The words you are searching are inside this book. To get more targeted content, please make full-text search by clicking here.
Discover the best professional documents and content resources in AnyFlip Document Base.
Search
Published by Diakonhjemmet Sykehus, 2020-01-15 06:24:49

Dialog høst 2019 - 06.12.19 (1)

Dialog høst 2019 - 06.12.19 (1)

Dialog Ta gjerne
● Et magasin fra Diakonhjemmet Sykehus ● 2020 ● Magasinet
med hjem

mEfføetketrivvehgjeglepnhvis du

side 10

Verker det i hendene?

side 14

Smart med gentest?

side 24

Skitreneren
ble satt ut av
sykdom Eirik Myhr Nossum fikk først vondt i en tå. Kort

tid etter klarte han så vidt å bevege seg om
morgenen. Les historien om hvordan han

fikk hjelp på Diakonhjemmet Sykehus. Side 6


GODE PARTNERE!

Sykehusdirektør Anders Mohn Frafjord har ordet: Ingen

ønsker å komme på sykehus. Når du likevel må hit, skal du være
trygg hos oss. Vi gir deg god behandling. Vi skal også sikre at
kommunen forstår dine behov når du skrives ut herfra.

SAMHANDLINGSREFORMEN fra 2012 flyttet mye ansvar for Et spesielt møte kan du lese mer om i dette magasinet.
helsetilbudet til befolkningen fra sykehus til primærhelsetje- Sammen med Lovisenberg Diakonale Sykehus spurte vi
nesten. Den overordnede visjonen er at du ikke skal være på våre viktigste samarbeidspartnere hva som skal til for å
sykehus mer enn høyst nødvendig. Vi gir akutt hjelp, avklarer bli lokalsykehus slik Oslo vil ha det. Vi kalte rådslaget Fra
diagnose og finner en behandling som virker. Du får også oppfølging parter til partnere. Rådene vi fikk er med på å gjøre oss til
og kontroller her dersom du fortsatt trenger spesialistkompetanse spesialister både på sykehusbehandling og på samhand-
etter at du er skrevet ut. Men omsorgstjenester og videre oppfølging ling. Det skal du merke dersom du behandles hos oss. Det
av behandlingen er primært bydelens ansvar. første rådet vi fikk, var at vi skal huske på at pasienten
Store reformer tar tid å gjennomføre. også er en partner.
STRUKTUR OG KULTUR er to ord som beskriver hva som skal til for Det kan jeg love deg at vi gjør.
at organisasjoner og samarbeid skal fungere. De første årene etter Les mer om rådene vi fikk av våre samarbeidspartnere på
at Samhandlingsreformen ble innført var sykehusene og helsetjene- side 28.
stene i bydelene først og fremst opptatt av å få på plass struktur for
samhandling. Vi skrev avtaler, diskuterte økonomi, opprettet melde-
systemer og elektronisk informasjonsflyt.
Etter hvert har vi sett at den beste samhandlingen kommer først når
vi fokuserer mest på den direkte kommunikasjonen og relasjonen
mellom oss. Nå unngår vi misforståelser fordi bydelens vurderings-
konsulent kommer hit daglig og diskuterer med våre ansatte og med
pasienten direkte hva som trengs etter utskrivelse. Nå sikrer vi at
sykepleierne i hjemmetjenesten forstår hva som trengs etter sykehus-
oppholdet fordi de har hatt samme opplæring som våre sykepleiere
og fordi de lett tar kontakt seg imellom. De kjenner hverandre fra
felles fagnettverk.
DELTE STILLINGER er en annen måte å sikre riktig kompetanse og god
oppfølging av pasientene. Nå jobber stadig flere helsearbeidere både
på sykehus og i primærhelsetjenesten. Vi slår rett og slett ressursene
sammen for å sikre at særlig innbyggere med flere sykdommer sam-
tidig følges opp på best mulig måte av tverrfaglige team – uavhengig
av om de er på sykehus, på sykehjem eller kan behandles der de bor.
DET ER RELASJONENE DET KOMMER AN PÅ. Jeg er stolt av å kunne si
at vi har jobbet knallhardt de siste årene for å bli spesialister på reell
samhandling. Det er de smarte felles løsningene og kompetanse-
deling, men først og fremst åpne og tillitsfulle relasjoner som teller.
Vi lytter til pasientens behov. Vi kjenner hverandre godt på tvers av
helsetjenestenivåene. Vi prioriterer møtene med hverandre.

