Dialog 2016

Dialog TA GJERNE
• ET MAGASIN FRA DIAKONHJEMMET SYKEHUS • 2016 • MAGASINET
MED HJEM

+

LARS SAABYE
CHRISTENSEN
SKRIVER OM Å
VÆRE P­ ÅRØRENDE

side 16

DE RYKKER UT OG
HJELPER UNGE SOM
SLITER side 20
HAN BRUKER KNIV
PÅ JOBB OG KØLLE
PÅ FRITIDEN side 35

Alle kan trene

Bjørnar Jakobsen trodde det var slutt på fisketurene. Med nytt kne, ­iherdig
egeninnsats og systematisk trening ble han likevel kvitt invalidiserende
s­ merter. Trening er god medisin for mange pasienter. Side 6
LÆR Ø­ VELSER som gir kondisjon, styrke, bevegelighet og balanse side 8

Et diakonalt sykehus skal møte pasienten som et helt menneske og ivareta både fysiske,
psykiske og eksistensielle behov. Men hvordan er det mulig når gjennomsnittlig liggetid
på Diakonhjemmet Sykehus nå er under fire dager? Sykehusdirektøren utdyper.

HELHETLIG
BEHANDLING

ANDERS MOHN FRAFJORD sier at syke­ DIAKONHJEMMET SYKEHUS ­gjennomgår mange flere undersøk­
husenes oppgaver og ansvar har • er et privat og ikke-kommersielt elser i høyere tempo og skrives ut
endret seg mye de siste årene. lokalsykehus innen kirurgi/ortopedi, raskere. Utfordringen vår er å sikre at
indremedisin, psykisk helse og rev- pasienten skal oppleve en sammen­
– I forbindelse med Samhandlings­ matologi for 135 000 innbyggere heng i møtet med sykehuset, men at
reformen ble det bestemt at mer av i bydelene Vestre Aker, Frogner og vi er flere som må skape den helheten
pasientbehandlingen skal foregå i Ullern sammen.
primærhelsetjenesten, altså være • avhjelper sykehuset Ahus ved å ta
kommunens og bydelenes ansvar. i mot pasienter daglig fra bydelene − Kan du gi et eksempel?
Pasienten skal være innlagt på syke­ Stovner, Grorud og Alna
hus kortest mulig og kun for nødvendig • er ansvarlig for behandlingstilbud − Ja, Enhet for psykiske helse­
vurdering og spesialisert behand­ til personer over 65 år med brudd- tjenester i somatikken illustrerer
ling. Den medisinske utvikling bidrar skader og innen alderspsykiatri i flere dette godt. I ti år nå har vi d­ revet
i tillegg til at mye behandling er mer bydeler ut over egen sektor denne satellitten fra Voksen­
effektiv enn tidligere. Flere pasienter • er kompetansesenter innen psyko- psykiatrisk avdeling på V­ inderen
blir raskere bedre og vi er blitt flinkere farmakologi og et aktivt forsknings- som en integrert del av tilbudet på
til å utnytte sykehusets tjenester mer senter innen flere fag Steinerud der behandlingen av
koordinert. Diakonhjemmet har regionsyke- fysisk syke foregår. Enheten
husansvar for Helse Sør-Øst innen har psykiater, psykologer
− Dagens holdning er at mange syk­ revmatologi. To nasjonale tjenester og sykepleier som del­
dommer ikke krever sykehusseng og er tilknyttet Revmatologisk avdeling: tar i behandl­ingen av
langvarig sykehusopphold. Mange Nasjonal kompetansetjeneste for både kronikere og
med kroniske og psykiske lidelser, revmatologisk rehabilitering (NKRR) akutt fysisk syke.
men også folk som opplever akutt og Nasjonal behandlingstjeneste for Vi opplever at
sykdom, vil ha det bedre i sine van­ revmatologisk rehabilitering (NBRR) mange kan
lige omgivelser enn i et hektisk syke­ trenge hjelp til
husmiljø der det også er større risiko Vi skal fortsatt å håndtere
for blant annet å få infeksjoner. Veldig være det gode mentalt
mye sykehusbehandling skjer nå poli­ lokalsykehuset for situasjo­
klinisk eller ambulant, altså at pasi­ hele befolkningen vi nen de er
enten kommer til konsultasjoner på har ansvaret for. k­ ommet i ved
sykehuset eller at behandlerne reiser en dramatisk
hjem til pasienten. sykehusinnl­ eggelse
eller ved beskjed om
− Blir det noe helhet av det? alvorlig sykdom. Psyko­
logene våre tilbyr samtale
− Vi som jobber på Diakonhjemmet mens pasientene er innlagt,
Sykehus stiller oss det spørsmålet men også poliklinisk oppfølg­
hele tiden. Mange ansatte er utdan­ ing senere hvis de trenger mer
net i en tid da sykehusoppholdene var støtte til å håndtere de men­
mye lengre og hvor det var mer tid til å tale utfordringene ved en ny
bli kjent med hver enkelt pasient. Nå livssituasjon.
er pasientene kanskje både sykere,

2  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2016

8 − Trening krever selvdisiplin og
overvinnelse

16 – Ingen snakker om INNHOLD
rollen som pårørende
04 Rene senger
− Skal psykisk syke også fortest 22 − Dersom pasientene er for dårlige
mulig ut fra sykehus? til å komme til meg, sykler jeg hjem Sykehuset har åpnet landets mest
til dem. moderne sengevaskeri
− Selvfølgelig skal vi ta vare på de
menneskene som i akutte situasjo­ 14 Smarte hoder
ner ikke er i stand til å ivareta sin
egen sikkerhet. Men ja, erfaring forbedrer behandlingen med
viser at også mennesker med alvor­ smarte apper
lig psykisk lidelse har det best i
kjente omgivelser så sant de har et 15 Kurssykehuset
hjelpeapparat rundt seg. Vår opp­
gave er å igangsette behandling og Velkommen til et variert
så å følge dem opp der de funge­ opplæringstilbud
rer best. På dette området har det
skjedd en enorm holdningsendring. 18 Hun viser vei

– I 2015 feiret vår allmenn­ når du ikke vet hvor du skal på
psykiatriske poliklinikk 50 år. Den sykehuset
startet med åtte ansatte og tre
timers åpningstid i uken. Nå har 27 Forskningsrekord
avdelingen utvidet til fem store
enheter med omfattende og ­varierte I 2015 tok rekordmange stipendia-
oppg­ aver. For 50 år siden var poli­ ter doktorgrad
klinikken en lillebror til den store
døgnavdelingen på Vinderen der 30 Diakoni betyr
pasientene ofte bodde over ­lengre
tid. Nå er det omvendt. Døgn­ å lindre nød gjennom praktiske
tilbudet er avgjørende for den handlinger
akutte b­ ehandlingen, mens poli­
klinisk og ambulant ­tjeneste sikrer 34 Diakonal
at ­pasientene følges opp ut fra sine videregående?
varierende behov over tid.
Kanskje blir det videregående skole
– Helhetlig behandling er rett og på Diakonhjemmet
slett mye mer sammensatt, både
overfor fysisk og psykisk syke, i dag 35 Kirurg med
enn tidligere. For oss som diakonalt kølle og hjelm
sykehus og med klare ambisjoner
om å ivareta pasientens helhet­ Når han ikke opererer leder han et
lige behov, er det spennende og av landets tøffeste bandylag
­utfordrende å få være med og forme
denne utviklingen. Utgiver Diakonhjemmet Sykehus Trykk RK Grafisk
Redaktør Pernille Lønne Mørkhagen Har du kommentarer til magasinet eller ønsker å
Foto Nicolas Tourrenc komme i kontakt med redaksjonen?
Redaksjon Gunn Spikkeland, Marianne Send en e-post til [email protected]
www.diakonhjemmetsykehus.no
Følling, Ingeborg Wiese, Trond Bjørnerud Diakonhjemmet Sykehus
Postboks 23 Vinderen, 0319 OSLO
og Pernille Lønne Mørkhagen
Design og produksjon REDINK

2016 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  3





TEMA: TRENING

− Jeg fikk det
gode liv tilbake

Denne historien har Bjørnar Jakobsen skrevet. Den tidligere politioverbetjenten slet med smerter
på grunn av et nedslitt kne. Med iherdig egeninnsats og trening, i tillegg til hjelp fra ekspertene
på Diakonhjemmet Sykehus, nyter den friluftsglade pensjonisten nå livet igjen.

