Dyrevelferdsprogrammet_A4_02

Dyrevelferdsprogrammet
WelFur

Forskrifter

INNHOLD

◆ Dyrevelferdsprogrammet s. 4–23...................................................................................................................................................................
◆ Wellfur s. 24–37............................................................................................................................................................................................................................
◆ Forskrifter s. 38–49..................................................................................................................................................................................................................

2

FORSLAG TIL 3. Definisjoner
RETNINGSLINJE FOR
DYREVELFERDSPROGRAM DEFINISJONER FOR RETNINGSLINJEN
FOR GRUPPEHOLD AV
MINK Gruppehold av mink: Hold av tre eller fire mink i samme oppholdsenhet, eldre enn ni uker.
Driftsenhet: (Se pkt. 5.4.1.4.g)
1. Formål Eier: Anlegg, eller del av anlegg, der det holdes pelsdyr
Dyreholder: Person eller foretak som holder pelsdyr
Formålet med dyrevelferdsprogrammet er å sikre god dyrevelferd for mink i gruppehold. Voksent dyr: Eier eller annen person med ansvar for daglig stell av pelsdyr i gitt
Landbruks- og matdepartementet har gjennom endring av pelsdyrforskriften av XXX gjeldende fra XXX om hold WelFur Mink: driftsenhet
av pelsdyr, innført forbud mot gruppehold av mink. For driftsenheter som er tilsluttet dyrevelferdsprogrammet er Velferdsprotokollen «Welfare Dyr over syv måneder pr. 1. januar
det åpnet for hold av mink i grupper. assessment protocol for mink»: Forskningsbasert sertifiseringsprogram for hold av mink utviklet av syv
Velferden til dyra sikres gjennom produksjonsstyring og kontinuerlig kvalitetssikring av rutiner, systematisk europeiske universiteter for Fur Europe
forebyggende helsearbeid, regelverksetterlevelse samt krav til minimumsnivå for dyrevelferd i gruppeholdsperioden, WelFur nivå: En vitenskapelig basert evaluering av velferden til mink ved hjelp av
basert på objektive og målbare indikatorer. velferdsindikatorer for alle viktige velferdsbehov. Protokollen danner
Helseavtale: grunnlag for beskrivelse av velferdsnivå i den enkelte driftsenhet på
2. Virkeområde fire hovedområder: god helse, god fôring, god oppstalling og adekvat
Helseovervåking: adferd. Revisjonene utføres av uavhengig tredjepart
Retningslinjen gjelder for driftsenhet som produserer pelsskinn, og hvor det holdes mink, eldre enn ni uker. På bakgrunn av revisjon utført av tredjepart, oppnår driftsenheten ett
Programmet tillater ikke flere enn fire dyr i hver oppholdsenhet. Krav om elektronisk journalføring gjelder hele året. av fire nivåer:
Ressurskrav utover forskrift gjelder i gruppeholdsperioden for hele driftsenheten.
1. Best praksis
4 2. God praksis
3. Tilfredsstillende praksis
4. Utilfredsstillende praksis
I nivåene 1, 2 og 3 oppfyller driftsenheten kravene til WelFur-
sertifisering. Driftsenheter som kun oppnår nivå 4, blir ikke sertifisert

Forpliktende helseovervåkingsavtale mellom eier og
privatpraktiserende veterinær

Veterinærkontroll og rådgiving i henhold til helseavtalen som føres
elektronisk
(se pkt. 5.3.)

Helseovervåkingsrapport: Veterinærens beskrivelse av dyreholdet i driftsenheten (se pkt. 5.3)
Produksjonsdata
Trafikklysordning: Produksjonsdata som driftsenheten må registrere elektronisk
Velferdsindikatorer: gjennom hele året i henhold til forskrift om hold av pelsdyr og denne
retningslinjen
En indikator hvor grønt-, gult- og rødt lys beskriver driftsenhetens
status i dyrevelferdsprogrammet
Målbare fysiologiske og atferdsmessige egenskaper ved dyra eller
forhold i omgivelsene dyra lever i, som benyttes for å vurdere nivået av
dyrevelferden

5

4. Inkludering av driftsenhet i • Tilby veiledning til eier/dyreholder i henhold til trafikklysordningen
dyrevelferdsprogrammet • Ved behov foreslå endringer i retningslinjen

Driftsenheten skal være medlem i Norges Pelsdyralslag. ∙ 5.3 Veterinær
Den enkelte driftsenhet skal registrere nødvendige produksjonsdata i en database som etableres og driftes av Norges
Pelsdyralslag. Produksjonsdata skal registreres i henhold til forskrift om hold av pelsdyr samt kravene i denne Veterinær som inngår skriftlig helseavtale med eier, plikter å følge opp avtalen innenfor retningslinjen for
retningslinjen. Eier/dyreholder forplikter seg til å gi administrator av dyrevelferdsprogrammet (NPA) tilgang til alle gruppehold. Det skal gjennomføres minst tre årlige helseovervåkinger i løpet av vinter, sommer og høst (se vedlagte
revisjonsdata fra WelFur-revisjonene. helseavtale).
Norges Pelsdyralslag kan inkludere driftsenhet i dyrevelferdsprogrammet når følgende krav er oppfylt: Veterinær skal føre kontroll i henhold til helseavtalen, og skal registrere og rapportere elektronisk følgende
• WelFur-revisjon i gruppeholdsperioden med minst nivå god praksis dyrevelferdsindikatorer og ressurser ved hver helseovervåking:
• Helseavtale og helseovervåkingsrapport som dokumenterer tilfredsstillende dyrehelse • Tydelig sykt dyr
• Kurs og bestått eksamen i gruppehold av mink • Sår og skader
• Bemanningsplan med risikovurdering av dyreholdet • Redusert bevegelighet
• Mattilsynets tilsynsrapport uten vesentlige merknader om dyrehelse eller dyrevelferd • Pelsgnag
Tilslutning i dyrevelferdsprogrammet videreføres så lenge eier/dyreholder innfrir kravene. Eier/dyreholder skal • Aktivitetsobjekter
umiddelbart varsle administrator ved utmeldelse av programmet. • Halm
• Fôring
5. Ansvar og roller • Andel ledige bur
• Sammensetting av grupper
∙ 5.1 Offentlige myndigheter
∙ 5.4 Driftsenhet
Landbruks- og matdepartementet er ansvarlig for godkjenning av retningslinjen.
Mattilsynet gis innsyn i hvilke driftsenheter som er tilknyttet dyrevelferdsprogrammet. Driftsenheten kan kvalifisere seg til gruppehold av tre (se pkt. 5.4.1) eller fire mink (se pkt. 5.4.2) i samme
Mattilsynet fører tilsyn i henhold til forskrift, og skal ved forespørsel ha tilgang til: oppholdsenhet. Nye driftsenheter kan med særkrav (se pkt. 5.4.3) kvalifisere seg til å delta i dyrevelferdsprogrammet
• WelFur-rapporter med vurdering av dyreholdet i første driftsår.
• Helseovervåkingsrapport fra veterinær med vurdering av dyreholdet
• Driftsenhetens elektroniske journaler ∙ 5.4.1 Gruppehold

