­tidspunktet var 83,6 og landsgjennomsnittet var, pr. 1. tertial 2014, på 77 prosent.

341 hofter

Den operasjonen som utføres flest gan-
ger i løpet av et år er innsettelse av total
hofteprotese. 341 pasienter fikk operert
inn denne protesen på Diakonhjemmet
Sykehus i 2014, en økning på 15 prosent
fra året før. Dernest er det laparoskopisk
operasjon for lyskebrokk som topper ope-
rasjonsstatistikken, med 251 operasjoner.
På tredjeplass ligger laparoskopisk kole-
cystektomi (fjerning av galleblæren ved
kikkhullsoperasjon). Til sammen ble det
operert inn 756 hofte- og kneproteser på
sykehuset i 2014 (se side 25)

Rask behandling for 65% Diakonhjemmet Sykehus
tykktarmskreft har ni operasjonsstuer i
daglig drift.
Den nasjonale kvalitetsmålingen pr
2. tertial 2014 viser at Diakonhjem- Hva sier pasientene?
met Sykehus startet behandling for 65
prosent av pasientene innen 20 dager. Hvert år blir et utvalg pasienter på norske sykehus
Samlet for regionen fikk 53 prosent av spurt ut om sine erfaringer under sykehusopphol-
pasientene igangsatt behandling innen det. Også i den siste PASOPP-undersøkelsen som
20 dager. Landsgjennomsnittet på det handler om pasienterfaringer i somatisk behand-
tidspunktet var 59 prosent. Målingene ling i 2013, fikk Diakonhjemmet Sykehus gode
viste at gjennomsnittlig ventetid på tilbakemeldinger fra pasientene. Sykehuset skårer
tykktarmsbehandling på Diakonhjem- høyere enn landsgjennomsnittet på alle indikatorer
met Sykehus var nede i 15 dager. som beskriver pasienterfaringene.

38  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2015