Jeg skriver dette i november 2015 etter å ha gått
14 km i området rundt Fetsund, der jeg bor. Jeg
trener med en treningsapp, og ser at jeg ligger på
ca åtte minutter og 20 sekund pr km gange. Nå
går jeg minimum 25 km i uken i høyt tempo. Det vil
jeg fortsette med i mange år.

For halvannet år siden var dette utenkelig. Jeg tok
meg frem på krykker og sov dårlig om nettene på
grunn av smerter i venstre kne. Livskvalitet var lav.
Meget sterke smerter hadde plaget meg i flere år.
Kanskje burde jeg avstått fra all løpingen på asfalt i
flere tiår. Turer i fjellet som jeg hadde elsket, var nå
bare minner, og jeg hadde forsonet meg med at kryk­
ker og rullestol ble mine turkamerater.

Nå hadde jeg hørt av andre at det kunne hjelpe
med en operasjon, så min fastlege sendte en henvis­
ning til Diakonhjemmet. Dit kom jeg til undersø­
kelse på nyåret 2014. Så ble jeg innkalt til operasjon
senere på våren, og noen uker før operasjonen ble
jeg innkalt til kurs. Det ble gjennomført av dyktige
fysioterapeuter, leger og sykepleiere. Her fikk vi vite
alt vi ønsket om operasjonen vi skulle gjennomgå.
At enhver operasjon kan avstedkomme diverse van­
skeligheter i ettertid, ble ikke dysset ned. Vi fikk se
metalleddene, samt en plastdel som ville bli satt inn.

Kurset var bra, og jeg var overlykkelig over at jeg
nå hadde fått en dato hvor inngrepet skulle foretas
og jeg skulle få hel kneprotese. Jeg traff også overlege
Matthias Kley som skulle operere meg. Han ga et
meget solid inntrykk.

Operasjonen kan jeg ikke si så mye om, for en lege
som sto ved siden av meg sa at nå kommer kirurgen
inn. Det neste jeg registrerte var at en annen snakket
til meg og sa at nå var operasjonen over. Tenk så her­

6  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2016

lig! Jeg ble liggende på sykehuset ut uken. Smerter, KAN UNNGÅ OPERASJON
MED TRENING
– ja, men pleierne tok godt vare på meg, så de ble

holdt i sjakk.

Å komme hjem var deilig. Kona mi ble pleieren

min de neste dagene, men ikke mange. Jeg hadde

bestemt meg for én ting da jeg fikk beskjed om at − Bjørnar Jakobsen er en drømme­
pasient som virkelig har erfart at
jeg kunne opereres: Jeg skulle gjøre alt som sto i egeninnsats nytter. Han beskriver
veldig godt at smerter ikke er far­
min makt for å komme tilbake til det livet jeg levde lige, men at man må våge å utfor­
dre dem for å bli bedre.
før kneet satte en stopper for det.
Overlege Tarjei Lona forteller
Jeg fikk med opptreningsprogram, og fysiotera­ at Diakonhjemmets ortopeder
nå ber mange som er henvist til
peuten hadde forklart øvelsene i detalj. Smertene vurdering med kne- og skulder­
symptomer om å trene noen
jeg gjennomgikk under trening var ganske sterke. måneder før de kommer til ny
vurdering. Mange av henvisnin­
Jeg hadde før operasjonen hatt mye smerter og gene går videre til sykehusets
fysioterapeuter. De er blitt stadig
kjent at vondt ble verre. Nå skulle trening og det at viktigere samarbeidspartnere for
ortopedene.
jeg presset meg til å tåle ytterligere smerter, gi meg
− Overfor pasienter med
en ny fremtid. skader der protese åpenbart
er løsningen tilbyr vi selvfølge­
Fremgangen gikk litt i bølger. Jeg ble hyppig fulgt lig operasjon raskt. Men særlig
ved lettere grad av kneartrose,
opp av så vel overlege Kley som fysioterapeut. meniskskader hos godt voksne og
smerter i skulderledd hvor senen
Våren 2015 hadde operasjonen, med påfølgende fortsatt er intakt, viser store stu­
dier at god trening gir like gode
opptrening, gitt meg et kne jeg kunne bøye i 120 resultater som skopibehandling
(altså kikkhullskirurgi).
grader. Jeg var så godt som smertefri og kneet tålte
Lona sier at godt over halv­
mer og mer trening. parten av de som er henvist til Ved systematisk
vurdering for skulder- og kneope­ trening reduse-
Etter å ha trent med øvelsene jeg fikk fra Diakon­ rasjoner nå blir bedt om å trene res eller forsvinner
noen måneder før de kommer til smertene for mange.
hjemmet, følte jeg at tiden var kommet for å trene ny vurdering. – Ved systematisk
trening reduseres eller forsvinner Overlege Tarjei Lona
gange. På mitt siste møte med overlegen forsom­ smertene for mange. Andre kan
utsette operasjon og leve godt muskler rundt leddene, pluss god
meren 2015 konkluderte han slik i det poli­kliniske med mindre smerter. kondisjon, kan gi effektiv smerte­
lindring og er bedre enn kniv og
notatet: «Kan begynne å sykle og løpe korte jogge­ − Er det vanskelig å motivere folk arr. Vi ser at mange tåler ganske
med leddsmerter til trening? mye smerte under trening hvis
turer på mykt under­ de bare er trygge på at de trener
− Enkelte forestiller seg nok riktig – og at smertene reduseres
lag, men ikke asfalt. Jeg skulle fortsatt at rask operasjon kan eller blir helt borte etter hvert.
Meget vellykket gjøre alt løse problemet. Men de fleste
resultat.» som sto i min blir lettet over utsiktene til å Ortopeden forteller at hoftel­edd
makt for å slippe operasjon og motivert for også bør trenes, men at operasjon
Men jeg har bestemt k­ omme tilbake å gjøre en egeninnsats. Med god ikke like ofte kan unngås ved tre­
meg, aldri mer løping. informasjon skjønner de fleste ning som med knær og skuldre.
Nå går jeg lange turer, at økt blodsirkulasjon og sterke
– Men også for de som trenger
og fremover venter til det livet jeg ny hofte, er styrke-, balanse- og
skiturer til isfiske på levde før kneet kondisjonstrening viktig. Det
røyevann og fine fjell­ satte en stopper gjør at man er bedre rustet til
turer. Jeg trodde aldri for det. inn­grepet og at opptreningen
jeg skulle oppleve slike etterpå gir resultater og reduserer
­smertene raskere.
turer mer.
[email protected]
Det hender jeg får spørsmål om jeg hadde tatt
LES MER OM HVORDAN
operasjonen igjen etter smertene og treningen jeg DU KAN TRENE

gjennomgikk i ett år. Jeg skjønner at de som fulgte

meg her hjemme kan spørre. Men jeg skjønner ikke

spørsmålet. Smerte er ikke farlig når man får så

flott oppfølging.

Ord kan ikke beskrive hvor takknemlig jeg er for

alt Diakonhjemmet Sykehus gjorde for meg. Takk

til alle jeg var i kontakt med de tre dagene jeg var

innlagt, med overlege Kley i spissen, samt alle jeg

hadde kontakt med etterpå. Tusen takk til alle dere

engler som jeg møtte i løpet av denne tiden.