∙ 5.2 Norges Pelsdyralslag 1. Driftsenhet skal være WelFur-revidert og minst oppnå nivået god praksis i gruppeholdsperioden.
2. Bemanning og tilsyn
Norges Pelsdyralslag er administrator for dyrevelferdsprogrammet, og fører register over driftsenhetene som er Eier/dyreholder skal:
tilknyttet programmet.
Norges Pelsdyralslag skal: a) Ha bemanningsplan med risikovurdering av dyreholdet, og sikre bemanning i henhold til planen
• Inkludere driftsenheter som ønsker og innfrir krav til deltakelse (se krav i pkt. 5.4) b) Sikre tilstrekkelig opplæring av medarbeidere
• Ekskludere driftsenheter der vilkår for deltakelse ikke er oppfylt c) Gjennomføre kurs i gruppehold med bestått eksamen
• Varsle Mattilsynet der driftsenheten mister rett til gruppehold d) Gjennomføre ekstra daglig tilsyn
• Etablere og drifte database for dyrevelferdsprogrammet e) Oversende Mattilsynets tilsynsrapporter til Norges Pelsdyralslag
• Opprette og drifte elektronisk journalsystem der eier/dyreholder og veterinær fører driftsdata 3. Helseavtale
• Sammenstille resultater fra dyrevelferdsprogrammet for foregående år og oversende dette til Mattilsynet innen Eier/dyreholder skal:
1. mars. a) Ha helseavtale med privatpraktiserende veterinær
• Tilrettelegge og gjennomføre kurs i gruppehold der eier/dyreholder må bestå skriftlig eksamen b) Sikre gjennomføring av helseovervåkingsbesøk fra veterinær
• Tilrettelegge og tilby kurs i gruppehold for veterinærer 4. Produksjonskontroll
Eier/dyreholder skal:
6 a) Journalføre og elektronisk rapportere driftsdata i henhold til pelsdyrforskriften og dyrevelferdsindikatorer
(se vedlagt oppstilling av velferdsindikatorer) for å bruke resultatene i systematisk forebyggende helsearbeid.

7

b) Sikre at utvelgelse av tillitsfulle avlsdyr baseres på utvelgelsesmetoden som er dokumentert og anbefalt av ∙ 6.1 Trafikklysordningen
NMBU
c) Sikre at dyra har tilgang til to egnede aktivitetsobjekter, hvorav minst ett er egnet til å tygge på Driftsenhetens status for etterlevelse av dyrevelferdsprogrammet illustreres og angis gjennom en trafikklysordning –
d) Sikre at alle dyr har tilgang til halm fra 1. august grønt, gult og rødt nivå. Ved grønt oppfyller driftsenheten alle krav, ved gult er det moderate avvik og ved rødt er det
e) Sikre fôrtilgang minst to ganger daglig alvorlige avvik fra dyrevelferdsprogrammet.
f) Ha tilgjengelig 3% ledige bur etter utflytting der det er tre mink pr. oppholdsenhet
g) Krav til sammensetning av dyr i gruppehold: Grønt

• Maks ett voksent dyr pr. gruppe Driftsenheten har kvalifisert seg til deltakelse i dyrevelferdsprogrammet (punkt 4) og oppfyller kravene i pkt. 5.4.1,
• Maks to hanner pr. gruppe eventuelt også 5.4.2 og 5.4.3.
• Avlstispe og tispevalp skal ikke plasseres sammen Dersom det påvises alvorlige avvik fra denne retningslinjen i driftsenheten, kan denne falle fra nivå grønt og direkte
• Dyr fra ulike kull skal ikke settes i samme bur etter at valpene er 9 uker til rødt.
h) Avslutte gruppehold senest 1. januar
Gult
∙ 5.4.2 Tilleggskrav til driftsenhet med fire mink
Driftsenheten er fremdeles kvalifisert for deltakelse i dyrevelferdsprogrammet, men enkelte krav under pkt. 5.4.1,
1. Ekstra helseovervåkingsbesøk av veterinær i gruppeholdsperioden 5.4.2 og 5.4.3 er ikke tilfredsstillende oppfylt. Det gis tidsfrist til å rette opp de påpekte forhold. Ved innfrielse av
2. Sikre at dyra har tilgang til tre egnede aktivitetsobjekter, hvorav minst to er egnet til å tygge der det er fire dyr pr. krav, gis driftsenheten mulighet for opprykk til grønt. Hvis krav ikke innfris innen fristen, havner driftsenheten i
oppholdsenhet rødt.
3. Dyreholder skal ha tilgjengelig fire % ledige bur etter utflytting der det er fire mink pr. oppholdsenhet WelFur
WelFur-revisjon uten tilfredsstillende resultat i henhold til punkt 5.4.1.1.
∙ 5.4.3 Særkrav til ny driftsenhet som ønsker tilslutning til • Krever tilfredsstillende nivå ved ny snarlig WelFur-revisjon
dyrevelferdsprogrammet Helseovervåking
Manglende helseovervåkingsbesøk
1. Året før oppstart skal nyetablerer: • Krever helseovervåkning gjennomført innen en uke
• Hospitere i alle perioder av et driftsår hos produsent som er tilknyttet dyrevelferdsprogrammet Skadefrekvens fra x til y
• Gjennomføre næringens oppstartkurs • Krever ekstra helseovervåkning, og forutsetter umiddelbar implementering av nødvendige tiltak. Tiltakene skal
• Gjennomføre næringens kurs i dyrevelferd fastsettes i samarbeid med privatpraktiserende veterinær eller rådgiver fra næringen.
• Gjennomføre næringens kurs i avliving med bestått eksamen Veterinær har moderate anmerkninger i totalvurdering av dyreholdet
• Gjennomføre næringens kurs i gruppehold av mink med bestått eksamen • Krever umiddelbar implementering av nødvendige tiltak. Tiltakene skal fastsettes i samarbeid med
privatpraktiserende veterinær eller rådgiver fra næringen.
I løpet av første driftsår må alle kravene i dyrevelferdsprogrammet innfris. Noe manglende oppfølging av nødvendige tiltak
Eier/dyreholder forplikter seg til å inngå avtale av minst to års varighet med fadder som selv er tilknyttet • Krever umiddelbar implementering av nødvendige tiltak
dyrevelferdsprogrammet. Produksjonskontroll
2. I tillegg kommer følgende særkrav: Mangelfull registrering av produksjonsdata
• Krever umiddelbar iverksettelse av tilfredsstillende registrering
• Inntil tre dyr pr. oppholdsenhet første år Mangelfull bemanningsplan med risikovurdering av dyreholdet
• Minst ett læringsbesøk av næringen • Krever tilfredsstillende plan innen en uke
• Ekstra helseovervåkingsbesøk av veterinær i gruppeholdsperioden • Rådgiving fra næringen med krav om umiddelbar implementering
Mangelfull bemanning
6. Avviksbehandling • Krever umiddelbar økt bemanning
Mangelfull opplæring av medarbeidere
Det er fire registreringskanaler som legger grunnlag for avviksbehandling; WelFur-revisjon, helseovervåkning, • Krever umiddelbar opplæring av medarbeidere
produksjonskontroll og tilsynsrapport fra Mattilsynet. Mangelfull oppfølging av syke og/eller skadde dyr
Driftsenhet blir varslet én gang med sms og e-post av administrator ved moderate avvik fra dyrevelferdsprogrammet, • Krever tilfredsstillende umiddelbare tiltak og plan for oppfølging
jf. gult trafikklys. Det gis mulighet til å rette opp forholdene. Ved manglende oppfølging av avvik, vil driftsenheten • Rådgiving fra næringen med krav om umiddelbar implementering
ikke gis mulighet til gruppehold av mink. Mattilsynet
Tilsynsrapporter med moderate vedtak knyttet til helse og velferd
8 • Krever umiddelbar oppfølging og lukking av vedtak innen gitt frist
• Rådgivning og tett oppfølging fra veterinær og næringen iverksettes

