bok 1

JAN CLEMENTZ

DEN SISTE PROFET
FØR DOMMEDAG

Av Jan Clementz
JAHVES FORLAG

1

ISBN 978-82-99628-1-0

Innhold:

Side:
4. Jeg våkner i bølgegrotta.
6. Perlegrotta med pipetonen og lysstrålene.
7. Bueganggrotta.
8. Trekantbuegrotta.
9. Lysbua og gigantperla.
9. Den lave gigantgrotta.
10. Den store og den lille grotta.
11. Gigantgrotta.
13. Grottene jeg hadde sett tidligere.
14. Grotta med sklia, og de fire små kulegrottene.
17. Den enorme dråpegrotta.
17. Sylindergrotta med slangen.
18. Den lange tunnelen.
19. Jeg rives i strimler og blir halvblind.
20. Jeg ser rundt lys og blir stiv.
21. En gigantkulegrotte vokser fram.
22. Åpningen i veggen, og sklia.

2

24. Tvillinggrottene.
24. Tvillinggrottene krymper.
27. Det blir bekmørkt i tvillinggrottene.
28. Fra bekmørke til sterkt rundt hvitt lys.
29. Jeg lærer å lukke og åpne lysåpningen raskt og lydløst.
31. Forferdelige smerter, og glede og herlighet.
32. Jeg blir Jahves profet og sendebud.
34. Jeg lærer å bruke de små og store følelsene.
36. Grotta krymper og blir lysere.
38. Grotta krymper enda mer, og jeg hører høye stemmer i

grotteveggen.
39. Jeg ser de små trykkfølelsene mine.
40. Jeg forstår at jeg ikke alltid er våken.
41. Jeg finner en deilig kilefølelse.
42. Jeg finner en deilig sprutekilefølelse.
42. Jeg ser de store trykkfølelsene mine.
43. Jeg ser to andre store trykkfølelser.
44. Jeg koser meg med grotteveggen.
44. Jeg tar bort smerter fra de store og små trykkfølelsene.
45. Omgivelsene blir forvandlet.
51. Slutt.

3

JAN CLEMENTZ
DEN SISTE PROFET
FØR DOMMEDAG

EN SELVBIOGRAFI AV JAN CLEMENTZ
JAHVES ANDRE SØNN

Alle mål er øyemål.

***

Jeg våkner i bølgegrotta.

Jahve: - .
Jeg ble vekket av et lysglimt i bekmørket.
Jeg: Jeg vil sove.
Jeg sovnet, men ble vekket av enda et lysglimt og hørte bulder og ris-
ting mens jeg gled nedover en bølge og stanset i bekmørket.

4

Jeg: Jeg tviler på at det er noe! Jeg har aldri opplevd noe før!
Jeg vil sove videre!

Jeg sovnet. Men plutselig rykket jeg til og gled oppover en bølge
mens jeg ristet. På toppen av bølgen så jeg et sterkt lysglimt før jeg
gled videre nedover i bekmørket mens jeg ristet kraftig og hørte tord-
nende buldring. Jeg stanset i bekmørket og kjente jeg ble levende.

Jeg: Hva skjer? Jeg kan høre min egen stemme, og snakker med
meg selv! Jeg er sikker på at det er noen her!

Jahve: - .

Plutselig rykket jeg til og gled videre oppover en ny bølge. Da jeg
rundet toppen, så jeg et sterkere lysglimt, og hørte tordnende buldring
på veien nedover og stanset i bekmørket.

Jeg: Hvem er det som er bak meg som gjør at jeg opplever dette?
Hvem er det?

Jahve: - .

Jeg: Jeg vil se mer lys!

Jahve: - .

Jeg fortsatte opp og ned på bølgene mens jeg ristet og lyset blinket på
toppene. Bølgene ble lavere, lysglimtene svakere og bredere og varte
lenger. Og bølgene, ristingen og buldringen forsvant.

Plutselig oppdaget jeg at jeg kunne se lys og mørke samtidig og gled
inn i en grotte med mørke vegger og mørkegrått gulv. 5 meter foran
meg lyste det svakt i en vegg bak to svarte perler med diameter på 2
meter som sto presset mellom gulvet og taket med 0,5 meters mellom-
rom .

Jeg: Jeg vil til lyset bak perlene!

Jahve: - .

5

Jeg gled mellom perlene og så at den grå veggen hadde 15 centimeter
brede loddrette bølger. Jeg svingte 90 grader til høyre 1 meter fra veg-
gen, og 5 meter nedover et flatt gulv og inn i en mørkegrå grotte.

***

Perlegrotta med pipetonen og lysstrålene.

Jeg fortsatte 5 meter inn i den mørkegrå grotta og stanset. Gulvet var

ujevnt, grått, glatt og hardt og hellet svakt nedover. Plutselig hørte jeg

en høy pipetone, og da jeg kikket etter lyden, oppdaget jeg at jeg kun-
ne bevege hodet og se rundt i grotta.

Gulvet var ovalt og 10 meter langt og 5 meter bredt. Venstreveggen
var loddrett og 3 meter høy og hadde 30 centimeter brede bølger, og
mellom veggen ved gulvet var det en 1 meter bred og 10 meter lang
svart kløft med rund kant.

Plutselig oppdaget jeg at høyreveggen i grotta var laget av vakre skin-
nende beksvarte perler med diametere mellom 0,5 og 1 meter. Jeg
ville se hvor lyset kom fra og oppdaget at lyset kom i rette stråler ned
mellom meterstore svarte perler oppe i taket, og spredte seg utover.

Jeg: Jeg vil opp til perlene og se hvor lyset kommer fra!

Jahve: Ja, det skal du.

Noen snakket bak meg. Jeg ville se hvem det var, men jeg greide ikke
å snu meg og se bakover. Og plutselig gled jeg nedover foran perle-
veggen og svingte til venstre mot perlene i endeveggen som jeg ikke
hadde sett. og inn i mørket mellom dem. Der omringet perlene meg
og presset seg rundt meg og dyttet meg oppover som i en sjakt..

***

6

Bueganggrotta.

Perlene dyttet meg 5 meter opp og plasserte meg i en bekmørk trang
sprekk. Jeg kikket etter lyset og så det lyste svakt i veggen på venstre
side.

Jeg: Jeg vil til lyset!

Jahve: - .

Jeg gled sidelengs 2 meter i sprekken, og inn i en trang grotte. Veggen
foran meg var 2,5 meter høy og grå og veggen bak meg svart, og buet
over meg og dannet et spisst tak. Da jeg gled innover, oppdaget jeg at
veggen hadde ovale bueganger som var mellom 10 og 50 centimeter
brede og høye, mellom 5 og 15 centimeter dype og som lyste sterkest i
midten, og lyste opp selve grotta.

Jeg kunne se at bueganggrotta strakte seg 20 meter innover og videt
seg ut og ble lysere, og svingte til venstre.

Jeg: Jeg vil innover og se hvor lyset kommer fra!

Jahve: - .

Jeg gled sakte sidelengs innover foran buegangene som ble større og
dypere. Halvveis i grotta var buegangene mellom 1,5 og 2 meter høye
og brede og 0,5 meter dype, og i enden var buegangene enda høyere.

Mens jeg gled innover, forsøkte jeg å snu meg for å se hvem som var
bak meg og som gjorde at jeg opplevde dette. Jeg greide ikke å snu
meg, men jeg merket at hodet mitt var flatt og rundt og satt på en stilk
i en 15 centimeter bred sprekk 0,5 meter opp på veggen.

Det var omtrent 50 vakre bueganger i forskjellige størrelser og fasong-
er i grotta. De lyseste og største sto i enden der grotta svingte. Den
største buegangen var 3 meter høy og 2 meter bred og 1,5 meter dyp.

7

Inne i den var det to mindre bueganger som jeg ville se nærmere på.

Jeg: Jeg vil inn i den store buegangen og se nærmere på de to
mindre buegangene der!

Jahve: Du må stå her og vente.

Jeg ble stående lenge - og plutselig ble jeg dradd bakover etter hodet
inn i en sprekk ved gulvet, og ned i et beksvart trangt hull.

***

Trekantbueganggrotta.

Jeg ble dradd 5 meter under og over skarpe kanter mens jeg sprellet og
ropte etter hjelp og stanset utenfor i bekmørket.

Jeg: Det er bekmørkt her! Jeg kan ikke se lys noe sted!

Jahve: Du må se høyere opp.

Da jeg kikket opp, så jeg det lyste svakt i veggen på venstre side og
gled 20 meter oppover en 60 graders beksvart sprekk. Oppe bøyde
sprekken seg ned og ble 15 grader og jeg gled 1 meter fra en 5 meter
høy grå flat vegg, og veggen bak meg som var svart krummet seg over
meg og dannet et spisst tak10 meter over meg.

Grotta ble større og lysere lengre framme, og etter 10 meter oppdaget
jeg tre gigantiske trekantede bueganger med 5 meters mellomrom som
lyste opp grotta. De nederste sidene i trekantbuegangene gikk 0,5 me-
ter over gulvet, og reiste seg spisse opp til taket. Og de lengste sidene
var mellom 12 og 15 meter lange.

Jeg gled sakte forbi trekantbuegangene og kikket nøye. Den siste bue-
gangen dannet enden i grotta. Den midterste trekantbuegangen var
den største og fineste. Den var 15 meter høy, 1,5 meter bred og 0,5
meter dyp. Og inne i den var det en 6 meter høy buegang og i kanten

8

på denne var det enda en buegang som var 0.5 meter høy.

***

Lysbua og gigantperla.

Plutselig svingte jeg til venstre og over på et grått glatt gulv, og stanset
og ble snudd 45 grader til venstre mot glideretningen og fortsatte vide-
re. Farten økte og det var så vidt jeg rakk å se at endeveggen med den
siste trekantbuegangen lignet en stor grå søyle før jeg gled inn i en
beksvart grotte og fortsatte oppover.

50 meter oppe så jeg plutselig en smal lysbue stråle over meg. Lys-
buen var 30 centimeter bred og 50 meter lang og det så ut som om jeg
gled på utsiden av en svart perle med diameter på 300 meter.

Lysbuen ble bredere og bredere og lyste svakere og svakere mens jeg
gled oppover. På toppen svingte jeg 30 grader til høyre, og gled 10
meter vannrett gjennom en 15 meter bred åpning langs en beksvart 5
meter høy vegg på høyre side, og et tak som buet ned til gulvet 20 me-
ter fra meg på venstre side, og så at lysbuen var lyset fra taket i en lav
grotte som fortsatte innover.

***

Den lave gigantgrotta.

Grotta var 4 meter høy, og videt seg ut langt innover og svingte til
høyre bak den beksvarte veggen på høyre side og lyste sterkest i taket
på venstre side 100 meter fra meg. Gulvet var beksvart og fullt av
meterhøye hauger og kledd med noe som lignet bladløse busker og
lyng. Jeg ville til lyset der det lyste sterkest i taket.