Bjørnar Jakobsen

2016 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  7







BEVEGELIGHET KONDISJONSØVELSER

Bevegelighet beskriver evnen Kondisjon beskriver kroppens
leddene har til bevegelsesut­ evne til å opprettholde relativt
slag. Her er noen eksempler: hardt arbeid over lengre tid.
For å bedre kondisjonen er
! Visste du at… det viktig å få økt puls, altså
… trening reduserer øke intensiteten på treningen.
risikoen for hjerte- og Det er mange måter å trene
karsykdommer. kondisjon på. Her er noen
Silje Halvorsen Sveaas, forsker og eksempler:
fysioterapeut

STYRKETRENING BALANSE

Maksimal muskelstyrke Balanse blir ofte beskrevet
beskriver den største kraften som evnen til å holde seg i
en muskel eller muskelgruppe likevekt eller evnen til å kon­
kan utvikle og måles ofte i trollere kroppens posisjon i
1repetisjon maksimum (RM) rommet. For å bedre balansen
1RM beskriver den motstan­ må balansereaksjonene våre
den/vekten man greier å løfte/ utfordres:
flytte én gang.
Takk til Vivi Torjuul og D­ ieter
Eksempler på hvordan mus­ Falkenstein i Kolsgruppa
kelstyrke kan trenes uten spe­ som har stilt opp som
sielle apparater: i­ nspirerende fotomodeller.

2016 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  11

DET INNOVATIVE SYKEHUSET

Forebygger hjerte­
sykdom ved revmatiske
sykdommer

Olav Øverland (83) hadde hatt leddgikt i godt over 50 år.
Så fikk han hjerteinfarkt. Det var ikke tilfeldig.

− Hjerteinfarktet kom helt overras­ karsykdom vært undererkjent og ging av hjerte- og karsykdom hos
kende på meg i 2007. Men senere underbehandlet. pasienter med betennelsesaktig
har jeg lært at risikoen for hjerte­ leddsykdom på tverrfaglig nivå.
problemer hos leddgiktpasienter − Vårt overordnede mål er at Dette prosjektet gjennomføres
er doblet i forhold til befolk­ pasienter med leddgikt og beten­ ved 11 revmatologiske avdelin­
ningen for øvrig. Nå følges jeg nelsesaktig leddsykdom skal få ger fra Tromsø til Kristiansand.
godt opp både for revmaplagene det samme forebyggende tilbud Alle leddgiktpasienter får nå
og for hjertet på Diakonhjemmet mot hjerte-karsykdom som andre registrert sine risikofaktorer for
Sykehus. Jeg føler meg tryggere, høyrisikopasientgrupper, slik at hjerte-karsykdom i et elektronisk
bekymrer meg mindre for hjertet færre utvikler og dør av hjerte- journalsystem som automatisk
og trener tre ganger i uka, forteller karsykdom, forteller Semb. beregner risikoen for fremtidig
Øverland. hjerte-karsykdom.
Alle leddgiktpasienter får nå
Anne Grete Semb etablerte ver­ registrert sine risikofaktorer Undersøkelse i 70 land. Det plan­
dens første Forebyggende Hjerte- for hjerte-karsykdom. legges mange nye prosjekter med
Revma klinikk i 2008 og har siden utspring i Forebyggende Hjerte-
igangsatt forskning og drevet Hjertespesialist Anne Grete Semb i Forebyggende Hjerte Revma klinikk Revma klinikken. Blant annet
intens kunnskapsdeling og nett­ skal det gjennomføres en omfat­
verksbygging. Hun er den første Nasjonalt kunnskapsløft. − Vår tende brukerundersøkelse for
hjertespesialisten som er ansatt i nye kunnskap har direkte posi­ leddgiktpasienter fra 2016 i om
en revmatologisk avdeling. tiv effekt for pasientene som lag 70 land som omfatter tusenvis
blir undersøkt på den Forebyg­ av pasienter. Målet er å kartlegge
Høyrisikopasienter. På tross av at gende Hjerte-Revma klinikken. risikofaktorer for hjerte-karsyk­
økt risiko for hjerte-karsykdom I tillegg har vi gjennomført et dom og i hvilken grad behand­
hos revmapasienter har vært nasjonalt kunnskapsløft fra 2013 lingen av hjerte-karsykdom hos
kjent i flere tiår, har risikofakto­ for å bevisstgjøre om økt risiko leddgiktpasienter er tilstrekkelig.
rer for og behandling av hjerte- og heve tiltakene for forebyg­

12  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2016

− Dette er godt både for revmaplager og hjertet, sier Olav Øverland fra bassenget på Diakon- FOREBYGGENDE
hjemmet Sykehus. HJERTE-REVMA KLINIKK

− Et annet eksempel er at det Foto: nyebilder.no „„Etablert i 2008 av hjertespesialist dr.med. Anne
i 2013 ble startet opp en spesia­ Grete Semb i den revmatologiske poliklinikken
listavdeling på Mayo Clinic i − Målet er at ved Diakonhjemmet Sykehus. Avdelingssjef
Rochester, USA, som bygger på pasienter med for Revmatologisk avdeling er professor Tore
oppsettet til klinikken på Dia­ leddgikt og K. Kvien.
konhjemmet Sykehus. Vi har betennelses-
også hatt hospitanter fra Gal­ aktig leddsyk- „„Mål: Ta den teoretiske viten om økt risiko for
way i Irland og Umeå i Sverige dom skal få det hjerte-karsykdom hos leddgiktpasienter inn
som har fått opplæring i måten samme forebyg- i klinisk praksis ved å avdekke og behandle
å drive forebyggende hjerte- gende tilbud risikofaktorer for hjerte-karsykdom.
revmaklinikk, forteller Semb. mot hjerte-
karsykdom som „„ Gjennom internasjonalt samarbeid ble det i
Samfunnsøkonomi. I tillegg andre høyrisiko- 2010 utført analyser i store databaser som for
til den positive effekten for pasientgrupper, første gang avdekket at pasienter med leddgikt
pasienter med leddsykdom­ sier hjertespesi- hadde lavere kolesterolverdier til tross for høy-
mer, legger hun vekt på at slik alist Anne Grete ere rate av hjerteinfarkt og hjerneslag, sam-
forebyggende behandling er Semb. menliknet med de uten leddgikt. I en annen
langt rimeligere enn å behandle internasjonal studie viste Semb at kolesterol-
sykdom som allerede er opp­ senkende behandling hadde sammenlignbar
stått. Ved å styrke det forebyg­ beskyttende effekt mot hjerte-karsykdom
gende tilbudet til pasienter med hos pasienter med og uten betennelsesaktig
betennelsesaktig leddsykdom, leddsykdom.
nasjonalt og internasjonalt,
spares samfunnet for store „„I 2012 ble det dannet et internasjonalt nett-
ressurser. verk som administreres av Semb. Nettverket
består av 17 sykehus fra 12 forskjellige land.
[email protected] Samarbeidet muliggjør å besvare kliniske
og forskningsmessige spørsmål som ikke er
mulig å gjøre nasjonalt grunnet begrenset
pasientgrunnlag.

„„I 2013 ble den første vitenskapelige artikkelen
basert på kvalitetsdata fra den Forebyggende
Hjerte-Revma klinikken publisert. Dataene viste
at over 60 prosent av pasientene ved klinikken
hadde behov for medikamentell hjertesykdoms-
forebyggende behandling.

„„I tillegg til regulær pasientbehandling har
klinikken startet opp ulike forskningsprosjekter
for å vurdere effekten av andre forebyggende
tiltak mot hjerte-karsykdom, som for eksempel
kolesterolsenkende behandling hos pasienter
med betennelsesaktig leddsykdom. I 2015 ble
hovedartikkelen fra et av disse prosjektene
publisert. Det er velkjent at leddgiktpasienter
har to-tre ganger hyppigere kolesterolavlei-
ringer i halsens pulsåre sammenlignet med
de uten leddsykdom. Studien viste for første
gang at kolesterolavleiringer hos pasienter med
betennelsesaktig leddsykdom kan skrumpe ved
hjelp av behandling med kolesterolsenkende
medisin. Dette vil med høy sannsynlighet redu-
sere risikoen for fremtidig hjerte- og karsykdom
for disse pasientene (se side 26).

