Dialog 2017

Dialog TA GJERNE
• ET MAGASIN FR A DIAKONHJEMMET SYKEHUS • 2017 • MAGASINET
MED HJEM
HAR OPPLEVD
PARADIGMESKIFTE

i behandling
av revmatiske
sykdommer

side 10

SKAL LØPE
HALVMARATON

etter to
ankeloperasjoner

side 24

+

HUN MÅLER HVERT
SKRITT DU TAR side 26
HAN STYRKER VÅR EVNE
TIL ETISK REFLEKSJON side 18
DE BRUKER MAT SOM MEDISIN side 22

Hun skulle bare
ut for å trene

12 uker tok det før Jorunn Christoffersen igjen trådte over dørstokken hjemme. Da
hadde hun fått behandling for hjerneslag på tre sykehus og ett rehabiliteringssenter.
Nå ventet iherdig egeninnsats og trening. Side 6

TA MEDANSVAR!

Sykehusdirektør Anders Mohn Frafjord har ordet: Velkommen til ditt lokalsykehus. Vi er til
for at du skal få gode helsetjenester innenfor de områdene vi har ansvar for. Det ansvaret tar
vi. Min oppfordring til deg er at du tar medansvar for at vi skal kunne hjelpe deg best mulig.

FORSTÅ MEG RETT. Jeg mener ikke å DIAKONHJEMMET SYKEHUS kommer forberedt, vil legen lettere og
flytte ansvaret for kvaliteten på helse­ • Er et ideelt lokalsykehus innen plan- raskere kunne forstå dine symptomer
tjenestene over på pasientene. Eller lagt og akutt kirurgi/ortopedi og indre- og hva som er viktigst for deg.
legge skylden på deg dersom kommu­ medisin, revmatologi og psykisk helse
nikasjonen svikter mellom omsorgs­ og rusbehandling for 140 000 Jeg oppfordrer deg til å tenke gjennom­
nivåene når du eller en av dine innbyggere i bydelene Frogner, Ullern og prioritere spørsmålene dine før du
nærmeste er syke. og Vestre Aker kommer. Skriv dem gjerne ned. Da
• Avhjelper Akershus universitetssykehus hjelper du oss til å hjelpe deg. Vi er to
Det jeg tenker på, er at rollen som (Ahus) ved å ta i mot akuttpasienter fra parter – og begge trenger god og tyde­
pasient sjelden er en rent passiv rolle. bydelene Alna, Grorud og Stovner lig informasjon fra den andre.
Tenk deg at du er henvist fra fastlegen • Er ansvarlig for behandlingstilbud til
for undersøkelse hos oss. Selvfølgelig personer over 65 år med bruddskader Du engster deg antagelig også når
har du mange spørsmål. Hvor alvorlig­ og for personer over 65 år med psykiske du kommer hit. Det er skremmende
er tilstanden? Hva betyr smertene? lidelser i flere bydeler ut over egen sektor når kroppen svikter. Dessuten har
Er de tegn på en annen sykdom eller • Er kompetansesenter innen psyko­ du sannsynligvis vondt. En revmatisk­
bivirkninger av nye medisiner? Hvis du farmakologi og et aktivt forskningssenter lidelse, en kreftdiagnose eller en
innen flere fag depresjon er smertefull på hver sin
• Sykehuset har regionsykehusansvar måte. Uansett, angst og smerte gjør
for Helse Sør-Øst innen revmatologi. To det vanskeligere å forstå eller huske
nasjonale tjenester er tilknyttet Revma- hva som blir sagt. Kan du ta med en
tologisk avdeling: Nasjonal kompetanse- venn eller pårørende? Han kan være
tjeneste for revmatologisk rehabilitering ditt ekstra øre og din ekstra hukom­
(NKRR) og Nasjonal behandlingstjeneste melse. Så slipper du å lure på om du
for revmatologisk rehabilitering (NBRR) fikk med deg alt.

Har du hørt om Har du hørt om dørhåndtak-syndromet?
dørhåndtak- Det er situasjoner der pasienten kom­
syndromet? Det er mer med sin største engstelse først
situasjoner der pasien- når hun er på vei ut av legekontoret.
ten kommer med sin Legene på Diakonhjemmet Sykehus
største engstelse først har kurs i kommunikasjon etter en
når hun er på vei ut av modell som kalles ‘Fire gode vaner’.
legekontoret. Vanene er enkle: Invester i begynnel­
sen, få frem pasientens perspektiv, vis
empati og invester i avslutningen.

Forskning viser at hvis helsepersonell
trener grundig på disse reglene, blir
både pasient og lege mer fornøyd med
konsultasjonen. Den viser også at du
i større grad både forstår og følger de
rådene og den behandlingen legen har
forordnet.

Jeg vil slå et slag for at du som pasient
også lager deg noen regler for møtet

2  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2017

10 − Jeg følte meg som en olding

med legen. Tenk i alle fall nøye 16 − Vi pasienter må ikke føle oss INNHOLD
over hvilke spørsmål som er viktigst plassert på et samlebånd
for deg. Slik hjelper du legen til å
p­ rioritere den korte tiden en konsul­ 20 − Vi ønsker behandlere som tør 04 Søvnproblemer?
tasjon varer. å bli glad i oss
Hjelp å få på søvnmestringskurs
I dag mangler det for øvrig ikke
på råd om medansvar for egen 06 15 000 rammes årlig
helse. Vi skal gå 10 000 skritt om
dagen, trene så vi blir svette flere Pasienter med hjerneslag møter
ganger i uken, spise frukt og grønt et rutinert tverrfaglig team
og mer fisk, ikke røyke, sove mer,
stresse mindre osv. osv. Kunnskapen 14 ECT hjelper
bak flommen av råd er entydig: Livs­
stil betyr mye for helsen. Trening er Alderspsykiatrisk forskning bedrer
også alfa og omega for å håndtere behandlingen av deprimerte
sykdom. Vi vet så mye om betyd­
ningen av aktivitet og trening nå, 18 Sykehusdiakonen
at sykehusene er blitt mer restrik­
tive med for eksempel ortopediske ønsker å lete frem den enkeltes kvaliteter
o­ perasjoner. Kanskje vil du opp­
leve at kirurgen ber deg trene noen 22 Kliniske
måneder før hun igjen vil vurdere ernæringsfysiologer
om du faktisk trenger den kneopera­
sjonen du ønsker. Dette gjør vi ikke vet at mat også kan være medisin
for å være kjipe. Vi gjør det fordi det
er best for din helse. En del opera­ 24 Etter to store
sjoner kan utsettes eller til og med ankeloperasjoner
unngås med systematisk egeninn­
sats fra pasientens side. skal han løpe halvmaraton igjen

Sykehusets jobb er å operere når 26 Hun måler din aktivitet
vi må og hjelpe deg til å unngå
operas­ joner når det er mulig. Der­ for å hjelpe deg å trene riktig
for bygger vi blant annet opp et
nytt aktivitetsmedisinsk senter (se 30 Tarmproblemer?
side 26). Vi skal bistå deg slik at
du, i samarbeid med primærhelse­ Snart får sykehuset eget
tjenesten, finner gode treningsformer mage-tarmsenter
når smerte og sykdom rammer.
32 Diakonhjemmet Omsorg
Lykke til med din innsats for helsen
og for at du tar medansvar i møtet skal tilby hjemmesykepleie
med oss!
35 Datasikkerhet og
personvern

Hvordan kan du være sikker?

Utgiver Diakonhjemmet Sykehus Trykk RK Grafisk
Redaktør Pernille Lønne Mørkhagen Har du kommentarer til magasinet eller ønsker å
Foto Nicolas Tourrenc
Redaksjon Gunn Spikkeland, Marianne komme i kontakt med redaksjonen?

Følling, Trond Bjørnerud, Martine Frich og Send en e-post til [email protected]

Pernille Lønne Mørkhagen www.diakonhjemmetsykehus.no
Design og produksjon REDINK Diakonhjemmet Sykehus
Postboks 23 Vinderen, 0319 OSLO

2017 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  3

KORT&GODT

Foto: Colourbox Sykehusets lærings-
og ­mestringssenter (LMS)
Får du ikke a­ rrangerer mange kurs:
sove?
(oversikten er ikke fullstendig)
✱ Søvnproblemer kan bli en
ekstrabelastning til sykdom. „„Livsstyrketrening ved revmatisk sykdom
Noen opplever å våkne for t­idlig, „„ Livsstyrketrening – når arbeidslivet
andre har problemer med å
sovne om kvelden, eller de våk­ er en utfordring (et Raskere tilbake-kurs
ner raskt igjen etter å ha sovnet. for personer med ­revmatisk sykdom)
Når natten ikke gir krefter til en „„Å leve med revmatisk sykdom
ny dag, blir det enda mer krev­ – Revmaskolen
ende å håndtere de plagene „„Revmakurs for fremmedspråklige
som sykdom gir. „„Artrose
„„Langvarige muskelsmerter/fibromyalgi
✱ Enhet for psykiske helse­ „„Hoftebrudd
tjenester i somatikken arran­ „„Kransåresykdom/hjertesvikt/hjerteflimmer
gerer kurs for deg som har „„Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
søvnproblemer og somatisk „„Hjerneslag
sykdom som revmatisk sykdom, „„Diabetes 2
kreft, mage-tarmsykdom, lunge­ „„Livsstilsendring for overvektige
sykdom, multippel sklerose, „„Kurs for pårørende til personer med
d­ iabetes eller annet. Kurset demens og til eldre med depresjon/angst
bygger på kognitiv atferdste­ „„Utmattelse i sykdom og hverdag
rapi, som er den behandlin­ „„Mestringskurs for personer med Asperger
gen som har best dokumentert syndrom
effekt. Målet med kurset er å „„Kunst- og uttrykksterapi
bedre søvnen gjennom å lære „„Stressmestring ved biofeedback
selvhjelpsverktøy for å hånd­
tere søvnproblemer. Man må ha HAR DU SPØRSMÅL OM KURS?
henvisning fra lege for å delta. Lærings- og mestringssenteret:
Telefon 22 45 44 60
[email protected] E-post: [email protected]
Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen:
Telefon 22 02 98 00
Se også www.diakonhjemmetsyke­
hus.no

Sykehusets beste venner

✱ Venner av Diakonhjemmet Sykehus. − Vi og teambygging. I tillegg arrangerer foren­
ønsker å bidra til at pasienter, pårørende ingen, i samarbeid med Diakonhjemmet
og ansatte skal oppleve sykehuset som stiftelse, nyttårskonsert med Sølvguttene.
et godt sted å være, et sted der de diako­
nale grunnverdiene er ivaretatt, sier leder Venneforeningen har cirka 1 300 med­
i venneforeningen, Ragnar Vik. Han er lemmer, men ønsker seg flere. Med­
også med i sykehusets brukerutvalg. lemmer inviteres til kulturelle og faglige
arrangementer på sykehuset.
I 20 år har foreningen delt ut stipender
til ansatte. Omkring 200 000 kroner årlig Vil du bli medlem? Betal 200 kroner
deles ut til kurs, hospitering, ekskursjoner til konto 9235 15 76644, Venner av
Diakonhjemmet Sykehus

4  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2017

AKTIVE FAGFOLK

På sykehuset jobber fagfolk med stort ansvar
og brennende engasjement for oppgavene
sine. Noen av dem fyller også fritiden med
spennende hobbyer.

Visitter om TRYGVE − Det har vært fine år på
pasientsikkerheten KJELSTRUP (63) D­ iakonhjemmet, med en
Overlege, betydelig utvikling innen mitt
✱ I trygge hender. Diakonhjemmet Sykehus ­Anestesi- felt regionalanestesi og med
­følger metoden for pasientsikkerhetsvisitter og intensiv­ mulighet til å gjennomføre mitt
som er en del av det nasjonale pasientsikker­ avdelingen doktorgradsprosjekt. Det vik­
hetsprogrammet I trygge hender. På visitten tigste er likevel den fine hver­
møter direktør og avdelingssjef noen av de Ansatt siden dagen med utfordringer, spøk
ansatte på hver enhet til samtale om utfordrin­ 2007 og moro og godt samarbeid
ger og forbedringsområder knyttet til pasient­ mellom ansatte og avdelinger.
sikkerhet. De lokale lederne beskriver de mest
aktuelle utfordringene ved sin avdeling, som HOBBY: Birøkter. Engasjert
for eksempel tidspress, smittevern, bygnings­ i bienes truede situasjon.
messige forhold eller meldekultur. Målet er at
samtalen skal munne ut i konkrete tiltak som − Jeg har alltid trivdes med
det er relativt enkelt å gjøre noe med, og en å arbeide med og for men­
avklaring om hva som er henholdsvis sykehus­ nesker. På sykehuset er det
ledelsens og enhetens ansvar. høyt kunnskapsnivå, trivelige
k­ ollegaer, varierte og interes­
Sykehusets facebook- MAY BRITT sante arbeidsoppgaver og nok
side hadde nesten 2500 ANDERSSEN (58) å gjøre. Ingen dager er like.
følgere i september 2017 Konsulent,
og vil gjerne ha flere. Til A­ vdeling for HOBBY: Oppdrett av Abys­
nå har 245 kommentert interne sinere, for salg og utstilling.
sykehuserfaringen sin her. tjenester Skriver også blogg om dette.
Tilfredshetsskåren ligger
BLOMSTER TIL GLEDE, på 4,6 på en skala fra Ansatt siden
IKKE BESVÆR 0 til 5. 2010

Noen er overfølsomme og får aller­
giske reaksjoner av enkelte blomster.
Det er mange blomster allergikere ikke reagerer
på, men få vet hvilke blomster dette er. Derfor har
sykehuset laget en informasjonsbrosjyre og en
liten plakat med oversikt over ja- og nei-blomster.

Brosjyren ligger på www.diakonhjemmet­sykehus.no/
praktisk informasjon

2017 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  5

TEMA: HJERNESLAG

Lam. – I løpet av et par timer var jeg
­plutselig lam på venstre side fra øye­
brynet til tåa. Nå er 25 prosent av armen
og 60 prosent av benet bra, sier slagram-
mede Jorunn Christoffersen. – Og med
din treningsinnsats vil du fortsatt oppleve

bedring, sier overlege Lill Mensen.