2 Dialog Diakonhjemmet Sykehus 2020


Innhold

– Nattsykepleierne 16 04 Det mest intime
er reddende engler
når vi gamle er mest Hjelp å få med endetarmen
sårbare
06 Psoriasisartritt
DIAKONHJEMMET SYKEHUS – Jeg liker å føle 20
• Er et ideelt lokalsykehus innen planlagt meg nyttig Eirik Myhr Nossum fikk biologiske
og akutt kirurgi/ortopedi og indreme- medisiner som fjernet stivhet og
disin, revmatologi og psykisk helse og smerter
rusbehandling for 140 000 innbyggere i
bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker. 10 Hun fant tilbake til roen ute
• Avhjelper Akershus universitetssyke-
hus(Ahus) ved å ta i mot akuttpasienter Poliklinikken Raskere tilbake hjelper
fra bydelene Alna, Grorud og Stovner. mennesker med angst og depresjon
• Er ansvarlig for behandlingstilbud til tilbake i jobb
personer over 65 år med bruddskader
og for personer over 65 år med psykiske 14 Verker hendene dine?
lidelser i flere bydeler ut over egen sektor.
• Er kompetansesenter innen psykofar- Les hva du kan gjøre selv
makologi og et aktivt forskningssenter
innen flere fag. 18 Grønnere sykehus?
• Har regionsykehusansvar for Helse
Sør-Øst innen revmatologi. To nasjonale Energibrønner, miljøvennlige innkjøp
tjenester er tilknyttet Klinikk for revma- og grønnere transport skal redusere
tologi, poliklinikk og forskning: Nasjonal sykehusets fotavtrykk
kompetansetjeneste for revmatologisk
rehabilitering (NKRR) og Nasjonal be- 24 Smart med gentest?
handlingstjeneste for revmatologisk
rehabilitering (NBRR). En enkel test kan finne ut om du
Les mer om sykehusets to oppdragsgivere får god effekt, store bivirkninger
på side 22. eller ingen virkning av medisinen
du tar

30 På jobb med demens

Fire år etter diagnosen er jobben
fortsatt viktig

32 Diakonhjemmet hage

En ny bydel vokser fram på Steinerud

– Nye kreftpasienter

28ønskes velkommen

Utgiver Diakonhjemmet Sykehus Har du kommentarer til magasinet eller ønsker
Redaktør Pernille Lønne Mørkhagen å komme i kontakt med redaksjonen?
Foto Nicolas Tourrenc Send en e-post til:
Redaksjon Gunn Spikkeland, Trond Bjørnerud, [email protected]
Martine Frich og Pernille Lønne Mørkhagen www.diakonhjemmetsykehus.no
Layout Annelie Sætre Diakonhjemmet Sykehus
Trykk HG media

2020 Diakonhjemmet Sykehus Dialog 3


Kgoordt otg

Lær om legemiddel-
bruk og bivirkninger

Sykehusapoteket har
lansert podkasten Medi-
sinpodden. Målgruppen
er pasienter, pårørende,
sykepleiere, leger, far-
masøyter og studenter. I
podden hører du blant
annet om hvordan du skal
bruke legemidler, hvordan
de ulike legemidlene virker
i kroppen og hvilke bivirkninger som er de vanligste.

Leger, farmasøyter og pasienter forteller om leddgikt,
psykoser, kols og astma, artrose, vanedannende lege-
midler med mer. Du hører om den medikamentelle
behandlingen og om andres erfaringer.

Slik finner du Medisinpodden: søk Medisinpodden
enten på Spotify eller Podbean.com

Anestesileger fra hele landet har vært på kurs
på Diakonhjemmet for å lære om de ulike aneste-
simetodene som Trygve Kjelstrup og medarbeidere
praktiserer.

Lær mer om revmatiske Hjelp
sykdommer
med det mer intime
REVMAbloggen er en blogg om revmatiske sykdommer fra
Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning. Her finner du Ylva Sahlin er spesialist i mage-tarmkirurgi, arbeider på gastrokirurgisk
blant annet nyheter om forskning, behandlingsanbefalinger, seksjon på Kirurgisk poliklinikk og har doktorgrad innen gastrokirurgi.
rehabilitering og fysisk aktivitet og trening. Både helseper- Avansert anoproktologi er hennes spesialfelt, det vil si at hun utreder og
sonell og personer med revmatiske sykdommer vil ha nytte av behandler pasienter med spesielle endetarmslidelser. Dette kan være for
å lese REVMAbloggen. eksempel avføringslekkasje eller fistler. I tillegg behandler hun de mer
Besøk bloggen på www.revmabloggen.com vanlige endetarmsproblemene, som hemoroider og fissurer.
− Det er relativt få gastrokirurger som har spesialkompetanse på disse
Følg oss i sosiale medier problemstillingene, derfor er vi veldig glade for at vi kan tilby Sahlins
#diakonhjemmetsykehus kunnskap og erfaring til alle de som har problemer med dette, sier avde-
lingsoverlege Anders Husby.

4 Dialog Diakonhjemmet Sykehus 2020


Blokade-eksperten
Trygve Kjelstrup har i 26 år arbeidet med regionalanestesi. Dette feltet
videreutviklet han da han begynte på Diakonhjemmet for 12 år siden. Aktive fagfolk
Sykehuset har i dag et komplett tilbud innen denne form for bedøvelse.
Kjelstrup er assisterende avdelingssjef, overlege i anestesi og har dok- På sykehuset jobber fagfolk med stort
torgrad innen regionalanestesi. ansvar og brennende engasjement for