„„Knyttet til klinikken: Silvia Rollefstad (lege,
post doc kandidat), Eirik Ikdahl (lege, PhD
student), Grunde Wibetoe (lege og PhD student),
Anne Eirheim (spesialsykepleier og sonogra-
før), Anne Grete Semb, leder, hjertespesialist
og seniorforsker. Alle har drevet utstrakt fore-
dragsvirksomhet for å sikre at kunnskapen om
forebyggende tiltak når ut til helsepersonell,
pasienter og andre.

2016 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  13





SYKEHUSET MITT

Rommet ved siden av

Den pårørende står på ett ben Den pårørende slutter aldri å komme Å holde ut er noen ganger ikke til å holde ut
Den pårørende faller også Døren er rommets vakreste møbel Den pårørende har ikke visittid
Men i en annen hastighet Å sørge er et strengt fag Den pårørende får ikke besøk
Ingen ser det Den pårørende er utålmodig Ingen tror det
Alle ser bare det beste Den pårørende vil ha det overstått Alle tror bare det beste
Den pårørende er god Ingen vet det Den pårørende er grensevakt
Omsorg er ikke det samme som sorg Alle vet bare det beste Den pårørende vokter kjærligheten
Den pårørende banner bak en skjerm Smerten er dødens fotgjengerfelt Som står på bunnen og kaller
Ingen hører det Den pårørende hater blomster
Alle hører bare det beste Trøsten er et trist lasterom: Lars Saabye Christensen
Når det ikke er plass til mer er det tomt

16  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2016

Diktet ROMMET VED SIDEN AV er
skrevet av forfatter Lars Saabye
Christensen. Han mistet begge sine
foreldre på under et år. De døde på
D­ iakonhjemmet Sykehus.

Inspirert av sykehuserfaringen og
rollen som pårørende ga han i 2016
ut dikts­ amlingen Kargo (Cappelen
Damm 2016) hvor ROMMET VED
SIDEN AV er hentet fra.

Diktet er gjengitt med tillatelse fra
forfatteren.

Også i Saabye ­Christensens siste
roman, Magnet, er ­Diakonhjemmet
Sykehus ramme rundt litt av hand­
lingen. Hovedpersonen Jokum
­Jokumsen opplever at faren hans
ligger på dødsleiet i én etasje på
sykehuset mens han selv har operert
hoftene og ligger i en annen etasje.

2016 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  17

KORT&GODT VELKOMMEN TIL
DIAKONHJEMMET
Avbestill
time på ✱ Olga Furdman er én av 26 frivillige
nett sykehusverter som ønsker pasienter
og besøkende velkommen til Diakon­
✱ D­ iakonhjemmet hjemmet Sykehus.
Sykehus gir nå
p­ asienter muligheten − Mange er usikre og setter pris på
til å avbestille eller be å møte noen med god tid som kan
om endring i time­ forklare og hjelpe litt.
avtale på nett. Dette
kan gjøres via Min­ Pasientenes møte med sykehuset
Journal, www.min­ handler om mer enn å møte medi­
journal.no. Tjenesten sinsk ekspertise. De trenger omsorg
er enkel å bruke og og å føle seg ivaretatt, noe frivillige
krever ingen innlog­ kan bidra med. Når du kommer til
ging. Man avbestiller sykehuset på Steinerud vil du oftest
time og ber event­uelt møte en sykehusvert i hovedresep­
om ny. Sykehuset sjonen eller i poliklinikkområdet.
behandler henven­
delsen og sender et − Vi kan vise vei, følge deg dit du
nytt innkallingsbrev i skal, svare på spørsmål eller følge
posten til ­pasienten. deg til drosjen når du skal hjem
Dermed kan man igjen, sier Furdman. Hun begynte
kontakte sykehuset som sykehusvert for et år siden, i
til alle døgnets tider en periode hun var arbeidssøkende
om avbestillinger, og etter å være ferdig med mastergrad i
slipper å vente i tele­ ­teknologi og innovasjon. − Jeg hadde
fonkø. Tjenesten blir lyst til å gjøre nytte for meg, og synes
tilgjengelig via syke­ dette arbeidet er meningsfullt, sier
husets hjemmeside hun.
www.diakonhjemmet­
sykehus.no, samt via Andre frivillige låner ut bøker eller
MinJournal www.min­ er kirkeverter ved gudstjenestene på
journal.no. sykehuset. − Vi frivillige er et sup­
plement, ikke en erstatning for den
Elektroniske behandling og pleie som er en vanlig
henvisninger del av et sykehusopphold, presiserer
Olga Furdman.
✱ Primærhelsetjenesten kan nå henvise elek­
tronisk til sykehuset, i stedet for på papir. [email protected]
Dette fører til raskere og enklere saksgang.
Oversikt over hvilke tjenester sykehuset tilbyr, ØNSKER DU Å BIDRA
er publisert i en tjenestekatalog i Norsk helse­ SOM FRIVILLIG?
nett. Denne tjenesten er også integrert med
de fleste pasientjournalsystemer som finnes Ta kontakt med koordinator Gudny
på legekontorene, slik at sykehusets tjenester F­ løttum, telefon 916 40 533 eller se
vil dukke opp i legenes journalsystem. www.diakonhjemmetsykehus.no

18  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2016 Kunstgave

✱ Familien til den anerkjente kunstneren Bård Breivik (1948-
2016) har gitt et av hans arbeider til Diakonhjemmet Sykehus,
i takknemlighet for den gode pleien han fikk her.

Breivik var en av våre mest markante billedhuggere. Han har
hatt en rekke utstillinger og er innkjøpt av museer og s­ amlinger
både i Skandinavia, Europa og USA. I tråd med familiens
ønske er kunstverket hengt opp i fellesstuen på 1 Sør medisin.

Arbeidet er en skisse med tusj på kinesisk papir laget i for­
bindelse med serien ‘Partitur for en lengre samtale’ som blant
annet er representert på Nasjonalmuseet. Serien ble påbegynt
i 1986 og avsluttet i 1996.

AKTIVE FAGFOLK

På sykehuset jobber fagfolk med stort ansvar
og brennende engasjement for o­ ppgavene
sine. Noen av dem fyller også fritiden
med spennende hobbyer.

SYKEHUSETS BESTEVENNER TROND − Jeg jobber i økonomi­
M­ UNKEJORD (45) avdelingen, men bistår mange
Analysesjef andre på sykehuset med ana­
lyser og tall. Jeg trives godt på
Ansatt siden Diakonhjemmet etter 18 år,
1998 faktisk så godt at jeg hadde
bryllupsfesten min her!

HOBBY: «Tallmagiker» både
på jobb og fritid. NM-sølv
i Sudoku, tidligere norges­
rekord i Pi-memorering.