Hun skulle bare ut
for å trene

12 uker tok det før Jorunn Christoffersen (71) igjen trådte over
d­ ørstokken hjemme. Da hadde hun vært behandlet på tre sykehus

og ett rehabiliteringssenter for slag. Nå stod videre egeninnsats

og hjelp fra lokale fysioterapeuter for tur.

D et meste i livet er Overvåkningen merket hun at på slik oppfølging og møter daglig
relativt, og rela- også følelsen i venstrebenet for- fortvilte pasienter som plutselig
tivt sett er jeg svant. Da bar det inn til ny CT- er lammet, har problemer med å
ganske heldig. prøve og ny bekreftelse. Hun var snakke eller svelge.
Jeg er takknem- hardt rammet.
lig for alle flinke og flotte men- Mensen har invitert Christoffer-
nesker jeg har møtt på min reise Overført til lokal- sen til en prat. Ett år er gått, men
gjennom helsevesenet. Jeg er overlegen husker henne godt:
også takknemlig for at jeg ikke sykehuset. Dagen Så bestemte − De fleste slagrammede klarer
døde av hjerneslag­et, sier Jorunn etter ble hun over- jeg meg for å reorientere seg med tiden. Du sa
Christoffersen. ført til Diakon- at funksjonstapet med overbevisning allerede noen
hjemmet Sykehus. dager etter slaget at nå ville du se
Hardt rammet. Et drøyt år er gått fremover. Det imponerte oss.
siden hun «sto planken» med Det er vanlig ikke skulle ødelegge
andre spreke pensjonister en Ballongfotball. Christoffersen
formiddag på treningssenteret. rutine – lokalsyke- min identitet bekrefter at hun raskt bestemte
Plutselig forsvant venstrearmen seg for at hun ikke skulle tenke
under henne. Hun forsto intui- huset følger opp at verden var urettferdig, men
tivt at dette var slag. – Ring 113, uforutsigbar og at hun hadde hatt
ropte hun. Så bar det med blålys til etter at Oslo uni- uflaks.
Ullevål og rett inn i CT-skanning.
Der bekreftet de at Christoffersen­ versitetssykehus har vurdert om − Så bestemte jeg meg for at
hadde hatt hjerneblødning. På funksjonstapet ikke skulle øde-
hjerneslaget er en propp som skal legge min identitet som menneske
og at jeg måtte utfordre meg selv.
behandles akutt med blodpropp-

oppløsende behandling eller om

det er en hjerneblødning som pri-

mært følges opp med medikamen-

ter og langvarig opptrening.

Overlege Lill Mensen er ekspert

6  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2017

Dessuten ville jeg lære navnene ­første gang, kan jeg med trygghet sertifikatet. Bilen er tilrettelagt for
på alle som behandlet meg og si at de vil bli bedre, sier Mensen. kjøring med en arm. Det gjør livet
som jeg måtte overgi meg til. Det enklere igjen. Jeg klarer meg bra
tror jeg hjalp både meg og mine Egeninnsats. Christoffersen kom i hverdagen og får til det meste.
hjelpere – vi fikk et mer person- Alt tar lengre tid, men jeg har jo
lig forhold og jeg ble tryggere. relativt fort på bena takket være sjelden dårlig tid… Alt i alt føler
Jeg husker særlig 70-årsdagen jeg at jeg har taklet denne tunge
min på sykehuset. Da sang fysio- iherdig oppfølging og egen inn- reisen rimelig bra. Heldigvis følte
terapeutene og ergoterapeutene jeg aldri behov for å «løfte på
bursdagssang og inviterte meg til sats. Først var hun den mentale kjellerlemmen». Jeg
ballongfotballkamp. Jeg hadde har hatt tro på bedring hele tiden
ingen kontakt med venstrebenet. et døgn i Akuttmot- I vinter og er evig takknemlig for den
Men med latter og pågangsmot fra taket på Ullevål, h­ adde jeg ski bistanden jeg har fått, sier Jorunn
terapeutene, så sparket jeg plutse- så fem uker på på bena og nå har Christoffersen.
lig forsiktig til ballongen likevel. Diakonhjemmet,
Da bestemte jeg meg for aldri mer [email protected]
å si «nei, det går ikke». deretter tre uker på jeg akkurat fått
LES MER OM
− Ja, det er faktisk mye latter rehabilitering på tilbake sertifikatet HJERNES­ LAGBEHANDLING
på enheten vår. Humor hjelper
for mye. Dessuten har vi lang Aker og til slutt var 2017 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  7
erfaring, gode rutiner og et ene-
stående tverrfaglig team. Når det fire ukers opp-
jeg møter fortvilte slagpasienter
trening på rehabiliteringssenteret

Skogli.

− Nå er armen min 25 prosent

og benet 60 prosent bra. Runde-

tiden rundt Sognsvann har jeg så

langt fått ned fra 58 til 45 minut-

ter, i vinter hadde jeg ski på bena,

og nå har jeg akkurat fått tilbake

TEMA: HJERNESLAG

SLAGBEHANDLING PÅ ­DIAKONHJEMMET SYKEHUS

I Oslo foregår all akuttbehand- å forebygge nye slag, medikamen- rammede og deres pårørende/
ling av hjerneslag på Oslo tell oppfølging og å starte tidlig nærstående. Dette tilbys ved slag-
universitetssykehus. mobilisering. kontrollen på sykehuset etter ca
tre måneder.
Etter akuttbehandlingen (trom- − Norge ligger på verdenstop-
bolyse eller eventuelt operasjon) pen i lav dødelighet av hjerne- Programmet veksler mellom
overflyttes pasienten til sitt lokal- slag, og vårt sykehus ligger på undervisning og samtale. Fra
sykehus. Til Diakonhjemmet landstoppen. Kvaliteten skyldes sykehuset stiller både helse­
Sykehus kommer hjerneslag­ gode rutiner og godt koordinerte personell og en «likeperson»
rammede enten til oppfølging team av erfarne leger, sykepleiere, - en person med pasient- eller
eller direkte hit dersom det er gått ergoterapeuter, fysioterapeuter, pårørendeerfaring.
for lang tid til at akuttbehandling ernæringsfysiologer og logoped,
er aktuelt. sier overlege Lill Mensen. Søk LMS/kurs på
www.diakonhjemmetsykehus.no
Sykehuset har egen enhet for Kurs for slagrammede. Sykehuset for mer informasjon.
slagrammede på sengeposten 3 tilbyr tredagers kurs for slag­
Sør medisin. Her fokuseres det på

8  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2017

Slik reduserer du FAKTA OM HJERNESLAG:
risiko for hjerneslag:
„„Slutt å røyke „„Hjerneslag er en plutselig skade
„„Spis sunt og i hjernen på grunn av akutt stopp
i hjernens blodtilførsel. Hvert
unngå overvekt minutt teller for å komme
„„Tren regelmessig raskt til behandling i sykehus.

Oppdag og behandle: „„85 % av hjerneslag skyldes
- høyt blodtrykk blodpropp (hjerneinfarkt),
- høyt kolesterol 15 % hjerneblødning.
- diabetes
- hjerterytmef­ orstyrrelse „„15 000 rammes årlig. Forekomsten
og annen hjertesykdom går litt ned, men antallet vil øke med
50 prosent neste 20 år fordi flere blir eldre
Lesetips: og også mindre slag nå oppdages og behandles.
www.NHI.no
www.helsenorge.no „„Hjerneslag er årsak nr. 1 til uførhet, årsak
www.helsebiblioteket.no nr. 1 til innleggelse på sykehjem og årsak nr. 3 til død.
www.helsedirektoratet.no
www.slagrammede.no „„Gjennomsnittsalder for hjerneslag er 77,5 år (kvinner)
www.slag.no og 72 år (menn).

„„Etter et halvt år vil 15-20 % av slagr­ammede trenge omsorg
på sykehjem, 20 % vil være uten symptomer og resten vil ha et
funksjonsnivå et sted mellom disse ytterpunktene. To av tre vil
være selvhjulpne i de viktigste daglige aktiviteter (NHI.no).

SLIK OPPDAGER DU SYMPTOMENE:

Ring 113 umiddelbart hvis du selv eller
en du har kontakt med, plutselig:

„„ Prater utydelig eller leter etter ord
„„ Smiler skjevt
„„ Ikke klarer å løfte armene over hodet

Team. På slag­enheten jobber­ SLIK BEHANDLES HJERNESLAG:
mange faggrupper tett sammen.
Her er fra venstre Tove-Iren „„Det skilles mellom akuttbehandling og behandling etter akuttfasen.
­Brumoen ­(ergoterapeut), June I akuttfasen behandles hjerneinfarkt og hjerneblødning forskjellig.
Friberg (logoped), postover-
lege Lill Mensen, Hege Anita „„Medikamentell behandling startes på sykehuset. Dersom du har
Langø (sykepleier),Anne L­ einaas hatt hjerneinfarkt
(sosionom) og Katrine Klykken og kommer raskt til behandling, vil du få blodpropp-­oppløsende
(fysioterapeut). behandling, ­eventuelt kan blodproppen fjernes mekanisk.

Norge ligger på „„Målet er å begrense hjerneskaden og funksjonsforstyrrelsen, samt
verdenst­ oppen i å minske risiko for nye slag. Det innebærer å få åpnet den tette blod­
lav dødelighet av åren raskest mulig, få kontroll over utl­øsende sykdommer, forebygge
hjernes­ lag, og vårt eller redusere risikoen for komplikasjoner og iverksette tiltak som
sykehus ligger på reduserer sjansen for senere hjerneslag.

landstoppen. „„Gjenopptrening av tapte funksjoner er en viktig del av behandlingen,
og starter tidlig.

2017 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  9

TEMA: PARADIGMESKIFTE INNEN REVMATOLOGISK BEHANDLING

Fra «olding»
til sprek 50-åring

For 30 år siden fikk Wenche Staveland Hasselberg diagnosen
psoriasisleddgikt. Hun hadde store smerter, og var hun for aktiv
fikk hun hovne og væskefylte knær som måtte tappes.

I dag elsker Hasselberg − Det føltes som å bli fratatt alle
fjellturer og er så godt livsdrømmer. Hva nå med jobb,
som symptomfri. Hvor- barn og sosialt liv?
dan er det mulig?
Hun hadde alltid vært Liten effekt av medisinene. Hun
aktiv. Som tjuefemåring hadde så store smerter at hun av
elsket hun å spille fotball, hadde og til ikke kunne sove med dynen
over seg. − Fingertuppene var så
akkurat flyttet til Oslo, fått ny kjæ- betente at bare de kom borti noe
gjorde det vondt.
reste og ny jobb. Professor Tore K. Kvien har ledet
Hasselberg jobbet, var mamma Revmato­logisk avdeling helt siden
− I 1987 ble jeg akutt dårlig. Jeg og så aktiv som hun klarte. Men 1994.
mellom slagene brukte hun tiden
ble stiv i brystkassen og ryggsøylen på å hvile. I nesten tjue år prøvde internasjonalt og at revmatologien
hun alle mulige legemidler − til var kjent for lange ventetider. I
og klarte nesten ikke å bevege og med sprøyter med gull, uten at 1988 startet man det første store
noe hjalp. Kortison ga litt effekt, forskningsprosjektet på Revma­
overkroppen. Da jeg kom til Dia- men var ikke uten bivirkninger. tologisk avdeling. Siden har det
gått slag i slag med viktige studier.
konhjemmet ble jeg raskt diagnos- − Jeg hadde innfunnet meg med
at dette var og ble livet mitt. Hva − Fra slutten av 1990-tallet har
tisert med psoriasisleddgikt. annet kunne jeg gjøre? det vært veldig spennende å jobbe
med revmatologi. Vi har klart å
Beskjeden var at medisiner Paradigmeskiftet. Professor Tore forbedre behandlingstilbudet og
K. Kvien har ledet Revmatologisk behandlingsresultatene veldig mye.
i beste fall avdeling siden 1994. Han forteller
at det frem til slutten av 80-tallet LES MER OM
kunne redusere Jeg ble stiv i var begrenset kunnskap om revma­ REVMAFORSKNINGEN
smertene, ikke brystkassen og tiske sykdommer både i Norge og
stoppe sykdom- ryggsøylen og klarte
men i å utvikle nesten ikke å bevege
seg. Det ble et overkroppen.
brutalt møte

med en ny

hverdag. Hasselberg fikk med seg

to brosjyrer, en om psoriasis og en

om leddgikt, illustrert med for­

krøplede mennesker.

10  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2017

Det var en
rar følelse, som
om betennelsen
ble vasket ut av

kroppen.