Kjelstrup har spesielt interessert administrere bedøvelsesmiddelet oppgavene sine. Noen av dem fyller
seg for bedøvelse av nervene som etter operasjonen. Dermed kan også fritiden med spennende hobbyer.
går ut i armen, og utviklet en egen pasienten holdes rimelig smertefri
metode som settes i armhulen (Ax- med regionalanestesi i flere dager. KRISTIN − På Diakonhjemmet får jeg
illary Block Technique). Metoden Ved en slik målrettet og lokal KOPLAND (46) bruke kompetansen min til
er velegnet ved operasjoner i hånd bedøvelse kan pasienten være våken Avdelingssjef, IKT og noe meningsfullt samtidig
eller arm, og har med tiden blitt vi- under operasjonen og unngå mulig e-helse som jeg får utfordringer. Det
dereutviklet med bruk av ultralyd i ubehag som følge av narkosen. er perfekt match å jobbe for
tillegg til nervestimulator. En slik ul- Nerveblokaden reduserer smerten Ansatt siden 2011 et sykehus som satser på
tralydveiledet blokade innebærer at mer effektivt enn smertestillende teknologi som kan bidra
man kan se på pasientens anatomi, medikasjon, og sentralnervesystemet til en bedre hverdag for
finne ut hvor nervestrukturene går, blir mindre påvirket. pasienter og ansatte. Her er
for så å bedøve det aktuelle området Regionalanestesi kan fint kombineres et godt miljø med kompe-
under visuell kontroll. Gjennom en med narkose. tente og hyggelige kolleger.
tynn slange som blir lagt i nærheten
av nervestrukturene, kan man også [email protected] HOBBY: Rifleskyting/skogsløp
med skyting. Engasjert i skyt-
Regionalanestesi er en fellesbetegnelse på bedøvelsesteknikker hvor terlagsarbeid i et av Norges
anestesimidler sprøytes inn like ved større nerver eller nettverk av nerver eldste skytterlag, Skarpskyt-
(nervepleksus) og midlertidig lammer de smerteførende nervefibrene. ten Skytterlag (1849)
Alle kroppsområder som får sin nerveforsyning fra disse nervene blir
bedøvet, og ofte forsvinner også muskelkraften i det samme området
helt eller delvis så lenge anestesien virker.

HENNING − Først som psykiatrisk syke-
MELING (45) pleier og senere som enhet-
Enhetsleder Akutt- sleder er jeg omgitt av faglig
psykiatrisk døgnenhet, dyktige og svært kompetente
Vinderen medarbeidere, med et sterkt
engasjement for pasientene.
Ansatt siden 2002 Oppgavene er utfordrende
og feltet er i rask endring.
Jeg er kjempefornøyd med å
kunne bidra i et viktig arbeid
overfor en sårbar pasient-
gruppe.

HOBBY: Sanger/
korist, liveopptredener
og i studio/TV-produk-
sjoner.

2020 Diakonhjemmet Sykehus Dialog 5


Skitreneren ble satt ut
av sykdom

Etter en lang løpetur fikk landslagstrener Eirik Myhr Nossum (35) plutselig
vondt i en tå. Det var starten på en historie om et smertefullt halvår, diag-
nosen psoriasisartritt og en sprøyte som fjernet smertene i løpet av ti timer.

Det første symptomet jeg Verst hadde Nossum det om mor- I den perioden skulle han få bruk
fikk var den 18. august genen, et ikke ukjent fenomen for en viktig personlig egenskap,
2012, forteller Eirik Myhr blant revmatikere. På den tiden var nemlig evnen til å tenke positivt,
Nossum. han ski-tester for Petter Northug. og ikke grave seg ned.
Smerten i tåen spredte seg raskt Det var ikke helt enkelt å gjennom- − Jeg hadde drømmejobben og
til ankelen. Da ble Nossum hen- føre jobben med en kropp som ikke reiste rundt med verdens beste
vist til Revmatologisk avdeling på ville samarbeide. Bare for å komme skiløper. Selv om man ikke fant den
Diakonhjemmet Sykehus. Tilfel- i gang med dagen måtte han stå beste medisinen, så følte jeg hele
dighetene ville ha det til at han der ekstra tidlig opp og gradvis varme tiden at jeg fikk ekstremt god hjelp.
møtte en lege som nærmest var opp kroppen sånn at han i det hele Det var en positivitet hos legene.
skreddersydd for ham: revmatolog tatt skulle være i stand til å teste De var veldig hjelpsomme og ville
Lars Karoliussen er både trønder, Northugs ski.
sportsentusiast og langrennsfan
som ham selv – og altså ekspert på “Jeg hadde drømmejobben og
revmatiske sykdommer. reiste rundt med verdens beste
Karoliussen konkluderte med at skiløper.”
diagnosen var psoriasisartritt.
Vanskeligere skulle det bli å finne Eirik Myhr Nossum
en medisin som virket.
Samtidig med at Nossum gikk til • Langrennstrener for herrelandslaget siden mai
utredning på Diakonhjemmet ble 2018
formen dårligere og dårligere. • Assisterende landslagstrener fra 2016 til 2018
Etter hvert gjorde ryggen og nakken • Trener for Petter Northug da Northug sto utenfor
så vondt at det var nesten umulig å landslaget i 2013/2014
bevege hodet, og han trengte hjelp
til forskjellige gjøremål. Psoriasisartritt
− Plagene med nakken og ryggen
satte meg mest ut i dagliglivet. Det • Består av både hudsykdommen psoriasis og ledd-
var som å kjenne kniver i nakken betennelse
hver gang jeg beveget meg, forteller • Symptomer kan være smerter, hevelse og stivhet i
han. ledd og senefester, samt smerter og stivhet i ryggen
kilde: www.revmatiker.no