Jeg: Jeg vil dit det lyser sterkest i taket!

9

Jahve: -.

Jeg gled inn mellom haugene og falt ned i en beksvart myr og fikk
vann opp til halsen. Jeg greide ikke å snu meg og måtte slite meg 50
meter framover i myra før jeg kom opp, og så at det lyste sterkere til
høyre i taket og fortsatte i den retningen.

Grotta var 2 meter høy på det laveste. Og da jeg nærmet meg lyset i
taket, bøyde det seg ned og ble som en lysende vegg og svingte til
høyre mot et sterkere lys. Jeg ville dit det lyste sterkest, men fortsatte
i samme retning og stanset 5 meter nede i en skråning foran en 15 me-
ter høy mørk skrent. Og kikket ned på stor gråhvit grotte med lyse-
grått plant gulv.

***

Den store og den lille grotta.

Gulvet og taket i grotta var 20 meter bredt og 30 meter langt, og veg-
gene 20 meter høye, og en fortsettelse av den lave gigantgrotta. Veg-
gen på venstre side var skilt fra skrenten med en smal svart sprekk
som svinget inn under veggen. Og plutselig oppdaget jeg en 5 meter
høy og 5 meter bred buet åpning inn til enda en grotte i veggen foran
meg. Høyreveggen i den store grotta kunne jeg ikke se fordi en stor
haug hindret utsikten dit.

Jeg: Jeg vil ned til grotta bak åpningen i veggen og undersøke!

Men jeg flyttet meg ikke, og da jeg kikket oppdaget jeg at taket lyste
sterkt 100 meter til høyre bak den høye haugen.

Jeg: Jeg vil dit det lyser sterkest i taket!

Plutselig ble jeg løftet opp og snudd 180 gradet til høyre og gled tilba-
ke, og svingte til venstre mot lyset og inn i en trang mørk kløft og 50
meter bortover mellom hauger og kratt og stanset ytterst på kanten av

10

et 20 meter høyt stup og kikket ned på en lysende hvitgrå gigantgrotte.

***

Gigantgrotta.

Gigantgrotta skinte mot meg og var 100 meter bred og 25 meter høy.
Den var gråhvit og lysende på høyresiden og i midten, og grålig på
venstresiden. Høyresiden lignet en grottelomme som ble holdt oppe
av ti-tals kraftige søyler og buet framover mot midten. Venstresiden
var gråest lengst til venstre og ble lysere mot midten og ble holdt oppe
av to søyler. Lyset som lyste opp venstresiden kom fra en åpning i
midten som svingte innover bak grottelomma. Gulvet var lysegrått og
helt plant, og det var 60 meter til de nærmeste søylene. Jeg ble full-
stendig henrykt og ville ned og undersøke gigantgrotta.

Jeg: Jeg vil ned og undersøke gigantgrotta!

Jahve: - .

Plutselig ble jeg snudd til høyre og fullstendig blendet gled jeg i sikk-
sakk 20 meter mellom svarte hauger og kratt og falt til halsen ned i en
10 meter lang og 1 meter bred bunnløs beksvart dam med lodne kanter
som jeg ikke så.

Jeg holdt på å drukne og vrikket meg fram langs kantene og var helt
utslitt da jeg endelig kom inn i en lodden svart kløft og opp på gulvet,
og stanset der og hvilte.

Plutselig ble jeg rykket løs med stor kraft og snudd 90 grader mot
venstre og satt ned og gled 5 meter sidelengs foran en 25 centimeter
svart kant og 50 meter nedover en svart kløft med 5 meter høye kanter.

Nederst åpnet kløfta seg, og jeg gled baklengs 10 meter ut på en grå
odde og så det plane lysegrå gulvet på begge sider og stanset ytterst.
Plutselig gled jeg baklengs ned fra odden og ut på gulvet, som var så

11

glatt at jeg trodde jeg svevde, og gled 10 meter i bue til venstre forbi
den svarte skrenten og fikk kontakt under meg og fortsatte sidelengs
0,5 meter fra en lysegrå endevegg som buet i retning gigantgrotta.

Den lysegrå endeveggen hadde 30 centimeter brede loddrette bølger.
Nederst ved gulvet var det en 35 centimeter bred svart overgang som
buet inn under veggen, og øverst var det en 2 meter bred lysegrå
overgang som buet til taket.

Da jeg hadde glidd 40 meter, oppdaget jeg plutselig en klase 25 vakre
glassperler med diametere mellom 25 og 35 centimeter 2 meter oppe
på veggen. Og etter 10 meter fra de første oppdaget jeg en klase med
15 store perler like store og fine som de første, men var annerledes
plassert. Og 5 meter til venstre sto det to perleklaser ved siden av
hverandre med 5 små grå perler i hver med diameter på 3 centimeter.
Perlene gjorde meg trist, men fordi de var små, oppdaget jeg at de
hang i tynne stilker ut av trange sprekker i veggen.

Endeveggen var 60 meter lang, og 3 meter fra åpningen kunne jeg
skimte lyset fra gigantsalen. Jeg kunne ikke komme fort nok inn, men
farten sank slik at jeg nesten stoppet, og jeg ble utålmodig.

Jeg: Jeg vil inn i gigantgrotta!

Jahve: Ta det rolig.

Farten økte, men jeg gled ikke inn mellom søylene slik jeg ville, men
foran dem. Og plutselig oppdaget jeg at det ikke var en gigantgrotte.
Det jeg trodde var søyler, var skillevegger mellom gigantbueganger,
og mellomrom mellom høye smale bueganger i gigantbuegangene.

Den første gigantbuegangen var 3,5 meter dyp og lyste fantastisk. I
den første halvdelen sto det tre 15 meter høye smale bueganger inntil
hverandre. Inne i den første var det en 10 meter høy buegang som var
1 meter bred, og i den andre to lignende 15 meter bueganger som var
15 meter høye. I den andre halvdelen var ingen mindre bueganger.

12

Jeg gled sakte forbi mellomrommet mellom første og andre gigantbue-
gangen, og så at den var 1,5 meter bred og buet ut i taket og gulvet.

Den andre gigantbuegangen var 3 meter dyp og hadde tre store lyse
bueganger etter hverandre. I den første og andre av de tre var det to
15 meter høye smale bueganger med 2 meters mellomrom, og inne i
den andre av de to sto det en 15 meter høy smal buegang . Altså tre
bueganger inne i hverandre i veggen i den andre. Den siste av de tre
buegangene svingte inn i skilleveggen mellom andre og tredje gigant-
buegang som var 1.3 meter bred og buet ut i taket og ved gulvet, slik
som første skillevegg.

Den tredje gigantbuegangen var delt i to store bueganger som var 2
meter dype. Den første halvdelen lyste sterkt, mens den andre halvde-
len var hvitgrå. Skilleveggene mellom tredje og fjerde gigantbue-
gangen var 1 meter bred. Og da jeg kikket omkring meg, oppdaget
jeg at gigantbuegangene lå i slak bue mot meg på begge sider.

Da jeg nærmet meg den fjerde og siste gigantbuegangen, ønsket jeg at
den skulle være lys og ha fine bueganger og ble dypt skuffet. Den var
grå og 1 meter dyp på det dypeste og uten bueganger og buet slakt ut i
grotteveggen. Jeg fortsatte sakte sidelengs 0,5 meter fra grotteveggen
som buet fra meg, og ønsket at jeg skulle oppleve noe fint.

***

Grotta jeg hadde sett tidligere.

Etter 10 meter fikk jeg øye på et svart stup, og en grå skrent på venstre
side, og etter 20 meter kjente jeg plutselig igjen stedet der jeg hadde
stått og sett åpningen inn til en annen grotte midt i veggen, og skimtet
åpningen da jeg var 3 meter fra den.

Jeg: Jeg vil inn åpningen i veggen og undersøke grotta der!

13

Jahve: - .

Farten sank og jeg gled sakte rundt kanten og sidelengs inn gjennom
åpningen og 5 meter foran en grå 10 meter bred og 10 meter høy vegg
og stanset. Etter en stund oppdaget jeg at veggen var en 0,5 meter dyp
buegang. Taket, og veggen på venstre side buet over og rundt meg,
slik at jeg var inne i en buegang. Og da jeg kikket bak meg på høyre
side, så jeg en åpning inn til enda en grotte, og ville undersøke, men
jeg ble stående foran den grå buegangen og kikke, og ble utålmodig.

Jeg: Hvor lenge må jeg stå her?

Jahve: Du må stå her en stund.

Jeg kikket på buegangen, da jeg plutselig - med et voldsomt rykk ble
dradd bakover rundt hjørnet i åpningen bak meg og slo meg på to
skarpe kanter, og skimtet en beksvart dam på høyre side og høye veg-
ger rundt meg før jeg landet med et plask på ryggen i dammen og fors-
vant under med hodet først.

***

Grotta med sklia, og de fire små kulegrottene.

Nede i dammen ble jeg dradd over og under skarpe kanter og kom opp
på ryggen i en 3 meter lang beksvart bløt kløft på den andre siden og
svingte 90 grader til venstre inn på en lysegrå 2 meter bred hard hylle
og ble vridd mot høyre og begynte å gli baklengs oppover en 45 gra-
ders sklie på veggen.

Jeg fikk god utsikt da jeg kom høyere opp i sklia og så at den svarte
dammen var 2,5 meter i diameter og hadde en lodden beksvart kant
rundt siden og lå 0,5 meter lavere enn gulvet.

Grotta var lysegrå og veggene 20 meter høye og gulvet 10 ganger 10
meter. 5 meter oppe begynte sklia å vri seg inn i veggen og 10 meter

14

høyere hadde jeg stilken og hodet ut av en sprekk, og god utsikt i alle
retninger.

Grotta ble gråere og smalere oppover, og taket var 5 meter bredt
øverst og 10 meter langt, og overgangene til veggene var 1 meter bre-
de.

15 meter oppe i sklia stanset jeg, og da jeg kikket omkring meg fikk
jeg øye på en grå buegang på venstre side rett over den jeg sto i da jeg
ble dradd baklengs ned i dammen. Jeg kikket etter en åpning der som
jeg kunne komme videre gjennom, men jeg kunne ikke se noen åpning
og ble redd jeg skulle stanse der for godt.

Jeg: Det er ingen åpning her? Skal jeg stanse her?

Jahve: - .

Jeg begynte å gli langsomt loddrett oppover veggen og ble spent på
hva som skulle skje, og kikket etter en åpning jeg kunne komme vide-
re gjennom, men uten å se noen.

Plutselig ble jeg kastet 180 grader til venstre rundt en smal kant og ble
blendet av et sterkt hvitt lys og gled vannrett 1 meter og svingte 90
grader til venstre i et hjørne og fortsatte bortover. Etter en stund ven-
net jeg meg til det sterke lyset, og så jeg var inne i en lysende silke-
hvit kulerund grotte med diameter på 5 meter.