2017 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  11

TEMA: PARADIGMESKIFTE INNEN REVMATOLOGISK BEHANDLING

I dag har jeg kun noe Fra bøy og tøy til
artrose i knærne. intensiv trening

Kvien kaller det et paradigmeskifte Professor Kåre Birger Hagen er
i fire akter: leder for Nasjonal kompetanse­
1. Vi har fått mye bedre medisiner, tjeneste for revmatologisk reha­
blant annet biologiske sykdoms- bilitering (NKRR) ved sykehuset.
modifiserende legemidler. På NKRR har man forsket mye på
2. Vi diagnostiserer og behandler betydningen av fysisk aktivitet for
uten reell ventetid. personer med revmatisk sykdom.
3. Vi behandler målstyrt, det vil
si at pasientene får tett oppfølging − Tidligere trodde man at men­
og behandlingen intensiveres hvis nesker med revmatiske sykdom­
ikke behandlingsmålet nås. Nå mer skulle holde seg mest mulig i
klarer vi å redusere, og ofte også ro og at fysisk aktivitet ville forverre
fjerne, betennelsen i leddene. sykdommen. Man anbefalte lavin­
4. Vi har fått kunnskap om at tensiv trening og tøying. Den store
fysisk aktivitet er veldig viktig endringen de siste femten årene
for pasienter med revmatiske syk- er at vi nå anbefaler revmatikere
dommer. I dag er fysisk aktivitet å være fysisk
og trening en anbefalt del aktive, og vi sier
av behandlingen. Resultatet er også at de skal
at en stor del av pasientene med ta skikkelig i på
nyoppdaget sykdom blir så godt trening så de
som symptomfrie. blir både slitne
og andpustne,
Forandringen. I 2004 var Hassel- effekten av de nye biologiske lege­ sier Hagen.
berg svært dårlig. Hver minste midlene. I løpet av tre dager for-
bevegelse var smertefull. Legen svant smertene. Hun kunne slutte Viktig å komme tidlig
på Diakonhjemmet foreslo å prøve helt med kortison og raskt kom til behandling
et nytt legemiddel. Hun fikk sin energien tilbake.
første infusjon en ettermiddag, Forskning viser at å komme tidlig
og reiste hjem uten forhåpninger. – I årene mellom 25 og 40 år til behandling er avgjørende for
Allerede samme kveld kjente hun følte jeg meg som en olding. I dag pasienter med nyoppstått sykdom:
bedring. har jeg kun noe artrose i knærne. „„Hvis du oppdager et hovent ledd
Jeg er en sprek femtifemåring
− Det var en rar følelse, som om som klatrer i fjellet. Det var helt eller andre symptomer må du raskt
betennelsen ble vasket ut av krop- utenkel­ig før. Når jeg spør legene til legen
pen. Jeg trodde først at det bare om jeg kan dra på disse turene sier „„Fastlegen vil henvise deg videre til
var en placebo-effekt. de bare «Kult, gjør det!» revmatolog i spesialisthelsetjenesten
„„Det er viktig at sykehuset har kort
Det Hasselberg kjente var [email protected] ventetid så du blir tatt raskt imot

! Visste du at…
… biologiske legemidler blokkerer
visse stoffer som forårsaker beten­
nelse og vevsskade i ledd, tarm og hud.

12  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2017

Høy forsknings­

aktivitet

Store ­forskningsprosjekter utgått
fra R­ evmatologisk avdeling:

1988 2008 2013 andre behandlingsmetoder NBRR og NKRR I 1999 og
hvor man benytter nyere 2000 ble N­ asjonal kompe­
Reaktiv artrittstudien Opprettet Forebyggende ATACC-RA biologiske legemidler. tansetjeneste for revma­
✱ Første store forsknings­ Hjerte−Revma Klinikk ✱ Et Trans­Atlantisk Cardio- tologisk rehabilitering og
prosjekt på avdelingen. ✱ Driver pasientbehandling vaskulært Consortium for SAMBA N­ asjonal behandlingst­ jeneste
F­ okuserte på nyoppstått artritt. og forskningsprosjekter RA-pasienter for å beskrive ✱ Samhandlingsprosjekt for for revmatologisk rehabilite­
knyttet til økt risiko for viktigheten av ulike risiko­ bedre artrosebehandling. ring etablert og bygget opp ved
1992 hjerte-karsykdom hos pasi- faktorer for utvikling av D­ iakonhjemmet Sykehus. Her
enter med betennelsesaktig hjerte-karsykdom 2016 er de ansatte ved den nasjo­
EURIDRISS leddsykdom. nale behandlingsenheten.
✱ Første langtidsstudie av 2014 SALSA
mennesker med nyoppstått 2010 ✱ Innføring og ­evaluering av ! Visste du at…
leddgikt. NOKAR en ny samhandlings­modell … siden Revmatol­ogisk
MUST ✱ Et nasjonalt løft for fore- for å forb­ edre behandlings­ avdeling åpnet i 1980 har
1994 ✱ En stor befolkningsunder- bygging av hjerte-karsykdom tilbudet for personer 37 personer ved avdelingen
søkelse hvor hensikten er å hos pasienter med revmatisk med fibromyalgi/utbredte disputert.
Leddgiktregisteret få økt kunnskap om muskel- ledd­sykdom, hvor andelen muskelsmerter.
✱ Undersøkte forekomst, og skjelettplager og økt risiko pasienter som fikk sin hjerte- Revmatologisk avdeling
s­ ykdomsforløp og risiko­ for hjerte−karsykdommer hos karrisiko ­vurdert økte fra Arvelighet for alvorlig grad har vært anerkjent som
faktorer ved leddgikt. pasienter med artrose. 0 til 48 % ved 11 revmatiske av artrose EULAR* Centre of Excel-
poliklinikker i Norge. ✱ Undersøker hvorvidt arv lence siden 2008. Det
1999 RORA-AS eller påvirkelige miljø­ innebærer at avdelingen
✱ Undersøkte effekten NOR-SWITCH faktorer spiller størst rolle er en av de omtrent 20
✱ Ansvar for etablering og av høydose statin­behandling ✱ Undersøkte at det var for å ut­vikle alvorlig grad av førstek­ lasses og ledende
utvikling av Nasjonal kompe­ på kolesterolavleiring i hals- trygt å bytte pasienter fra artrose. revmatologiske forsk­
tansetjeneste for revmato­ pulsåren hos pasienter den biologiske medisinen nings­sentra for aktive for­
logisk rehabilitering (NKRR). med betennelsesaktig Remicade® til den billigere 2017 skere i Europa.
leddsykdom. biotilsvarende kopien *EULAR betyr European League
2000 Remsima®. NOR-DRUM Against Rheumatism.
2011 ✱ Undersøker om man kan
✱ Ansvar for etablering og 2015 tilpasse medisin­dosene av
utvikling av Nasjonal behand- ARCTIC det bio­logiske legemiddelet
lingstjeneste for revmato­ ✱ Undersøkte effekten av en ESpA infliximab til den enkelte
logisk rehabilitering (NBRR). ny behandlingsstrategi samt ✱ Undersøker effekten av pasient.
effekten av bruk av ultralyd- høyintensiv trening på syk-
NOR-DMARD undersøkelser som en del av domsaktivitet og risiko for
✱ Undersøkte effekten behandlingen hos pasienter hjerte-karsykdom hos pasi-
av ulike typer sykdoms­ med leddgikt. enter med spondyloartritt.
modifiserende legemidler
hos 12 000 pasienter. 2012 NOR-STAR
✱ Sammenlikner vanlig
2004 CMC etablert behandling med tre
✱ Unders­ øker om ergoterapi
Tidlig artrittklinikk kan utsette eller redusere
(NOR-VEAC) behovet for kirurgi ved
✱ Stort samarbeid for artrose i tommelens rotledd.
å undersøke og behandle
mennesker med nyoppstått ROS
leddgikt på et tidlig tidspunkt. ✱ Evaluerer helsee­ ffekter
og økonomisk nytte­verdi
2005 av et nyutviklet, indi-
viduelt skreddersydd
MR ved leddgikt rehabiliteringsprogram.
✱ Utvikling av ny metode for
å vurdere sykdomsaktivitet
og prognose ved leddgikt.

2017 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  13

ALDERSPSYKIATRISK FORSKNING

ECT Foto: Bente Wallander/ Fagtidsskriftet Demens og Alderspsykiatri
hjelper
halvparten

ECT kan tilbys deprimerte
eldre dersom samtalebehand­
ling og medisin ikke virker. Men
det er strenge kriterier for å få
ECT-behandling.

− De fleste som får ECT har fått antidepres- før og like etter behandlingen, og etter tre ECT
siva hos fastlegen sin i forkant, uten at det måneder. – 40 prosent hadde en forverring
har hjulpet på depresjonen, sier psykiater av kognitiv funksjon like etter behandlin- •• Electroconvulsive Therapy/­
og overlege Tor Magne Bjølseth i Alders- gen. Ved tremåneders kontroll kunne man Elektrostimulerende behand­
psykiatrisk avdeling på Tåsen. Han har ikke lenger påvise kognitive bivirkninger. ling. Pasienten får en lett
behandlet mange eldre med ECT, og har n­ arkose, to elektroder festes
doktorgrad på behandlingen. Tre søyler. ECT tilbys først og fremst når til pannen, og en tilpasset
samtalebehandling og medisiner ikke strømdose tilføres. Denne
− Slik plasserer vi elektrodene, demon- v­ irker. I avdelingens behandlingstilbud virker i noen sekunder og gir
strerer han og understreker at både inngår både sosial og fysisk stimulans og kramper som kan sammen­
f­ orskning og klinisk erfaring nå bekrefter trening, individuelle eller gruppevise sam- liknes med
at endringene i hjernen som strømmen taler og biologisk behandling som ECT et kort epileptisk anfall.
s­ etter i gang har en antidepressiv effekt. eller medisiner. – Alt dette henger sammen,
ingen ting virker alene, understreker •• Ca 50 pasienter får ECT-
Farlig tilstand. Depresjon kan være en ­farlig ­Dybedal og Bjølseth. behandling ved Alderspsy­
tilstand i eldre år, også fordi kroppen da lett kiatrisk avdeling årlig.
blir utsatt for annen sykdom, som hjerte­ Endret praksis. Ved å samkjøre forskning
infarkt og infeksjoner. Dessuten fører og behandling kan man hele tiden justere •• Doktorgrader i avdelingen
t­ ilstanden til at mange tyr til rus­midler. praksis, slik at behandlingen blir skredder­ Psykolog Gro Dybedal:
I verste fall stopper også enkelte å ta til sydd, skånsom og effektiv. – Vi har for ­Cognitive Effects of Electro­
seg næring. eksempel funnet at ingen av pasientene convulsive Therapy in Non­
som våknet raskt etter behandlingen, ble demented Elderly Depressed
Kortvarig hukommelsestap. Skepsisen mot kvitt sin depresjon, mens de som hadde Patients 2015
ECT har lenge vært knyttet til at den­svek- lengre oppvåkningstid hadde langt bedre
ker hukommelsen. Nevropsykolog Gro prognose. Siden bivirkningene øker med •• Overlege Marit Tveito:
Dybedal har brukt et omfattende testbatteri flere behandlinger, kan vi redusere disse Psycho­tropic drugs: Use and
til å forske på hukommelsesproblemer ved ved å gi oss etter to behandlinger hos de side effects in older patients
ECT hos eldre. Det var vesentlig flere inklu- som «bråvåkner». 2015
derte eldre pasienter i denne undersøkelsen
enn i tidligere studier. Hun testet pasienter [email protected] •• Overlege Tor Magne Bjølseth:
Predicting the treatment
outcome of formula-based
ECT in late-life major depres­
sion. Emphasis on electrode
place­ment, baseline cogni­
tive ­function, and post-ictal
reorientation time 2016

14  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2017

ANTIBIOTIKARESISTENS

Snille og slemme
bakterier

Bakterier finnes over alt. Alle mennesker har «snille» bakterier
på huden og i slimhinnene. De beskytter mot infeksjoner ved
å utkonkurrere farlige mikroorganismer og stimulere immunforsvaret.

Det finnes også mange sykdoms- bredspektrede (effektive mot De jakter på
fremkallende bakterier i våre mange ulike bakterier) antibiotika slemme bak-
omgivelser. En måte å bekjempe i utvalgte avdelinger. Ved å foku- terier. F.v: fag-
dem på når de gir sykdom, er å sere på praktisk bruk av antibiotika sykepleier Marit
bruke antibiotika. Ulempen er i hverdagen håper sykehuset å Helene B­ jølverud,
at antibiotika også kan ta livet av redusere bruken. Det arbeides også konsulent Silje
«snille» bakterier, og at de syk- systematisk med langsiktige tiltak. Moe, overlege Aira
domsfremkallende bakteriene kan Bucher, smittevern-
bli motstandsdyktige mot antibio- Forhindre spredning. Antibiotika- lege Knut Spæren,
tika (antibiotikaresistens). Det kan teamet fronter også kampen for klinisk farmasøyt
skyldes for mye eller feil bruk av å forhindre spredning av resistente Kirsten Viktil,
antibiotika. bakterier i sykehuset. rådgiver Vibeke
Dalberg og smitte­
Antibiotikaresistente bakterier − Vi har hatt noen tilfeller av vernrådgiver Tori
er svært vanskelige å bli kvitt når antibiotikaresistente bakterier her. Tollefsen.
de først dukker opp. De er den Ved hjelp av gode rutiner klarer
moderne medisins største globale vi å stoppe utbruddene, og job- VISSTE DU AT
utfordring. De spres med men­ ber kontinuerlig for å unngå at det
nesker og dyr, mat og miljø og er skjer igjen, sier lederen av teamet, „„du ikke skal avslutte en antibiotikakur når sykdoms-
særlig farlige i sykehus hvor mange overlege Aira Bucher. symptomene er borte, men fullføre kuren for å unngå
er lite motstandsdyktige. at infeksjonen blusser opp igjen og bakteriene blir
[email protected] mindre følsomme for antibiotika
Ned 30 prosent. Norske myndig­
heter har en handlingsplan mot „„antibiotika ikke har noen virkning ved influensa, fordi
antibiotikaresistens i helset­ jenesten. den skyldes virus. Antibiotika virker bare på bakterier
Målet er at bruken av antibiotika i
befolkningen skal reduseres med 30 „„det ikke er blitt farligere å reise, men enda viktigere
prosent innen 2020. å beskytte seg best mulig mot infeksjoner. Vaksiner,
god håndhygiene og forsiktighet med mat er gode
De fronter kampen. Diakonhjem- forebyggende tiltak
met Sykehus har et eget team av
fagfolk med særlig kunnskap om VASK HENDENE!
blant annet infeksjonsmedisin,
smittevern og legemiddelbruk. God håndhygiene er det viktigste enkelttiltaket for
Deres oppgave er å drive forbed­ å hindre spredning av bakterier. Takk for at du hjelper oss
ringsarbeid rettet mot antibiotika- å forebygge smitte i sykehuset med grundig håndvask
bruk på sykehuset. Nå kartlegges eller desinfeksjon!
for eksempel bruken av de mest

2017 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  15

SYKEHUSET MITT

Tom Erik Klaveness:

Det er
inspirerende
å bidra

Min far døde på Diakonhjemmet Sykehus i 1996. Siden har jeg bidratt
med midler slik at ansatte kan sette gode ideer ut i livet. Først de siste
årene har jeg opplevd pasientrollen selv.