6 Dialog Diakonhjemmet Sykehus 2020


Årlig kontroll. Etter hvert som psoriasisartritten til landslagstrener Eirik Myhr Nossum har stabilisert seg prates det mer om langrenn enn om sykdom
på de årlige legekontrollene hos revmatolog Lars Karoliussen.

finne ut hva dette var og hvordan man kunne løse På sykehuset fikk Nossum tilbud symptomfri etter én sprøyte.
det. Den gang tenkte jeg ikke at det var en fortvilende om å prøve en relativt ny medisin, Til tross for en uvanlig jobb som
situasjon, sier Nossum. en biologisk medisin. Biologiske trener for det norske herrelands-
Karoliussen er opptatt av at pasientene trenger infor- legemidler er medisin som stop- laget i langrenn, lever Nossum nå
masjon og hjelp til å takle sykdommen best mulig. per immunforsvaret i å angripe som han ellers ville gjort og trenger
− Vår jobb som leger er å være løsningsorienterte, og seg selv, noe som skjer ved auto- ikke ta spesielle forbehold rundt
hjelpe pasienten til å forstå sykdommen. Så må hver immune sykdommer. diagnosen sin. Sykdommen tenk-
person få lov til å takle sin sykdom på sin måte, sier Den første sprøyten ble satt på er han stort sett bare på den ene
Karoliussen. sykehuset, og Nossum reiste hjem gangen i uken når han må ta medi-
− I ettertid tror jeg det hadde vært lett å grave seg og la seg til å sove. Ti timer senere sinen sin.
ned i en sånn situasjon og ramle ned i et lite aktivt liv. hoppet han vantro rundt på stue- − Jeg var heldig som fikk en medisin
Det å bevege seg er bare sunt, ikke bare for de med gulvet. Han var symptomfri, smer- relativt raskt som ga meg et nytt
psoriasisartritt, men for folk med alle typer sykdom- tene var borte. liv. Mange har prøvd den samme
mer, sier Nossum. − Jeg kjente ikke kroppen min igjen. medisinen, men ikke hatt den
Vi har etterhvert kommet til påsken 2013, over et Jeg hadde ikke vondt noen steder. samme bedringen som meg. Vi er
halvt år etter at de første symptomene startet, og Effekten av den biologiske medi- alle forskjellige og har forskjellige
fortsatt var formen dårlig. sinen har vedvart til i dag, seks år ting vi plages med. Jeg er kjempe-
senere. heldig, og jeg har ingenting annet

− Da fikk jeg en ny medisin, en cellegift. Den reagerte Det kan nesten høres for utrolig ut Les mer om NOssum og
jeg ganske negativt på, ble veldig dårlig, og fikk hovne til å være sant. Fra å leve med en behandling med
lymfeknuter. Jeg fikk beskjed om å slutte på medisin- kropp full av smerter og som ikke biologiske legemidler
en og komme meg tilbake på Diakonhjemmet. fungerte, var Nossum så godt som

2020 Diakonhjemmet Sykehus Dialog 7


Fortsettelse om Behandling med
NOssum og behandling
med biologiske
legemidler

enn gode ting å si om helsevesenet. biologiske legemidler
At Nossum mener fysisk aktivi-
tet kan være nyttig for mange, vil Til tross for å ha vært på markedet i over 20 år regnes
sannsynligvis ikke overraske noen. biologiske legemidler som relativt nye legemidler.
Han er overbevist om at det hjalp
ham da sykdommen herjet som
verst, både fysisk og mentalt.

− Jeg hadde minst smerter når jeg
var i aktivitet. For meg er konklu-
sjonen at det å være i bevegelse
er bra. Det gjør kanskje litt ekstra
vondt i starten, men da må man
bite tenna sammen, så blir det
bedre. Blir man sittende i en stol,
er det digg der og da, men man
blir ikke bedre av å sitte stille, sier
Nossum.

Der får han full støtte av Karolius-
sen. Forskning har vist at trening er
en viktig del av behandlingen ved
revmatisk leddsykdom.