9

Rødt ∙ Oversikt over velferdsindikatorer

Dersom det påvises svært alvorlige avvik fra offentlig regelverk, helseovervåkningsbesøk, denne retningslinjen eller Pkt. 5.4.1.4.a
driftsenheten ikke oppnår minst, eller beholder WelFur nivå god praksis i gruppeholdsperioden, anses enheten for å
stå utenfor dyrevelferdsprogrammet. OMRÅDE INDIKATORER SJEKKES DAGLIG KOMMENTARER
Gruppehold avvikles etter inneværende sesong. Rådgivning og tett oppfølging fra veterinær og næringen iverksettes Dødelighet
ut sesongen for sikring av dyrevelferden. Mattilsynet varsles om at driftsenheten ikke lenger er kvalifisert for Helsetilstand Selvdødt dyr X Journalføres
dyrevelferdsprogrammet. Påfølgende sesong tillater ikke gruppehold. Sår og skader
WelFur Avlivet dyr X Journalføres
• Resultat fra revisjon er ikke tilfredsstillende. Nivå god praksis i gruppeholdsperioden er ikke innfridd Atferd Tydelig sykt dyr X Merking av bur for ekstra kontroll.
Helseovervåking Daglige gjøremål Redusert bevegelighet X Journalføres viss det behandles /
• Ikke gjennomført helseovervåkingsbesøk X
• Skadefrekvens er over x prosent Avl -halerotsår X tiltak
• Veterinær har alvorlige anmerkninger i totalvurdering av dyreholdet Hold -haletuppsår X Merking av bur for ekstra kontroll.
• Svært manglende oppfølging av anbefalinger fra privatpraktiserende veterinær eller rådgiver fra næringen -øvrige skader X Journalføres viss det behandles /
Produksjonskontroll Aggresjon mellom dyr
• Svært mangelfull registrering av relevante produksjonsdata tiltak
• Svært mangelfull bemanning Merking av bur for ekstra kontroll.
• Svært mangelfull opplæring av medarbeidere Journalføres viss det behandles /
• Syke og/eller skadde dyr blir ikke fulgt opp
Mattilsynet tiltak
• Tilsynsrapporter med svært alvorlige vedtak knyttet til helse og velferd Merking av bur for ekstra kontroll.
• Avvik og pålegg etter tilsynsbesøk er ikke fulgt opp/lukket Journalføres viss det behandles /

∙ 6.2 Fornyet tilknytning til dyrevelferdsprogrammet etter tiltak
ekskludering Merking av bur for ekstra kontroll.
Journalføres viss det behandles /
Dersom en driftsenhet ønsker å starte med gruppehold etter ekskludering fra dyrevelferdsprogrammet kan denne
kvalifisere seg i løpet av en sesong med parvis oppstalling av mink. Utover forskriftskrav må driftsenhet denne tiltak
sesongen tilfredsstille følgende krav: Journalføres når tiltak iverksettes
• Driftsenheten må være tilknyttet det elektroniske journalføringssystemet og gjennom dette vise tilfredsstillende
resultater for dyrevelferd Pelsgnag X Journalføres når tiltak iverksettes
• Driftsenheten skal oppfylle krav for inkludering i dyrevelferdsprogrammet (pkt. 4) samt oppfylle kravene under
pkt. 5.4.3.2 Stereotypier X Journalføres når tiltak iverksettes
Aktivitetsobjekt
∙ 6.3 Klageadgang X Skiftes ut og fylles på ved behov.
Vanntilgang Journalføres daglig
Driftsenhet kan klage på avgjørelser om inkludering, ekskludering og plassering i dyrevelferdsprogrammet til
administrator av programmet (Norges Pelsdyralslag). Klagen skal begrunnes skriftlig. X Journalføres daglig
Avgjørelse kan ankes til styret i Norges Pelsdyralslag.
For klager på vedtak som fattes av Mattilsynet gjelder Forvaltningsloven. Fôrtildeling X Journalføres daglig

10 Halm X Journalføres daglig

Bur og redekasse X Journalføres daglig
Tillitsfullhet Oktober/november. Dyra skal vurderes på en skala fra 1 til 5,
Veiing der 5 er mest tillitsfull. Dyr som oppnår karakter 5, 4 eller 3

kan benyttes i avl.
Veiing av et representativt utvalg i august/september/oktober

Holdvurdering Ved utvalg av potensielle avlsdyr.

11

WELFUR ∙ De tre mest sentrale formålene til Welfur er:

Det finnes to Welfur-program, en for mink og en for rev. 1. Troverdig og forskningsbasert vurdering av dyrevelferden
Denne versjonen er for hold av mink. 2. Praktisk og effektivt styringsverktøy for produsentene
WelFur vil rulles fullt ut fra og med 01.01.2018, med noen 3. Sikker og forståelig kunnskap
prøveprodusenter i løpet av 2017. WelFurs aller viktigste oppgave er å vise at produsentene tar dyrenes velferd på alvor, og at dyrenes følelser blir tatt
Welfur-programmene er basert på EUs Welfare Quality®- med i beregningen på hvordan forholdene faktisk er.
prosjekt og baserer seg på tilgjengelig og oppdatert forskning Welfur-observasjonene er delt inn i tre perioder i løpet av et år;
for å sikre gode og oppdaterte program. Programmet skal være troverdig, og benytter seg av parringsperioden, valpesesongen og ved pelsing, med besøk i alle tre periodene.
forskning av dyrevelferd for de siste 30 årene. Periode 1: 1. januar – 20 februar
Periode 2: 5. mai – 1. juli
Indikatorene i programmene er basert på dyrene og dyrenes velferd, og blir Periode 3: 23. september – 30. november
vektet etter gitte kriterier. For Welfur-programmet til mink er det 22
indikatorer som måles. PERIODE 2 AVVENNING I JULI PERIODE 3
Welfur-evalueringen er delt inn i fire hovedkategorier;
- God fôring 5. mai – 1. juli 23. septe – 30. nov
- Gode oppstalling
- God helse Reproduksjon Vekst
- Hensiktsmessig atferd. og amming
Fra disse hovedkategoriene er det 12 kriterier som
ligger under, som du kan se i hjulet til H/V/U/en eller PARRING I MA VinterING I NOVEMBER
annen plass på siden.
Alle indikatorene og kriteriene blir til sammen én RS PELS
overordnet klassifisering, Welfur-scoren.
Kort oppsummert: ∙ På gården PERIODE 1