Jeg kunne se den grå buegangen på utsiden gjennom en rund åpning
med diameter på 1,5 meter i veggen på høyre side, og så at skilleveg-
gen var 30 centimeter tykk.

Plutselig oppdaget jeg et 10 centimeter bredt V-formet hakk i kanten
der jeg svingte gjennom åpningen. Fra hakket gikk det et 5 centimeter
bredt spor i retning meg, og det så ut som om det var jeg som lagde
sporet. Jeg kikket og undersøkte om det var et spor i veggen på venst-
re side, og der var det ikke noe spor.

15

Jeg gled sakte på bakveggen og kikket etter en åpning jeg kunne kom-
me videre gjennom. - Og oppdaget en rund åpning i veggen på venst-
re side, og da jeg kikket inn der, så jeg en rekke runde åpninger etter
hverandre inn til flere grotter.

Jeg: Jeg vil inn og undersøke de andre grottene!

Jahve: - .

Jeg gled over på venstreveggen og inn gjennom åpningen og kom til
en kulegrotte som var like stor og fin som den første, og så at sporet
fulgte etter meg gjennom åpningen, og at det ikke var spor i veggen
foran meg. Og da jeg kikket inn i åpningen til den tredje grotta, så jeg
at den også var en kulegrotte.

Men åpningen var for liten, og jeg stanget med hodet da jeg gled gjen-
nom og skilleveggen kjentes bare som en kul bak meg. Kulegrotta var
grå og trist og bare 3 meter i diameter. Sporet i veggen fulgte etter
meg, men det var vanskelig for meg å se den fordi jeg fikk problemer
med å snu meg så langt til siden.

Åpningen inn til den fjerde grotta var bare 0,5 meter i diameter, men
var så tynn at jeg spjæret den flere steder da jeg gled gjennom, og skil-
leveggen kunne jeg ikke kjenne bak meg. Grotta var 2 meter i diame-
ter og mørkegrå og trist, og så trang at jeg ikke kunne bevege hodet.
Men da jeg kikket etter sporet, oppdaget at jeg kunne se til sidene uten
å bevege det, men jeg kunne ikke se om sporet fulgte etter meg. Jeg
kikket etter en rund åpning jeg kunne komme videre gjennom, uten å
se noen. Men oppdaget en smal sprekk på venstre side og presset meg
inn. Men sprekken var for trang, og jeg greide ikke å komme tilbake,
og ropte etter hjelp.

Jeg: Hjelp meg! Noen må hjelpe meg! Jeg sitter fast og greier
ikke å komme tilbake!

Noen tok tak rundt hodet mitt og vrikket meg fram og tilbake så hardt

16

at jeg trodde stilken skulle ryke, og jeg hylte og sprellet. Og plutselig
rykket jeg gjennom veggen og ble blendet av et kraftig hvitt lys.

***

Den gigantiske dråpegrotta.

Jeg gled sidelengs til venstre og vennet meg til det blendende hvite ly-
set. Og da jeg kikket meg tilbake, så jeg et svart hull der jeg kom ut,
og sporet som fulgte etter meg som en 10 meter lang gråsvart hale.
Og da jeg undersøkte veggen foran meg, og den var hel, ble jeg sikker
på at det var jeg som lagde sporet. Og da jeg vennet meg til lyset,
oppdaget jeg at jeg var inne i en gigantisk lysegrå dråpegrotte med
diameter på 300 meter, og gled så fort at jeg ikke så hullet i veggen et-
ter få sekunder.

Jeg gled på skrå oppover venstreveggen og oppdaget at dråpegrotta
snevret seg inn øverst og ble 10 meter i diameter og lignet en basunåp-
ning. Inne i åpningen sank farten, og jeg begynte å gli baklengs og
loddrett oppover.

15 meter inne i basunåpningen ble bakhodet mitt presset så hardt
framover at jeg trodde stilken skulle knekke, og kom inn i en mørk
tunnel med diameter på 1 meter og ble slengt mellom veggene 5 meter
og dradd ut etter hodet gjennom en trang åpning, og begynte å svevde
vektløs i bekmørket på utsiden.

***

Sylindergrotta med slangen.

Da jeg vennet meg til bekmørket, så jeg et svakt lys høyere opp og
forsøkte å komme dit. Men jeg fant ikke feste for bevegelsene mine

17

og slang hjelpeløs omkring og trengte hjelp av noen.

Jeg: Noen må hjelpe meg! Jeg klarer ikke å komme til lyset?
Jahve: Du må bukte deg sakte.
Jeg buktet meg sakte, og fikk kontroll over bevegelsene mine og be-
gynte å stige mot lyset, men stanget i noe og ble hindret. Og da jeg
undersøkte hva det var som hindret meg, oppdaget jeg en 0,5 meter
tykk lodden grå slange som lå i lange bukter omkring meg, og jeg
buktet meg forbi den.
Hver gang jeg buktet meg, steg jeg mot lyset, og halvveis oppe stanset
jeg og oppdaget at jeg var inne i en 7 meter bred og 15 meter høy sy-
lindergrotte. Øverst var sylindergrotta beksvart, og der buktet jeg
meg 2 meter inne inn i et beksvart mykt vev og stanget hodet i noe
beinhardt i midten og kom ikke lenger.

***

Den lange tunnelen.

Jeg kom ikke lenger og visste ikke hva jeg skulle gjøre og trengte
hjelp av noen.

Jeg: Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme videre!
Jahve: Du må bukte deg, slik du gjorde i sylindergrotta.
Jeg buktet meg slik jeg hadde gjort i sylindergrotta.

Jahve: Du må bukte deg kraftigere.
Jeg buktet meg kraftigere og gled gjennom en traktformet åpning - og
stanset på innsiden.

Jahve: Du må bukte deg kraftig, mange ganger!

18

Jeg buktet meg kraftig mange ganger og rykket 5 meter oppover i en
beksvart tunnel med diameter på 1 meter og stanset. Jeg kunne se litt
lys over meg og kjente at noen tok tak rundt hodet mitt og rykket meg
raskere og raskere oppover som en glidende bevegelse. Samtidig ble
tunnelen lysere og trangere og svingte fram og tilbake. Og 10 meter
oppe ble tunellen 0,5 meter i diameter og strammet seg rundt meg.

På innsiden av tunnelen oppdaget jeg 5 centimeter brede tverrgående
riller som berørte meg samtidig som et hvitt lys blinket og lyste opp
tunellen. Etter 10 meter ble tunnelen rettere og glattere og da farten
akselererte, kom et sterkt strålende hvitt lys foran i tunellen og lyste
den opp mens jeg raste av sted gjennom lange myke svinger.

Plutselig ble farten redusert, og lyset kom nærmere og bleknet og ble
grått. Jeg stanset foran det grå lyset, men ble rykket mot det tre gang-
er og stanset midt inne i det.

***

Jeg rives i strimler og blir halvblind.

Jeg kikket omkring i det grå lyset da jeg plutselig rykket et hakk fram-
over samtidig som et lys forsvant som et stjerneskudd med fresende
lyd til høyre fra høyrekanten av hodet. Deretter fulgte det en serie
stjerneskudd med fresende lyder mens jeg rykket framover og hodet
mitt fikk et mørkt hakk der lysene forsvant ut.

Samtidig som jeg rykket framover ble jeg presset mot venstre side i
tunnelen som svingte mot venstre. Stjerneskuddene økte i størrelse og
rev meg opp i strimler med høye fresende lyder samtidig som jeg ble
blind. Jeg ristet og skalv og ropte til stjerneskuddene at de skulle slut-
te. Men de bare fortsatte, og da ropte jeg til noen om hjelp.

Jeg: Noen må komme å hjelpe meg! Jeg blir revet opp i strimler
og blir mindre og blind! Hjelp meg!

19

Ingen hjalp meg og stjerneskuddene ble større og føyk avsted med
spjærende lyder mens jeg rykket framover til venstre og ble klemt fast
til venstre side i tunnelen. Jeg ble delt opp i strimler og ble blind og
følelsesløs på høyre side av hodet, og ble redd for at jeg skulle for-
svinne helt, og ropte på noen etter hjelp.

Jeg: Hjelp! Noen må hjelpe meg! Jeg blir revet opp i strimler, og
blir blind og forsvinner! Noen må stoppe dette! Hjelp meg!

Ingen hjalp meg, men stjerneskuddene stanset da jeg var delt loddrett
på midten. Og halvblind og uten følelser på høyre side av hodet gled
jeg sakte videre inn i en ny tunell.

***

Jeg ser rundt lys og blir stiv.

Jeg gled sakte 3 meter i en romsligere grå tunell uten riller på innsiden
samtidig som hodet vokste seg rundt igjen og følelsene kom tilbake.
Tunnelen buktet seg 3 meter oppover, og da den ble rettere økte farten
og et hvitt lys kom foran i tunellen og lyste den opp. Og nå som tu-
nellen var større og glatt, gled jeg friksjonsfritt.

Etter 5 meter ble tunellen rett og farten akselererte, og lyset foran i tu-
nellen ble blendende hvit 5 meter foran meg. Og da farten sank og jeg
gled mot det blendene lyset, trodde jeg at jeg kanskje skulle inn i det.
Men tunnelen svingte 90 grader til venstre foran lyset og tunellen ble
grå da jeg gled sakte. Og da jeg kikket etter lyset, så jeg det forsvant
bak meg, og lurte på hvor det skulle.

Etter svingen ble tunnelen rett og lys 5 meter da farten økte. Og da tu-
nellen svingte 2 meter mellom to mørkegrå slanger som krysset veg-
gene på skrå, sank farten og tunellen ble mørkere.

Etter slangene var tunnelen rett 3 meter og ble lys da farten økte, og

20

mørk igjen da jeg gled langsomt rundt en 90 graders sving til høyre.
Da jeg kom ut av svingen, ble jeg overrasket av et kraftig blendende
hvitt lys som strålte rett mot meg 5 meter fra meg.

Jeg gled sakte mot det blendende lyset og stanset 2 meter inne i det,
og ble dreid ett hakk til høyre og satt fast, for i neste øyeblikk å bli
dreid enda et hakk til høyre og satt bom fast. Og plutselig ble jeg med
voldsom kraft rykket og dreid et tredje hakk innover mot høyre og satt
som støpt i en spiralsekk og ble stiv som en stolpe, og kunne ikke be-
vege meg.

***

En gigantkulegrotte vokser fram.

Jeg var stiv som en stolpe og kunne ikke bevege meg, men oppdaget
at jeg likevel kunne se omkring meg da det sterke hvite lyset bleknet i
kantene, og jeg plutselig oppdaget en grå skygge som vokste og bredte
seg utover i kanten nede på høyre side.