I min situasjon er det påtrykk egeninnsats for helsen etter TOM ERIK KLAVENESS
om å gi til gode formål. Da operasjoner. (70)
gjelder det å prioritere. Jeg
støtter helse, utdanning og Som de fleste vil jeg helst slippe Leder innen shipping.
shipping. Diakonhjemmet valgte pasientrollen. Men så måtte jeg Diakonhjemmet Sykehus har spiss-
jeg fordi jeg opplever at sykehuset skifte hoftene. Det gjorde jeg med kompetanse innen ledd- og protese-
virkelig anstrenger seg for å bruke et års mellomrom på Diakon- kirurgi. Klaveness har skiftet hoftene
ressursene de har til beste for pasi- hjemmet. Jeg er full av respekt. her. Klaveness har i en årrekke
entene. På 90-tallet sponset jeg støttet innovasjonsprosjekter på
innføring av informasjonsskjermer Ortoped Matthias sykehuset.
over sengene, her var sykehuset Kley på Diakonhjem- I 2016 innførte sykehuset Klaveness
pioner. Jeg har også støttet smitte- met sier jeg nå har en innovasjonss­ tøtte. Det gir ansatte
vern- og hygienetiltak. Best mulig kroppslig alder som mulighet til å realisere ideer – til
hygiene er svært viktig på et syke- en 50-åring. Det passer beste for pasientene. Sykehuset
hus. Så langt har det mest inspi- t­akker for støtten. Se side 26
rerende vært å støtte elektroniske meg utmerket.
informasjonsskjermer i Akutt-
mottaket. De ansatte opplevde at Jeg ble først behandlet av et
arbeidsdagen var blitt mer effektiv, dyktig operasjonsteam med en
noen påsto opp mot 30 prosent. imponerende faglig dedikasjon.
Slikt gleder en giver. Oppfølging etter operasjonene ble
gitt med spirit og omsorg. Jeg følte
Nå er mine bidrag kanalisert at jeg var omgitt av en engleskare.
inn i det sykehuset kaller Klave-
ness innovasjonsstøtte. Første Tid og empati er kjernebegre-
stipend gikk til utprøving av akti- per for alt helsepersonell. Dette er
vitetsmålere i et nytt aktivitets­ Diakonhjemmet veldig gode på.
medisinsk senter. Selv har jeg
også fått erfare betydning av

16  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2017

Det er så viktig at vi pasienter ikke jeg våken og kunne snakke med Fortalt til med resten av livet. Homøopaten
føler oss plassert på et samlebånd operasjonsteamet. Jeg klaget over Pernille Lønne fikset den på fire måneder. I USA
der ingen ser oss eller har tid til å at jeg ikke kunne se hva kirurgen er de mer åpne for at fordomsfritt
hjelpe med alt som plutselig blir gjorde. Så jeg forlangte at han Mørkhagen samspill mellom skolemedisin og
vanskelig når kroppen svikter. i alle fall skulle fotografere. Bilder alternativmedisin noen ganger gir
av operasjonssår, blodige hender best resultat.
Jeg er ingen typisk enkel pasient. og instrumenter, prydet bordkor-
Jeg forlangte blant annet å disku­ tene da jeg senere feiret at jeg var Apropos opptrening; med
tere med kirurgen i forkant av i form igjen. Jeg er redd ikke alle alderen og vonde hofter har jeg
operasjonene hvilke metoder som gjestene likte min humor… erfart betydningen av egeninn-
skulle benyttes. Hoftene ble skif- sats. Sykehuset rådet meg til å
tet med to ulike operasjonstek- Jeg har også lært meg alltid å trene meg opp igjen med pilates
nikker. Heldigvis kunne teamet skaffe en «second opinion». Jeg og redcord-slynger. Nå har jeg en
bruke «mini-invasiv metode» på forundres over særlig legers trang helt annen styrke og balanse enn
den ene hoften. Da kom jeg meg til skråsikkerhet. Men få ting i livet før. Legen min på Diakonhjemmet
veldig raskt etter inngrepet. er absolutt. Jeg fikk en sykdom sier jeg nå har en kroppslig alder
som hudlegene sa jeg måtte leve som en 50-åring. Det passer meg
Under den ene operasjon var utmerket.

2017 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  17

KORT&GODT

HAN LETER FREM DEN ENKELTES KVALITETER

Samtalekompetent. − Jeg har noe pasienter, pårørende eller ansatte tjenesten. Se side 29.
kompetanse på sykdom og sykdoms­ som ønsker samtale og refleksjon – Diakonien er konkret, den må
forståelse, men mest på å legge til rundt ulike utfordringer. Han er også
rette for møter og samt­aler for å dele med på flere ansattsamlinger for å virkeliggjøres i handlinger mel­
mellommenneskelige erfaringer og undervise og veilede. lom personer og må være basert
refleksjon over eksistensielle spørs­ på kunnskap og kompetanse, sier
mål. Når man er syk eller sårbar kan – Jeg ønsker å lete frem den Wisløff. – Slurver vi med disse
spørsmål rundt forventninger, tap, enkeltes kvaliteter og bidra til handlingene, slurver vi også med
sorg, tro og mening bli aktualisert, å styrke vår evne til etisk refleksjon, sykehusets verdier.
både hos pasienter og pårørende. til å gjøre gjennomtenkte valg og til å
se muligheter. ✱ Diakonisykepleier: På hver senge­
Gudmund Johnsen Wisløff er enhet har en sykepleier funksjon
s­ ykehusdiakon, det vil si sykepleier Han er praksisnær, − han vil bidra som diakonisykepleier én dag
og diakon. Han skal koordinere og til at pasienter erfarer trygghet, ver­ i uken. Denne har et særlig ansvar
veilede sykehusets åtte diakonisyke­ dighet og god sistehjelp når de er for bevisstgjøring og praktisering
pleiere*, samt være tilgjengelig for alvorlig syke og døende. Sykehusdia­ av diakoni, etikk og verdier.
konen har også ansvar for sykehu­
sets frivillige og for å utvikle denne [email protected]

Slik forbedrer pasientene ØNSKER DU KONTAKT MED
sykehuset BRUKERUTVALGET?
Send e-post til
✱ Brukermedvirkning: På Diakonhjemmet Sykehus er [email protected]
brukerne med når behandlingsforløp, forskningspro­
sjekter og kurs planlegges. Pasienter og pårørende Les mer om bruker­
har også en tydelig stemme i styringen av sykehuset. medvirkning på
For tiden er det fire kanaler for brukermedvirkning www.diakonhjemmet­
her: Brukerutvalget (bildet), likepersonsordningen, sykehus.no.
erfaringskonsulenter og Revma pasientråd. Gjennom
disse kanalene har sykehuset også et utstrakt samar­ Der ligger også resultater fra
beid med ulike brukerorganisasjoner. nylig gjennomførte lokale
brukerundersøkelser.
18  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2017

HJEM FØR AKTIVE FAGFOLK
LUNSJ
På sykehuset jobber fagfolk med stort ansvar
✱ Utskrivning, og særlig overgan­ og brennende engasjement for o­ ppgavene
ger fra sykehus til hjemmetjeneste sine. Noen av dem fyller også fritiden
eller sykehjem, er svært sårbare med spennende hobbyer.
situasjoner. De berørte pasientene
er gjerne eldre og skrøpelige, og TROND − Jeg trives som prosjekt­
ekstra avhengig av god kommu­ HAUGMARK (42) koordinator i SALSA-stu­
nikasjon for at utskrivningen og dien. Sammen med dyktige
overgangen skal bli trygg og god. Stipendiat/syke- k­ ollegaer får jeg anledning til
pleier, Revmato- å fordype meg innen fibro­
Tidlig planlegging og tidlig logisk avdeling myalgi og Livsstyrketrening.
utreise er sentrale stikkord. Plan­
leggingen av hjemreisen starter Ansatt siden HOBBY: Lidenskapelig opptatt
allerede ved ankomsten i Akutt­ 2016 av musikk, har gitt ut solo­
mottaket, ved å etablere kontakt album og satt opp selvprodu­
med bydelens hjemme­tjeneste. sert forestilling om Chet Baker
På pilotposten 3 Sør medisin på Teaterkjeller’n.
gjør man noen enkle grep for
at de aktuelle pasientene skal − Jeg er heldig som i godt
være klare til utreise før lunsj, og voksen alder ble en del av
senest kl. 14 dagen de skal hjem teamet på en velfungerende
eller til annen institusjon. Lege­ avdeling som inspirerer til god
nes røntgenmøte og morgenmøte pasientservice og fine dager
er slått sammen slik at previsitt med hyggelige kollegaer.
og visitt kan starte tidligere. Jeg er stolt over å jobbe i en
a­ vdeling der sterk faglighet
Utskrivningsklare pasienter skal og raushet står i høysetet.
prioriteres. Man går først til disse
og ordner deretter all informasjon HOBBY: Dyrker grønnsaker,
knyttet til deres utskriving først med årsrekord på 28 kilo
− rapporter, epikriser og lege­ bønner og et halvt års forbruk
middellister, elektronisk eller på av løk.
papir. Utskrivningsklar melding
sendes før kl. 10, slik at bydel får
tidlig beskjed. Transport bestilles
før kl. 12.

Disse tiltakene kan bidra til at
pasienten kommer hjem mens
bydelens spesialteam fremde­
les er på jobb, og kan motta og
videreformidle viktig informasjon
som berører pasienten og sikrer
kvaliteten på behandlingen og
oppfølgingen.

? 1. Appendicitt 8. Farmasi 16. Psykoterapi MARIANNE
9. Scizofreni 17. Poliklinikk RYDLAND STEEN
FORSTÅR DU 2. Epikrise 10. Radiologi 18. Fraktura (65)
HVA DE SIER? 11. Inflamma­
3. Hemo­ colli femuris Helsesekretær,
globin/ sjon 19. Resistente Revmatologisk
Hgb 12. Geriatri poliklinikk
13. Infusjon mikrober
4. Ortopedi 14. NaCl 20. Palliasjon Ansatt siden
15. Bipolar 2015
5. EKG Svar på side 29

6. Kardiologi

7. Ultralyd

2017 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  19

FORANDRINGSFABRIKKEN OG BUP VEST

Barn og ungdom
forandrer psykisk
helsevern

– Vi ønsker en god, lyttende og varm behandler
som tør å bli glad i oss.

Det sier Sandra (17) og Silje (19) tett med BUP-ene for å styrke det Silje og Sandra fra Forandringsfabrikken hjelper
fra stiftelsen Forandringsfabrik- psykiske helsevernet. Det føles a­ vdelingssjef Kari Tenmann (t.v.) og prosjektleder
ken. I utviklingsarbeidet «Mitt Liv veldig nyttig når vi vet at vi på og ­psykolog, Hanne Adele Helbæk-Platou, å gjøre
Psykisk Helse» samarbeider For- denne måten kan hjelpe barn tjenestene på BUP Vest bedre.
andringsfabrikken og ti sykehus og unge i fremtiden, sier Silje.
og barne- og ungdomspsykiatriske de ønsker å ha samtalene et annet
poliklinikker fra hele landet for å Kjernen i arbeidet til Forand­ sted enn på kontoret, og ikke
utvikle og forbedre det psykiske ringsfabrikken er at fagfolk og minst er man blitt mer opptatt av
helsevernet. barn og unge samarbeider for å involvere barnet eller ungdom-
å finne løsninger. På den måten men i vurderingene som gjøres
Prosjektkoordinator på BUP får man en helt annen tyngde når diagnosene settes.
Vest på Diakonhjemmet Sykehus, og påvirkningskraft enn om man
Hanne Adele Helbæk-Platou, føler hadde jobbet alene. Viktig å snakke om årsaker. I
virkelig at hun er med på nybrotts- dag er det slik at man må ha en
arbeid: − Vi er med på å bevege Mennesker, ikke skjemaer. BUP ­diagnose for å kunne få behand-
behandlingen av barn og unge Vest og Forandringsfabrikken har ling innen psykisk helsevern. En
i en ny retning. Det er veldig brukt det siste året på å identifi- diagnose settes blant annet ut fra
s­ pennende å være med på. sere tiltak hos BUP Vest som kan en rekke symptomer som barnet
bedre møtet mellom behandler eller ungdommen har. Ungdom-
− Vi så raskt at disse ungdom­ og barnet eller ungdommen. Et
mene kunne lære oss noe om tiltak var å slutte med skjemaer
hvordan det er å være barn og i første time.
ungdom og hvordan det er å
komme til BUP, sier avdelingssjef − Vi er blitt mer bevisste på
Kari Tenmann. hvordan vi jobber. Barn og unge
trenger tid for å bli trygge, så kan
Bruker sin egen erfaring. Silje vi heller introdusere skjemaene
og Sandra er «proffer» i For- vi må bruke litt senere, forklarer
andringsfabrikken, det vil si at Helbæk-Platou.
de har egenerfaring fra psykisk
helsevern. Andre tiltak ved BUP Vest er at
de er blitt flinkere til å involvere
− Det blir veldig nært og person- søsken, spørre om barnet eller
lig når vi som har egenerfaring fra ungdommen ønsker å ha med en
psykisk helsevern samarbeider så annen person de er trygge på, om

20  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2017

mene er opptatt av at man må god informasjon om hvorfor man er FORANDRINGS­
snakke om årsakene til hva som gjør hos BUP, hva BUP egentlig er, hvem FABRIKKEN
vondt før man setter en diagnose. behandleren er som person, hvem
Helst ønsker ungdommene at de som får informasjonen fra timene, „„Bidrar til å utvikle skole,
kunne slippe å få en diagnose, da og man trenger informasjon om barnevern, psykisk helsevern,
mange har opplevd dette som frem- diagnoser. kriminalomsorg og NAV.
medgjørende og et hinder for nyttig
behandling. Man må være trygg for å „„Arbeider for at kunnskapen fra
kunne fortelle om det som er barn og unge skal være med
− Det er viktig at behandleren vondt, eller tørre å snakke sant. og forandre praksis i tjenes-
kommer inn til det som faktisk gjør tene, undervisning og pensum
vondt før man kan behandle det, Sandra på utdanningene, lover og
sier Silje. Det er ikke symptomene forskrifter og den offentlige
som er selve problemet, sympto- − For oss er dette samarbeidet en debatten.
mene er et uttrykk for at vi har det viktig kilde til kunnskap. Vi gleder
vondt. oss til å jobbe videre med å utvikle „„Er en ideell stiftelse som
BUP Vest, sier Kari Tenmann. hovedsakelig driftes av pro-
− Man må være trygg for å kunne sjektmidler fra departementer
fortelle om det som er vondt, [email protected] og direktorater.
eller tørre å snakke sant, forklarer
­Sandra. Barn og unge trenger å få www.forandringsfabrikken.no
www.mittliv.no

2017 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  21

MIN HVERDAG

Mat er medisin

– ernæring og helse henger sammen

Klinisk ernæringsfysiolog Sissel Urke Olsen forteller: − Vi omtales med mange navn, som
matdamer, ernæringspsykolog eller rett og slett kef, som er kortversjonen vi selv bruker og foretrekker.