✱ − Vi ønsker å bidra til at ansatte, pasi­ 125-årsjubileum i 2015 bidro de med − Jeg setter pris på arbeids­
enter og pårørende skal oppleve syke­ flott glassutsmykning til det nye 'stille­ plassen min som har et jevnt
huset som et godt sted å være, et sted rommet' på Steinerud (se side 29). fokus på kvalitet, samhand­
der de diakonale grunnverdiene er iva­ ling, etikk og verdier, noe som
retatt, sier nyvalgt leder i Venneforenin­ − Dersom Diakonhjemmet får utvidet styrker arbeidsmiljøet og tje­
gen, Ragnar Vik. Som leder er han også sektoransvar eller endrede funksjoner, nestene vi gir. Som fysiotera­
med i sykehusets brukerutvalg. vil vi også gjerne bidra til å gjøre syke­ peut gir det meg mye glede å
huset og venneforeningen kjent for nye tilrettelegge for og møte pasi­
’Venner av Diakonhjemmet Sykehus’ innbyggere og samarbeidspartnere, sier enter i trim, trening, dans og
ble etablert i 1997, og har siden vært Vik, som selv har vært nærmeste nabo uteaktiviteter.
gode støttespillere for å forbedre syke­ til Diakonhjemmet det meste av livet.
husets tilbud til pasientene. Foreningen Venneforeningen har 1450 medlemmer, HOBBY: Maler vannakvarell og
deler hvert år ut cirka 200 000 kroner men ønsker seg flere. Som medlem blandet teknikk, glad i bruk
i stipend til ansatte på sykehuset, som inviteres man til å delta på kulturelle og av farger.
bidrag til kurs, hospitering, ekskursjo­ faglige arrangement på sykehuset.
ner og teambygging. I tillegg arrangerer
de, i samarbeid med ­Diakonhjemmet Vil du bli medlem? Da kan du betale
Stiftelse, stor nyttårskonsert med 200 kroner til konto 9235 15 76644,
Sølvguttene. I anledning sykehusets Venner av Diakonhjemmet Sykehus.

Tenn et lys LARA MISHLER
(46)
✱ Sykehuskirken på Steinerud ligger i 2. etasje. Fysioterapeut
Rommet er alltid åpent. Du kan tenne lys, skrive
en bønn og legge i bønnekrukken, legge fra deg en Ansatt siden
stein ved korset eller bare hvile i stillheten. 1999

Hver søndag kl. 11.30 feires det gudstjeneste i
sykehuskirken. Det er plass til rullestoler og senger.

Hver tirsdag arrangeres 'Pusterom' i sykehus­
kirken kl. 11.45 – 12.

Det er også et livssynsnøytralt Stillerom på Steine­
rud, som alltid er åpent for hvile og en stille stund.
(se side 29)

2016 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  19



Disse fire utgjør Avklaringsteamet,
og kan rykke ut på kort varsel når
de får bekymringsmelding om unge
menneskers psykiske helse. Fra
venstre overlege Silje Myklatun,
ergoterapeut Karl Jacob Roll, psy-
kologspesialist Nasrettin Sønmez og
spesialsykepleier Kristina Pettersen.

starter utdanning, fordriver tiden Avklaringsteamet Reduserer drop-out
og foreldre fortviler. Alle forslag ved Voksen­ for unge ruspasienter
om å søke hjelp og alle antydnin­ psykiatrisk avdeling
ger om at noe er galt, blir konse­ Vinderen ✱ På Enhet for rus og psy­ mene ikke møter opp. Samar­
kvent avvist. kiatri uteble unge pasienter beidet og koordineringen med
er et nytt tilbud for unge fra hver tredje timeavtale for pårørende, fastlege og andre
− En slik vanskelig start på m­ ennesker mellom 18 og 25 år. få år siden. Dette ønsket behandlere er også styrket.
­voksenlivet må ikke nødvendigvis De kan hjelpe med å: ledelsen å gjøre noe med, og Behandlerne på poliklinikken
avdekke underliggende psykisk ble med på den nasjonale har utarbeidet en «sjekkliste»
lidelse, men kan ofte være tilfelle. 1. Oppdage tidlig psykiske satsningen ‘Hindre drop-out med punkter knyttet til oven­
Noen er født med en sårbarhet helse- og rusproblemer og fra rusbehandling’. Diakon­ nevnte. Denne bruker de sys­
for å utvikle psykisk sykdom. h­ envise til riktig instans. hjemmet og OUS/Ullevål har tematisk de seks første ukene
Den kan ligge latent inntil per­ 2. Gi unge tidlig hjelp for å utarbeidet og evaluert meto­ av behandlingsforløpet for
sonen k­ ommer i en stressende ­hindre utvikling og forverring. der for å forebygge at disse å sikre at alle trinn på listen
eller utfordrende livssituasjon. 3. Informere om psykisk helse i sårbare gruppene faller ut av følges opp.
Det som for psykisk friske er helt samarbeid med bydelene. behandlingssystemet.
overkommelig stress og belast­ Telefon: 22 02 98 00 Etter at disse tiltakene ble
ning, kan for den spesielt sårbare E-post: avklaringsteamet Tett oppfølging og fleksibel innført er frafallet fra de poli­
bli overveldende og i verste fall @diakonsyk.no kontaktform er viktig. Tele­ kliniske avtalene kraftig redu­
utløse en psykose, avslutter han. fon og SMS er hyppig brukt. sert, fra tidligere 32 prosent til
Dette gjøres blant annet ved å 23 prosent i 2015. Behand­
[email protected] sjekke at pasienten har mot­ lerne er svært glade for at de
tatt innkallingen, tematisere kan tilby bedre hjelp til disse
innholdet i timene på telefon, sårbare ungdommene.
SMS, eller i møter i forkant og
ta aktiv kontakt hvis ungdom­ [email protected]

2016 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  21

MIN HVERDAG

Pasientene er
våre hjertebarn

Psykiater Margrethe Stensson forteller: Mine pasienter er overlevere. Altfor mange med alvorlige
sinnslidelser blir ikke gamle. Når de endelig kommer hit til Alderspsykiatrisk avdeling, kan pasientene
enten ha vært under behandling i flere tiår allerede – eller i verste fall ha gått med ubehandlet psy­
kose like lenge. Det er klart at de er våre hjertebarn!

Som overlege ved Enhet 2 i sitt hjemmemiljø. Jeg kan over­ ALDERS­ komme hit kan være det viktig­
behandler jeg eldre pasienter raskes over hvor godt de klarer å PSYKIATRISK ste kontaktpunktet i løpet av en
med alvorlige sinnslidelser, som stelle for seg selv, tross alt, men AVDELING uke. Varm lunsj er viktig fordi
schizofreni og bipolar sykdom, også hvor vanskelig hverdagen er TÅSEN mange strever med å få i seg
men også demens med atferds­ for mange. næring, og praten rundt bordet
forstyrrelser og psykiatriske utreder og behand- er viktig fordi vi får en mulighet
symptomer. Disse kommer gjerne Det store flertallet bor alene, ler psykiske lidelser til å observere dem. Pasienter
i tillegg til annen psykisk syk­ og mange er også uten nære pårø­ hos personer over 65 kan ha vanskelig for å se egen
dom. Mine arbeidsdager er aldri rende. Hvert år opplever vi noen år i Diakonhjemmet og sykdom, men gjennom å snakke
like, men de begynner gjerne som enten er blitt kastet ut der Lovisenberg sektor (seks med andre kan de også forstå
likt med morgenrapport klokken de bodde eller ikke klarer livet bydeler). seg selv bedre. De er omsorgs­
8.00. Enheten består både av en alene lenger. Mange får store har en lukket enhet fulle med hverandre, men også
sengepost og poliklinikk. Under somatiske plager og sykdom­ for eldre med alvorlige veldig direkte. Jeg må tåle den
morgenrapporten gjennomgår mer fordi de er blitt eldre og ikke psykiske lidelser som direkte tonen og ukvemsord fra
miljøpersonalet hvordan kvelden har passet på helsa på samme schizofreni og bipolar tid til annen. En hjelpepleier
og natten har forløpt og planer for måte som psykisk friske. De tol­ sykdom, og en åpen i avdelingen sa en dag: «Du
dagen. Det kan gjelde hvem som ker ofte kroppens signaler dårlig enhet for eldre med vet, litt utskjelling, det inngår
kommer til poliklinikken og hvem og forholder seg kanskje ikke til angst- og depresjons- i grunnlønna mi det.» Det er
vi skal reise hjem til. Etterpå føl­ noen fastlege. Vi er derfor veldig lidelser. De to kliniske sjelden noe å ta personlig, men
ger et morgenmøte, som veksler opptatt av å ta vare på både deres enhetene ivaretar både jeg prøver å sile det jeg må ta på
mellom faglig innhold og mer fysiske og psykiske helse. Det er døgnpasienter og poli- alvor fra alt det jeg lar suse forbi.
pasient­orientert innhold. inspirerende for meg som psykia­ kliniske pasienter. Det er dager da det er godt for
ter å holde meg oppdatert innen har også en egen meg å komme hjem til tre barn
En tur til sengeposten følger somatisk medisin så godt som enhet for kunnskapsut- mellom seks og 14 år, og la jobb
gjerne i etterkant av møtet. Noen mulig, og en nødvendig trygghet vikling med blant annet være jobb.
som vil snakke med meg eller noe for pasientene. ansvar for utdanning
annet jeg må ta tak i. I tillegg til og kompetanseheving Fortalt til Ingeborg Wiese
pasientsamtaler går tiden også Fire dager i uken har vi poli­ av helsepersonell,
med til dokumentasjon, men jeg kliniske grupper, som er et gan­ forskning og undervis-
prøver å holde døren mest mulig ske nytt tilbud vi er litt stolte av. ning av pasienter og
åpen for kolleger og andre. Til Faste grupper på maks åtte pasi­ pårørende.
sommeren har jeg jobbet på Tåsen enter møtes ukentlig for å prate,
i seks år. Det har vært fine år. spise lunsj og drive litt fysisk
aktivitet sammen. Onsdag er det
Mange av våre pasienter får åpent for alle. Oppmøtet er utro­
depotinjeksjon med antipsykotisk lig bra! Det til tross for at noen
medisin. Dersom de er for dårlige må påminnes hver uke, mens
til å komme til oss, drar vi til dem. andre bare gleder seg.
Det er også nyttig å se pasientene
Mange er ensomme, og det å

