Psykologi 1 Mennesket i utvikling Figurer kapittel 1 Vår ...

Psykologi 1 Figurer kapittel 1 Vår psykologiske hverdag

Mennesket i utvikling Figur side 18

En oversikt over psykologiens utvikling

Periode/årstall Hovedsyn / sentrale retninger i psykologien Sentrale personer
Sokrates: Sjelen er evig og har et liv før
Antikken Menneskets sjelsliv står sentralt. fødselen der den vet alt og ser alt
(ca. 700 f.Kr.– Sjelen (psykhe) er evig. Platon: Kropp og sjel er atskilt, og sjelen
500 e.Kr.) er fri
Aristoteles: Kropp og sjel er en
Middelalder Lærde forsøker å forstå sjelens betydning helhet, sjelens frihet er begrenset
(ca. 500–1500) for å så forstå menneskets tanker og handlinger. Galileo og Newton: Et mekanistisk syn på
og renessanse I renessansen oppstår to hovedforklaringer: mennesket som et system av sammensatte
(ca. 1400–1700) mekanisme og vitalisme/dualisme deler som fungerer etter fysiske lover
Descartes: Skiller mellom kropp og sjel
Psykologi fra Sjelen består av krefter (fakulteter) delt i en
1750 til 1850: rasjonell og en irrasjonell side (fakultetspsykologi) Reid: Laget liste over 40–50 fakulteter
• Fakultets- Vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten Bacon, Locke, Hume: All kunnskap kommer
(empirisme) gjennom erfaringer
psykologi Tenkning og atferd kan forklares ved at sanseinn- Locke: Hvordan tanker kan kombineres
• Empirisme trykk kombineres (assosiasjonisme)
Fechner, Helmholtz: Psykologisk
• Assosiasjo- kunnskap gjennom eksperimenter
nisme Galton, James, Cattell: Individuelle forskjel-
ler, psykologiens praktiske anvendelse
Psykologi fra Psykologiske prosesser blir studert gjennom Charcot, Freud: Hvordan bl.a.
1850 til 1900: systematiske forsøk i laboratorier (vitenskapelig hypnose kan helbrede nevroser
• Vitenskapelig psykologi)
Sammenhengen mellom psykologiske funksjoner, Freud: Det ubevisstes rolle i helbreding av
psykologi f.eks. intelligens og tilpasning (funksjonalisme) nevroser
Interesse for det uvanlige, som psykiske lidelser, Watson, Skinner, Pavlov: Læring gjennom
• Funksjona- nevroser (abnormalpsykologi) stimulus-respons-forbindelser
lismen Wertheimer: Psykologiske fenomener må
forstås som helheter
• A bnormal-
psykologien

Psykologi fra Psykoanalysen er en metode for å finne årsaker til
1900 til 1950: nevroser som bunner i en psykologisk konflikt
Psykoanalysen All atferd kan beskrives ut fra S-R-forbindelser.
Når atferd endres, har det skjedd læring
Atferdspsykologi Sanseinntrykk samles i organiserte helheter
(behaviorisme) (gestalter) med struktur og form. Læring skjer
Gestaltpsykologi gjennom en helhetlig oppfatning av en situasjon

Psykologi Hva som skal til for at et individ skal utvikle seg Maslow: Ulike behov i et hierarki
etter 1950: best mulig ut fra evner og egenskaper. Rogers: Utvikling av selvbilde for tilpasning
Humanistisk Stor vekt på den frie viljen
psykologi

Psykologi 1 Figurer kapittel 2 Psykologi og forskning

Mennesket i utvikling

Figur side 28

Biologisk Utviklings-
orientert psykologi
psykologi

Personlighets- Psykologisk Lærings-
psykologi grunn- psykologi

 forskning

Sosial- Persepsjons-
psykologi psykologi

Disipliner i psykologisk grunnforskning.

Psykologi 1 Figurer kapittel 2 Psykologi og forskning

Mennesket i utvikling

Figur side 30

Amatør- Klinisk
messig bruk av psykologi

psykologi

Idretts- Anvendt Pedagogisk
psykologi psykologi psykologi

Helse- Arbeids-,
psykologi organisasjons- og
ledelsespsykologi

Retninger innenfor den anvendte psykologien.

Psykologi 1 Figurer kapittel 2 Psykologi og forskning

Mennesket i utvikling

Figur side 33

Perspektiv Beskrivelse: Sentrale personer
Det biologiske per- Mennesket som biologisk organisme. Opptatt av hvordan Charles Darwin, Nikolaas Tin-
spektivet gener styrer atferd og egenskaper, gjennom en tilpasning til bergen, Leda Cosmides og John
miljøet som har skjedd over lang tid. Tooby, Leif Ottesen Kennair
Det psykodynamiske
perspektivet Ubevisste eller fortrengte motiver fra barndommer påvirker Sigmund Freud, Carl Gustav
Det atferdspsykolo- personligheten. Jung, Erik H. Erikson
giske perspektivet
(behaviorismen) Legger vekt på atferd som kan observeres og beskrives. Frederic B. Skinner, John B.
Det kognitive per- Våre handlinger er en respons på forskjellige ytre stimuli. Watson, Ivan Pavlov
spektivet
Mennesket bearbeider aktivt erfaringene sine og lærer å Jean Piaget, Lev Vygotsky
Det humanistiske forstå omverdenen ved å stadig utvide kunnskapen og
perspektivet utvikle tenkningen sin. Abraham Maslow, Carl Rogers,
Systemperspektivet Mennesket er et fritt individ som søker selvrealisering, Rollo May
personlig vekst og mening med livet. Uri Bronfenbrenner
Mennesket er i samhandling med nærmiljøet, det sosiale
nettverket og samfunnet ellers.

Psykologi 1 Figurer kapittel 2 Psykologi og forskning

Mennesket i utvikling

Figur side 40

Beskrivende metoder Eksperimentelle metoder
Observasjon Bruk av avhengige og uavhengige variabler
Kasussstudier Kartlegging av årsakssammenhenger
Lengdesnittsundersøkelser Signifikanstesting
Spørreundersøkelser (survey)
Intervjuer
Korrelasjonsstudier

Psykologi 1 Figurer kapittel 2 Psykologi og forskning

Mennesket i utvikling

Figur side 42

Testskåre Positiv korrelasjon Antall timer søvn Negativ korrelasjon
100 12
10
80
60 8
40 6
20 4

012345678 012345678
Lesetimer per dag TV-timer per dag

Testskåre Positiv korrelasjon Antall timer søvn Negativ korrelasjon
100 12
10
80
60 8
40 6
20 4

012345678 012345678
Lesetimer per dag TV-timer per dag

Ingen korrelasjon
høy

Høyde

lav Inntekt høy
lav

Psykologi 1 Figurer kapittel 2 Psykologi og forskning

Mennesket i utvikling

Figur side 43

Gruppe 1 Uavhengig variabel (type hukom- Avhengig variabel (måling av
Gruppe 2 melsesteknikk brukt) hukommelsesevne)
Hukommelsesteknikk A Prestasjon A
Hukommelsesteknikk B Prestasjon B