En av oppgavene til
de kliniske ernærings-

fysiologene er opp­
læring. Her under­viser
Sissel Urke Olsen på et

LMS-kurs.

22  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2017

Vi samarb­ eider tett og på tvers av
alle faggrupper. Her er klinisk
ernærings­fysiolog Anne-Rikke Vilbo
sammen med to av legene på syke-
huset, Raja Khuram Iqbal og Ruben
­Rainer Espelid.

Tittelen får man etter et femå­ rig binert med næringsdrikker,­ eller og underviser om ernæring på VISSTE DU AT:
universitetsstudium i Oslo eller om vi må sette i gang sonde- eller avdelingene.
Bergen, delvis sammen med lege- intravenøs ernæring. Vi deltar „„kliniske ernærings-
og tannlegestudentene. Det gir et deretter ofte på previsitten, som Ett av LMS-kursene er for fysiologer er opptatt
godt utgangspunkt for tverrfaglig er en forberedelse til legevisitten personer med alvorlig overvekt. av at man skal ha
samarbeid i yrkeslivet! hos pasientene. Alt vi gjør er i tett Tilbakemeldinger fra tilfredse et positivt forhold
samarbeid med andre faggrupper. kursdeltakere gir oss som ­jobber til mat og unngå
Vi er seks kliniske ernærings- med kurset mange lykkelige u­ nødige begrens-
fysiologer på sykehuset. Vi har en Det er sykepleierne på post­ene øyeblikk! ninger i kostholdet
svært variert og travel arbeidsdag. som henger opp og administrerer
Travelheten har vi jo til felles med sonde- og intravenøs er­næring, Vi er forpliktet til å videreformidle „„risikoen for reinn­
andre helsearbeidere. Hovedopp- men vi avgjør i samarbeid med lege vår fagkunnskap til kolleger og leggelse etter
gaven er å bidra med vår fagkom- hva og hvor mye som skal gis og føl- til pasienter, både når de ligger sykehusbehand-
petanse så pasiente­ ne­får riktig ger opp behandlingen underveis. hos oss og når de skrives ut fra ling er mye høyere
ernæring ut fra behov, enten de sykehuset. hos underernærte
spiser selv eller er avh­ engige av å Vi deltar på halvparten av de pasienter
få tilført næring på annen måte. 18 pasient- og pårørendekurs­ Som spesialisthelsetjeneste har
ene på sykehusets Lærings- og vi veiledningsplikt, og vi besvarer­ „„mennesker med
Kliniske ernæringsfysiologer er mestringssenter (LMS, se side 4) mange telefoner fra helsehus, kronisk sykdom
overalt i sykehuset − på kirurg­iske, sykehjem og hjemmetjeneste. som får god
medisinske og revmato­logiske Kliniske ernæringsfysiologer er ern­ æringsfaglig
sengeposter og innen psykisk­ mangelv­ are i kommunehelse­ hjelp har færre
helsev­ ern for voksne. Vi er for tjenesten, så vi følger opp mange komplikasjoner og
eksempel en del av teamet når pasienter etter utskrivelse. Det mestrer sykdommen
pasienter legges inn med alvorlige at vi nå kan skrive elektron­iske bedre
spiseforstyrrelser. journalnotater til Oslo kommune
og fastlegene, har gjort jobben „„kreftpasienter som
vår mye mer effektiv og styrket får kyndig veiled-
pasientsikkerheten. ning om ernæring
under behandlin-
Sykehuset går inn i spennende gen, tolererer den
tider og kan tildeles nye oppga- bedre og opplever
ver og pasientgrupper. Vi kliniske bedre livskvalitet
ernæringsfysiologer er klare for
En vanlig arbeidsdag starter med Diakonhjemmet Sykehus har eget å ta fatt på nye faglige utfordringer.
å vurdere nye henvisninger og kjøkken og lager all maten til pasien-
gjennomgå hva som har skjedd tene. Pasient­ene kan velge mellom to Fortalt til Marianne Følling
hos pasienter vi allerede følger retter både til lunsj og middag, eller få
opp. Da avgjøres det om pasienten­ energi- og næringsrik kost eller valg-
klarer å dekke sitt behov for meny hvis de har dårlig app­ etitt og
næring ved å spise selv, ofte kom- problemer med å spise nok.

2017 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  23

KIRURGISK SPISSKOMPETANSE

Gammel triatlet Han har vært en aktiv mann hele
ble som ny livet, deltatt på triatlon i Oslo seks
ganger, flere halvmaraton, Birken
Edvard Ryholt (60) gjennomførte sin første ankel­operasjon på på sykkel og på ski, Trondheim−
Diakonhjemmet Sykehus i september 2016. I mai 2017 var han Oslo på sykkel og Vetteren rundt
klar for ­tilsvarende på den andre foten. Nå har han meldt seg flere ganger. En medfødt feilstil-
på halvm­ araton i Gøteborg våren 2018. ling i føttene har imidlertid ført til
overbelastning og slitasje på begge
24  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2017 ankler de siste årene, med smerter
og immobilitet. Siste løp var i 2015.
– En erfaren kirurg fra hjembyen
Tønsberg undersøkte fotstillingen

– Røntgenbildene HVA BETYR
viser at ankelen ORDENE?
gror fint. Foten
er hoven og fort- Artrose: En degenerativ leddlidelse
satt litt stiv. Men oppstått ved at leddet ikke er i stand til
det er helt nor- å fylle de krav som settes til det. Kan
malt etter lang skyldes inflammatorisk betennelse (art-
tid med gips og ritt), skader eller feilstillinger.
walker, sier orto- Artrodese: Operativ leddavstiving
ped Marianne via kikkhullskirurgi. Brukes ved invalidi­
Lund Eriksen til serende smerte på grunn av artritt,
Edvard Ryholt. artrose eller brudd.
Trippelartrodese: Brukes ved med-
− Nå er det deg fødte fotdeformiteter, dropfot og revma-
og trening det tisme. Inngrepene er relativt omfattende,
kommer an på, rekonvalesensen lang.

sier fysioterapeut ANTALL ANKELOPERASJONER (2016)
Inger Storrønning „„Innsetting og revisjon av protese: 67
og forklarer hvor- „„Artrodese, trippela­ rtrodese, s­ kopier: 90

dan Ryholt skal
bevege seg etter

ankeloperasjo-
nene.

min og anbefalte meg operasjon på feilstillingen og stabilisere foten, vinne god funksjon. For Ryholt
Diakonhjemmet. Derfor er jeg her. forklarer Lund Eriksen. blir det viktig å trene bevegelig­
heten i ankelen, god fotavvikling
Avstiving. Overlege i ortopedi Gror fint. Ved begge operasjon­ene ved gange og ikke minst å trene
­Marianne Lund Eriksen, opererte var Ryholt innlagt på Diakon­ styrke og balanse.
Ryholt i mai. Nå er han kommet hjemmet i tre dager, dro hjem
med helsebussen fra Tønsberg til med fullgips i seks uker, og gikk Trening og gode sko. Kirurgene
tolv-ukers kontroll hos henne og deretter med «walker» (solid sta- har gjort sitt, nå må Ryholt selv
fysioterapeut. − Vi gjennomførte biliserende støtte) og begynnende ta ansvar. Det er han klar for. Han
en avstivingsoperasjon over tre belastning i ytterligere seks uker. må begynne i det små, gjerne med
ledd i bakfoten hans, en såkalt Nå skal denne fjernes, og både hjelp fra lokal fysioterapeut. Og
trippel artrodese, for å korrigere Ryholt og Lund Eriksen er spente gode sko er avgjørende i denne
på hvordan foten fungerer. fasen. Ortopeden og fysiotera­
peuten er svært fornøyd med
– Røntgenbildene viser at det Ryholts skovalg for dagen.
gror fint. Foten er hoven og noe
stiv ennå, men det er helt normalt – Ryholt kan begynne å jobbe
etter så lang tid med gips og wal­ så smått nå, men oppfordres til
ker, sier ortopeden. å bevege seg en del og sitte med
foten hevet innimellom, sier
Fysioterapeuten viktig. Fysiotera­ fysioterapeuten.
peutene er viktige samarbeids-
partnere for de ortopediske Storfornøyd. Edvard Ryholt er
kirurgene og pasientene. Inger takknemlig og glad for sine to
Storrønning har trent og undervist «nye» ankler. − Det er ett A-lag
mange pasienter i årenes løp, nå i Norge på denne type operasjo-
skal hun hjelpe Edvard Ryholt. ner, og det er Diakonhjemmet,
– Han har hatt to store opera- sier han fornøyd, og roser spesielt
sjoner på ett år. Det er viktig å legen og fysioterapeuten sin.
komme i aktivitet igjen nå og gjen-
[email protected]

2017 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  25

FORSKNING OG INNOVASJON PÅ SYKEHUSET

På Diakonhjemmet
Sykehus prøver vi

ut innovative metoder for
aktivitetsmedisinsk
behandling

De måler din fysiske aktivitet

Fysisk aktivitet er uten tvil det enkelttiltaket som gir flest positive helseeffekter.
Derfor er økt fysisk aktivitet anbefalt i nasjonale og internasjonale kliniske retningslinjer
for behandling av de fleste kroniske sykdommer.

− Utfordringen er at dette viktige energi­forbruk og stillesittende tid, De måler aktivite- detaljerte data om energiforbruk
behandlingstiltaket i liten grad må aktivitet måles med en objektiv ten din: Data fra og aktivitet, om varighet, frekvens
blir fulgt opp. Pasientene får ofte metode. Prosjektet fikk midler fra monitoren over­ og intensitet av aktiviteten og når
litt vage råd om å være mer aktive, Klaveness innovasjonsstøtte til å føres til et pro­ på døgnet den er gjennomført.
uten at de får konkrete program- kjøpe aktivitetsmålere. gram for videre
mer basert på den enkeltes fysiske analyse og bruk Metoden er brukt i store befolk-
forutsetninger og personlige mål. ActiGraph er en liten monitor i forskningspro­ ningsstudier både nasjonalt og
De potensielle helseeffektene av som festes på hoften og brukes i sjektet om fysisk internasjonalt. Diakonhjemmet
aktivitetsmedisinsk behandling syv dager i strekk. Monitoren gir aktivitet. Sykehus er imidlertid, så vidt vi
utnyttes dermed i liten grad. vet, de første som tar i bruk meto-
Professor Hanne den for å gi pasientene bedre og
Det sier professor Hanne Dagfinrud­ Dagfinrud fikk mer kunnskapsb­ asert behandling.
ved Nasjonal kompetanse­tjeneste Klaveness innova­
for revmatologisk rehabilitering sjonsstøtte for På sikt skal det etableres
(NKRR). Hun leder et prosjekt hvor å prøve ut monitor et aktiv­ itets­medisinsk senter
man undersøker hvor stort dag- til aktivitetsmå­ på ­Diakonhjemmet Sykehus.
lig energiforbruk pasientene fak- ling. Se side 16. A­ ktivitetsmålingen er bare starten
tisk har. For å få et riktig bilde av på dette prosjektet.

[email protected]