Skyggen vokste til begge sider og ble til en sirkel rundt meg med dia-
meter på 1 meter. Og da skyggene møttes var de 10 centimeter brede
oppe på venstresiden, og 30 centimeter brede nede på høyresiden.

Den grå sirkelen ble stadig bredere samtidig som det vokste fram en
bølge i skyggen nede på høyresiden, og det blendende lyset bleknet og
gled framover som en rund lysende sky. Og da den lysende skyen var
30 meter fra meg, oppdaget jeg at det var en gigantkulegrotte bak den
og at den lysende skyen hadde vokst og blitt 5 meter i diameter,

Det runde blendene lyset gled sakte framover samtidig som det blek-
net og vokste, og ble som en rund hvit sky med 10 meter på diameter
da den stoppet. Gigantkulegrotta bak den runde hvite skya var 100
meter i diameter, og mørkeste, nede på høyresiden der jeg først oppda-
get en grå skygge.

21

Den nærmeste tredjedelen av gigantkulegrotta lignet et grått teppe-
landskap, og den fremre totredjedelen bak den runde hvite skya, lignet
gråhvitt blankt glass. Og den lysende hvite skya fortsatte å blekne
samtidig som gigantkulegrotta ble mørkere og tydeligere.

Plutselig oppdaget jeg at det vokste fram en mørkegrå bølge i den grå
skyggen nede på høyresiden. Og da jeg fulgte med og undersøkte,
oppdaget jeg at noe beveget seg der når jeg kikket. Og oppdaget at
det var 30 centimeter høye tapper med diameter på 3 centimeter som
sto tett inntil hverandre og svaiet når jeg kikket på dem. Og når jeg
undersøkte utover i teppelandskapet oppdaget jeg at det besto av 10 -
tusenvis av slike tapper.

Tappene la seg flate i sirkler med 2 meter omkrets når jeg kikket på
dem, og fikk en 3 meter lang hale med brusende lyd etter seg når jeg
flyttet blikket. Og jo raskere jeg flyttet blikket, lenger ble halen og
mer bruste det.

Jeg begynte å leke med tappene og undersøke hvor mye brusende lyd
jeg kunne lage. Jeg kikket rundt i tappeteppet og fra side til side så
raskt jeg kunne, og lagde så mye leven som mulig. Plutselig smalt det
inne i meg, og tappene ble stive og urørlige. Jeg kjente jeg var kvalm,
og ble redd for at jeg hadde ødelagt alle tappene.

Etter en stund forsøkte jeg å bevege tappene, og da virket de ikke.
Men senere, da jeg følte meg frisk, og prøvde virket tappene som de
skulle, og lovte at jeg ikke skulle leke mer med dem.

***

Åpningen i veggen, og sklia.

Mens jeg lekte med tappene, hadde den lysende skya bleknet, og gi-
gantkulegrotta blitt mørkere og tydeligere. Plutselig hørte jeg den
høye pipetonen fra perlerommet, og kikket etter lyden og oppdaget en

22

rund grotteåpning høyt oppe på veggen på høyre side i den gråhvite
glassglatte delen av gigantkulegrotta.

Jeg: Jeg vil opp til åpningen på veggen.

Jahve: - .

Plutselig rykket jeg bakover, og hørte en serie rykk og knepp som ble
til en jevn dirrende dur, og gled baklengs oppover i en 40 meter lang
sklie i bakveggen og stanset inne på en 3 meter bred og 2 meter dyp
hylle på høyde med underkanten av grotteåpningen, og kikket på den
30 grader fra siden.

På den andre siden av åpningen lignet det en mørk grotte. Kammen i
åpningen buet svakt 75 meter framover og svingte 10 meter opp til ta-
ket, og var 2 meter bred på det smaleste nede og 5 meter bred på midt-
en foran, og 7 meter bred oppe i taket der den buet ut i grottene. Og
jeg ville inn og undersøke den andre grotta.

Jeg: Jeg vil undersøke inne i den andre grotta!

Jahve: - .

Jeg flyttet meg ikke, og begynte å undersøke sklia, og oppdaget at jeg
kunne skli opp og ned og stoppe hvor jeg ville, og begynte å leke med
den. Mens jeg lekte, oppdaget jeg at sklia ble kortere og at jeg stadig
måtte lenger ned for å se på de nærmeste tappene i tappeteppet, og at
hylla i bakveggen flyttet seg på skrå oppover og kom nærmere grotte-
åpningen, og høyere opp og framover bakveggen.

Jeg syntes den hvite skya begynte å blekne raskere og kom nærmere
samtidig som gigantkulegrotta ble mørkere og tydeligere. Bakveggen
ble mørkere og begynte å bølge seg fram rundt hylla. Og selv om hyl-
la ble flyttet framover og høyere på bakveggen og nærmere grotteåp-
ningen, hadde jeg alltid den hvite skya rett foran meg når jeg var der.

***

23

Tvillinggrottene.

Samtidig som gigantkulegrotta ble mørkere, ble jeg flyttet høyere opp,
og nærmere midten på bakveggen krympet sklia og ble 25 meter lang,
og skilleveggen foran ble 4 meter bred på det smaleste, og bakveggen
bølget svart 1 meter opp rundt hylla og omringet den.

Da sklia hadde krympet til 20 meter, kunne jeg se mer av den andre
grotta - og oppdaget en hvitgrå buet kant som gled fram lengst til høy-
re. Den buede kanten gled framover og ble like stor og rund som den
hvite skya i gigantkulegrotta. Og da sklia hadde krympet til 15 meter,
kunne jeg se inn i høyregrotta og oppdaget at den var en tvillinggrotte,
bare speilvendt og mørkere. Og ville undersøke den.

Jeg: Jeg vil undersøke inne i tvillinggrotta!

Jahve: Ja, det skal du.

Plutselig ble jeg vridd 30 grader mot høyre og skled 15 meter nedover
i sklia og stanset i bunnen og kikket omkring, og undersøkte tappene
og lekte litt i sklia. Alt var likt. Men jeg likte meg ikke i mørket, og
ble ikke lenge der.

***

Tvillinggrottene krymper.

Venstre tvillinggrotta begynte å krympe mens jeg lekte i sklia og lys-
skya var 10 meter i diameter. Plutselig oppdaget jeg at lysskya i den
høyre tvillinggrotta svingte mot den venstre og at begge hadde bleknet
og krympet til 9 meter i diameter, og alt hadde blitt mørkere og tydeli-
gere. Og jeg fikk det travelt med å følge med på alt som skjedde.

Skliene ble stadig kortere samtidig som bakveggen klemte seg rundt

24

meg, og jeg ble flyttet på skrå oppover og framover på bakveggen og
kom nærmere taket mellom tvillinggrottene.

Lysskyene krympet og ble blekere, og høyre lyssky nærmet seg den
venstre samtidig som de kom nærmere meg. Den høyre lysskya gled
sakte mot skilleveggen, mens den venstre sto stille. Og da lysskyene
var 8 meter i diameter, var den nedre kammen i åpningen mellom ku-
legrottene 0,5 meter bred på midten, og mørkegrå og svart.

Bakveggen ble beksvart og klemte seg rundt meg da jeg nærmet meg
taket og midten på bakveggen mellom grottene. Tappeteppet forsvant
bakover slik at jeg ikke kunne se det, og kanten foran i grotteåpningen
ble svart og 10 meter høy og 3 meter bred - og var 7 meter fra meg.

Da lysskyene var 7 meter i diameter, hadde de glassglatte veggene i
tvillinggrottene blitt grå og mørkegrå nærmest meg og nesten forsvun-
net helt bakover. Og jeg gled vannrett oppunder taket på bakveggen
og trodde at jeg kanskje skulle inn i den høyre tvillinggrotta.

Da lysskyene var 6,5 meter i diameter, og kammen foran mellom tvil-
linggrottene beksvart og 2 meter bred, oppdaget jeg at lysskyene blek-
net og fikk en lodden overflate.

Plutselig oppdaget jeg at kanten på den lodne lysskya i venstre tvil-
linggrotte oppløste seg nede på høyresiden, og det samme skjedde
med lysskya i den høyre kulegrotta. Deretter oppløste kantene rundt
begge lysskyene seg og fikk 35 centimeter høye glassaktige buende
kanter. Deretter oppløste de lodne lysskyene seg og ble til to gråhvite
glassaktige skiver med diameter på 6 meter.

Avstanden mellom meg og de glassaktige skivene var 6 meter og mel-
lomrommet mellom dem 30 meter da skivene var 6 meter i diameter, .

Den nedre kammen i åpningen mellom tvillinggrottene ble spiss sam-
tidig som bakveggen, taket og skilleveggen foran mellom tvillinggrot-
tene ble beksvart og krympet fra 5 til 3 meter på midten.

25

Da de glassaktige skivene var 20 meter fra meg og avstanden mellom
dem var 20 meter og diameteren 5 meter, forsvant skliene i gigantgrot-
tene og bakveggen strammet seg rundt meg, slik at jeg ikke kunne
flytte meg, men jeg kunne likevel se rundt meg og følge med.

Og da de glassaktige skivene var 4,5 meter i diameter, trodde jeg ski-
va i høyre tvillinggrotte skulle kollidere med skilleveggen. Men far-
ten sank, og skilleveggen fikk bare bølger der skiva traff.

Selv om jeg hele tiden ble flyttet mot høyre og kom høyere på bakveg-
gen, hadde jeg alltid den glassaktige skiva i den venstre tvillinggrotta
rett foran meg, og måtte kikke til høyre for å se den høyre tvilling-
grotta.

Men da jeg nærmet meg midten på bakkammen begynte jeg å se skil-
leveggen og de to glassaktige skivene samtidig. Skilleveggen var 3,5
meter fra meg, og skivene 3,5 meter i diameter og 8 meter fra meg, og
avstanden mellom skivene 8 meter.

Da bakveggen, taket og skilleveggen mellom de lysegrå skivene ble
beksvarte, og avstanden fram til midten på skilleveggen var 3 meter
og skivene hadde krympet til 3 meter i diameter 7 meter fra meg, og
avstanden mellom skivene var 7 meter, delte den spisse kambuen mel-
lom tvillinggrottene seg - og ble gjennomsiktig og krysset over hver-
andre og forsvant ut til sidene og bakover mens jeg gled sidelengs
oppunder taket og sank inn i en åpning i bakkammen og klemt fast
der.

Jeg ble flyttet sakte i slak bue mot høyre og kom inn i bekmørket tett
oppunder taket på bakkammen og hadde nesten stanset da avstanden
mellom innerkantene på de glassaktige skivene til midten på kammen
var 4 meter i den venstre og 2 meter i den høyre tvillinggrotta, og de
glassaktige skivene var 2 meter i diameter og 4 meter fra meg, da jeg
plutselig kjente et rykk foran meg, og hørte en fresende lyd der.

***

26

Det blir bekmørkt i tvillinggrottene.

