Kosmos SF

Kosmos SF Figur s. 189

Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap

Celledel Oppgaver
Cellemembran Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt
med naboceller.
Cytoplasma
Lysosom Alt som fyller plassen mellom cellekjernen og cellemembranen.
Celledel som inneholder enzymer som bryter ned avfallsstoffer (organiske stoffer).
Ribosom Kalles også selvmordsdel, fordi enzymene kan bryte ned cellen når den ikke fungerer lenger.
Mitokondrie
Kanalnettverk Setter sammen aminosyrer til protein etter oppskrift fra arvestoffet.
(endoplasmatisk nettverk) Her skjer celleåndingen. Mitokondriene kalles ofte cellens kraftverk.
Kjernemembran Et nettverk av kanaler som sørger for transporten i cellen.
Cellekjerne
Arvestoff (= DNA) Beskytter arvestoffet og regulerer transporten ut og inn.
Molekyl Omfatter kjernemembranen og arvestoffet (DNA).
Protein av enzymtypen Inneholder genene. Styrer alt som skjer i cellen.
Protein som byggestein Oppgave
Driver de kjemiske prosessene i cellen (stoffskiftet).
Er med og bygger opp celler og vev.

Figuren ved siden av viser hvordan en dyrecelle er bygd opp. Pore i Arvestoff
Tabellen ovenfor forteller hvilke oppgaver de forskjellige kjernemembran (DNA)
delene av cellen har, og hvilken rolle proteinene spiller.
Ikke alle celledeler er tatt med. Kjernemembran

Cellemembran
Cellekjerne
Kromosom
m/gener
Lysosom
Endoplasmatisk
nettverk
Ribosomer
Cytoplasma



Kosmos SF Figur s. 191

Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap

CG Triplett
AT Triplett
TA Triplett
GC
AT
AT
TA
CG
CG

Tre og tre baser utgjør en
triplett. Til hver triplett hører
en bestemt aminosyre.



Kosmos SF Figur s. 193

Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap

Åpnes CG Nukleotider
CG
AT G
A
TA
U

GC G CA

A U T
T A A
C G G
A T
U
T A

GA C

G C C
C T
A G
C
G U A
G
T C
A
A
C
C
A
G
Lukkes T A mRNA
G C

GC

TA

CG
AT

TA

GC
DNA

DNA-stigen blir åpnet, og deretter lages
det en kopi av DNA i form av mRNA.
mRNA-et kan så vandre ut av cellekjernen.

Kosmos SF Figur s. 195

Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap

Gen mRNA med Protein med PRODUKT
(DNA-molekyl), 52 tripletter 51 aminosyrer (insulin)
her med
52 tripletter RNA Aminosyre- Protein
Triplett 1 kjede (insulin)
DNA Triplett 2
Triplett 3 Aminosyre 1 Til hvert protein hører en
Triplett 1 (start) Triplett 4 Aminosyre 2 bestemt sammensetning av
Triplett 2 Triplett 5 Aminosyre 3 tripletter i DNA-molekylet.
Triplett 3 Aminosyre 4 Proteinet i dette tilfellet er
Triplett 4 Triplett 51 Aminosyre 5 insulin.
Triplett 5 Sluttriplett
Aminosyre 51
Triplett 51
Sluttriplett (52)

CG
CG
AT

TA

G C

A T
A
T U G Aminosyre 1 Amino-
C A T syre 6
G A
A tRNA
C AU
TU

GA C Protein 5
1
GC C
AC T 234
C G tRNA uten
G
TA U
TA G
C
A
A
C
C
A
G
mRNA G U U aminosyre

GC GGU
GC
TA U AGU A C CUGC A AC C AGU A
CG
AT 1 Start- 2 345 6 mRNA
TA triplett
GC

DNA

Ribsomet leser
av mRNA

Proteinsyntesen. Ribosomet beveger seg langs mRNA-tråden og leser av
en og en triplett. tRNA med riktig aminosyre fanges så inn og hektes på
den forrige aminosyra.

Kosmos SF Figur s. 196–197

Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap

15.5 Gen som
15.4
15.3 koder for

15.2 insulin

15.1

14

13

12

11.22

11.21

11.1

12 Kromosom 11 er inndelt i nummererte

13.1 områder. Figuren viser hvor genet for

13.2 proteinet insulin er plassert.
13.3

13.4
13.5

14.1

14.2

14.3

21

22.1

22.2
22.3

22.1
22.2

22.3

24
25

Fra mor
Fra far

Kromosomene 1–22
fins i alle celler i krop-
pen som par. X- og Y-
kromosomene kom-
mer i en særstilling.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
X

Y

13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23



Kosmos SF Figur s. 199

Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap

Begrep Beskrivelse
Allel
En genutgave (en alternativ utgave av et gen). Genet for blå øyefarge og genet for brun øyefarge
Haploid er to alleler.
Diploid
Dominant gen Celle som har ett sett kromosomer (slik som kjønnsceller, dvs. egg- og sædceller).
Recessivt gen Celle som har et dobbelt sett kromosomer (slik som kroppsceller).
Et gen som kamuflerer virkningen av et recessivt (vikende) gen.
Homozygot Et recessivt (vikende) gen som blir kamuflert av et dominant gen, og som bare kommer til uttrykk
Heterozygot sammen med et allel som er likt.
Genotype
Fenotype Et individ som har to like alleler av en genutgave i cellene.
Et individ som har to ulike alleler av en genutgave i cellene.
Meiose Et individs sammensetning av gener.
Måten genotypen kommer til uttrykk på i organismens egenskaper. Både arv og miljø bestemmer
Mitose fenotypen.

Mendels lover Reduksjonsdeling. Celledeling der antallet kromosomer blir redusert til det halve
(slik som ved dannelse av kjønnsceller).

Vanlig celledeling. Celledeling som skjer slik at dattercellene får samme type og samme antall
kromosomer som morcellen.

Gregor Mendel (1822–84) oppdaget lovene for nedarving av egenskaper gjennom krysningsforsøk.

Kosmos SF Figur s. 201

Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap

ss s s Ss S s
Ss Ss
Ss Ss SS Ss
S S

s ss ss s Ss ss

s

Kosmos SF Figur s. 203

Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap

Lite Vanligste Seks ulike
vann fenotype 1 fenotyper,
Lite men samme
næring genotype
Lav
tempe- 4 Knopp- 2 Kraftig gjødsling
ratur 5 skyting Lite lys
6 (kloninger)

Disse plantene er genetisk identiske (kloninger), 3
men miljøet fører til at de utvikler seg ulikt.



Kosmos SF Figur s. 209

Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap

Kosmos SF Figur s. 211

Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap

b
av

Vinkelen finner vi slik:

v = sin–1 ( ab )

Kosmos SF Figur s. 212

Figurer kapittel 7 Fra gen til egenskap

13 14 15 16 17 18 19 20
F f F fF
f
Ft Tf
12 t 21

10 11 Tf T H Ft 22
fF
h f

t T

Øø 23
F

H Ø h

9 24
F f

Ss 25
F
8 Ft Tf
f t

h ø H

67 T hH 26 27
fF fF
Tt
Tf Ft 28
5

4 23 1 32 31 f 29
fF F f F
30