− Trening er viktig for å styrke Informasjon. Pasienter som starter behandling med biologiske legemidler får grundig informasjon og
muskulaturen rundt skadede ledd, opplæring av sykepleier.
man må trene for å støtte opp de
leddene som er vonde, forklarer Biologiske legemidler er medi- eller kortisoninjeksjoner, forklarer revmatolog Lars
Karoliussen. siner som har en komplisert Karoliussen.
molekylstruktur og fremstilles Målet, uansett type behandling, er alltid å fjerne
[email protected] ved avanserte metoder som eller redusere betennelsen pasienten har i leddene.
blant annet involverer levende celle- For mange er det tilstrekkelig med DMARDs og korte
Biologiske linjer. Legemidlene blokkerer visse kurer med kortison, for noen er ikke det nok.
legemidler stoffer som forårsaker betennelse og − Da legger vi til ytterligere behandling og går
vevsskade i leddene. videre med biologiske legemidler, også kalt biolo-
• En egen type legemidler som brukes Mange pasienter med revmatiske giske DMARDs.
i en del behandling av revmatisk sykdommer har hatt svært god effekt Men først gjør vi en vurdering av om pasienten
sykdom. av biologiske legemidler, men til tross også har andre sykdommer som gjør at bruk av
• Blokkerer visse stoffer som forår- for den gode effekten er biologiske biologiske legemidler ikke er mulig. Dette kan for
saker betennelse og vevsskade i legemidler sjelden det første lege- eksempel skyldes infeksjonssykdommer eller andre
leddene, tarmen og huden. middelet pasientene får. kroniske sykdommer.
− Først prøver vi såkalte syntetiske Hvem blir bra med biologiske legemidler?
DMARDs, som står for disease mody- Hvorfor fungerer biologiske legemidler på noen, men
fying antirheumatic drugs, det vil si ikke andre? Det er et spørsmål legene foreløpig klør
sykdomsmodifiserende legemidler. seg i hodet av.
Disse legemidlene bruker vi gjerne i
kombinasjon med kortisontabletter

8 Dialog Diakonhjemmet Sykehus 2020


På SOR samarbeider de forskjellige Senter for ortopedi
faggruppene tett. Her er Kjetil Bergs- og revmatologi (SOR)
mark (nr. to fra venstre) sammen med
noen av sine kolleger, sykepleier Sidsel I2018 åpnet Diakonhjemmet faggruppene blir enda tettere. Målet
Arnkværn, ergoterapeut Marit Maarnes, Sykehus dørene til Senter for med SOR er å gi et styrket pasient-
fysioterapeut Marius Nøren og kirurg ortopedi og revmatologi (SOR). tilbud, sier Kjetil Bergsmark. Han er
Haldor Valland. SOR er et poliklinisk senter for leder for Klinikk for revmatologi,
pasienter med sykdom og skader i poliklinikk og forskning og initiativ-
− Ikke alle blir helt friske, og hvor- muskel- og skjelettsystemet, inklu- taker til Senter for ortopedi og
for det er sånn vet vi foreløpig ikke. dert pasienter med revmatiske revmatologi.
Sannsynligheten for å bli bedre sykdommer. Poliklinikken har omtrent 50 000
med denne behandlingen er større Mange pasienter med revmatiske konsultasjoner i året.
hvis man kommer tidlig i gang med sykdommer har behov for vurde-
behandling, helst innen tre til seks ring av kirurg i tillegg til revma-
måneder fra man merker de første tolog, eller oppfølging av andre fag-
symptomene. Dette ble blant annet grupper, som sykepleier, ergotera-
bevist i en stor studie ved Diakon- peut eller fysioterapeut.
hjemmet Sykehus, kalt ARCTIC-
studien, forklarer Karoliussen. − Vi har organisert poliklinikken
Kanskje er det sånn om noen år at vår slik at samarbeidet mellom alle
man kan plukke ut de pasientene
som vil ha god effekt av biologiske Les mer om revmatologisk
legemidler i forkant av behand- behandling på
lingen. Før vi kommer dit gjenstår www.diakonhjemmetsykehus.no
det enda mye forskning og en god
dose tålmodighet.

2020 Diakonhjemmet Sykehus Dialog 9


− Det er ikke lenger noe
jeg MÅ gjøre…

Ann Cathrin Strøm (56) var pliktoppfyllende, positiv og sosial og hadde
mange baller i luften. Nå holder hun lavere tempo, lytter til kroppen og
prioriterer litt annerledes enn før.

For fire år siden gikk Ann Cath- “Terapien var så effektiv at
rin Strøm ned for full telling. jeg ikke selv hadde rukket
Kroppen var tom for energi, å tenke at jeg ikke trengte
og følelsen av å ikke ha kon- den lenger.”
troll da hukommelsen sviktet var
skremmende. Etter bare fem konsultasjoner sa
− Ord og konsentrasjon forsvant. psykologen at Strøm egentlig ikke
Bare det å lese ble en utfordring. trengte ham lenger. Hun hadde
I ettertid ser jeg jo at jeg hadde knekt “koden”. Nå hadde hun lært
kjørt meg selv for hardt over tid både hvordan hun skulle stoppe
med stress og lange dager på jobb gruble- og bekymringstankene,
med høyt tempo. Jeg var en sosial hvordan hun skulle slippe kontrol-
og typisk «flink pike» som aldri sa len og hvordan hun skal ta bedre
nei verken på jobb eller privat. Jeg vare på seg selv.
er veldig glad i å trene, så hadde
jeg ikke vært i så god fysisk form Psykologen lærte meg å stoppe grubletankene og fjerne kon- – Terapien var så effektiv at jeg ikke
hadde jeg antagelig møtt veggen trollbehovet. Nå bruker jeg gjerne tiden på å nyte naturen, selv hadde rukket å tenke at jeg
lenge før er det blitt sagt. Nå har gå litt langsommere og lytte til omgivelsene, forteller Ann ikke trengte den lenger. Heldigvis
jeg lært at jeg ikke bør sette listen Cathrin Strøm. har psykologen lovet å ta meg inn
for høyt for egne prestasjoner og igjen dersom det skulle oppstå en
har lært å prioritere annerledes − Psykologen lærte meg rett og krise. Det er en god forsikring.
både på jobb og i fritiden. slett å gi litt mere blaffen! Han Strøm er nå tilbake i 80 prosent
De siste årene har Strøm vært plukket effektivt fra hverandre mitt jobb. Arbeidsoppgavene er tilpasset
gjennom flere behandlingsopplegg kontrollbehov, at alt ikke trenger hennes kapasitet, og hun kan ta
for å komme seg igjen, både re- være perfekt til enhver tid. Det er seg en «time out» på hvilerommet
habiliteringsopphold og ulike kurs helt ok at listen ligger litt lavere. i løpet av dagen. Utenfor jobb har
og livsstyrketrening. Det har tatt Dette gjorde han ved å stille gode hun lært seg å prioritere aktiviteter
tid å bygge seg opp og finne en ny spørsmål om for eksempel hva
balanse i livet. Den siste hjelpen som ville skje dersom jeg mistet Les mer om Strøm og
fikk hun på Poliklinikken Raskere til- kontrollen i konkrete eller tenkte psykisk helsehjelp på
bake på Voksenpsykiatrisk avdeling situasjoner. Svaret ble egentlig side 12.
på Diakonhjemmet Sykehus. Der ganske enkelt: Det ville ikke skje
fikk hun jobbfokusert metakognitiv noen verdens ting.
terapi som del av et forsknings-
prosjekt. Da løsnet det skikkelig:

10 Dialog Diakonhjemmet Sykehus 2020


2020 Diakonhjemmet Sykehus Dialog 11


som gir energi. Det har blitt viktig å Jobbfokusert terapi ved
stoppe opp før hun blir så sliten at depresjon og angstlidelser
hun ender opp på sofaen og ikke orker
noen ting. • Hvem: For pasienter som er sykmeldt eller står i fare for å
bli sykmeldt fra jobb eller utdanning på grunn av depresjon og
Hun henter seg ofte inn ved å være angstlidelser. Behandlingen kan også tilpasses pasienter som
ute i naturen og gjør hyggelige ting står i fare for å falle ut av arbeidslivet eller utdanningen ved
som gir krefter. Det er ikke viktig å samtidig somatisk sykdom.
prøve å rekke over alt mulig. Det går
til og med bra med litt rot i skapene og • Hva: Tilbudet er en kombinasjon av arbeidsrettede tiltak og
støv i krokene. parallell terapi, med vekt på metakognitiv eller kognitiv terapi.

[email protected] • Hvor: Poliklinikken Raskere tilbake i Voksenpsykiatrisk
avdeling Vinderen.

Viktige elementer i behandlingen:

God støtte for fastlegen • Sykmelding: I samarbeid mellom fastlege, behandler på
poliklinikken og pasienten selv vurderes behovet for sykmel-
− Poliklinikken Raskere tilbake er noe alle fastleger bør ding. Tilnærmingen understreker at tilstedeværelse på jobb,
kjenne til. Her får våre pasienter med moderate utfordringer gjennom gradert sykmelding, har færre negative bivirk-
effektiv hjelp slik at de kan stå i jobb og få det bedre. ninger enn langtidssykmelding. Det er viktig å opprettholde
kontakten med arbeidsmiljøet, samtidig som arbeidsbelast-
ningen reduseres. Gradert sykmelding åpner både for tilret-
telegging av arbeidsoppgaver og for jobbfokusert terapi.

Det sier Eli Ringstad Skeid, fastlege på • Jobbtilrettelegging: For at pasienten skal kunne være i
Nydalen legekontor. Hun har henvist jobb vil det ofte være gunstig med tilrettelegging av arbeids-
mange av sine pasienter til Poliklinik- oppgavene. Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiverne
ken Raskere tilbake. å tilrettelegge for personer som trenger det på grunn av
− Moderat angst og depresjon er sykdom.
vanlige lidelser, som få poliklinikker
jobber mye med. Angst og depresjon • Mestring: Tro på egen evne til å mestre jobben øker sann-
fører til mye lidelse og funksjonstap synligheten for retur til arbeid etter lengre sykefravær ved
for de som rammes, og til påfølgende vanlige psykiske lidelser. Støtte på arbeidsplassen er forbun-
sykmeldinger og tiltagende isolasjon. det med økt opplevelse av å mestre sykdomsplager, bedre
utførelse av arbeidsoppgaver og mindre sykefravær. Det er
viktig med en god, støttende og rettferdig ledelse og positive
arbeidsutfordringer.