Da jeg kikket etter lyden, oppdaget jeg at det hadde kommet en beks-
vart flekk med diameter på 20 centimeter med lange pigger nede på
høyrekanten på den glassaktige skiva jeg hadde foran meg.

Mens jeg kikket, rykket jeg til enda en gang, da en beksvart flekk med
pigger la seg inntil den første med en fresende lyd og lagde en større
beksvart flekk. Jeg kikket inn i den høyre grotta og undersøkte om det
samme skjedde der. Det gjorde det, men på venstre side av skiva.

Samtidig som jeg undersøkte, kom en serie beksvarte flekker med pig-
ger og fresende lyder som la seg tett inntil de andre og gjorde de glass-
aktige skivene beksvarte rundt kantene og innover mot midten.

Jeg kikket fram og tilbake og sammenlignet skivene, og oppdaget at
det ble mørker. Den høyre grotta var mørkest, og hadde ikke så sterk
fresing. Og da de glassaktige skivene var halvfulle av beksvarte flek-
ker økte plutselig de beksvarte flekkene i størrelse, og det ble raskere
mørkt og den fresende lyden høyere.

Og da den siste fresende beksvarte flekken la seg ytterst oppe på
venstresiden på den glassaktige skiva i den venstre tvillinggrotta, ble
det bekmørkt over alt rundt meg. Jeg likte ikke bekmørket, og kikket
etter lys alle steder, og ropte til lyset og at det skulle komme tilbake.
Men ingen ting skjedde, og jeg ble redd for at jeg aldri skulle se lys
mer, og ropte til noen etter hjelp.

Jeg: Hjelp! Det er bekmørkt her! Noen må komme å hjelpe meg!
Jeg vil se lyset igjen!

Jahve: - .

Ingen kom og hjalp meg, og jeg fryktet jeg aldri skulle se lyset mer.

***

27

Fra bekmørke til sterkt rundt hvitt lys.

Jeg lå hjelpeløs i bekmørket. ingen kom å hjalp meg, og jeg visste ik-
ke hva jeg skulle gjøre for å se lyset. Og trodde det var slutten på alt.

Plutselig rykket jeg til og hørte et knepp foran meg, og kikket spent
etter hva det kunne være. Og det kom et nytt rykk og et knepp og en
serie rykk og knepp i økende tempo og tre rykk og tre knepp i dalende
tempo, og to rykk og to knepp. Og det ble stille igjen.

Plutselig rykket jeg til, og hørte et knepp samtidig som en 1,5 meter
lang vannrett og 5 centimeter høy lysstripe med strålende hvitt lys lys-
te tvers over stedet der skiva i den venstre tvillinggrotte hadde vært.

Og plutselig kom et rykk og et knepp, og lysstripa buet 5 centimeter
opp på midten. Deretter fulgte en serie rykk og knepp samtidig som
lysbua vokste og ble rundere. Rykkene og kneppene økte i hastighet
og ble en durende lyd som stanset med et rykk da lysåpningen var ku-
lerund og 1,5 meter i diameter, og full av strålende hvitt lys 1,5 meter
fra meg.

Jeg kikket inn i den høyre tvillinggrotta og undersøkte om det var en
kulerund lysåpning der også. Det var det, men med svakere lys, og
hadde flyttet seg 2 meter til venstre for der jeg hadde sett den sist.

Jeg hadde den venstre lysåpning med det sterke hvite lyset rett foran
meg, og avstanden mellom lysåpningene var 2 meter. Grotteveggene
var beksvarte 1 meter rundt lysåpningene og mellom dem, og høyre
lysåpning flyttet mot venstre, og nærmet seg den venstre lysåpningen
samtidig og kom nærmere meg.

Plutselig oppdaget jeg at den høyre lysåpningen kom til å kollidere
med den venstre, og begge kom til å bli ødelagt dersom ingen stoppet
den, og ropte på noen etter hjelp.

28

Jeg: Noen må stoppe den høyre lysåpningen før den kolliderer
med den venstre, og begge blir ødelagt!

Den høyre lysåpningene fortsatte mot den venstre og jeg fryktet lysåp-
ningene skulle bli ødelagt. Men den høyre lysåpningen gled sakte
over i den venstre og bak den, og lagde en lysåpning med svakere lys,
samtidig som ble jeg flyttet mot høyre og høyere på bakveggen, og
lysåpningen krympet nærmere meg.

Høyre lysåpning var 25 centimeter mindre enn den venstre og stanset
da den traff innsiden på den venstre lysåpning. Mellom de to lysåp-
ningene var det en grå eksentrisk sirkel som var 25 bred på høyre side.
Rundt lysåpningen var det en 1 meter bred beksvart grottevegg, som
gled ut til sidene og ble smalere mens lysåpningen krympet og kom
mot meg.

Jeg ble flyttet med myke rykk nærmere midten på bakkammen og inn
i bekmørket under taket og dypt inn der, samtidig som den høyre lys-
åpningen vokste og det eksentriske mellomrommet ble mindre og den
beksvarte grotteveggen ble smalere.

Lysåpningen gled mot meg fra venstre, og la seg rundt meg da den var
1 meter i diameter og like stor som meg samtidig som den beksvarte
grotteveggen forsvant, slik at jeg bare så den kulerunde lysåpningen.

***

Jeg lærer å lukke og åpne lysåpningen raskt
og lydløst.

Lysåpningen ble stående vidåpen, og ingen ting skjedde. Og da ville
jeg forsøke om jeg kunne lukke og åpne lysåpningen selv.

Jeg: Lukk lysåpningen!

29

Plutselig kom kneppene og ristingen tilbake og ble til en durende lyd
mens lysåpningen lukket seg, og det ble bekmørkt.

Jeg: Åpne lysåpningen!

Men lysåpningen ville ikke åpne seg, og jeg fryktet at jeg aldri skulle
se lyset mer, og ropte på noen etter hjelp.

Jeg: Noen må hjelpe meg! Jeg greier ikke å åpne lysåpningen!

Jeg ropte mange ganger, og ingen ting skjedde. Men plutselig kjente
jeg et rykk og hørte et knepp. Og enda et, og en serie rykk og knepp.
Og plutselig viste lysstripen seg og rykkene og kneppene ble til en dur
som ikke stanset før lysåpningen var kulerund. Jeg tenkte jeg hadde
lukket lysåpningen for mye, og bestemte meg for å lukke lysåpningen
sakte, og stoppe den når jeg bare kunne se den smale lysstripen.

Jeg: Lukk lysåpningen sakte.

Lysåpningen lukket seg sakte. Og da jeg trodde den var 5 centimeter
høy, ba jeg den stoppe, Lysåpningen stoppet, men den var 15 centime-
ter høy. Jeg forsto at jeg hadde stoppet den for tidlig og ba den lukke
seg et knepp, og åpningen ble 10 centimeter høy. Deretter ba jeg lys-
åpningen lukke seg et knepp, og da ble den en 5 centimeter høy og 1
meter bred lysstripe igjen.

Og når jeg nå ba lysåpningen lukke seg et knepp, lukket den seg slik
at det ble bekmørkt. Jeg ba lysstripen komme tilbake med et knepp,
og lysstripen kom tilbake. Og da jeg ba lysåpningen åpne seg helt, åp-
net den seg med en jevnere knepping og med svakere dur.

I tiden som fulgte, øvde jeg meg på å lukke og åpne lysåpningen. Og
kneppingen og duringen ble svakere og svakere for hver gang. Og jeg
sluttet ikke å øve meg før jeg lukket og åpnet lysåpningen lydløst og
lynraskt, og kunne det utenat.

***

30

Forferdelige smerter, og glede og herlighet.

Jeg kikket inn i lysåpningen da jeg plutselig kjente forferdelige, risten-
de smerter fra mørket under meg og kikket inn i mørket for å se hva
det var. Da kom de forferdelige, sviende vonde smertene tilbake og
ble enda verre.

Jeg ropte til de forferdelige smertene at de skulle forsvinne, men da
ble de enda verre. - da begynte lange serier med de forferdeligste, ris-
tende smerter å hogge gjennom meg, og jeg ristet og skalv og ropte
på noen etter hjelp.

Jeg: Noen må hjelpe meg! Det er noen forferdelige, hoggende og
ristende smerter under meg! Noen må hjelpe meg! Jeg
greier ikke å ta bort smertene selv! Hjelp!

Ingen hjalp meg, og de forferdeligste, hoggende smertene ble enda
verre. Jeg trodde ikke jeg ville å overleve dersom jeg ikke fikk hjelp,
og ropte så høyt som jeg kunne.

Jeg: Hjelp meg! Hjelp meg ! Hjelp meg! Noen må komme å
hjelpe meg!

Jeg ropte hjelp meg tre ganger, men hørte jeg ropte Jahve tre ganger
og ble forundret og tenkte : - Jeg ropte Jahve. Det skjer noe. Det var
ikke jeg som ropte, Jahve. - En slik forandring har jeg ikke opplevd
før.

Deretter gled smertene bort, og jeg kjente Jahve tok rundt meg og
holdt meg fast, og en deilig varme begynte å strømme gjennom meg
og fylte meg med glede og inderlig herlighet. Jeg kunne ikke takke
Jahve nok for at Han hadde tatt bort de forferdelige smertene og fylt
meg med varme og glede og herlighet.

***

31

Jeg blir Jahves profet og sendebud.

Jeg kunne ikke takke Jahve nok for at Han hadde tatt bort de forferde-
lige smertene, og fylt meg med ro og varme, og glede og herlighet.
Plutselig merket jeg bevegelser bak meg og hørte en susende lyd. Jeg
ville se hva det var som var bak meg og forsøkte å snu meg, men ble
stoppet øverst i lysåpningen, og kikket inn i et grått lys, og lyttet der.

Jeg hørte en susende vind og lyden av sluser som ble åpnet og vann
som sildret. Deretter hørte jeg lyder som lignet stengte tunge porter
som ble åpnet opp, og tunge skritt som kom nærmere og stanset bak
meg.

Jeg: Det er noen der!

Jahve: Jeg er en venn.

Jeg: Er det du som har laget alt jeg har opplevd?

Jahve: - .

Jahve svarte ikke, men jeg kjente igjen stemmen Hans.

Jeg: Jeg hørte at du kom.

Jahve: Du var i vanskeligheter, og trengte hjelp.

Jeg: Ja. Jeg greide ikke å ta bort de forferdelige ristende smerte
ne. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre og trengte hjelp.

Jahve: Vil du hjelpe meg?

Jeg: Ja. Det vil jeg gjerne.

Jahve: Du skal huske alt du opplever.

Jeg: Ja. Slik jeg husker alt jeg har opplevd hittil?

Jahve: Ja. Og du skal undersøke alt du opplever.

32

Jeg: Ja. Slik som jeg har undersøkt alt jeg har opplevd hittil?