22 indikatorer -> 12 kriterier -> 4 prinsipper -> 1 Welfur-score 1. jan – 20. feb

12 Hva skal foregå på gården.

I forkant av besøket blir alle kontaktet fra revisor, Baltic Control, med avtale om dato og tidspunkt.
Det vil også bli sendt ut en del spørsmål i forkant som må gjøres klart, jamfør brevet fra Baltic Control, som alle har
fått tilsendt med noen tips og triks om gjennomføring.
På besøksdagen vil revisoren stille en del spørsmål om driften på gården. Dette både som oppfølgning av de
forhåndsvarslede spørsmålene og generelle spørsmål og diskusjoner om drift.
Samtidig vil revisor utvelge 120 oppholdsenheter i periode 1 og 2, samt 90 oppholdsenheter i periode 3.
Et samlet besøk fra revisor tar mellom 5 – 7 timer, og resultatene som blir gitt er på bakgrunn av Welfurs
indikatorer og kriterier, som baserer seg mye på dyrenes opplevde velferd på gården.

13

Her er en oversikt over hva som gjennomgås av revisor i de forskjellige periodene: - Fôringstidspunkter gjennom dagen
- Planlagte reparasjoner av bur, som påvirker dyrene i perioden (23. september – 30. november)
∙ PERIODE 1 (1. januar – 20. februar) Når gården besøkes diskuteres følgende:
- Prosedyrer for normal håndtering av dyrene gjennom perioden (23. september – 30. november)
Før besøket må følgende gjøres klart: - Informasjon om avlivningsmetoder og inspeksjon av avlivningsutstyr
- Helsestatusen for gården (eventuelle sykdommer) - Registrering av dødelighet
- Antall bur med dyr i hver hall/hus, samt hallnummer/husnummer, hvis dette står på hallene/hus Ved vurderingsperiodens slutt skal følgende innsendes på mail:
- Når på dagen fôringen starter - Data over dødelighet i perioden
- Dato for når flushing begynner før parring – hvis dette praktiseres Antallet av døde dyr i hele perioden (dette omfatter selvdøde dyr, samt avlivede dyr.)
- Planlagte reparasjoner av bur, som påvirker dyrene i perioden (1. januar – 20. februar)
Når gården besøkes diskuteres følgende: ∙ WelFur-målinger
- Prosedyrer for normal håndtering av dyrene gjennom perioden (1. januar – 20. februar)
- Informasjon om avlivningsmetoder og inspeksjon av avlivningsutstyr Velferdsprinsipper, -kriterier og –indikatorer i WelFur-Mink
- Registreringer av dødelighet
Ved vurderingsperiodens slutt skal følgende innsendes på mail: PRINSIPPER KRITERIER INDIKATORER PERIODE
- Data over dødelighet i perioden 1, 2, 3
Antallet av døde dyr i hele perioden (dette omfatter også selvdøde dyr, samt avlivede dyr. Dyr som er avlivet for 1. God fôring 1 Fravær av langvarig sult Er minkene for tynne?
pelsing innenfor perioden november/desember skal ikke inkluderes i oversikten.)
Har minkene adgang til egnet drikkevann? 1, 2, 3
∙ PERIODE 2 (5. mai – 1. juli) 2 Fravær av langvarig tørst Virker drikkenippelen, og er den ren? 1, 2, 3
1, 2, 3
Før besøket må følgende gjøres klart: 2. God 3 Komfort ved hvile Har alle mink adgang til en redekasse? 1, 2, 3
- Helsestatusen for gården (eventuelle sykdommer) oppstalling Er redekassen tørr, ren, uten skarpe kanter og
- Antall bur med dyr i hver hall, samt hallnummer, hvis mulig uten lopper? 15
- Fôringstidspunkter gjennom dagen
- Planlagte reparasjoner av bur, som påvirker dyrene i perioden (5. mai – 1. juli)
Når gården besøkes diskuteres følgende:
- Prosedyrer for normal håndtering av dyrene gjennom perioden (5. mai – 1. juli)
- Gårdens gjennomsnittlige antall av valper pr. tispe
- Hva som gjøres for å sikre vann nært redekassen
- Informasjon om avlivningsmetoder og inspeksjon av avlivningsutstyr
- Registreringer av dødelighet
Ved vurderingsperiodens slutt skal følgende innsendes på mail:
- Data over dødelighet i perioden
Antallet av døde dyr i hele perioden (dette omfatter også selvdøde dyr, samt avlivede dyr. Dyr som er avlivet for
pelsing etter parring innenfor perioden mars/april skal ikke inkluderes i oversikten.)

∙ PERIODE 3 (23. september – 30. november)

Før besøket må følgende gjøres klart:
- Helsestatusen for gården (eventuelle sykdommer)
- Antall bur med dyr i hver hall, samt hallnummer, hvis mulig

14

Er burene beskyttet mod vind, direkte sol og 2, 3 1: grensen mellom velferdskategorier 2: regler
varme? 1, 2, 3
4 Temperaturmessig Er redekassen isolert, fri for trekk, og er det 100 Gård 1 ≥ 2 og 2
komfort adgang til halm? 1, 2, 3 Gård 2 ≥ 2 og 2
1, 2, 3 UTMERKET ≥ 2 og 2
5 Bevegelsesfrihet Er det tilstrekkelig plass i burene? 1, 2, 3 Ellers
1, 2, 3 80
1, 2, 3
3. God helse 6 Fravær av skader Har minkene sår eller skader? SCORE 60 OVER MIDDELS
Hvor mange mink døde i løpet av perioden? 1, 2, 3
7 Fravær av sykdom Er det syke mink? 3 40 Gård 3
Finnes det mink med diaré eller 2 Gård 4
bevegelsesproblemer? AKSEPTABEL
1, 2, 3 Adferd
Er det velfungerende metoder for avlivning 1, 2, 3 20
av minkene ved pelsing eller ved sykdom og 1, 3
8 Fravær av smerte pga. skade? 1, 2, 3 0 IKKE KLASSIFISERT
drift Plasseres minkene enkeltvis, parvis eller i 1, 3
grupper i vekstperioden?
4. Hensiktsmessig 9 Utfoldelse av sosial Hvordan er prosedyrene ved avvenning? Fôring Oppholds-enheter Sunnhet

adferd adferd Fremviser minkene stereotypisk adferd? Velferdsprinsipper
Har minkene berikelse i burene?
Har minkene pelsgnag? Dias - S.H.Møller Aarhus Universitet

10 Utfoldelse av annen
adferd

11 Gode menneske-dyr- Er dyrene angstpreget eller nysgjerrige?
relasjoner Hvor ofte og hvor lenge håndteres minkene?
12 Positive følelser

∙ Etter et besøk

Etter hvert besøk har produsent ansvar for å sende inn ekstra dokumentasjon og svar på eventuelle spørsmål.
Deretter vil man motta en samlet rapport for periodene i etterkant.
Dette gir en samlet vurdering ut fra velferdskategoriene, og vil gi hver gård en kategori mellom «utilfredsstillende
nåværende praksis» og «beste nåværende praksis». Du kan se eksempel under:
- Beste nåværende praksis (dyrenes velferd er på det høyeste nivå med verdier fra 80 til 100)
- God nåværende praksis (dyrevelferden er god med verdier fra 55 til 80)
- Tilfredsstillende nåværende praksis (dyrevelferden er over eller tett opp til minstekravet med verdier fra 20 til 55)
- Utilfredsstillende nåværende praksis (dyrevelferden er lav og betraktes som ikke tilfredsstillende)
Etter alle tre besøkene i året er ferdig, vil revisoren komme med en helthetlig score som vil bestemme om man
kvalifiserer til å bli WelFur-sertifisert.