22  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2016

Arbeidsdagen til psykiater
Margrethe Stensson inklu-
derer ofte en sykkeltur til
pasienter, enten de bor
hjemme, på institusjon
eller på et av de omkring-
liggende sykehjemmene.

2016 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  23





FORSKNING

Hun viste at kolesterolmedisin
reduserer plakk i halspulsårene

Lege Silvia Rollefstad ved Rev­ befolkningen ellers for å utvikle plakkstørrelsen i halspulsåren hos
matologisk avdeling er en av de pasienter med betennelsesaktig
ti som tok doktorgrad på Dia­ plakk/fettavleiringer i halspuls­ leddsykdom.
konhjemmet Sykehus i fjor. Hun
samlet data til forskningen fra årene. Det kan være noe av for­ Et bifunn var at de som brukte
Forebyggende Hjerte-Revma såkalte biologiske legemidler ikke
­klinikken (se side 12). klaringen på fikk den samme effekten av den
kolesterolsenkende medisinen,
Ser halspulsåren. Med et ultralyd­ at de også Jeg er opptatt selv om plakkstørrelsen heller
apparat ser Silvia Rollefstad raskt ikke økte. Større studier er nød­
om det er plakk på åreveggen til har økt risiko av hvordan vi vendige for å avdekke om denne
halspulsåren. Hjerte­modellen for hjerte- og kan forebygge sammenhengen er riktig. Her er
bruker hun gjerne når hun s­ nakker karsykdom­ h­ jertesykdom det mange ubesvarte spørsmål, så
med pasientene. mer, tror dette er noe jeg vil forske videre
på, sier Rollefstad.
− Pasienter med leddgikt eller Rollefstad.
andre betennelsesaktige leddsyk­ [email protected]
dommer har høyere risiko enn Hun er opptatt av hvordan hjerte­
sykdom hos disse pasientene kan
forebygges.

− For første gang har vi sett
at behandling med kolesterol­
senkende medisin kan redusere

26  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2016

REKORDMANGE ÆRE
DOKTORGRADER
Avdelingssjef på Rev­
2015 var rekordår med ti matologisk avdeling,
doktorgrader på Diakon- professor Tore K. Kvien
hjemmet Sykehus. I et «nor- fikk utmerkelsen ’ACR
malår» har det vært fem på Master’ fra American
det meste. College of Rheumato­
logy, for sitt særskilte
„„ Lege Silvia Rollefstad bidrag og engasje­
fant at kolesterolsenkende ment innen fagfeltet
medisin forebygger plakk- revmatologi.
dannelse i halspulsåren hos
leddgiktpasienter De ser forandringer i hjernen

„„ Fysioterapeut Karin Mag- ✱ Ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen måler en forsknings­
nusson studerte faktorer gruppe forandringer i hjernen hos personer med psykoselidelse. De
av betydning for smerter har oppdaget strukturelle endringer i hjernen hos pasienter med schi­
ved håndartrose og sam- zofreni. Målet er å få større forståelse for sykdomsmekanismene og
menheng mellom overvekt og kunne gi pasientene enda bedre behandling. Forskningsgruppe for
håndartrose strukturell hjerneavbildning er en del av Norsk Senter for Forskning
på Mentale Lidelser, NORMENT www.med.uio.no/norment
„„Forsker og fysioterapeut/
helseø­ konom Maria Best blant ikke-u­ niversitetssykehus: ✱Totalt 110 PRIS
Knoph Kvamme undersøkte publikasjonspoeng i 2015 plasserte Diakonhjemmet
kostnadseffektiviteten ved aller høyest blant landets ikke-universitetssykehus Kardiolog og overlege
bruk av biologiske legemidler i forskningssammenheng. Innlandet sykehus, med på Medisinsk avdeling
til pasienter med leddgikt drøyt fire ganger så mange ansatte som Diakonhjem- Leif Erik Vinge mottok
met, kom på andreplass med sine 86 poeng. Norsk Cardiologisk Sel­
„„Psykolog Gro Dybedal skaps prestisjetunge
undersøkte kognitiv funksjon Nest mest sitert Egen forskningslab forskningspris, som
hos eldre pasienter behandlet gis årlig til en som over
med elektrokonvulsiv terapi (ECT) ✱ Hvor mye en forskningsartik­ ✱ Sykehusets kliniske avdelinger flere år har utmerket
kel siteres av andre forskere er et samarbeider om et lite forsknings­ seg innen kardiologisk
„„Fysioterapeut Karin uttrykk for vitenskapelig innflytelse. laboratorium hvor blodprøveana­ forskning.
­Hesseberg studerte sam- En gjennomgang av vitenskapelige lyser knyttet til forskning kan utføres.
menheng mellom fysisk form, artikler fra norske sykehus i perio­ Diakonhjemmet er antakelig det PENGER
kognisjon og daglige aktivi- den 2005-2011 viser at forskning første lokalsykehuset med eget
teter hos eldre med kognitiv fra Helse Stavanger og Diakon­ ­forskningslaboratorium. Professor og enhetsle­
svikt og demens hjemmet Sykehus er gjennomsnitt­ der Kåre Birger Hagen
lig mest sitert. Det er ikke direkte og postdoc Karin Mag-
„„Psykolog Nasrettin Søn- sammenheng mellom sykehusstør­ nusson, begge på
mez forsket på forløp og relse og siteringsgrad. Nasjonalt kompetan­
behandling av depresjon hos sesenter for revma­
personer med førstegangs tologisk rehabilitering
psykose (NKRR) fikk 2,73 milli­
oner kroner fra Fond til
„„Lege Jean Paul Bernard etter- og videreutdan­
undersøkte i hvilken grad ning av fysioterapeuter
metadon er involvert i norske (Fysiofondet) til forsk­
overdosedødsfall og blant bil- ning på artrose hos
førere som dømmes for kjøring tvillinger.
i påvirket tilstand

„„Lege Erlend Bøen forsket
på symptomer og hjerne-
forandringer hos personer
med ustabil personlighets­
forstyrrelse (UPD)

„„Lege Marius Myrstad
undersøkte eldre birkebeiner­
deltakere for å vurdere
sammen­hengen mellom høye
treningsd­ oser og atrieflimmer

„„Lege Marit Tveito studerte
legemiddelbruken hos eldre
pasienter med psykisk lidelse

2016 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  27







DIAKONER
TIL ULIKE TIDER

I følge Diakonforbundet har minst 30
diakoner jobbet som bedriftsdiakon/
industridiakon. Minst 15 andre har vært
anleggsdiakon ved kraftutbygginger eller
vei- og jernbaneanlegg.
Minst 20 diakoner har vært med på
hvalfangst i Sør-Georgia før 1960. En
av grunnene til at hvalfangstskipene
trengte diakon, var at diakonene var
vigslet og kunne forrette i begravelser.
Noen diakoner fulgte også fiskeflåten
til Grønland og var med der gjennom
fangstsesongen.