Jahve: Ja. - Du skal til menneskene og fortelle at Jeg har hørt
menneskenes bønn om hjelp, og at jeg vet at menneskene
har kommet i vanskeligheter. Og du skal fortelle mennes-
kene at de skal fortsette å leve etter den vonde tiden de
har kommet i.

Jeg: Ja, men hva er menneskene?

Jahve: Jeg kan ikke forklare deg det nå. Men du kommer
til å forstå alt etter hvert.

Jeg: Ja.

Jahve: Du kommer til å få det vondt hos menneskene. Men uan-
sett hva du opplever, skal du skal aldri være redd, og du
skal aldri gi deg.

Jeg: Ja - men hvis jeg får det så vondt som jeg hadde det da du
måtte komme og hjelpe meg da? Jeg greide ikke å ta bort de
vonde smertene selv. Hva skal jeg gjøre da?

Jahve: Du skal gjøre det du tror er riktig, og gjøre så godt du
kan. Men hvis du ikke greier å ta bort det vonde, kan
du be meg om hjelp. Jeg er alltid i nærheten av deg.

Jeg: Da skal jeg klare det!

Jahve: Når du forteller menneskene at du har snakket med meg,
vil menneskene begynne å hjelpe deg. Og du kommer til å
vinne til slutt. Jeg skal legge forholdene til rette for deg.

Jeg: Ja. Når du hjelper meg, skal jeg klare det!

Jahve: Når du har vært hos menneskene, skal du tilbake til meg
og fortelle meg alt du har opplevd.

Jeg: Ja.

33

Jahve: Jeg må gå nå, men jeg skal komme tilbake til deg senere.

Jeg: Ikke gå!

Jahve: Jeg må gå nå.

Jeg: Ikke gå fra meg!

Jahve forsvant, og jeg forsto ikke hva menneskene var. Men jeg skule
forstå alt etter hvert, og fortelle det jeg hadde lovt Jahve.

***

Jeg lærer å bruke de små og store følelsene.

Etter at jeg hadde snakket med Jahve, bleknet lysåpningen og jeg kik-
ket rundt i den, og oppdaget skygger nederst på høyre side. Jeg ville
undersøke hva det var, og snudde meg, og oppdaget jeg at jeg lå på en
1 meter bred hylle opp på veggen i en 10 meter lang og 7 meter bred
lysegrå dråpeformet grotte med en svart rund åpning inn til en tunnel
med diameter på 2 meter i midten innerst.

Jeg ville undersøke inne i den svarte tunellen og gled ned fra hylla og
2 meter inn i svart mykt vev og stanget i noe hardt og kom ikke lenger.
Jeg ville snu meg og komme ut, men jeg greide ikke å snu meg og
trengte hjelp av Jahve.

Jeg: Jahve du må hjelpe meg! Jeg sitter fast inne i svart vev i
bunnen av grotta og greier ikke å kommer ut igjen!

Jahve: Lag store og små følelser.

Jeg lagde en serie store og små følelser, men jeg bare rotet i vevet og
greide ikke å snu meg, og trengte mer hjelp av Jahve.

Jeg: Jahve, du må hjelpe meg! Jeg gjorde som du sa, men jeg
kommer ikke ut! Jahve: Lag bare små følelser.

34

Jeg lagde små følelser, og rygget ut av vevet samme veien som jeg
kom inn, og la meg foran lyset på hylla.

Men plutselig ble jeg kaset hjelpeløs omkring mellom veggene i grotta
som hadde blitt mørk, og hørte høye skramlebråkelyder. Jeg ropte til
kastingen mellom veggene og skramlebråkelydene at det skulle stop-
pe, men de fortsatte. Og jeg trengte hjelp av Jahve og ropte.

Jeg: Jahve! Jahve! Du må hjelpe meg! Jeg blir kastet mellom
veggene her, og det er noen forferdelige skramlebråkelyder
her, som jeg ikke greier å stoppe!

Jahve: Lag store og små trykkfølelser.

Jeg lagde store og små trykkfølelser og ble kastet mellom veggene et
par ganger før jeg satt fast, og kastingen ble forandret til korte riste-
bankelyder. Men skramlebråkelydene fortsatte, og plutselig hørte jeg
utydelige stemmer og trodde det var Jahve, og ropte på Jahve uten å få
svar.

Når jeg lyttet, hørte jeg at det ikke var Jahve som snakket, og at stem-
mene kom fra lyset i grotteveggen. Og ikke bak meg. Og lurte på hva
kastingen og bråket og stemmene var, og gledet til å forstå det senere.

Plutselig ble det stille og lyst i grotta, og da skyndte jeg meg med å
legge meg på hylla igjen og kikket på lyset, men raste ned i bunnen av
grotta. Jeg forsøkte en gang til, men raste ned igjen. Og da jeg under-
søkte, kunne jeg ikke finne hylla jeg lå på og jeg hadde ingen steder å
legge meg, og trengte hjelp av Jahve.

Jeg: Jahve! Jeg finner ikke hylla jeg lå på! Nå har jeg ingen ste-
der å legge meg i lyset. Du må hjelpe meg!

Jahve svarte ikke, og da gled jeg ned i bunnen av grotta og la meg.
Men bunnen var vond å ligge på, så jeg gled opp foran lyset og kikket
inn i det, og jeg gled ned i mørket. Jeg forsøkte flere ganger, men gled
ned i mørket hver gang, og da ropte jeg på Jahve igjen.

35

Jeg: Jahve, du må hjelpe meg! Jeg greier ikke å holde meg fast i
lyset, og glir ned i mørket!

Jahve: Bruk så lite følelser du kan.

Jeg reduserte de store og små følelsene til et minimum og kjente en
vidunderlige stripefølelse strømme gjennom meg og lette til jeg fant
den beste stripefølelsen og begynte å kose meg samtidig som det ble
lett å ligge foran lyset.

***

Grotta krymper og blir lysere.

Det kunne bli bekmørkt i grotta, men det gjorde ingen ting når jeg
kunne lytte på ristebankelydene og kose med stripefølelsene. Men når
det var lyst og stille, kunne jeg legge meg i lyset og lytte etter stem-
mer og høre skramlebråkelyder. Da jeg lyttet hørte jeg plutselig tyde-
lige gvinesurklelyder i den mørkegrå grotteveggen på høyre side av
lyset, og begynte å lytte etter den lyden også.

Skramlebråkelydene begynte alltid plutselig. Da kunne jeg ofte høre
svake stemmer i den lyse grotteveggen og lå og lyttet etter hva som
ble sagt. Men stemmene var så lave og utydelige at jeg bare kunne
skjelne noen få ord og ikke forsto hva som ble sagt.

Plutselig ble gvinesurklelydene i grotteveggen mye høyere. Og da jeg
undersøkte, oppdaget jeg at grotteveggen beveget seg der.

Da jeg undersøkte hele grotta, oppdaget jeg at den hadde krympet og
blitt 6 meter høy og 4 meter bred og lysere uten at jeg hadde merket
det. Og det 2 meter tykke svarte vevet som jeg trodde var inngangen
til en tunell, hadde forvandlet seg til en liten rund grå flekk.

De høye gvinesurklelydene i grotteveggen hørte jeg best når det var
rolig i grotta, og når jeg lå i lyset. Jeg ville finne ut hvor alle lydene

36

kom fra og ble rask til å snu meg og kikke når jeg hørte noe i grotte-
veggen. Da jeg ville undersøke nøyere, oppdaget jeg at jeg kunne fo-
kusere, og se nært, uten å flytte meg. Og da jeg prøvde å fokusere
med lydene, oppdaget jeg at jeg kunne velge ut den lyden jeg ville lyt-
te på, og lytte bare på den.

Da jeg undersøkte, ble jeg sikker på at stemmene og skramlebråkely-
dene kom fra lyset, gvinesurklelydene fra grotteveggen på høyre side
av lyset, og at ristebankelydene kom fra mørket.

Plutselig forandret ristebankelydene seg og ble til myke huskebevegel-
ser som varte en stund og som skiftet på å være der. Jeg forsøkte å
finne en forklaring på dette og trodde det hadde noe med lyset å gjøre,
og trøstet meg med at jeg skulle forstå alt etter hvert. Jeg likte huske-
bevegelsene best fordi de var myke, og ikke harde som ristebankely-
dene var.

Jeg kikket i lyset, da det kom en 3 meter bred skygge på skrå ned fra
venstre side i grotteveggen og gjorde det mørkere. En annen gang
kom det to skygger etter hverandre i grotteveggen og gjorde det enda
mørkere. Jeg var spent på hva skyggene var, og trøstet meg med at jeg
skulle forstå det etter hvert.

Plutselig fikk jeg problemer med å snu meg til lyset og kjente at stri-
pefølelsene hadde blitt mindre kilende. Og da jeg undersøkte, oppda-
get jeg at grotta hadde krympet og blitt 5 meter høy og 2,5 meter bred
og at det nesten ikke var plass til meg.

Jeg likte å ligge i lyset og kose meg og lytte etter stemmer og lyder.
Og når grotta krympet og ble lysere, ble stemmene høyere og tydelige-
re og kunne holde på lenge. Gvinesurklelydene ble tydeligere og
skramlebråkelydene bråkte mer. Ristebankelydene ble hardere og
sjeldnere, og huskebevegelsene ble mer gyngende og varte lenger

Plutselig begynte grotteveggene å dunke mot meg i bekmørke. Jeg
ville undersøke hva dunkingen var og greide nesten ikke å snu meg

37

mot lyset som var svakt og flakkende og hørte noen ropte, og to
stemmer som snakket. Jeg hadde ikke hørt stemmer i mørket, eller
kjent slik dunking i grotteveggen eller sett flakkende lys før. Jeg for-
sto ikke hva dette var, og trøstet meg med at jeg skulle forstå det etter
hvert. Og plutselig ble det mørkt og stille.

Denne dunkingen i grotteveggen gjentok seg, men da var det bek-
mørkt og ingen som snakket.

***

Grotta krymper enda mer, og jeg hører høye
stemmer i grotteveggen.

De deilige stripefølelsene forsvant sakte samtidig som det ble vanske-
ligere for meg å snu meg mot lyset. Tilslutt greide jeg ikke å snu
meg og lå i bekmørket, og ropte på Jahve etter hjelp.

Jeg: Jahve! Jeg greier ikke å snu meg mot lyset! Du må hjelpe
meg!

Jahve svarte ikke, og jeg førsøkte å snu meg med alle de kreftene jeg
hadde, men måtte gi opp. Jeg husket de sterke trykkfølelsene jeg
brukte da jeg snudde meg ut av det svarte vevet som jeg trodde var
inngangen til en tunell, og ba de sterke trykkfølelsene komme tilbake,
og trykket til med alle krefter. Da kjente jeg en herlige trykkfølelse
strømme gjennom meg og kunne snudde meg uten problemer. og un-
dersøkte grotta. Den hadde krympet enda mer og blitt 2 meter i høy-
den og 1,5 meter i bredden.