− Men angst og grublerier er ikke noe Fastlege Eli Ringstad Skeid har god • Virkemidler i NAV: Avklaringstiltak, oppfølgingstiltak,
man løser hjemme i sengen. Det er erfaring med å henvise sine pasient- lønnstilskudd, arbeidsrettet rehabilitering, støtte til kvali-
godt dokumentert at kognitiv terapi er til Poliklinikken Raskere tilbake. fisering til arbeidslivet og arbeidsformidling med sykepenger
virker, det er viktig å vite for oss fast- er noen av tiltakene NAV kan tilby.
leger. Jeg synes denne metakognitive
terapien er enda mer effektiv enn Les mer: Poliklinikken Raskere tilbake har skrevet en
vanlig kognitiv terapi. Metakognitiv behandlingsveileder for jobbrettet terapi.
terapi hjelper pasienten til å stoppe Søk den opp på www.diakonhjemmetsykehus.no
negative tankemønstre uten å gå dypt
inn i innholdet i grubleriene og bekym- Kompetansesenter for psykisk helse og arbeid
ringene.
− Tilbudet gir meg et verktøy for å I Norge står cirka 450 000 mennesker utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom.
hjelpe pasientene til å unngå eller Personer med psykiske helseproblemer utgjør en stor og økende andel av disse, og
begrense sykmelding og til å få det mange av dem har et sterkt ønske om å være i jobb.
bedre. Metoden er veldokumentert, Kompetansesenter for psykisk helse og arbeid ved Voksenpsykiatrisk avdeling skal
rask og rett på sak. Symptomene bidra til å spre kunnskap om psykisk helse, behandling og arbeid.
reduseres raskt, sier Eli Ringstad Skeid.

12 Dialog Diakonhjemmet Sykehus 2020


To nye FACT-team i
Diakonhjemmet sektor

Høsten 2019 åpnet Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen to nye FACT-team
i samarbeid med de vestlige bydelene Vestre Aker, Ullern og Frogner.

FACT-teamene (AllmennFACT og FACT) går under å forberede oppstarten av tilbudet. − Vi blir de første i landet som tilbyr
fellesbetegnelsen FACT-Vest. De består av tverr- − Det er historisk sus over eta- FACT-metodikken til brukere som ikke
faglig personell fra sykehuset og bydelene og bleringen av et slikt tilbud sammen har psykoselidelser, men andre alvorlige
skal sikre at brukere får dekket sine behov for med bydelene våre. FACT er en psykiske lidelser som for eksempel spise-
helhetlige og sammenhengende tjenester fra ulike fremtidsrettet modell for samhan- forstyrrelser, sier konstituert avdelings-
instanser. Teamenes målgruppe er personer med al- dling som vi har stor tro på. Det er sjef Kim Edgar Karlsen i Voksenpsy-
vorlige psykiske lidelser, funksjonsvansker og som allerede gode erfaringer fra andre kiatrisk avdeling.
strever med å nyttiggjøre seg ordinære tjenestetilbud steder med FACT-team rettet mot
ved sykehus eller i bydel. personer med psykoselidelser.
De to nye FACT-teamene er faglig spisset mot hen- Men vi blir, så vidt vi vet, de første
holdsvis personer med psykoselidelser og personer i landet som tilbyr metodikken til
med andre alvorlige psykiske lidelser slik som for ek- brukere som ikke har psykoselidel-
sempel alvorlige spiseforstyrrelser. ser, men andre alvorlige psykiske
− De to nye teamene innebærer en klar styrking av lidelser med tilsvarende hjelpebe-
tjenestetilbudet til innbyggere i vestlige bydeler, sier hov, avslutter Karlsen.
konstituert avdelingssjef Kim Edgar Karlsen ved Vok-
senpsykiatrisk avdeling Vinderen. [email protected]

Karlsen har arbeidet i snart tre år sammen med repre-
sentanter fra bydelene og sykehusets brukerutvalg for

Hva er FACT-team? Ønsker du
henvisning?
• FACT står for Flexible Assertive Community Treatment og baserer seg
på en nederlandsk modell. Behandlingsmodellen er en videreutvikling Henvisning til FACT-team skjer etter un-
av det som tidligere het ACT-team og som finnes i de fleste kommuner. dersøkelse hos fastlege eller fra annen
spesialisthelsetjeneste.
• I FACT-team jobber kommune- og spesialisthelsetjenesten sammen Henvisningen skal merkes FACT og sendes
og yter langvarig oppfølging til personer med en alvorlig psykisk lidelse til inntaksteam ved Voksenpsykiatrisk
i deres lokalsamfunn. Behandlingsfilosofien er at deres oppsøkende avdeling Vinderen.
virksomhet fokuserer på brukerens mestring, fungering og integrering
i lokalsamfunnet. Tilbudet retter seg mot personer som i tillegg til sin
psykiske lidelse ofte har begrenset sosial fungering, ustabil bosituasjon,
problemer med å få arbeid, økonomiske vansker og andre faktorer
som gir dem forringet livskvalitet.

• Behandlerne i et FACT-team jobber arenafleksibelt og skal bidra til
å sikre at innbyggere med store og sammensatte behov får tilgang til
nødvendig helsehjelp fra bydel og sykehus. Et av hovedmålene med
tilbudet er å forebygge sykehusinnleggelse og fremme inkludering i
nærmiljø og samfunn for de det gjelder.

2020 Diakonhjemmet Sykehus Dialog 13


Verker det i hendene?

Da kan det hende du har håndartrose, en av de aller vanligste
revmatiske leddsykdommene. Med disse enkle øvelsene kan
du redusere smertene og bedre funksjonen i hendene.