– Det er alltid noen som trenger hjelp

Diakon Arnfinn Johannes Stein (84) viet livet til industriarbeiderne på Herøya og
­alkoholistomsorgen. Skulle han startet forfra nå ville det kanskje vært i tjeneste for
flyktninger og asylsøkere.

Stein står ved porten til Hydros i sykepleie og sosialt arbeid, sprakk og mistet jobben, halvpar­
gamle anlegg på Herøya. I 1957 ble diakonene en bærebjelke i ten klarte seg i mange år uten til­
ble den unge helgelendingen, det røffe industrisamfunnet. På bakefall og 25 prosent ble det aldri
nyutdannet fra Diakonhjem­ 60-tallet fikk Stein ansvar for senere noen problemer med. På
met, hentet hit av den visjo­ oppfølgingen av ansatte med rus­ slutten av karrieren sin var Stein
nære bedriftslegen Eyvind Thiis problemer, som det var mange initiativtaker til og etter hvert
Evensen for å jobbe blant 5000 av. Inspirert av Volvo, utviklet direktør på Borgestadklinikken i
industriarbeidere. Bedriftshelse­ han det som er blitt landets Skien. Den er nå landets største
tjenesten hadde på et tidspunkt AKAN-ordning. behandlingssenter for alkohol- og
sju diakoner. rusmisbrukere.
Alkohol har
– Vi jobbet døgnskift og ofret kostet mange Religiøst kall. – Da jeg startet
noen julaftener, ja. Vi utførte årlig arbeidere jobb, helse utdanningen i 1949 var Norge
helsesjekk av alle og behandlet alt og familie. Europas fattigste land. Jeg var dre­
fra brannsår, skader og influensa, vet av et religiøst kall om å hjelpe.
til å rykke ut ved gasslekkasjer og Jeg innkalte alle som hadde fått I dagens rike Norge finnes fortsatt
ulykker, forteller Stein. en advarsel. Vi inngikk kontrakt nød. Den ser bare annerledes ut.
om både behandling og om at de Skulle jeg startet opp igjen nå,
Hans ansvar var også å besøke skulle følges opp av en kollega de ville jeg lært eritreisk eller syrisk
ansatte som lå på sykehus selv utpekte og hadde tillit til. Det og bistått de som er flyktet hit til
og å administrere bedriftens siste var et sjakktrekk. et liv med trygghet, arbeid og ver­
husmorvikarer. dighet. Det vil alltid være behov
I Steins virketid gjennom 40 år for de som drives av den kristne
AKAN-ordningens far. – Mange opp­ skrev totalt 900 arbeidere med grunntanke om å se sin nestes
søkte oss når livet ble vanskelig. varierende alkoholproblematikk nød og gå inn i den, sier Arnfinn
Jeg husker en sammensunket kar og ansettelsestid under på slike ­Johannes Stein.
på venterommet. Han hadde mis­ kontrakter. Kort oppsummert:
tet datteren sin dagen før. Det var Omkring 25 prosent av disse [email protected]
hjerteskjærende.

Med den brede utdanningen

2016 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  31

DIAKONHJEMMET

Sykehuset forbereder
seg på vekst

I løpet av 2016 blir det klart hvilke flere pasientgrupper og hvilken ny bydel/kommune
­Diakonhjemmet Sykehus skal få ansvar for. Myndighetene ønsker at sykehuset skal øke
kapasiteten for å sikre Oslos befolkning gode helsetjenester også i framtiden.

Oslo er en av de raskest voksende var på høring i kommunen våren I 2013 bygget sykehuset nytt
hovedstedene i Europa. Innen 2016. Et endelig vedtak blir fattet Akuttmottak på nord/vestsiden
2030 vil vi være mer enn 200 av styret i Helse Sør-Øst i juni. av sykehuset. Nå er planen å
000 flere innbyggere. Da må Hvis forslaget går igjennom vil forlenge behandlingsfløyen på
også sykehusene i byen øke kapa­ sykehusets opptaksområde øke vestsiden noe sørover.
siteten. Myndighetene ønsker at fra 136 000 til rundt 190 000
Diakonhjemmet Sykehus skal ta innbyggere.
sin del av dette ansvaret.
I tillegg ønsker Helse Sør-Øst
– Det er et oppdrag vi vil at Diakonhjemmet Sykehus
motta med glede. Vi er et godt blant annet skal få ansvar for
lokalsykehus og tar vårt sam­ å behandle flere av hoftebrud­
funnsansvar på alvor, sier dene blant eldre i Oslo og få flere
sykehusdirektør Anders Mohn alderspsykiatriske døgnplasser.
Frafjord. Også flere andre behandlinger
diskuteres lagt hit. Dette vil
Kanskje Alna bydel. Helse Sør- styrke de ulike fagmiljøene på
Øst foreslår primært at Dia­ sykehuset og komme alle pasien­
konhjemmet Sykehus skal ta ter til gode.
ansvaret for sykehustjenestene
til Alnas befolkning i tillegg til Må bygge ut. Selv om medisinsk
de tre vestlige bydelene sykehu­ behandling stadig blir mer effek­
set allerede har hatt ansvar for i tiv, liggetiden kortere og pasi­
mange år. Fra slutten av 2013 har entene i større grad følges opp
Diakonhjemmet Sykehus avlastet poliklinisk, vil det være behov
Ahus med inntil 10 akuttpasien­ for å bygge ut sykehuset noe.
ter daglig fra Groruddalsby­ Sykehusets ansatte samarbeider
delene. Alna-pasientene kjenner tett med Brukerutvalget (som
oss derfor godt allerede. Ved å representerer pasientene og
overta ansvaret for bydelen vil deres behov) for å videreutvikle
sykehuset kunne tilby pasientene sykehuset slik at behandlingskva­
et mer helhetlig tilbud hvor også liteten blir best mulig og at syke­
den polikliniske oppfølgingen huset oppleves som et godt sted å
foregår her. komme til for alle som må hit.

Omfordeling av pasientene. Helse Følg forberedelsene og utvik­
Sør-Østs forslag til omfordeling lingen på våre hjemmesider:
av pasientgrupper og bydeler www.diakonhjemmetsykehus.no

[email protected]

32  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2016

Illustrasjon: Lund+Slaatto arkitekter

Slik forestiller arkitekten seg et av torgene ved Omsorg +-leilighetene.

Hva skjer i ­
Diakonhjemmet hage?

Mange har sikkert hørt om planene for utvikling av
­Diakonhjemmet hage. Det involverer både byutvikling,
T-banestasjon, boliger, helse- og omsorgstjenester og
samarbeid med offentlige myndigheter og næringsliv.

Målet er å videreutvikle et levende næringsareal. I førsteetasjene
lokalsamfunn på Steinerud, å rundt torget kan det bli tilbud
skape nye og helhetlige tjeneste­ og aktiviteter som kiosk, nær­
modeller innen helse og omsorg, butikk, frisør, helsesenter eller
og å bygge opp et organisk helhet­ samfunnshus.
lig samspill mellom institusjonene
og samfunnet for øvrig. Små og store torg. Langs Diakon­
veien opp mot dette torget leg­
Reguleringsplan. Byggene knyttet ger planen opp til å rive en del av
til Diakonhjemmet hage forut­ boligene, slik at det kan bygges
setter en ny reguleringsplan for omsorgsboliger, sykehjem og lei­
rundt 40 av det samlede område ligheter. I og langsmed bygnin­
på Steinerud på vel 130 mål. Stift­ genes førsteetasjer legges det til
elsen Diakonhjemmet håper at rette for små og store torg og ulike
den vil bli vedtatt i løpet av 2016. fellestilbud.