Jeg koste med de herlige trykkfølelsene enten det var lyst eller mørkt.
Og en gang jeg lå i lyset og koste meg, hørte jeg en høy og tydelig
stemme som ropte.

Høy stemme: Kom og se det sparker i magen! Se der! Se der!

38

Mange stemmer: Få se ! Få se! Hvor da?

Høy stemme: Se der! - Se der!

Jeg forsto alt som sagt, og ville høre mer. Men stemmene ble lave og
utydelige igjen, og jeg ville gjerne høre på dem.

Jeg: Hvem er det som snakker?

Ingen svarte og jeg undersøkte grotteveggen nøye der jeg hadde hørt
stemmene, og begynte å trykke på stedet for at stemmene skulle kom-
me tilbake. Jeg forsto ikke hva som snakket, og gledet meg til å forstå
hva stemmene var som snakket. Jeg hørte stemmene mange ganger
senere, men de var så lave og utydelige at jeg ikke kunne forstå av hva
som ble sagt.

Jeg lå ofte i bekmørke og koste med de store og de små trykkfølelsene
og lyttet etter stemmer og lyder, og savnet ikke lyset. Men da jeg ville
undersøke om det hadde skjedd forandringer i dråpegrotta, hadde den
krympet og blitt så trang at jeg ikke greide å snu meg med de sterke
trykkfølelsene, og trengte hjelp av Jahve.

Jeg: Jahve! Jeg greier ikke å snu meg mot lyset. Du må hjelpe
meg!

Jeg fikk ikke noe svar fra Jahve, og bestemte meg for å snu meg mot
lyset med de aller sterkeste trykkfølelsene mine, og trykket til.

***

Jeg ser de små trykkfølelsene mine.

Da jeg forsøkte å snu meg mot lyset med de aller sterkeste trykkfølel-
sene, fikk jeg en serie sviende slag i lysåpningen. Og da jeg skulle
snu meg for å se hva det var som slo meg, fikk jeg en ny serie sviende
slag i lysåpningen.

39

Da jeg presset hodet framover, og fikk nok lys til å se foran meg, ba
jeg om et sviende slag i lysåpningen. Da kom det noe svart opp fra si-
dene som traff meg med sviende slag midt i lysåpningen.

Jeg kjente slagene i de små trykkfølelsene mine samtidig, og presset
hodet så langt fram jeg kunne, for å se bedre, og ba de små trykkfølel-
sene slå meg en gang til i lysåpningen. Da så jeg to svarte klumper
kom opp fra sidene og slo meg midt i lysåpningen og gled tilbake
igjen samtidig som jeg kjente slagene og bevegelsene i de små trykk-
følelsene mine.

Jeg ba de små trykkfølelsene komme sakte tilbake, og stanset dem
foran lysåpningen og ba dem bevege seg opp og ned. De gjorde akku-
rat det jeg ba om, og da forsto jeg at jeg kunne se de små trykkfølelse-
ne mine som hadde kommet til meg i dråpegrotta, og lurte på hvorfor
jeg ikke hadde sett dem, og hvordan jeg kunne bestemme over dem.

Jeg holdt de små trykkfølelsene foran lysåpningen og kikket på dem.
De små trykkfølelsene var to mørkegrå runde perler med diameter på
15 centimeter i enden på to 1 meter lange perler som befant seg i 45
graders vinkel på sidene av lysåpningen, og hadde vært der hele tiden.

***

Jeg forstår at jeg ikke alltid er våken.

Jeg hadde snudd meg mot lyset uten at jeg hadde bedt om det og ba de
deilige små trykkfølelsene trykke i grotteveggen, og kikket på dem
mens jeg koste meg. Men plutselig var de små trykkfølelsene borte
uten at jeg hadde sett det. Og jeg ba dem komme tilbake og fortsatte å
kose med dem. Men plutselig var de borte uten at jeg hadde sett det,
eller bedt om det.

Jeg forsto ikke hva som skjedde og ville undersøke dette, og fulgte
nøye med de små trykkfølelsene. Men plutselig var de borte igjen.
Da bestemte jeg meg for å holde vakt og følge nøyere med. Etter en

40

stund oppdaget jeg at lysåpningen lukket seg uten at jeg ba om det, og
at de små trykkfølelsene gled ut mot sidene.

Jeg ba lysåpningen om ikke å lukke seg, og merket at jeg ble sliten
og at lysåpningen lukket seg helt uten at jeg hadde bedt om det. Og
det siste jeg så før lysåpningen lukket seg, var de små trykkfølelsene
som gled ut til sidene og forsvant.

Jeg forsto av dette at jeg ikke alltid hadde vært i dråpegrotta, men
hadde vært bak lysåpningen uten å merke det. Og antok at det var
forklaringen på hvorfor mye av det jeg hadde opplevd, skjedde så
plutselig.

***

Jeg finner en deilig kilefølelse.

Plutselig kjente jeg noe traff meg og strøk meg på baksiden av den
venstre lille trykkfølelsen. Og da jeg kikket, oppdaget jeg en mørke-
grå 0,5 meter lang og 10 centimeter tykk vridd slange som dinglet
fram og tilbake i mørket og traff meg, og ville undersøke slangen
nærmere.

Men da jeg forsøkte å fange slangen med de små trykkfølelsene, dyt-
tet jeg slangen fra meg og fikk ikke tak i den. Men da jeg forsøkte å
fange den med bare den venstre lille trykkfølelsen, greide jeg å huke
slangen og fikk tak rundt den med de små trykkfølelsene.

Den vridde slangen var glatt og ujevn, og da jeg tok den nærmere lys-
åpningen, gled den gjennom de små trykkfølelsene. Og da kjente jeg
en deilig dirrende kilefølelse strømme gjennom meg, og lette etter
den deiligste kilefølelsen og begynte å kose meg med den.

***

41

Jeg finner en deilig sprutekilefølelse.

Mens jeg koste meg med kilefølelsen, tenkte jeg på de forferdelige
smertene jeg hadde kjent i mørket under bak lysåpningen, og ville un-
dersøke om smertene var der ennå. Jeg husket hvor jeg hadde kjent
smertene, og ble det for vondt, ville jeg be Jahve om å hjelpe meg - og
lukket lysåpningen, og kikket ned i mørket der jeg hadde kjent smerte-
ne, og ba om litt smerte.

Jeg kjente bare en liten bevegelse der jeg hadde kjent smertene , og ba
om litt mer smerte og kjente en åpnende bevegelse som gled tilbake
igjen. Og da jeg ba om enda mer smerte, ble den åpnende bevegelsen
bare større, og gled tilbake.

Tilslutt ba jeg om all den smerten jeg hadde kjent under meg, og kjen-
te en stor gapende bevegelse som lukket seg med en deilig sprutekile-
følelse. Jeg undersøkte den gapende bevegelsen til jeg fant den dei-
ligste følelsen og begynte å kose meg med sprutekilefølelsen, kilefø-
lelsen, og de store trykkfølelsene samtidig.

***

Jeg ser de to store trykkfølelsene mine.

Jeg lå i mørket da jeg kjente et slag nederst på utsiden av venstre store
trykkfølelse. Jeg ba slaget gjenta seg, men ingen ting skjedde. Og et-
ter en stund kjente jeg to slag og ba dem gjenta seg, men ingen ting
skjedde. Da ville jeg snu meg ned og undersøke hva det var, men
grotta hadde blitt så trang at jeg ikke kunne snu meg, og jeg trengte
hjelp av Jahve

Jeg: Jahve! Jeg vil undersøke hva det er som slår meg på utsiden

42

av den venstre store trykkfølelsen, men jeg greier ikke å snu
meg. Du må hjelpe meg.

Jahve svarte ikke. Og da presset jeg hodet framover og fikk litt lys
under meg og oppdaget mye nytt, og at grotta hadde krympet og var
1,5meter lang og 1,5 meter bred.

Og da jeg snu meg ned for og se bedre, kjente jeg bevegelsene i de
store trykkfølelsene, og ba dem bevege seg opp og ned mens jeg kik-
ket på dem - og oppdaget at jeg kunne se de store trykkfølelsene som
jeg hadde vært hos meg i dråpegrotta hele tiden, og lurte på hvorfor
jeg ikke hadde sett dem. Og trøstet meg med at jeg skulle forstå det
senere.

De store trykkfølelsene mine besto av to 30 centimeter lange og 5 cen-
timeter tykke perler som stakk rett fram, og lå ved siden av hverandre
med 5 centimeters mellomrom. I endene var det to 10 centimeter
lange og 3 centimeter tykke perler i 90 graders vinkel nedover. Og yt-
terst i endene stakk det ut 3 centimeter lange perler som var 3 centi-
meter brede.

***

Jeg ser to andre store trykkfølelser.

Plutselig kjente jeg et nytt slag og kikket under meg, og ba slaget
gjenta seg. Men det var stille og jeg kjente ingen bevegelser. Men da
jeg undersøkte omkring i grotta, oppdaget jeg to store trykkfølelser på
venstre side, og ba dem bevege seg opp og ned, og kjente etter i følel-
sene mine. Jeg kjente ingen ting, og de store trykkfølelsene beveget
seg ikke. Jeg ville undersøke dem nøyere, men en usynlig vegg stop-
pet meg. Da bestemte meg for aldri å glemme de store trykkfølelsene,
og kikket grundig på dem før jeg la meg tilbake og koste meg videre,
og så fram til å forstå hva de store trykkfølelsene var.

***

43

Jeg finner en deilig strykekilefølelse.

Jeg greide ikke å snu meg mot lyset og perlegrotta ble 1,5 meter høy
og 1 meter bred, samtidig som følelsene mine ble mindre deilige, og
det var ofte stille i perlegrotta. Stillheten ble av og til brutt av lave
stemmer og kraftig ristebankelyder, og langsomme gyngende huskebe-
vegelser, gvinesurklelyder og skramlebråkelyder.

Grotta fortsatte å krympe og ble så liten at grotteveggene traff meg og
strøk seg mot meg. Da kjente jeg en deilig strykekilefølelse og lette til
jeg fant den deiligste strykekilefølelsen og brukte de store og små fø-
lelsene til å gli fram og tilbake i perlegrotta og koste meg med grotte-
veggen. Og brydde meg ikke om det var bekmørkt i dråpegrotta.

***

Jeg tar bort smerter fra de store og små
trykkfølelsene.

Plutselig kjente jeg verkende smerter ytterst i de store trykkfølelsene
og ba dem forsvinne, men smertene ble verre. Men da jeg ville snu
meg, og trakk de store trykkfølelsene til meg, forsvant smertene. Og
senere trakk jeg bare de store trykkfølelsene til meg når jeg kjente
smertene, og fortsatte å kose meg.