26  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2017

PRISER OG ET LITE UTVALG ARTIKLER FRA SYKEHUSETS OMFATTENDE FORSKNING: MANGE TAR
UTMERKELSER DOKTORGRAD
BRUK AV ANTIBIOTIKA VED 2016:
„„På Kirurgenes høstmøte i 2016 BLINDTARMOPERASJON Overlege Ingrid
fikk overlege Kjersti Bringedal Jorid Berg om
pris for beste foredrag fra miljø Antibiotika som forebyggende behandling i forbindelse med utholdenhets- og
utenfor universitetssykehus innen blindtarmoperasjon gjør at færre pasienter kontakter sykehuset styrketrening hos
gastroenterologisk kirurgi i etterkant av en innleggelse, og eventuelt blir reinnlagt. Antibio­ pasienter med
tika som infeksjonsforebygging er derfor trolig viktig i behand­ spondyloartritt
„„På Farmasidagene i novem- lingen. Det viser en studie utført ved Kirurgisk avdeling på (Bektherevs
ber 2016 fikk Lisbeth Damlien Diakonhjemmet Sykehus, med konstituert overlege Bo Bend­ sykdom)
Nymoen fra Diakonhjemmet vold som førsteforfatter. Publisert i American Journal of Surgery. Overlege Tor
Sykehusapotek pris for beste Magne Bjølseth
vitenskapelige poster KAN LETT OVERSE om bruk av ECT
BLODFORGIFTNING hos alvorlig depri-
„„På landskonferanse i Alders- HOS ELDRE merte eldre (se
psykiatri på Hamar i april 2017 side 14)
fikk enhetsleder Trine Nordby Eldre pasienter med blodforgiftning (sepsis) Overlege Sigrid
Skjellestad ved Alderspsykiatrisk innlegges ofte med problemstillingen «funk­ Narum om blød-
avdeling deltakernes posterpris sjonssvikt». Det kan være vanskelig å identi­ ninger som bivirk-
fisere pasientens hovedproblem. Tidsskriftet ning ved bruk av
„„På verdenskongressen Sykepleien har publisert en artikkel av akutt­ enkelte legemidler
i fysioterapi i Cape Town i juli sykepleier Maria Thune, om hvordan man Psykolog Maria
2017 fikk fysioterapeut Sylvia kan oppdage sepsis hos eldre pasienter tidlig. Alstad Øverås
Sunde pris for beste poster innen om forstyrrelser i
geriatri KONDISJONS- OG kroppsbildet ved
STYRKETRENING anoreksi
„„På EULAR-kongressen i 2017 Overlege Anne-
fikk professor og avdelingssjef En systematisk oversiktsartikkel med meta-­ Birgitte Aga om ny
Tore K. Kvien EULARs ærespris analyse er publisert i British Journal of Sports behandlingsstra-
(European League Against Medicine. Forsker og fysioterapeut Silje H. Sve­ tegi ved leddgikt
Rheumatism) aas ved NKRR ledet arbeidet med gjennomgang Overlege Trygve
av studiene, som viser at kondisjons- og styrke­ Kjelstrup om ny
„„I september 2017 var kardio­ trening reduserer sykdomsaktivitet hos pasienter metode innen
log og leder av Forebyggende med inflammatorisk revmatisk leddsykdom. regionalanestesi
Hjerte-Revma Klinikk i Revmato- (lokalbedøvelse)
logisk avdeling Anne-Grete Semb BLOGGER OM
m­ ånedens innovatør i Helse FORSKNING 2017:
Sør-Øst. LIS-lege Eirik
✱ I september 2016 lanserte Ikdahl om hjerte-
SYKEHUSET PUBLISERER Revmatologisk avdeling karsykdom hos
I VERDENSLEDENDE www.revmabloggen.com. pasienter med
TIDSSKRIFTER Les blant annet om nye behand­ leddgikt
lingsanbefalinger for forebygging LIS-lege Cathrine
Revmatologisk avdeling har de siste par av hjerte- og karsykdommer hos Austad om resul-
årene publisert studier i to av verdens pasienter med inflammatorisk tater fra data i
mest anerkjente medisinske tidsskrifter: leddsykdom, hvor forskere fra leddgiktregisteret
Diakonhjemmet har vært sen­ i Oslo
✱ NOR-SWITCH-studien i The Lancet: trale i arbeidet. Psykolog Kjetil
Studien sammenligner effekten av den Nordbø Jørgensen
relativt dyre biologiske medisinen Remi- om påvirkning fra
cade med den langt billigere biotilsva- røyking, antipsy-
rende Remsima. Studien ble ledet av kotiske medisiner
professor og avdelingssjef Tore K. Kvien. og vektendring
på hjernestruktur
✱ ARCTIC-studien i BMJ: Tidlig behand- hos pasienter med
ling med tett oppfølging og individuelt alvorlig psykisk
tilpasset medisinering gjør to av tre ledd- lidelse
giktpasienter nærmest symptomfrie. Over- Psykologspesia-
lege og professor Espen A. Haavardsholm list og avdelings-
ledet studien. sjef Cecilie Skule
om alkohol og
> Les mer om sykehusets revmaforskning depresjon
på side 12

2017 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  27

KORT&GODT

SVAR PÅ SPØRSMÅLENE Rask behandling av hjertepasienter
PÅ SIDE 19:
✱ DE FLESTE HJERTEP­ ASIENTER eller innleggelse av pacema­ her på sykehuset samt to leger
1. Blindtarmbetennelse som kommer til Diakon­ ker. Vi kan også hjerteover­ i spesialisering i kardiologi og
hjemmet Sykehus har enten våke pasientene med telemetri flere kardiologiske sykeplei­
2. Standardrapport til hen­ brystsmerter, hjerteinfarkt, hjer­ på sengeposten. Det betyr at ere. De samarbeider tett med
visende lege etter et syke­ tesvikt, hjerterytmeforstyrrelse elektroder festet på brystkas­ fysioterapeuter og farmasøyter
husopphold eller poliklinisk eller hjerteklaffefeil. sen sender EKG-signaler til en om å mobilisere og trene pasi­
undersøkelse monitor på intensivavdelingen. entene samt informere om nye
− Hjertespesialistene holder medisiner. Etter utskriving kan
3. Den oksygenbærende delen til rett innenfor Akuttmottaket − Vi har god kommunikasjon man være med på informa­
i de røde blodcellene og undersøker hjertepasien­ med OUS, Ullevål og ser på sjonsmøter, kom-i-gang-trening
tene så raskt som mulig, blant hele behandlingsforløpet der eller i én av gruppene for hjer­
4. Læren om skader og annet med arbeids-EKG og og her som en helhet. Legene tepasienter på vårt Lærings- og
s­ ykdommer i bein, ledd, ultralyd av hjertet, sier sek­ på OUS stoler på våre funn og mestringssenter (LMS) (se side
skjelett, muskulatur og sener sjonsoverlege, kardiolog (hjer­ vurderinger, vi unngår doble 4). Høy kompetanse og godt
tespesialist) og dr. med. Erik undersøkelser og registrerin­ samarbeid sikrer både kvali­
5. Et elektrokardiogram med Øie. − Vi stabiliserer, gir medisi­ ger. Så fort pasienten er ferdig tet og effektivitet for hjertepa­
en grafisk fremstilling som ner og utreder tilstanden raskt. med sitt inngrep der kommer sientene på Diakonhjemmet
registrerer hjertets elektriske Noen av pasientene må til Oslo de som regel direkte tilbake til Sykehus.
aktivitet universitetssykehus (OUS) hjerteposten vår.
for utblokking av kransårene [email protected]
6. En medisinsk spesialitet Det er fire hjertespesialister
som befatter seg med syk­
domstilstander i hjertet og Grønnere sykehus
dets blodårer
✱ Diakonhjemmet Sykehus ønsker å redusere uheldig miljøpåvirk­
7. Diagnostikk som er basert ning til et minimum. Nå er sykehuset miljøsertifisert etter en inter­
på lydbølger, signaler gjøres nasjonal standard for miljøledelse. Dette innebærer at vi har et
fortløpende om til bilder eller system for å styre og måle miljøavtrykkene våre. Det er Det Norske
kurver Veritas GL som utfører revisjonen.

8. Læren om legemidler Sykehusledelsen har identifisert seks prioriterte områder for
å redusere miljøbelastningen de neste tre årene: Kjemikaliehånd­
9. Sinnslidelse, som oftest med tering, kildesortering, reduksjon av energiforbruk og matsvinn,
psykotiske symptomer som samt tilrettelegging for at ansatte skal velge grønn transport.
vrangforestillinger, hallusina­
sjoner og tankeforstyrrelser

10. Læren om billeddiagnostikk
(røntgen, MR, ultralyd, CT)

11. Betennelse

12. En medisinsk spesiali­
tet som er konsentrert om
­sykdommer hos eldre

13. Væske som føres direkte
inn i kroppen, som oftest
i en vene ved hjelp av et
venekateter

14. Et salt, en kombinasjon
av grunnstoffene natrium
(Na) og klor (Cl)

15. Bipolar lidelse karakteriseres
av flere episoder med hen­
holdsvis mani og depresjon

16. Bruk av psykologiske meto­
der i behandling av psykiske
lidelser og problemer

17. Konsultasjon på sykehus,
uten innleggelse

18. Lårhalsbrudd

19. En bakterie som er mot­
standsdyktig mot antibiotika

20. Symptom-/smertelindring

28  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2017

Frivillige – en uvurderlig

ressurs

✱ WALBORG SVENDSEN er én av 17 domsskole med valgfaget ‘Frivillighets­ AKTIVE FAGFOLK
­frivillige sykehusverter som ønsker innsats for andre’ vært sammen med
pasienter og besøkende velkommen pasienter om ‘mat og prat’. Nylig har På sykehuset jobber fagfolk med stort ansvar
til Diakonhjemmet Sykehus. også åtte sykepleiestudenter fått intro­ og brennende engasjement for o­ ppgavene
duksjon i ‘våketjeneste’, det vil si å sine. Noen av dem fyller også fritiden
Pasientenes møte med sykehuset være hos døende og kritisk syke. Andre med spennende hobbyer.
handler om mer enn å møte medisinsk frivillige låner ut bøker, besøker enkelt­
ekspertise. De trenger omsorg og å føle pasienter, er kirkeverter eller hjelper til SYNNE SUN LØES − Jeg jobber på Vinderen
seg ivaretatt, noe frivillige kan bidra på postene. En posthjelper bidrar med (42) fordi det er veldig hygge­
med. Når du kommer til sykeh­ uset praktiske oppgaver, velværehandlinger Psykiatrisk lige k­ ollegaer her, et interes­
på Steinerud vil du oftest møte en og mellommenneskelige møter med sykepleier, sant fagfelt og spennende
sykehusvert i hovedresepsjonen eller pasienter. Voksenpsykia- pasienter.
i poliklinikkområdet. trisk avdeling
− Vi frivillige er et supplement, ikke en Vinderen HOBBY: Skrive og lese skjønn­
− Mange er usikre og setter pris på erstatning for den behandling og pleie litteratur. Sitter i litterært råd
å møte noen med god tid. Vi kan for­ som er en vanlig del av et sykehusopp­ Ansatt siden for NORLA (Norwegian lite­
klare, hjelpe, vise vei, følge deg dit du hold, presiserer Walborg Svendsen.­ 2014 rature abroad) Ga i år ut sin
skal, svare på spørsmål eller følge deg sjette bok, Miss.
til drosjen når du skal hjem igjen, sier ✱ Ønsker du å bidra som frivillig?
Svendsen. Hun begynte som sykehus­ Ta kontakt med koordinator Gudmund
vert for fem år siden, hun hadde hørt Johnsen Wisløff, telefon 994 28 687
om ordningen gjennom sykehusets eller søk på Frivilligtjenesten på
venneforening. www.diakonhjemmetsykehus.no

Det siste året har elever fra Ris ung­

AUD IRENE − Jeg liker profilen til syke­
SVARTVASMO huset, et sykehus som ønsker
(49) og evner å se pasientene
Ledende som hele mennesker, at den
sykehusprest eksistensielle siden ved syk­
dom og lidelse har en selv­
Ansatt siden sagt plass i behandlingen. Vi
1999 har stadig noe å strekke oss
etter, men jeg tenker fort­
satt at dette er et bra sted å
være for å virkeliggjøre denne
visjonen.

HOBBY: Musikk.
Har absolutt gehør,
oppdaget som
tiåring. Spiller
orgel og piano,
synger i kor og i
acapellagruppe.

2017 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  29

UTVIKLER SENTER FOR MAGE- OG TARMSYKDOMMER

Sliter du med tarmen?

Nå organiserer sykehuset et eget Senter for mage- og tarmsykdommer.
Der skal vi samarbeide tett og se hele deg, ikke bare din plagsomme tarm.

Seksjonsoverlege på Medisinsk går vi grundig til verks for å finne
avdeling Johan Axel Lunding årsaker og behandlingsmuligheter.
snakker seg lett varm om tarm. Nært samarbeid mellom faggrup-
Han har, også lenge før han kom pene, tett oppfølging av pasientene
til Diakonhjemmet Sykehus i og riktig behandling til rett tid er
2016, vært faglig interessert i stikkord for oss i møte med pasi-
mage-tarmsykdommer, og særlig entene. Det er derfor vi vil lage et
de som er kompliserte og fører til senter hvor vi som skal behandle
mye plager for pasienten. pasienten både sitter og jobber
nær hverandre og hvor pasienten
Mange årsaker. Lunding vet mye hele tiden er i sentrum. Her skal vi
om at det er mange årsaker til kunne banke på hverandres dører
trøblete tarmer: − Noen ganger mens pasienten er hos oss, og kon-
skyldes plagene en kronisk syk- sultere hverandre i samarbeid med
dom, andre ganger er det van- pasienten selv.
skeligere å forstå hva de kommer
av. Årsakene kan enkelt deles i [email protected]
to hovedgrupper: IBD og IBS (se
fakta­boks). Men vi ser at det ofte KLINISK UTREDNINGS-
er komplekse sammenhenger POST (KUP)
mellom fysisk og mental helse her,
og at det er avgjørende at vi møter ✱ KUP er et lavterskeltilbud til pasi­
pasientene våre med et åpent sinn enter som kommer til syke­huset
og sterk faglig kompetanse. med diffuse magesmerter, for ras­
kere utredning. Pasienten ligger
Han ivrer for pasientene sine her inntil et døgn for observasjon.
og for det planlagte Senter for Noen blir bedre uten behandling
mage- og tarmsykdommer på og reiser hjem, andre har behov
­Diakonhjemmet Sykehus. for videre oppfølging i sykehuset
og blir innlagt på sengepost.
Nært samarbeid. − Det er jo de mer
komplekse problemstillingene vi
ser på sykehuset. For de aller fleste
holder det heldigvis å få behand-
ling hos fastlege eller annen spesia-
list. Når man først blir henvist hit

30  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2017

Noen ganger
skyldes plagene
k­ ronisk sykdom,
andre ganger er de
vanskeligere å forstå

✱ IBD De vil gi deg et helhetlig tilbud når du sliter med tarmen. F.v. Fagsykepleier
(inflammatory på Medisinsk poliklinikk Ellen Vogt, avdelingssjef på Medisinsk avdeling
bowel disease/ Arild Hagesveen, seksjonsoverlege Johan Axel Lunding, prosjektleder Lasse
kronisk inflam­ Andreassen, enhetsleder på Kirurgisk poliklinikk Randi Askeland, enhets­
matorisk leder for kliniske ernæringsfysiologer Sissel Urke Olsen og avdelingssjef
magesykdom): på Kirurgisk avdeling Anders Husby.