Reguleringsplanen legger opp Diakonhjemmet har nylig
til at det etableres ny universelt inngått kontrakt med Oslo kom­
utformet T-banestasjon på Dia­ mune om bygging og drift av
konhjemmets tomt, til erstatning 124 Omsorg+-leiligheter med
for stasjonene Frøen og Steinerud. et a­ ktivitetssenter. Her kan
Herfra vil man komme inn på et ­personer som ikke lenger kan bo
sentralt torg på nedsiden av høg­ i egen bolig, søke kommunen om
skolebygget. Torget blir en viktig å leie tilrettelagt leilighet. Leilig­
møteplass, og vil rammes inn av hetene og aktivitetssenteret blir
høgskolebygget, en høyblokk for betjent av en husvert.
studentboliger/pasienthotell og
[email protected]

2016 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  33





Tall 1,9 milliarder

✱ FRA DIAKONHJEMMET SYKEHUS 2015 ✱ Diakonhjemmet Sykehus hadde et budsjett på nesten 1,9 milliarder
kroner i 2015. Det var 10 prosent høyere enn året før. Sykehuset
gikk med et lite underskudd grunnet økte pensjonsutgifter.

0,1 prosent av pasi­ GJENNOMLYSNING
entene på Diakon­
hjemmet Sykehus Sykehuset har fått mange flere pasienter
opplevde å måtte vente det siste året. Det betyr også flere radio­
ut over den nasjonale logiske undersøkelser totalt. I 2015 økte
fristen for behandling for antall CT-bilder med hele ni prosent, til
sin sykdom pr august drøyt 8400. Antall MR-bilder og ultra­
2015. Samlet for regio­ lydsbilder ble redusert med fem pro­
nen opplevde 6,6 prosent sent hver, til henholdsvis 6500 og drøyt
av pasientene fristbrudd. 3600. Røntgenbilder er fortsatt den bil­
Sunnaas Sykehus var deundersøkelsen som brukes mest. Det
det eneste sykehuset ble tatt 40 000 røntgenbilder på syke­
med færre fristbrudd i huset i 2015, en økning på en prosent
regionen. fra året før.

OVERLEVELSE

95,7%

Ifølge Kunnskapssenterets rapport om overle­
velse i sykehus ved hjerteinfarkt, hjerneslag og
hoftebrudd overlever 95,7 prosent av innlagte
pasienter på Diakonhjemmet Sykehus, som
er høyere enn landsgjennomsnittet. Sykehu­
set er også det eneste sykehuset med signifi­
kant høyere overlevelse både totalt og for en av
de tre enkeltdiagnosene som blir målt, nemlig
hjerneslag

BEKREFTELSE OG TIME SAMTIDIG KORTEST VENTETID Gjennomsnittlig ventetid

Sykehusene måles på sin Diakonhjemmet Sykehus er Somatikk Voksenpsykiatri
evne til å bekrefte mottatt blant sykehusene i Helse Sør-
henvisning om behandling Øst med kortest ventetid på 80
og tilbud om aktuell time behandling for de pasientene
for pasienten i samme brev. som ikke legges inn akutt. 60
Diakonhjemmet Sykehus 40
var i 2015 det lokalsykehuset i regionen som Pr. 2. tertial 2015 måtte
hadde høyest skår på dette kvalitetsmålet. Pr pasientene gjennomsnitt­ 20 Helse Sør-Øst Norge
2. tertial fikk 77 prosent av pasientene bekref­ lig vente på behandling i 57 0
telse og tidspunkt i samme brev. I hele helse­ dager. Snitt ventetid for syke­
regionen var andelen 61 prosent. husene i hele regionen var da Diakonhjemmet
73 dager. Sykehus

36  Dialog | Diakonhjemmet Sykehus | 2016

5200 261 lyskebrokk

Sykehuset gjennomførte over Den operasjonen som utføres flest ganger i løpet av et år er laparoskopisk operasjon for lyskebrokk. 261
5200 operasjoner, en økning pasienter fikk utført denne operasjonen på Diakonhjemmet Sykehus i 2015, en økning på 5 prosent fra
på fem prosent fra 2014. året før. Dernest er det laparoskopisk kolecystektomi (som betyr fjerning av galleblæren ved kikkhulls­
Antall dagkirurgiske inngrep operasjon), som topper operasjonsstatistikken, med 253 operasjoner. På tredjeplass ligger total hofte­
økte med seks prosent. protese, med 213, hårfint foran delprotese i hofte, som blir stadig vanligere, med 212.

VANSKELIG Å FÅ 1750
PASIENTENE UT
FLERE OVERNATTINGER
Pasienter som medisinsk sett er ferdig­
behandlet på sykehuset og som trenger I 2014 økte antallet heldøgnspasien­
institusjonsplass eller hjemmetjenester etter ter i somatikken med åtte prosent.
sykehusoppholdet regnes som utskrivnings­ Det skyldes først og fremst helårsef­
klare pasienter mens de venter på tilbud i fekt av avtalen med Helse Sør-Øst
bydelen. Diakonhjemmet Sykehus har en rela­ om å avlaste Ahus. I 2015 ble det
tivt høy andel slike utskrivningsklare pasien­ lagt inn nesten 15 000 pasienter
ter, men den synker. Pr. 2. tertial 2015 hadde som til sammen trengte en seng på
sykehuset en andel på 3,3 prosent utskriv­ sykehuset i 52 800 døgn. Det var
ningsklare pasienter i somatikken og 0,0 pro­ 1750 pasientdøgn flere enn året før.
sent i voksenpsykiatrien. Den hadde gått ned
fra 5,9 prosent i somatikken og 1,2 prosent i 500 Drøyt 500 pasi-
voksenpsykiatrien fra 2014. I helseregionen enter møter til
samlet var andelen 1,4 prosent i somatikken kontroller og poli­
og 1,7 prosent i psykiatrien. klinisk behandling på Diakonhjem­
met Sykehus på en vanlig hverdag.
… MEN Antallet øker hvert eneste år, og i
FÅ MÅ 2015 ble det gjennomført nesten
LIGGE PÅ 77 000 polikliniske konsultasjo­
KORRIDOR ner i somatikken og over 69 000
poli­kliniske konsultasjoner innen
0,4 prosent p­ sykisk helsevern. Det var en
av sykehusets økning på fem prosent både i soma­
pasienter opplevde å måtte ligge i korridor. tikken og i psykiatrien siden 2014.
Selv om det har vært en liten økning siste år,
er det fortsatt laveste andel korridorpasienter
blant lokalsykehusene i Helse Sør-Øst. Pr. 2.
tertial i 2015 var andelen korridorpasienter i
hele regionen på 1,6 prosent.

DRAMATISK ENDRET LIGGETID

På midten av 1800-tallet var gjennomsnittlig liggetid på de få
norske sykehusene som fantes 60 dager. Mange pasienter
bodde på sykehuset over lengre tid.

Da Diakonhjemmet Sykehus flyttet inn i nye bygninger på
Steinerud i 1900 og for alvor begynte sykehusdrift, var gjennom­
snittlig liggetid på norske sykehus redusert til rundt 15 dager.

Særlig i forbindelse med innføringen av Samhandlingsrefor­
men i 2012, endret liggetiden seg igjen. I 2015 lå pasientene på
Diakonhjemmet Sykehus i gjennomsnitt i 3,6 dager. Pasientene
skal være kortest mulig på sykehuset og så få oppfølging poli­
klinisk, på sykehjem og i hjemmet.

2016 | Diakonhjemmet Sykehus | Dialog  37