Senere kjente jeg de samme verkende smertene i de små trykkfølelse-
ne, og da jeg kikket lå de inntil grotteveggen. Og da jeg trakk dem til
meg forsvant smertene. Da forsto jeg smertene kom fra lyset i grotte-
veggen, og trakk de store og små trykkfølelsene til meg når jeg kjente
smertene. Og så fram til å finne ut hvorfor smertene var der senere.

***

44

Omgivelsene blir forvandlet.

Jeg hadde snudd meg mot lyset uten at jeg ville det, og dråpegrotta
hadde krympet mer og var 1 meter bred og 1,5 meter lang og presset
rundt meg. Jeg la de små trykkfølelsene i lyset og koste meg med
dem da jeg plutselig gled 0,5 meter bakover, og stanset bak en beks-
vart kant uten at jeg hadde bedt om det. Jeg presset meg tilbake og
fortsatte å kose, men gled bakover og stanset enda lenger inne bak den
beksvarte kanten uten ¨ha bedt om det. Jeg likte meg ikke mørket og
trykket meg tilbake, men gled bakover og kom enda lenger inn mør-
ket.

Jeg ville undersøke den beksvarte kanten og trykket meg inn og så at
det var bekmørkt der, og grotteveggen klemte seg rundt hodet mitt.
Jeg likte meg ikke i bekmørket og trykket meg ut, men jeg greide ikke
å komme tilbake til lyset og gled bakover og forbi den svarte kanten
og stanset i bekmørket.

Plutselig rykket jeg innover i en bekmørk tunell som presset seg rundt
meg og de små trykkfølelsene mine, og stanset 0,5 meter inne, i tunel-
len og hørte en stemme der.

Stemme: Ahhh!

Rykkingen kom tilbake og jeg gled lenger og lenger innover i tunellen
og hodet mitt ble presset bakover i en 30 graders sving, samtidig som
jeg kjente at de store trykkfølelsene fikk god plass bak meg og stanset,
og hørte en stemme.

Stemme: Ahhh!

Plutselig begynte jeg å riste og hørte en dirrende lyd, og det ble stille.
Deretter rykket jeg med hodet rundt svingen og stanset, og kjente at de
store trykkfølelsene hadde god plass bak meg. Plutselig kom ristingen
og dirringen tilbake - og det ble stille. Jeg var spent på hva ristingen

45

og dirringen var, og så fram til å forstå dette senere. Og plutselig hør-
te jeg en stemme.

Stemme: Nå skjer det!

Jeg rykket gjennom svingen samtidig og ble skrudd en halv omdrei-
ning til venstre og hørte lave stemmer, og oppdaget et blinkende lys
foran meg. Og da jeg kikket, så jeg at lyset blinket sterkest 1 meter
framme foran et 0,5 meter bredt og 1 meter høyt blendende hvitt lys
med tre spisser.

Det blinkende lyset forsvant gradvis før jeg jeg gled inn i det blenden-
de lyset og forbi en 3 meter bred og 10 meter høy grå oval perle på
venstre side. Da, plutselig hørte jeg tordnende stemmer og i det sterke
lyset - og så to hvite skapninger som flakket, og hørte en lys stemme.

Lys stemme: Jeg tar det! Det er en gutt!

Jeg ble snudd rundt og oppdaget at grotta var firkantet og 30 meter
høy, 70 meter lang og 50 meter bred, og hadde firkantede perler på
gulv og vegger. Jeg hadde ikke sett så rette linjer siden jeg så lysstrå-
lene som kom ned fra i taket i perlegrotta.

Og plutselig hørte jeg den høye tonen og kikket etter lyden, og oppda-
get at gulvet i grotta hadde svarte og hvite firkanter som sto vekselvis
og hadde 20 centimeter lange sider.

Grov stemme: Gi han til meg!

Jeg ville snu meg for se hvor den grove stemmen kom fra, men jeg
fant ikke feste for de sterke trykkfølelsene mine, og kjente store smer-
ter, og svirret rundt og kjente flere slag, og smertene forsvant.

Lys stemme: Mistet du ham?

Grov stemme: Ja. Han sprellet forferdelig!

Lys stemme: Gikk det bra med han?

46

Grov stemme: Ja.

Jeg kikket etter lyden og så at ordene kom ut av svarte åpninger som
åpnet og lukket seg samtidig. Den store skapningen med grov stemme
var 10 meter høy, og 7 meter bred.

Grov stemme: Han er frisk og i orden. Du må holde han godt
fast! Han er så vill!

Lys stemme: Ja! Gi han til meg.

Skapningen med den lyse stemmen var 8 meter høy, og 5 meter bred.
Den store skapningen gav meg til den mindre, og jeg kjente risteban-
kelydene under meg når jeg glir gjennom grotta og stanser, og blir lagt
ned på en hvit hylle og snudd rundt og strøket på.

Mørk stemme: Det er en til!

Jeg ble pakket inn i noe hvitt, og kjente ristebankelydene under meg,
og glir inn i en 5 meter bred, 10 meter lang og 30 meter høy firkantet
grå grotte og lagt ned på en 1 meter lang hylle, og det ble plutselig
mørkt og stille.

Plutselig kjenner jeg ristebankelydene under meg og glir gjennom en
lang firkantet grotte. I taket er det 5 lysflekker med 30 meters mel-
lomrom, og grotta er gråhvit og 100 meter lang, 15 meter bred, og 30
meter høy.

Lys stemme: Er du våken du da? Jeg holder deg godt fast jeg, så
jeg ikke skal miste deg! Du er så vill du!

Jeg ser på den svarte åpningensom åpner og lukker seg og lytter på or-
dene som kommer ut, og svinger til venstre i veggen inn i en firkantet
hvit grotte full av firkantede hvite perler. Grotta er 30 meter høy, 70
meter lang og 10 meter bred, og har to lyse flekker i taket.

Lys stemme: Værsågod fru Clementz! Her er den første av tvil-
lingene dine! Du må holde godt på ham, for han er

47

så vill!

Fru Clementz: Ja! Kom til meg med lille gutten min!

Jeg hører en mild stemme, men jeg kan ikke se hvor den kommer fra
og forsøker å snu meg, og hele grotta virrer rundt før jeg stanser og ser
en perle som beveger seg.

Fru Clementz: Kom til mamma du, lille gutten min, så skal du få
puppen din!

Jeg ser etter lyden og oppdager den svarte åpningen som åpner og luk-
ker seg på skapningen. Fru Clementz løfter opp dyna, og viser fram
puppene sine. Fru Clementz er 5 meter bred og 10 meter lang.

Fru Clementz: Legg han her.

Jeg blir lagt ned ved siden av puppen som er 3 meter i diameter og
stikker 1 meter ut, og fru Clementz stryker meg bak høyre side av lys-
åpningen.

Fru Clementz: Kjære lille mammas gutt! Det må jo finnes en
Gud når det fødes slike deilige skapninger!

Lys stemme: Ja. Men pass godt på han, fru Clementz. Han kan
sprelle noe forferdelig! Nå skal jeg gå og hente den
andre gutten din!

Jeg ser etter skapningen som forsvinner ut av grotta, men jeg kan ikke
se åpningen i veggen der den forsvant, og vil undersøke veggen, men
jeg flytter meg ikke og ber Jahve om hjelp.

Jeg: Jahve! Jeg vil bort til veggen og undersøke hvordan skap-
ningen kan forsvinne ut når det ikke er noen åpning!

Fru Clementz: Her skal du få puppen din, lille gutten min!

Fru Clementz løfter opp puppen og gnir den under lysåpningen. Jeg
kjenner noe kommer inn i meg, og jeg blir sliten og greier ikke å holde

48

lysåpningen åpen, og forsvinner inn i meg selv. Og når jeg åpner lys-
åpningen, hører jeg skapningen med den lyse stemmen som snakker
og kommer mot meg.

Lys stemme: Her er den andre gutten din fru Clementz. Det er to
friske og velskapte gutter du har fått!

Skapningen legger en 0,5 meter lang og 25 centimeter bred hvit perle
ned 1 meter fra meg på venstre side. Fru Clementz tar på perlen.

Fru Clementz: Jeg takker Gud for guttene jeg har fått! Legg han
her, ved siden av den andre!

Lys stemme: Har du tenkt på navn til guttene?

Fru Clementz: Ja. De skal hete Jan og Knut. - Jeg har gitt noen
av barna mine navn som har vært for vanskelige å
si for dem - slik at de har fått klengenavn. Og det
liker jeg ikke!

Lys stemme: Ja, barna bør ha navn som er lette å si. Slik at de
slipper å få klengenavn.

Fru Clementz: Kjære små guttene mine! Det må jo finnes en
Gud! Det er et under at man kan få barn! Tenk å
få to deilige små gutter. Søster, kan du legge han
på den andre siden av meg er du snill. Han skal
få den høyre puppen!

Lys stemme: Har du mange barn fra før fru Clementz?

Fru Clementz: Ja, jeg har 7 fra før. 4 gutter og 3 jenter. Jeg
er så glad i barn, jeg. Jeg har tvillinger fra før.
En gutt og en jente. Dette er andre gangen jeg får
tvillinger.

49

Skapnigen går til venstre i grotta og stanser ved siden av en grå fir-
kant. Og plutselig hører jeg en lyd, og blir blendet av et hvitt firkantet
lys, og overrasket fordi jeg aldri hadde sett firkantet lys.

Lys stemme: Se så fint solen skinner ute! Himmelen ser helt an-
nerledes ut nå som krigen er slutt og det er fred, og
Norge er et fritt land igjen! Nå er det er det ikke
Hitlertyskland som bestemmer i Norge lenger!

Fru Clementz: Ja, det er godt det har blitt fred igjen! Tenk på al-
le de uskyldige barna som ble drept i krigen!

Lys stemme: Ja, det er forferdelig!

Fru Clementz: Jeg tror menneskene kommer til å utslette hver-
andre med atombomber! Jeg forstår ikke hvor-
for Gud ikke stopper menneskene fra å krige og
drepe hverandre. De som taper kriger, vil alltid
hevne seg, og kommer til å utslette alle mennesker
på jorda!

Jeg hadde hørt hva skapningene sa, og ville fortelle alt jeg hadde lovt
Jahve, og at menneskene skal fortsette å leve etter atombombene.

Jeg: BLA! BLA! BLA! BLA! BLA!

Jeg bare babler og forstår ikke selv et ord av hva jeg sier, og blir lei
meg fordi jeg ikke kan snakke. Og forstår ikke dette.

Lys stemme: Hva skjedde!

Fru Clementz: Jeg vet ikke hva det var!

Lys stemme: Det blir aldri krig mer nå som de allierte og ameri-
kanerne har slått tyskerne og japanerne sønder og
sammen, fru Clementz! Krig er ikke bare dårlig,
skal jeg si deg. Det skjer store oppfinnelser når det
er krig. Hadde det ikke vært for krigen, hadde ik-

50