Fellesbetegn­ PASIENTENS POLIKLINIKK
else for to
kroniske ✱ Sykehusets polikliniske tilbud skal organiseres etter en sentertanke­
tarm­lidelser gang. Foreløpig er fire sentre foreslått og under utvikling: Mage- og tarm­
- Crohns syk­ sykdommer, muskel- og skjelettsykdommer, hjerte- og lungesykdommer,
dom og ulcerøs aldring og eldre.
kolitt. ✱ Senter for mage- og tarmsykdommer skal gi:
•• et helhetlig tilbud til alle med mage- tarmlidelser
✱ IBS •• tettere samarbeid på tvers av fag­miljøer og profesjoner
(irritable bowel •• kortere ventetid og rask diagnostisering
­syndrome/ •• individrettet veiledning og behandling
irritabel •• ressurseffektiv organisering
tarmsyndrom): •• mulighet for tverrfaglig forskning og fagutvikling

Fellesbeteg­ SLIK REDUSERER DU PLAGER VED IBS:
nelse for flere
plager knyttet „„Et regelmessig liv med nok søvn, regelmessige avføringsvaner og minst mulig stress
til tarmen, som „„Regelmessige, små og hyppige måltider
magesmerter, „„Tygg maten godt, sitt ned og ta det med ro under måltidene
oppblåsthet, „„Ikke hopp over måltider eller la det gå mer enn tre-fire timer mellom måltidene
forstoppelse „„Ikke begrens matvareutvalget unødig
eller diaré. „„Prøv ut matvarer du tror du kan reagere på – det varierer fra person til person
„„Begrens inntak av koffeinholdig te og kaffe, alkohol og kullsyreholdige drikker, frukt
Foto: Colourbox „„Unngå sukkerfri tyggegummi og pastiller som inneholder mye søtningsmiddel
„„Noen har hjelp av å begrense inntak av fiberrik mat som grovt eller fiberrikt mel

og brød, frokostblandinger med kli og hele korn
www.helsenorge.no/søk: mage tarm

2017 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  31

DIAKONHJEMMET

Hjemmesykepleie
fra Diakonhjemmet
Omsorg

Diakonhjemmet starter nå hjemmetjenester. I første omgang tilbys hjemmesykepleie.

M ange av oss Foto: Lina Nordlie Omsorg som leverer hjemmesyke­
ønsker å bli pleie. Men vi er begge under
boende i kjente Lillian ­Reiten DIAKONHJEMMET Diakonhjemmet-paraplyen.
omgivelser, også leder de nye OMSORG
når vi blir ram- hjemme­ – Koster det noe ekstra å få hjemme­
met av sykdom. – Så lenge vi kan tjenestene i Diakonhjemmet Omsorg er en ny satsing sykepleie fra Diakonhjemmet Omsorg?
oppleve trygghet og få omsorg i Diakonhjem- for Diakonhjemmet. Virksomheten omfat-
vårt eget hjem, ønsker de færreste met Omsorg. ter tjenester som barnehager, lavterskel – Nei. Vår hjemmesykepleie
å flytte inn på en institusjon. Utvik- samtale-/psykologtilbud, sykehjem og l­everes på samme vilkår som andres:
lingen innen helse og omsorg går hjemmetjenester. I tillegg jobbes det Når du har fått vedtak om hjemme-
i retning av at flere tjenester skal med utviklingsprosjekter som botilbud sykepleie i Oslo kommune, kan du
leveres i hjemmet. Vi vil være med for eldre. velge fritt mellom ulike leverandø-
og påvirke denne utviklingen. Det – Et av målene er å skape sammenheng rer, hvor Diakonhjemmet i dag er
gjør vi best ved å være til stede der mellom de ulike delene av Diakonhjem- den eneste ideelle leverandøren.
tjenestene utføres, forteller Lillian met, slik at man har drift og utvikling
Reiten, leder for hjemmetjenestene på alle nivåer, helt fra spesialisthel- – Hva betyr det i praksis at
i Diakonhjemmet Omsorg. setjeneste, forskning og utdanning til D­ iakonhjemmet er en ideell
kommunalt og lokalt nivå, hvor både fri- leverandør?
– Hva vil du skal kjennetegne villighet, forebygging og helsefremmende
­Diakonhjemmets hjemmetjenester? arbeid hører med, sier Helle Gjetrang, – Kort fortalt: Diakonhjemmet tar
direktør i Diakonhjemmet Omsorg. ikke utbytte fra virksomheten. Alt
– Vi vil bygge videre på alt det overskudd går til å utvikle tjenester
gode som gjøres allerede, og arbeide til brukerne.
i tråd med våre verdier. Vi skal være
levende interessert i hver enkelt bru- – Hva innebærer samarbeidet med
ker, se hele mennesket og ha et blikk firmaet Prima Omsorg?
for ressursene som finnes både hos
den enkelte og i samfunnet omkring. – Vi overtar og vil videreutvikle
Vårt mål for tjenesten er at vi skal hjemmesykepleievirksomheten
komme til avtalt tid, og at brukerne som Prima Omsorg hadde i Oslo.
skal møte de samme pleierne fra Samarbeidet med Prima Omsorg
gang til gang. Vi vil også samar- ble etablert fordi de har hatt svært
beide med frivillige og lokalsamfun- fornøyde brukere, høy kvalitet og
net, som kan bidra til en helhetlig kompetente ansatte. Prima Omsorg
omsorg for den enkelte. fortsetter å levere praktisk bistand til
innbyggere som har fått vedtak om
– Er hjemmesykepleien et tilbud fra dette. Diakonhjemmet Omsorg vil
Diakonhjemmet Sykehus? fra denne fra høsten levere hjemme­
sykepleie, og mange av brukerne våre
– Nei, det er Diakonhjemmet vil få praktisk bistand gjennom Prima
Omsorg, sier Lillian Reiten.

Tekst: Sindre Skeie

32  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2017

Foto: Marte Garmann

SAMTALE­BASERT HJELP Diakonhjemmet – nye
satsinger
Dialog er et lett tilgjengelig tilbud for
personer som strever med hver­dagen, – Diakonhjemmet ønsker å påvirke samfunnsutviklingen
mangler livsmot eller leter etter sam­ og bidra til at mennesker opplever mer helhetlig omsorg,
menheng og mening, for eksempel­ sier Idar Magne Holme, forstander og administrerende
i forbindelse med utfordrende direktør i Diakonhjemmet stiftelse.
livshendelser.
Etter hvert som befolkningen blir derne, men for å skape mening for
Lars Jørgen Berglund leder Dialog, eldre, andelen yrkesaktive går den frivillige, og for å gi en mer
som tilbyr psykologisk behandling, ned og mangfoldet i befolkningen helhetlig omsorg til den syke.
veiledning og opplæring til organisa­ øker, trengs nye løsninger. – Ved
sjoner, privatpersoner og fagpersoner. Diakonhjemmet har vi allerede Diakonby. Mange har sikkert fått
Senteret drives av Diakonhjemmet stor bredde. Vi utdanner helse- med seg at Diakonhjemmet ønsker
Omsorg og henvender seg til ulike og sosialarbeidere, driver syke- å utvikle en «diakonby» på sin tomt
grupper. Men det har en særlig opp­ hjem og hjemmesykepleie, har på Steinerud. – Vi ønsker at dette
merksomhet omkring «generasjon spesialiserte helsetjenester innen skal bli et både urbant og land-
3», mennesker i alderen 60-80 år, en somatikk og psykisk helse, har lig miljø med ulike typer boliger,
periode da eksistensielle spørsmål blir sykehusapotek, driver barnehager helse- og omsorgstjenester som
påtrengende for mange. og satser på frivillighet og helse- skaper trygghet, og utdanning
fremmende arbeid. Samtidig er og forskning som bidrar til å skape
– Vi ønsker å fremme befolkningens vi ikke større enn at vi raskt kan og forme fremtidens omsorg – i
psykiske helse og å forebygge psy­ prøve ut nye løsninger. Denne vakre omgivelser. Vi håper det ikke
kiske helseutfordringer hos mennes­ bredden gir mange spennende er lenge til vi får klarsignal for regu-
ker i en utsatt posisjon. Dette er et muligheter, sier Holme. leringsplanen for Diakonhjemmet
område som ikke godt nok ivaretas hage, sier Idar Magne Holme.
av det offentlige. En del av tjenestene Eldre som ressurs. – I møte med
våre bygger derfor på brukerbetaling. endringene som kommer, vil det I møte med
Men vi har gunstige priser og rabatt bli avgjørende å kunne se ting på endringene som
til s­ tudenter og pensjonister. Vi søker nye måter. For eksempel er den kommer, vil det bli
også offentlige midler og prosjektmid­ mye omtalte eldrebølgen også en avgjørende å kunne se
ler, slik at vi kan tilby gratis tjenester ressursbølge, som kan åpne for ting på nye måter
til særskilte grupper. nye former for frivillighet – ikke
primært for å avlaste helsearbei-
Se www.diakonhjemmet/dialog for
tilbudet, priser og vilkår.

2017 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  33

DIAKONHJEMMET

VID Oslo har fått egen
studentgutteforening

Ved VID Oslo går det over 50 mannlige sykepleiestudenter.
De er alle med i studentgutteforeningen SykepleieGents.

Foto: Espen Utaker 870 NYE BACHELOR-
STUDENTER HAR
STARTET VED VID

Høsten 2017 startet 870 helt nye
bachelors­ tudenter på VIDs studiesteder
i Oslo (Diakonhjemmet), Stavanger,
Sandnes og Bergen. Til sammen har
VID 3300 studenter.
Til nyttår blir også Høyskolen Diakonova
en del av VID. Da blir det 4000 studenter
og rundt 400 ansatte i den nye høgskole­
fusjonen. VID er dermed den nest største
sykepleierutdanningen i landet. I tillegg
drives utdanninger som ergoterapi og
vernepleie (Sandnes), sosialt arbeid,
eldrehelse, familieterapi og diakoni
(Oslo) og samfunnsfag, kristendom
og teologi (Stavanger). VID har rundt
50 studieprogrammer fra bachelor til
doktorgrad.

VID vitenskapelige høgskole er forhold til jentene. Her trenger Jørgen Monge- Tre av dem ønsker å jobbe i action-
Norges største private, ideelle du ikke å sitte sammen med tjue Nilsen, Steffen relaterte stillinger som rednings-
høgskole. Den største campusen j­enter i lunsjen og snakke om Fjellet, Daniel mann på helikopter, i ambulanse
er i Oslo, på Diakonhjemmet. sminke, sier Jørgen Monge-Nilsen. Medina og David eller på akutten. Mens nestlede-
Tidligere het denne delen av VID Stenstad, sit- ren, Steffen Fjellet, ønsker å jobbe
Diakonhjemmet Høgskole. I 2016 I flere år på rad har det begynt ter i styret for innen geriatrien.
fusjonerte den med Haraldsplass rundt 25 mannlige studenter SykepleieGents.
diakonale høgskole, Høgskolen på sykepleiestudiet ved VID Tre av dem har avtjent første-
Betanien i Bergen og Misjons­ Oslo. Frafallsprosenten har vært gangstjeneste. Det var i Forsvaret
høyskolen i Stavanger og ble til større for gutter enn for jenter. Monge-Nilsen fikk øynene opp
VID vitenskapelige høgskole. Sykepleie­Gents ble stiftet for at for sykepleiefaget. − Jeg tjeneste-
gutta skulle ha sitt eget miljø og gjorde i saniteten. Militæret legger
I Oslo finner du de 50 mann- tilhørighet, og for å hjelpe hveran- opp til at det er kult å ta syke­
lige sykepleierstudentene blant dre gjennom studiet. pleieutdanning. Du kan få caser
omtrent 500 jenter. De har funnet i militæret med øvelser for hjerte-
et fellesskap i studentguttefore- − I første studieår skal vi gjen- og lunge-redning ute i 30 kulde­
ningen SykepleieGents. nom mye geriatri-undervisning. grader, eller innendørsøvelse der
Det kan bli vel «soft». Vi er også du må lappe sammen mennesker
− Vi finner på sosiale ting, og omsorgsfulle, men vi viser kanskje mens CS-gass fyller rommet så
vi hjelper hverandre til å komme en litt annen type omsorg, sier du må jobbe med gassmasken på.
gjennom studiene. Det er fint å styremedlemmene. Det appellerer til mange gutter.
være mange, selv om vi er få i
Tekst: Espen Utaker

34  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2017

DET DIGITALE DILEMMA

Sykehus registrerer, behandler og lagrer store mengder sensitive data for å kunne
gi ­forsvarlig helsehjelp. – Utfordringen er at vi både skal sikre at dataene om deg ikke
er t­ ilgjengelige for uvedkommende og at de som trenger det får rask tilgang til dem.

D et sier sykehusets NYTTIG Å VITE FOR DEG SOM PASIENT: Hva kan du selv
informasjonssikker- gjøre for å sikre
hetsansvarlige Anne Innsyn i din journal: Det er og sykehjemsleger. Vi sender pasientopplys-
Ruste og juridisk kun helsepersonell som har elektroniske meldinger, som ningene?
rådgiver Camilla Svenningsen. behov for opplysninger for epikriser, prøvesvar og pleie-
De er opptatt av at pasienter skal å kunne yte forsvarlig helse- og omsorgsmeldinger til „„Send aldri personlig
kunne ha tillit til at syke­huset hjelp eller for å administrere fastleger, hjemmesykepleie og sensitiv informa-
ivaretar deres personvern og slik hjelp som skal ha innsyn. og sykehjem. Meldingene er sjon på e-post eller
informasjonssikkerhet. krypterte, det betyr at de er i annen usikker
Alt loggføres: Innsyn i den beskyttet. elektronisk kanal
− Teknologien skaper mulig­ elektroniske pasientjournalen
heter. I dagens samfunn for- loggføres. Pasienter har som Tilgang til pasientdata fra „„Dokumenter som
venter vi etter hvert umiddelbar hovedregel rett til utskrift av andre sykehus:. Sykehusene inneholder sensitiv
tilgang til all vesentlig informa- logg og journal. har separate journalsystemer. informasjon om deg
sjon når det virkelig gjelder. Opplysninger må derfor over- bør du oppbevare
Men person­opplysningloven og Kommunikasjon med sam- sendes fra andre sykehus til forsvarlig
helse­lovgivningen setter tydelige arbeidspartnere: Sykehuset Diakonhjemmet der det er
grenser. Jussen skal beskytte oss mottar elektroniske henvis- nødvendig for å kunne gi for-
mot at sensitiv informasjon kom- ninger som inneholder sensi- svarlig helsehjelp.
mer i gale hender. Dratt ut i det tiv informasjon fra fastleger
absurde, er det eneste som sikrer
total konfi­densialitet et system
der ingen har tilgang til noe infor-
masjon. Spørsmålet er hvordan
vi finner den optimale balansen
mellom tilg­ jengelighet, konfiden-
sialitet og at dataene om deg er
korrekte?

