Bok 2007-flipp

Bygningen fra Ålesund ble nå solgt grunnet plassmangel, og det møysommelige
arbeidet med å gjenskape den sjarmerende perlen av et kystgårdsbruk som Vinje gård
opprinnelig hadde vært, kunne begynne.

Som vi så ofte hadde erfart tidligere var det meste av interiøret intakt under plater,
tapet og gulvbelegg, men taket hadde delvis rast inn, gale ombygninger av fasaden
måtte tilbakeføres, pipeløp og fundamentering, drenering og terrengarbeider, rør og
elektriske installasjoner måtte i sin helthet gjøres om. Samtlige gamle dører og
vinduer er bevart, og en av dørene er sogar blitt fredet grunnet sitt særpreg, og fordi
denne er eldre enn selve huset, trolig fra slutten av 1600-tallet.

Til eiendommen hører også et gammelt eldhus med en stor, gammel bakepeis. Døren
er fra Eidsfoss Verk og er trolig fra ca. 1870. Hele bygningen er totalrehabilitert og
fremstår i dag som et eget lite eventyr!

Fra Grønolen fjellgard i Beito har en høyløe fra ca. 1850 kommet reisende til gårds
og er i dag både miljøfaktor og husrom for to …

Ny brønn og nytt pumpehus i gammel stil, restaurering av driftsbygningen og omleg-
ging av veitraséen har også bidratt til å gi gamle Vinje gaard det preget av kulturhis-
torisk oase som i dag er så fremtredende.

Lokalbefolkningen omtaler prosessen som ”den utrolige forandringen”, og for under-
tegnede har hele prosessen vært en stor glede og inspirasjonskilde.

101

Fra tørkeloft til
peisestue...

102

Eldhuset

Bakgården
Pumpehuset

103

På gamle Vinje
har tiden
tilsynelatende
stått stille...

104

105

Lunderbye hovedgaard etter restaurering i 1995 - fem års kamp ble kronet med seier til slutt.

Juni 1999 gjennomførte vi det første
store kultur arrangementet ved
hovedgaarden.

106

Lunderbye Hovedgaard, Kongsvinger

Lunderbye Hovedgaard (Vestre-Nor) ble opprinnelig bygget og tegnet av Johan Heinrich Günther Schüssler
(undertegnedes oldefar) i 1858 som bolig for trelasthandler Magnar Lunderbye. Bygningen er en meget staselig og stor
(ca. 1.000 m2) sveitservilla, opprinnelig anlagt med parkanlegg ned mot Glommas bredd.

Jernbaneutvidelsene før århundreskiftet forårsaket imidlertid at deler av linjenettet ble anlagt over den nedre del av parken,
et bilde som har grepet om seg i løpet av dette århundre. I 1917 overtok NSB like godt hele eiendommen.
Sidebygningene ble solgt og flyttet, parken grodde igjen, og hovedbygningen ble bygget om til hybelhus for de ansatte ved
jernbanen. Opp gjennom årene fikk bygningene et stadig mer stemoderlig stell, og på begynnelsen av 80-tallet ble den
etter hvert helt fraflyttet, ble stående tom, og forfallet fikk ta overhånd.

I 1990 vedtok Kongsvinger kommune riving, og brannvesenet fikk likegodt
bygningen til brannøvelsesobjekt. På bakgrunn av dette tok journalist Even
Findsrud kontakt med vår familie for å få en kommentar til rivingen. Da bråvåknet
vi, reiste umiddelbart til Kongsvinger, konstaterte raskt bygningens unike
potensiale og verdi – en redningsaksjon var født ….
Aksjonen ble kronet med hell, rivningsvedtaket ble opphevet (!), men det kostet en
betydelig arbeidsinnsats fra flere hold, hvor tungt påtrykk, oppfølging og prosjekt-
beskrivelser ble vår hverdag. Etter hvert begynte planene å ta form, en kultur-
stiftelse ble etablert, penger samlet inn eller ”bevilget”, og prosjektet kunne starte.

I årene 1991 – 96 ble hovedbygningen benyttet som opplæringsobjekt for ulike
tradisjonsrike håndverksfag og teknikker. Prosessen var møysommelig og
tidkrevende med en total kostnadsramme på rundt kr. 7.000.000,-.
Til dels er dette private, kommunale og statlige midler.

Lunderbye hovedgaard ble offisielt åpnet som kulturhus i 1996, men har hatt
en trang start med lite målrettet styring. Derfor har
Stiftelsen gått gjennom ulike driftsomlegginger og aktivitetsutvidelse for i større
grad å kunne håndtere kulturtilbud som konserter, utstillinger og selskaper, kurs og
opplæringsprosjekter.

Men Lunderbye hovedgaard er blitt bevart for ettertiden og er nok et godt eksempel
på at årelang kamp og utholdenhet faktisk nytter!

107

Norsk Folkemuseums populære illustratør og “huskunstner” - Marianne Andresen
tegnet motivene fra Kulturhaven sommeren 2002 - disse har for lengst blitt en del
av stedets identitet.

108

109

Hovedbygningen ved Holtane bruk 1999 - en redningsaksjon er i gang

Boken er tilegnet disse rivningstruede bygningsmiljøene som
var gitt opp av “alle”, og er en hyllest til den historie, estetikk
og skjønnhet vi har klart å redde og gjenskape gjennom den
årelenge kampen for disse bygningenes rett til en fremtid.
Mitt håp er at boken kan glede og inspirere noen og kanskje
“vekke” andre - til også å kunne se mulighetene i det
“umulige”...

Kulturnettverket as 2007