16 17

18 19

FORSKRIFT OM HOLD AV ∙ Kapittel I. Innledende bestemmelser
PELSDYR
§ 1. Formål
Dato FOR-2011-03-17-296
Departement Landbruks- og matdepartementet Formålet med forskriften er å fremme god velferd og respekt for pelsdyr ut fra hensynet til disse dyrenes egenart.
Publisert I 2011 hefte 3
Ikrafttredelse 01.05.2011, 01.12.2012, 01.01.2015, 01.01.2018 § 2. Virkeområde
Sist endret FOR-2017-01-24-74
Endrer FOR-1998-09-20-901 Forskriften gjelder dyr som holdes i den hensikt å produsere pelsskinn.
Gjelder for Norge
Hjemmel LOV-2009-06-19-97-§6, LOV-2009-06-19-97-§7, LOV-2009-06-19-97-§8, ∙ Kapittel II. Generelle bestemmelser
LOV-2009-06-19-97-§10, LOV-2009-06-19-97-§19, LOV-2009-06-19-97-
§22, LOV-2009-06-19-97-§23, LOV-2009-06-19-97-§24, LOV-2009-06- § 3. Tillatte arter
19-97-§25, LOV-2009-06-19-97-§26, FOR-2010-06-11-814, LOV-2001-
06-15-75-§18 Følgende arter er tillatt holdt som pelsdyr:
Kunngjort 18.03.2011 kl. 14.25 a) mink (Mustela vison)
Rettet 15.04.2011 (§ 25 leddinndeling) b) sølvrevtyper (Vulpes vulpes)
c) blårevtyper (Vulpes lagopus)
Korttittel Pelsdyrforskriften d) krysninger mellom disse revetypene.
Individer som ikke er født i pelsdyrhold, skal ikke holdes som pelsdyr.
Kapitteloversikt:
§ 4. Melding om hold av pelsdyr
. Kapittel I. Innledende bestemmelser (§§ 1 - 2)
. Kapittel II. Generelle bestemmelser (§§ 3 - 9a) Enhver som holder eller skal starte hold av pelsdyr, skal melde fra om dette til Mattilsynet.
. Kapittel III. Anlegg og oppholdssted (§§ 10 - 15) Melding skal gis på den måten Mattilsynet bestemmer og inneholde opplysninger om dyreholdet, oppstallingen,
. Kapittel IV. Tilsyn og stell (§§ 16 - 24) driftsformen og kapasiteten, samt om dokumentert kompetanse.
. Kapittel V. Særskilte bestemmelser for mink (§§ 25 - 28) Endringer i disse opplysningene skal meldes til Mattilsynet.
. Kapittel VI. Særskilte bestemmelser for rev (§§ 29 - 32)
. Kapitel VII. Administrative bestemmelser (§§ 33 - 37) § 5. Kompetanse om hold

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 17. mars 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 Dyreholder skal ha gjennomgått opplæring og kunne dokumentere oppdatert kompetanse om de aktuelle
nr. 97 om dyrevelferd § 6, § 7, § 8, § 10, § 19, § 22, § 23, § 24, § 25 og § 26, jf. delegeringsvedtak 11. pelsdyrenes atferdsmessige og fysiologiske behov, håndtering og nødavliving av dyrene, driftsformer for den
juni 2010 nr. 814 og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 18. aktuelle art og bestemmelsene i denne forskriften.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I. del 9.1 nr. 2 (direktiv 93/119/EF). Dyreholder skal sørge for at dyrene stelles av et tilstrekkelig antall personer. Alle som utfører arbeid som kan
Endringer: Endret ved forskrifter 28 april 2011 nr. 431, 21 jan 2013 nr. 62, 24 jan 2017 nr. 74. påvirke dyrenes velferd, skal ha kompetanse til å utføre dette på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.

20 § 6. Avl

Ved avl av pelsdyr skal formålet være robuste og friske dyr med god fysisk og
mental funksjon.
Ved utvalg av avlsdyr skal det særlig legges vekt på at dyrene er tillitsfulle overfor mennesker, og rolige og ikke
spesielt aggressive overfor artsfrender.
Avlsdyr skal være testet for tillitsfullhet overfor mennesker før de benyttes i avl.
Testingen skal gi pålitelige og dokumenterbare resultater.
Dyr med arvelige defekter skal ikke brukes i avl.

§ 7. Tillitsfulle dyr

Dyreholder skal iverksette tiltak for at dyrene fra tidlig alder skal bli tillitsfulle og
tamme nok til å kunne håndteres og stelles på en dyrevelferdsmessig forsvarlig
måte.

§ 8. Rutiner og journal

Dyreholder skal ha skriftlige rutiner som sikrer overholdelse av dyrevelferdslovgivningens krav, herunder for:

21

a) forebygging og avdekking av sykdom og skader snø med mer.
b) håndtering og sosialisering av dyrene Alle pelsdyrhus skal ha tett tak.
c) testing av avlsdyr for tillitsfullhet Det skal til enhver tid være avsatt tilstrekkelig antall særskilte plasser for syke dyr og dyr som trenger spesielt
d) tilrettelegging for ønsket sosial kontakt mellom dyr tilsyn eller stell. Enkelte slike plasser skal ha mulighet for oppvarming.
e) bruk av stimulerende aktivitetsobjekter og eventuelt innretninger
f) bruk av fleksible oppstallingssystemer § 11. Krav til oppholdsenhet
g) fôring av avlsdyr
h) hygienisk lagring av fôr Oppholdsenheter for pelsdyr skal være tilpasset antallet dyr og være så store, komplekse og fleksible at dyrene
i) kontroll med tekniske innretninger og plan for alternative løsninger kan bevege seg og ligge naturlig og utføre variert aktivitet.
j) håndtering av skrotter. Det skal tas hensyn til dyrenes artstypiske behov, særlig ut fra deres alder og kjønn, og tid på året.
Dyreholder skal føre journal over: Pelsdyr skal holdes i fleksible oppstallingssystemer der det kan åpnes mellom oppholdsenheter, eller mellom
a) dyrene i anlegget oppholdsenheter og annet egnet areal.
b) tidspunkt for avvenning Underlag, vegger, tak og innredninger der dyrene oppholder seg, skal være utformet og vedlikeholdt slik at god
c) aggresjon mellom dyr og tiltak for å redusere slik aggresjon dyrevelferd i størst mulig grad sikres.
d) sykdom, skader, behandling, kontakt med veterinær, medisinbruk og dødelighet. Kjente eller sannsynlige Utstyr og innredning som benyttes i forbindelse med fôr- og drikkevannsforsyning, må være utformet og
årsaker til skader og dødelighet skal angis plassert slik at:
f) all avliving. a) fôr og vann er lett tilgjengelig for dyrene
Opplysningene i journalen skal være tilgjengelig for Mattilsynet i minst tre år. b) fôr og vann ikke forurenses
c) skadelig konkurranse mellom dyrene hindres så langt råd er.
§ 9. Forbud mot livdyrutstillinger Oppholdsenheten skal til enhver tid være beriket med egnede aktivitetsobjekter og eventuelt innretninger som
stimulerer dyrene til lek, gnaging, utforsking og variert fysisk aktivitet. Halm alene til mink er ikke tilstrekkelig
Det er forbudt å arrangere aktiviteter der levende pelsdyr vises frem, og som for som aktivitetsobjekt. Aktivitetsobjektene må skiftes tilstrekkelig ofte for å sikre mulighet for variert aktivitet.
dyrene innebærer transport til og fremvisning i fysisk immobilisert tilstand i et Alle avvente dyr skal ha tilgang til liggehylle eller annen permanent innretning som er plassert høyt i
fremmed miljø. oppholdsenheten, og som er utformet slik at dyret kan iaktta omgivelsene og innta en bekvem hvilestilling.
Det er også forbudt å la pelsdyr delta i slike aktiviteter. Alle dyr skal ha tilgang til skjul hele året.
Drektige tisper og tisper med valper skal ha egen redekasse.
§ 9a. Avliving og pelsing av pelsdyr Underlaget skal være egnet for dyrene til å bevege seg på ut fra art, alder, størrelse og vekt. Valpene skal ikke
kunne falle gjennom.
Pelsdyr skal avlives og pelses i samsvar med forskrift 13. januar 2013 nr. 60 om avliving av dyr. Pelsing skal Det skal være enkelt å foreta grundig inspeksjon av samtlige dyr.
foregå ute av syne for andre dyr og på en måte som ikke uroer andre dyr.
§ 12. Klima
0 Tilføyd ved forskrift 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013).
Pelsdyr skal ha beskyttelse mot ugunstige værforhold, herunder høy lufttemperatur med fare for oppheting.
∙ Kapittel III. Anlegg og oppholdssted Dyrene skal holdes i et tørt miljø med god ventilasjon og lav støvkonsentrasjon. Det skal ikke være gasser i
konsentrasjoner som er ubehagelig eller skadelig for dyrene.
§ 10. Krav til anlegg for hold av pelsdyr Pelsdyrhus som er lukket med tette yttervegger, skal om nødvendig ha mekanisk ventilasjonssystem.

§ 13. Lys og støy
Anlegg for hold av pelsdyr skal:
a) legges til steder uten sjenerende støykilder i nærheten og med liten risiko for akutt støypåvirkning Pelsdyr skal sikres naturlig døgnrytme gjennom året, og gis tilgang til tilstrekkelig dagslys.
b) ha egnet underlag og utstyr til forsvarlig gjødselhåndtering Det skal benyttes tilstrekkelig kunstig belysning til å kunne gjennomføre forsvarlig tilsyn og stell.
c) ha egnet sted for hygienisk lagring av fôr Dyrene skal ikke utsettes for permanent kunstig belysning.
d) ha frostfri og automatisk drikkevannsforsyning Dyrene skal ikke utsettes for unødig varig eller plutselig støy.
e) være tilrettelagt for å kunne gjennomføre smitteforebyggende tiltak, herunder ha smittesluse og plass til vask
og desinfeksjon § 14. Utstyr og tekniske innretninger
f) være egnet for å kunne gjennomføre godt renhold.
Utstyr og tekniske innretninger, herunder drikkevannsforsyning, skal etterses og vedlikeholdes jevnlig. Ved feil
Anlegg hvor pelsdyrhusene ikke er lukket med tette yttervegger fra gulv til tak, skal ha inngjerding som sikrer skal dyrenes velferd ivaretas ved alternative løsninger inntil utbedring er foretatt.
mot rømming og inntrenging av fremmede dyr som kan skade eller skremme pelsdyrene.
Pelsdyrhus som er lukket med tette yttervegger fra gulv til tak, skal ha sluse i tilknytning til utgangsdørene som § 15. Brannsikring
sikrer mot rømming.
Der det er flere pelsdyrhus i anlegget, skal det være plass nok mellom husene til å kunne fjerne gjødsel, rydde Materialer, konstruksjoner, installasjoner og utstyr skal utformes og vedlikeholdes med tanke på å forebygge
brann.
22 Egnet brannslukkingsutstyr i tilstrekkelig antall skal være tilgjengelig i alle pelsdyranlegg.
Pelsdyrhus med tette yttervegger og omfattende elektriske installasjoner skal ha brannvarslingsanlegg.

23

∙ Kapittel IV. Tilsyn og stell Dyrene skal beskyttes mot spredning av smittsom sykdom gjennom nødvendige vaksinasjonsprogram og
hensiktsmessige smittehygieniske rutiner. Det skal tas nødvendige forholdsregler mot fugler og andre skadedyr.
§ 16. Tilsyn og stell Parasittbelastningen skal overvåkes. Dersom det er nødvendig, skal dyrene behandles mot parasitter.

Dyreholder skal sikre at samtlige dyr får godt tilsyn og stell minst to ganger per døgn. § 23. Sykdom og skade
Fra tiden omkring fødsel og til avvenning skal tispe og valper ha hyppigere tilsyn. Det samme gjelder valpekull Dyreholder skal sørge for at syke og skadde dyr umiddelbart får forsvarlig behandling, om nødvendig utført av
fra avvenning til endelig oppsplitting. Syke og skadde dyr og dyr som viser unormal atferd, skal også ha hyppigere
tilsyn. veterinær.
Pelsdyr skal ha kloettersyn månedlig og klorøkt ved behov. Syke og skadde dyr skal oppstalles på egnet plass, dersom dette er til beste for dyret.
Dersom det kan føre til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives så snart som mulig.
§ 17. Fôr og vann Døde dyr skal umiddelbart fjernes og håndteres på en smittehygienisk forsvarlig måte.