− Dette dilemmaet tar vi på
dypeste alvor på Diakonhjemmet
Sykehus. Alle data om deg skal
være trygge – også når vi deler dem
med de som trenger dem for å iva-
reta din helse. Vår driftsleverandør,
Evry, har de høyeste sikkerhetssys-
temer som er tilgjengelig. All data-
behandling og lagring som Evry
gjør for oss skjer i Norge.

[email protected]

2017 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  35

Tall 1,9 milliarder

✱ FRA DIAKONHJEMMET SYKEHUS ✱ Sykehusets budsjett nærmer seg 2 milliarder
kroner i året. I 2016 gikk sykehuset med et
lite overskudd. Alt overskudd går til fremtidige
investeringer.

KORT 77 % KVINNER
VENTETID
1699 jobbet på Diakonhjemmet Sykehus pr september 2017. Av dem er
Diakonhjemmet Sykehus mottar daglig 77 % kvinner. Da institusjonen ble etablert i 1890, jobbet det bare menn
akuttpasienter. Da behandles natur­ her, og deres oppgave var å utdanne menn til diakonal gjerning. Syke­
lig nok pasientene umiddelbart. Når huset ble opprettet for å tjene som praksisplass for de mannlige student­
behovet ikke er akutt og sykehuset ene. Attpå til var det i starten kun mannlige pasienter på sykehuset.
mottar vanlig henvisning fra fast­legen,
må pasientene vente på time. Det Snakk om mannsbastion som med tiden er blitt kvinnedominert
nasjonale målet er at ventetiden ikke arbeidsplass!
skal overstige 65 dager. Somatiske
pasienter må gjennomsnittlig vente
i 50,7 dager på behandling på Diakon­
hjemmet Sykehus, mot et landsgjen­
nomsnitt på 56,4 dager.

Fra januar til august RASK KREFTBEHANDLING Foto: Pasientsikkerhetsprogrammet.no
2017 måtte 11
pasienter vente De siste årene er det innført såkalte pakkeforløp
på behandling på for kreftbehandling med krav om rask oppstart
D­ iakonhjemmet og å unngå unødig venting gjennom forløpet.
Sykehus lenger enn Ende- og tykktarmskreft behandles i sin helhet
denne fristen. I hele 2016 brøt syke­ på Diakonhjemmet. Hos oss får 84,2 % av pasi­
huset ventetidsfristen 11 ganger entene behandling innen den nasjonale fristen.
(0,1 %). På nasjonalt nivå måtte 6147 På nasjonalt nivå er gjennomsnittet 74,3 %.
pasienter (1,4 %) vente lenger enn de
skulle på behandling. Diakonhjemmet behandler også mange andre
kreftpasienter, men da som del av forløp i samar­
beid med andre sykehus i Oslo.

36  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2017

62 016 92,2

er antallet overnattingsdøgn på Diakonhjemmet Svarer raskt: En av kvalitetsindikatorene sykehusene måles på er hvor raske de er med
i 2016. Til sammen fikk 37 471 ulike personer å sende epikrise til fastlege og pasient etter sykehusbesøket. Målet er at alle epikriser skal
enten døgnbehandling og/eller poliklinisk kon­ sendes innen 7 dager. Ser man sykehusene samlet, klarer de dette for 83,9 prosent av
sultasjon på sykehuset i løpet av året. s­ varene til pasientene. Diakonhjemmet Sykehus klarer det i 92,2 % av tilfellene for epikriser
til somatiske pasienter og 90 % av tilfellene innen psykisk helsevern.

TRIVES PÅ … LØPER RASKT
JOBB
De siste årene har sykehuset
Hver femte ansatt har stilt med mellom åtte og ti lag på
jobbet på sykehuset i Holmenk­ ollstafetten. «Elitelaget»
femten år eller lenger. plasserer seg jevnlig i toppen. I 2017
Hele 36 % av de ansatte kom damene på 7. plass, bare slått
har jobbet her mer enn av lag fra store bedrifter som Ernst &
ti år. I september 2017 Young, Haukeland sykehus og DNB.
var det fem ansatte som
fortsatt var i jobb etter … OG SYKLER MYE
mellom 40 og 45 år på
sykehuset. Diakonhjemmet har fått eget bysyk­
kelstativ med 15 sykler. De er i flittig
bruk av både studenter og ansatte.
I sykehusets reisevaneundersøkelse­
i 2016 svarte 36 % at de som
regel sykler til og fra jobb i
sommer­sesongen.

MANGE GJESTER 93 %

Helse Sør-Øst har i flere år hatt avtale med Diakonhjemmet Sykehus om AV SYKEHUSETS PASIENTER
å avlaste Akershus universitetssykehus (Ahus). I 2016 ble nesten 3000 får timeavtale tildelt innen
Ahus-pasienter lagt inn på Diakonhjemmet. I tillegg tok vi i mot Ahus- 10 virkedager fra mottatt henvisning.
pasienter til drøyt 8000 polikliniske konsultasjoner. Fra resten av Det er nest best i Helse Sør-Øst.
lande­ t valgte 1729 somatiske pasienter innleggelse på Diakon­ Gjennomsnittet­for regionen er at
hjemmet Sykehus. I tillegg fikk gjestepasienter fra hele landet 80 % av pasient­ene får brev om
nesten 14 500 polikliniske konsultasjoner her. I tillegg var nes­ time­avtale innen 10 virkedager.
ten 4800 polikliniske konsultasjoner innen rus- og psykisk
helsevern. 2017 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  37

200 utenlandske pasienter valgte Diakonhjemmet.

1 437 689 0,2 %

… laboratorieanalyser ble utført på sykehusets pasienter i ... av pasientene på Diakonhjemmet
2016. Det var 5 % flere enn året før. I tillegg utførte Senter for S­ ykehus opplevde å måtte ligge på kor­
psykofarmakologi 165 148 analyser i forbindelse med psyko­ ridor i 2016. Gjennomsnittlig må 1,5 % av
farmakologisk testing, 12 % flere enn året før. n­ orske sykehuspasienter ligge på korridor.

5 Sykehuset produserer all mat selv. Det store
sykehuskjøkkenet har gjennomgått betydelig

modernisering de siste årene. Kjøkkenet har
blant annet byttet ut seks gamle mot fem nye
gryter. Før måtte kjøkkenpersonalet røre i store
300 liters gryter. Nå er de automatiserte med

egne røreelementer. Kjelene vasker dessuten

seg selv innvendig, det brukes mindre vaske­

midler og alle løse deler kan vaskes i oppvask­

maskin. Dessuten brukes det mindre vann, så

her er både kvalitet, effektivitet og miljø godt

ivaretatt.

161 145 ... polikliniske konsultasjoner ble g­ jennomført på
sykehuset i 2016. Av dem var 82 012 s­ omatiske
konsultasjoner og 79 133 konsultasjoner innen rusbehandling og psykisk
helsevern. Dette var en økning på 7 % innen somatikk og 14 % innen rus
og p­ sykisk helsevern fra året før.

UNNGÅR TVANG 18 Fra november 2017 er det 14 ladeplasser for el-bil tilgjengelig
OG BELTER for besøkende på sykehusområdet på Steinerud. Disse er på
parkeringen øst og sør for sykehuset. I tillegg er det fire lade­
4,6 % av pasientene innen sykehusets psykiske helsevern ble stasjoner for besøkende til Psykisk helsevern på Vinderen.
innlagt etter såkalt tvangsvedtak. Det er godt under landsgjen­
nomsnittet, som er 6,2 %. Sykehuset har også lavere tall enn Sykehuset har fem egne el-biler. Fire av dem brukes til all slags
landsgjennomsnittet når det gjelder belte­legging innen psyk­ bykjøring og frakt mellom egne adresser og
isk helsevern. 1,7 % av pasientene innlagt i psykisk helsevern samarbeidspartnere. Den siste brukes av helse­
på Diakonhjemmet opplevde at personalet måtte ty til belter. personell i Alderspsykiatrisk avdeling på
Landsgjennomsnittet er 3,8 prosent. Tåsen når pasienter skal besøkes hjemme
eller på annen institusjon.

38  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2017

80 000 PRAKTISK FOR DEG Å
VITE OM SYKEHUSET
… appelsiner, eller 32 000 kilo, går
det med årlig for å servere pasien­ Diakonhjemmet Sykehus er lokalisert på flere steder i Oslo
ter og ansatte juice gjennom et år. Til
sammen leveres 14 paller med halv­ Steinerud Vinderen Tåsen
annen liters kartonger med appelsin­
juice årlig. Det gir 5376 liter juice. Besøksadresse: Besøksadresse: Besøksadresse:
Diakonveien 12 Forskningsveien Pastor Fangens vei 18
OVERLEVER Hoveddelen av sykehuset ligger 7 og 13 Alderspsykiatrisk avdeling
HJERNESLAG På Steinerud ved Majorstuen. På Vinderen ligger Voksenpsy- ligger på Tåsen. I tillegg til
Her er akuttmottak, alle somatiske avde- kiatrisk avdeling, som inklude- to sengeposter har avdelin-
Sykehuset har høyere linger og poliklinikker, medisinske servi- rer sengeposter og poliklinisk gen poliklinisk og ambulant
30-dagers overlevelse ceavdelinger, sykehusadministrasjon og virksomhet. Her ligger også virksomhet.
etter hjerneslag enn landsgjennomsnit­ sykehusapoteket. Lærings- og mestrings- BUP Vest (barne- og ung-
tet. 89,6 % av slagpasientene levde senteret (LMS) har lokaler i DBL-bygget domspsykiatrisk poliklinikk) og Adkomst
30 dager etter innleggelse på Diakon­ i Diakonveien 18, vis a vis sykehusets Senter for Psykofarmakologi. T-bane linje 5 til Berg eller
hjemmet mot et gjennomsnitt på 87,7. hovedinngang. Her er også fagbibliotek Tåsen
Les mer om slagbehandlingen på syke­ og et stort auditorium. Adkomst Buss 23 til Berg eller Tåsen.
huset på side 6. T-bane linje 1 til Gaustad eller Buss 34 til Østhellinga.
Adkomst linjene 4 eller 5 til Blindern. Med bil: Fra Ring 3 ta av
OVERLEVER T-bane linje 2 eller 3 til Borgen eller t-bane Buss 23 til Gaustad. på Tåsen, ned Tåsenveien,
HJERTEINFARKT linje 1 til Steinerud eller Frøen. Buss 45 til Med bil: Ta av fra Slemdalsveien Østhellinga til høyre, Pastor
Volvat eller buss 46 til Frøensalleen. ved Gaustad t-banestasjon, Fangens vei til venstre, forbi
92,6 % av pasientene innlagt med Med bil: Ta av fra Sørkedalsveien i rund- inn på Aasmund Vinjes vei og Tåsen sykehjem.
hjerte­infarkt på Diakonhjemmet Syke­ kjøring ved Volvat medisinske senter/ videre inn på Forskningsveien. Gratis parkering foran hoved-
hus lever etter 30 dager. Det er litt Skeidar, kjør inn Diakonveien. Alternativt Parkering mot avgift på anviste inngang og i bakgården. Egne
bedre enn landsgjennomsnittet på 92,1. til venstre i Borgenveien rett etter Volvat plasser. Egne plasser for El-bil. plasser for El-bil.
Les mer om hjertebehandling på syke­ medisinske senter, så til høyre i Reidar
huset på side 28. Kobros vei til parkering på nedsiden av Besøkstider Besøkstider
sykehuset ved inngang til poliklinikkene. Akuttpsykiatrisk døgnenhet: Ved Alderspsykiatrisk avdeling
OVERLEVER Parkering mot avgift på anviste plasser. Hverdager kl. 16-20 er det fleksibel besøkstid.
HOFTEBRUDD Egne plasser for El-bil. Helger kl. 16-21 Avtal individuelt med pasient
Allmennpsykiatrisk døgnenhet: og personale.
Diakonhjemmet Sykehus Besøkstider Hverdager kl. 16-21
har ansvaret for å behandle eldre med Hver dag mellom kl. 14-18.30. Helger hele dagen fram til kl. 21
hofte­brudd fra store deler av Oslo. Til Besøkende til 2 Sør NBRR: etter avtale
tross for at andelen eldre pasienter med med den enkelte pasient. RING SYKEHUSET:
denne diagnosen dermed blir spesielt Nyopererte pasienter kan dessverre 22 45 15 00
høy hos oss, skårer sykehuset bedre på ikke motta besøk mens de er på
kvalitetsmålet om 30 dagers overlevelse. overvåkningen. (Hele døgnet)
93,3 % av sykehusets hoftebruddpasi­
enter lever 30 dager etter innleggelse Kiosk og kafeteria på Steinerud Direktenumre psykisk helse, hverdager på dagtid:
mot et landsgjennomsnitt på 91,6. Det er kiosk og kafeteria i 1. etasje, like
ved hovedresepsjonen. Voksenpsykia- BUP Vest: Senter for
48 TIMER Mandag-fredag kl. 9-19 trisk avdeling: 22 12 24 60 Psykofarmako-
Lørdag kl. 10-17 22 02 98 00 Alderspsykiatrisk logi, lab:
Noe av grunnen til god skår på over­ Søndag kl. 11.30-18 Ø-hjelp/­ avdeling: 22 02 99 40
levelse etter hoftebrudd kan være rask Akutteamet: 22 45 85 00 Lege/farmasøyt:
behandling på Diakonhjemmet. 95,3 % 22 49 84 74 22 02 98 99
av pasientene innlagt med hoftebrudd
her opereres innen 48 timer. Landsgjen­
nomsnittet er 91 %.

2017 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  39

Diakonhjemmet Sykehus

HØY KOMPETANSE,
GODE RESULTATER
OG KORT VENTETID

TRENGER DU – Det er ett A-lag på ankel­
operasjoner, og det er
Nytt kne?
Ny hofte? ­Diakonhjemmet Sykehus, sier
Ankelkirurgi? den erfarne mosjonisten­
Galle- eller tarmkirurgi?
Edvard Ryholt. Han tar en «Bolt»
og er klar for neste halvmaraton

et år etter siste operasjon.

Les mer på side 24

Ring oss på 22 45 40 95

Les mer om sykehusets tilbud på www.diakonhjemmetsykehus.no
Les om fritt behandlingsvalg på www.helsenorge.no