Pelsdyr skal ha fôr av god kvalitet i tilstrekkelige mengder og med en sammensetning som dekker § 24. Renhold
næringsbehovet ut fra art, alder, fysiologisk tilstand og tid på året. Det skal tas hensyn til pelsdyrenes artstypiske
eteatferd. Oppholdsenhet, innredning og gjenstander som dyrene kommer i kontakt med, skal rengjøres og desinfiseres
Dyrene skal fôres minst en gang i døgnet. Fra valpene begynner å ta til seg fast føde til kullet deles opp, skal de ved behov. Gjødsel skal ikke bli liggende i oppholdsenheten eller være til sjenanse for dyrene.
fôres minst to ganger i døgnet. Strø- og redemateriale skal holdes rent og tørt og skiftes ut ved behov.
Dyrene skal til enhver tid ha tilgang til drikkevann av god kvalitet. Det skal være tilfredsstillende renhold og ryddighet på anlegget for øvrig.
Overvekt som har negativ innvirkning på dyrets bevegelsesevne og helse, skal forebygges.
Avlsdyr skal velges ut så tidlig som mulig og fôres slik at behovet for stor vektreduksjon fram mot paring faller ∙ Kapittel V. Særskilte bestemmelser for mink
bort.
Dersom det er nødvendig å redusere dyrenes vekt, skal dette skje ved å benytte fôr med lavere energiinnhold § 25. Oppholdsenhetens størrelse
eller ved å øke dyrenes fysiske aktivitet. Den tiden dyrene bruker til å ete, skal ikke reduseres.
Mink skal ha adgang til så stor del som mulig av anleggets oppholdsareal gjennom hele året.
§ 18. Forbud mot bruk av visse stoffer Hver oppholdsenhet kan være på ett eller flere plan.
Høyden på hvert plan skal være minst 45 cm.
Bruk av vekstfremmende og pelsmodnende stoffer, herunder melatonin, er ikke tillatt. I minkhus bygget før 1. mai 2011 med lav takhøyde kan deler av høyden over et øvre planareal på minst 0,20 m²
være lavere enn 45 cm. Takhøyden i minkhuset skal likevel utnyttes slik at den delen av høyden som er lavere enn
§ 19. Håndtering og innfanging 45 cm, blir minst mulig.
Utenom skjul og redekasse skal:
All håndtering av pelsdyr skal foregå på en skånsom måte av trenet personell. Dyrene skal så langt mulig a) voksne mink som er lettere enn 4,2 kg, ha et gulvareal på minst 0,27 m² per dyr
håndteres for hånd og av personell dyrene kjenner. Dyr skal løftes og bæres med understøttelse av kroppen. b) voksne mink som er 4,2 kg eller tyngre, ha et gulvareal på minst 0,47 m² per dyr.
Fikseringsutstyr skal kun brukes unntaksvis dersom det er helt nødvendig av hensyn til dyret eller den som I tiden mellom pelsing og valping, med unntak av paringstiden, skal dyrene ha adgang til et tilleggsareal på minst
håndterer dyret. 75 % av minste tillatte areal, som kan være i et øvre plan.
Dyr som har sluppet ut av pelsdyrhuset, skal fanges inn snarest mulig. Feller for innfanging av rømte dyr skal I følgende tilfeller skal dyrene ha et gulvareal utenom redekasse eller skjul på minst 0,27 m² :
tilsees minst to ganger om dagen. a) én tispe med valper før avvenning
b) ett avvent valpekull yngre enn 11 uker
§ 20. Avvenning c) én tispe med én valp etter avvenning av kullet
d) to valper eldre enn 11 uker.
Valpene skal avvennes på en slik måte at hensynet til både valpenes og mordyrets velferd ivaretas best mulig. I følgende tilfeller skal dyrene ha et gulvareal utenom redekasse eller skjul på minst 0,27 m² pluss minst 0,09 m²
Avvenning skal tidligst skje ved sju ukers alder, med mindre hensynet til mordyrets eller valpenes velferd tilsier for hvert dyr over to:
noe annet. a) grupper på tre eller flere valper eldre enn 11 uker
I tiden før avvenning skal mordyret gis mulighet til å trekke seg unna valpene. b) grupper på én tispe med flere enn én valp eldre enn 11 uker.

§ 21. Sosial kontakt med andre dyr
0 Endret ved forskrift 28 april 2011 nr. 431 (i kraft 1 mai 2011).
Alle dyr skal gis adgang til ønsket sosial kontakt med andre dyr i anlegget.
Valper skal oppstalles to eller flere sammen fra avvenning og fram til pelsing. Enkeltvis oppstalling av valper kan § 26. Bunnetting
likevel skje dersom det er nødvendig for å unngå slåssing og skader. Slik enkeltvis oppstalling av revevalper skal som
hovedregel ikke skje før ved 4 måneders alder. Bunnetting til mink skal være enten plastbelagt, galvanisert eller rustfri.
Nødvendige tiltak skal iverksettes for å redusere konkurranse og aggresjon mellom dyr som holdes sammen. Tråden i bunnettingen skal ha tykkelse på minimum 1,8 mm.
Dyr som ikke aksepterer hverandre, skal holdes atskilt. Maskene i bunnettingen skal være firkantete og maksimalt 1 x 1,5 tommer.
Ved gruppehold av rev som er eldre enn 3 måneder, skal hvert enkelt dyr ha egen fôringsplass. Fram mot avvenning skal valper ha bunnetting som er finmasket og plastbelagt.
Ved hold av pelsdyr i familiegrupper skal det legges til rette for at mordyrets velferd blir ivaretatt.
§ 27. Skjul, redekasse og halm
§ 22. Forebyggende helsearbeid
25
Dyreholder skal forebygge sykdom og skade hos dyrene, herunder bittskader som dyrene kan påføre hverandre.

24

Skjulet skal være laget av materiale som ikke leder varme, eksempelvis tre. Det skal ha nettingtak, tette vegger Med en maskestørrelse på 1x1 tommer for firkantnetting eller 5/4 tommer for sekskantnetting skal tråden ha en
med en egnet inngangsåpning og trekkfritt gulv. Det skal gi tilstrekkelig beskyttelse mot ugunstige værforhold. tykkelse på minimum 2,1 mm. Med en maskestørrelse på 1x2 tommer for firkantnetting skal tykkelsen på tråden
Skjulet skal være tilpasset antallet dyr slik at de kan innta en naturlig liggestilling samtidig. være minimum 3,5 mm.
Skjulet skal regelmessig forsynes med isolerende, tørt, rent og egnet redemateriale i tilstrekkelige mengder. Når valpene begynner å komme ut av redekassen, skal det være et finmasket eller tett underlag mellom redekasse
Skjulet kan brukes som redekasse. og fôringsplass, så lenge det er hensiktsmessig.
Redekassen skal ha tett, trekkfritt liggeunderlag og isolerende egenskaper som er tilpasset minkvalpenes
varmebehov. Redekassen skal til enhver tid ha rikelige mengder isolerende, tørt, rent og egnet redemateriale.
Mink skal ha tilgang til halm så langt det er hensiktsmessig. 0 Endret ved forskrift 24 jan 2017 nr. 74.

§ 28. Hold av mink i bærbart bur eller felle § 31. Skjul og redekasse

Innenfor pelsdyranlegget skal mink holdes i bærbart bur eller felle bare ved behov og aldri lenger enn Dyrene skal til enhver tid kunne søke skjul fra sine artsfrender og ha en lun og skjermet liggeplass som gir
nødvendig. tilstrekkelig beskyttelse mot ugunstige værforhold.
Skjulet skal minst ha tre tette vegger, være stort nok til at dyrene kan innta en naturlig liggestilling, og være
∙ Kapittel VI. Særskilte bestemmelser for rev plassert i oppholdsenheten eller oppå som toppmontert kasse.
Skjulet skal være slik utformet at det ikke hindrer dyrene å ha utsyn til omgivelsene i alle retninger fra
§ 29. Oppholdsenhetens størrelse oppholdsenheten.
Redekasse kan brukes som skjul.
Rev skal ha adgang til så stor del som mulig av anleggets oppholdsareal gjennom hele året. Hver avlstispe skal ha tilgang til minst én redekasse, som hun skal ha mulighet til å bli kjent med så snart som
Hver oppholdsenhet kan være på ett eller flere plan. mulig etter paring.
Høyden på hvert plan skal være minst 75 cm. Drektige tisper skal holdes tilstrekkelig atskilt fra hverandre til å unngå unødig stress.
I revehus bygget før 1. mai 2011 med lav takhøyde kan høyden over et øvre planareal være lavere enn 75 cm, Redekassen skal ha tak som kan tas av, tette vegger med minst én inngangsåpning og tett gulv med
men må være høyt nok til at dyrene kan stå oppreist. Takhøyden i revehuset skal likevel utnyttes best mulig. varmeisolerende egenskaper. Redekassen skal være tilpasset valpenes temperaturbehov. Redekassen skal være stor
I oppholdsenheter med mer enn ett plan, skal nedre plan ha et gulvareal på minst 0,8 m² . Hvert øvre planareal nok til at tispen og valpene kan innta en naturlig liggestilling samtidig.
skal ha gulvareal på minst 0,4 m² .
Voksne rever som er lettere enn 20 kg, skal ha et gulvareal på minst 1,2 m² per dyr. Voksne rever som er 20 kg § 32. Bruk av nakketang og munnlås
eller mer, skal ha et gulvareal på minst 2,0 m² per dyr. I tiden mellom pelsing og paring skal dyrene dessuten ha
adgang til et tilleggsareal som er minst like stort. For avlshanner gjelder tilleggskravet også etter paring og så lenge Rutinemessig bruk av nakketang er ikke tillatt. Dersom det er nødvendig, kan gummiert eller på annen måte
som mulig. polstret nakketang likevel brukes ved sykdomsbehandling, brunstmåling, inseminering og under selve avlivingen.
I følgende tilfeller skal dyrene ha et gulvareal på minst 1,2 m² : Bruk av munnlås eller annet kjevefikseringsutstyr som reduserer eller hindrer
a) én paret tispe revens mulighet til å pese, er forbudt.
b) én tispe med valpekull yngre enn 3 uker
c) én tispe med én valp etter avvenning av kullet ∙ Kapitel VII. Administrative bestemmelser
d) to valper eldre enn 11 uker
e) valper som oppstalles enkeltvis etter § 21 annet ledd. 0 Endret ved forskrift 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013, tidligere kap. VIII).
For a og b kreves redekasse i tillegg til gulvarealet.
I følgende tilfeller skal dyrene ha et gulvareal på minst 2,0 m² : § 33. Tilsyn og vedtak
a) én tispe med ikke-avvent valpekull eldre enn 3 uker
b) ett avvent valpekull yngre enn 11 uker. Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. dyrevelferdsloven § 30 for å oppnå etterlevelse
I følgende tilfeller skal dyrene ha et gulvareal på minst 1,2 m² pluss minst 0,5 m² for hvert dyr over to: av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften.
a) grupper på tre eller flere valper eldre enn 11 uker Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til dyrevelferdsloven § 32 til § 35.
b) grupper på én tispe med flere enn én valp eldre enn 11 uker.

0 Endret ved forskrift 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013, tidligere § 41).
I kraft 1 mai 2011, se likevel § 37 fjerde ledd.
§ 34. Dispensasjon
§ 30. Bunnetting
Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at dette ikke strider
Bunnetting for rev skal være plastbelagt. mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.
Maskestørrelsen på bunnetting skal være maksimalt 1x2 tommer for firkantnetting eller 5/4 tommer for
sekskantnetting.
0 Endret ved forskrift 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013, tidligere § 42).
26
§ 35. Straff

Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er
straffbart i henhold til dyrevelferdsloven § 37 og dyrehelsepersonelloven § 37.


0 Endret ved forskrift 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013, tidligere § 43).

27

§ 36. Overgangsbestemmelser 29

I revehus som er bygget før 1. mai 2011, skal
a) voksne rever som er lettere enn 12 kg, ha et gulvareal på minst 0,8 m² per dyr inntil § 29, sjette ledd første
punktum trer i kraft, jf. § 37 fjerde ledd bokstav a.
b) valper som oppstalles enkeltvis etter § 21 annet ledd, ha et gulvareal på minst 0,8 m² inntil § 29 sjuende ledd
bokstav e trer i kraft, jf. § 37 fjerde ledd bokstav b.


0 Endret ved forskrifter 28 april 2011 nr. 431 (i kraft 1 mai 2011), 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1feb 2013, tidligere § 44),
24 jan 2017 nr. 74.

§ 37. Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. mai 2011. Samtidig oppheves forskrift 20. september 1998 nr. 901 om hold av
pelsdyr.
Følgende bestemmelser trer ikke i kraft før 1. desember 2012:
a) § 5 kompetanse om hold
b) § 34 kompetanse om avliving
c) § 37 annet ledd andre og tredje punktum og § 38 tredje ledd annet punktum om at elektrisk utstyr og
innretninger med gass til avliving skal være forsynt med instrumenter for kontroll og varsling ved svikt.
Følgende bestemmelser trer ikke i kraft før 1. januar 2015 for pelsdyrhus og innredning som er bygget
før 1. mai 2011:
a) § 8 første ledd bokstav f om skriftlige rutiner for bruk av fleksible oppstallingssystemer
b) § 10 første ledd bokstav d om frostfri og automatisk drikkevannsforsyning
c) § 11 tredje ledd om fleksible oppstallingssystemer
d) § 11 sjuende ledd om liggehylle til alle avvente dyr, når det gjelder mink
e) § 17 tredje ledd om tilgang til drikkevann av god kvalitet til enhver tid for samtlige pelsdyr
f) § 21 annet ledd første punktum om oppstalling av valper to eller flere sammen, når det gjelder for valper av
sølvrevtyper eldre enn 4 måneder
g) § 25 første ledd om adgang til så stor del som mulig av anleggets oppholdsareal og femte ledd siste punktum
om tilleggsareal til mink
h) § 29 sjette ledd første og annet punktum om minste gulvareal for voksen rev som veier 12 kg eller mer
i) § 29 første ledd om adgang til så stor del som mulig av anleggets oppholdsareal og sjette ledd tredje og fjerde
punktum om tilleggsareal til rev
j) § 31 første til fjerde ledd om utforming av skjul til rev.
Følgende bestemmelser trer ikke i kraft før 1. januar 2018 for pelsdyrhus og innredning som er bygget
før 1. mai 2011:
a) § 29 sjette ledd første punktum om minste gulvareal for voksen rev som er lettere enn 12 kg
b) § 29 sjuende ledd bokstav e om minste gulvareal til valper som oppstalles enkeltvis.


0 Endret ved forskrifter 28 april 2011 nr. 431 (i kraft 1 mai 2011), 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013, tidligere § 45).

28