Ergoterapeut og professor Ingvild sjon om sykdommen, de bør gjøre håndøvel-
Kjeken er forsker ved Nasjonal kom- ser på jevnlig basis og det kan være lurt å ta i
petansetjeneste for revmatologisk bruk enkle hjelpemidler i hverdagen. Å drive
rehabilitering (NKRR). Hun har ledet med håndøvelser er kanskje det beste man
mange studier på håndartrose. Hun kan gjøre, sier Ingvild Kjeken.
forteller at ved håndartrose er det kun et
fåtall som trenger operasjon. De aller fleste [email protected]
vil ha god effekt av enkle tiltak.
− Alle som har håndartrose må få informa-

Øvelser som anbefales ved håndartrose

1Oppvarming: når som helst og hvor som helst, men du bør konsentrere deg om opp-
Før du begynner treningen kan du gaven og gjennomføre øvelsene riktig. Mange erfarer at det er enklere å
varme opp med å smøre hendene inn gjennomføre treningen til en fast tid, for eksempel mens de ser på nyhe-
med fuktighetskrem og massere kremen tene. Vi anbefaler å trene tre ganger i uken, med en hviledag mellom hver
godt inn i hendene. Øvelsene kan gjøres treningsøkt.

2Leddbevegelighet i tommelen: dene skal være lett bøyde når fingertuppene møtes, og å åpne hånden
Start med å åpne hånden, omtrent og sprike med fingrene mellom hver gang. Start med 5 repetisjoner og øk til
som om du skal gripe om en flaske. Før 10 repetisjoner etter to uker.
så tuppen av tommelen mot tuppen av
pekefingeren – åpne deretter hånden
igjen og strekk og sprik med fingrene. Før
deretter tuppen av tommelen mot tup-
pen av langfingeren – åpne og strekk
fingrene – så mot tuppen av ringfinger-
en – åpne og strekk fingrene – og tilslutt
mot tuppen av lillefingeren – og åpne og
strekk fingrene. Pass på at alle fingerled-

3Knyttefunksjon:
Knytt hånden ved å bøye alle fingrene
med fingertuppene inn mot håndflaten.
Bevegelsen skal starte med å bøye de yt-
terste og midtre fingerleddene, og til slutt
de innerste fingerleddene. Tell sakte til fem
mens du holder hånden knyttet før du
strekker ut fingrene igjen. Start med 5 og
øk til 10 repetisjoner etter to uker.

14 Dialog Diakonhjemmet Sykehus 2020


4Håndkraft: Læring og mestring
Klem rundt en pølle (diameter ca 4 cm)
eller et treningsegg/ball med maksimal kraft − Nå forstår jeg mer av
(ta i alt du kan). Det du klemmer rundt skal sammenhengen
være såpass fast at det gir litt motstand når
du klemmer. Hold i 5 sekunder mens du tar i Julia Vogel (39) har levd med sine problemer i mange år. Det var tilfeldig
og slipp. Start med 10 repetisjoner og reduser at hun hørte om tredagerskurs om irritabel tarmsyndrom (IBS) som
til 5 etter to uker. For å bli sterkere kan du et- Lærings- og mestringssenterer på Diakonhjemmet arrangerer.
terhvert bytte til en pølle/ball/egg som er litt – Her møtte jeg erfarne fagfolk, både lege, sykepleier, ernæringsfysio-
hardere og gir mer motstand. log, fysioterapeut og ikke minst psykolog, som alle bidro til å skape et
helhetsbilde av min sykdom. Vi har lært om behandling, ernæring og
Treningspøllen er isolasjonsrør (diameter 4,2 aktivitet, hvordan leve med IBS i hverdagen og følelsesmessige reaksjon-
cm) kjøpt på Clas Ohlson. Det andre utstyret er og mestringsstrategier. Totalpakken, synergien mellom alle temaene, å
kan kjøpes på en del apotek. se sammenhengen mellom det fysiske og det psykiske gjør at jeg lettere
kan forstå kroppens signaler og reaksjoner.
Vogel fremhever gruppedynamikken. – Å møte andre med samme pro-
blemer og utveksle erfaringer var veldig nyttig. Mine problemer blir litt
mer ufarlige med det.

[email protected]

5Stabilitet i håndledd/arm: Pasientopplæring en del
Knyt et treningsbånd i en sirkel. Håndled- av behandlingen
dene skal holdes i ro i stillingen som vist på bil-
det under gjennomføring av øvelsen. Dra så ut Opplæring av pasienter og pårørende er en av sykehusets hovedopp-
strikken – hold i 5 sekunder og slipp sakte tilbake. gaver. På Lærings- og mestringssenteret (LMS) kan pasienter og deres
Start med 5 repetisjoner og øk etter hvert til 10. nærmeste lære om sin sykdom eller funksjonshemming for å kunne
Pass på at skuldrene er senket under øvelsen. mestre hverdagen bedre og delta aktivt i behandlingen. Fagpersoner fra
Etter hvert som du blir sterkere kan du telle til klinikken deler sin kunnskap om sykdom, og en likeperson som selv har
5 mens du holder strikken strukket, og du kan sykdommen deltar på kursene.
også bytte til en strikk som gir mer motstand.
På LMS tilbyr også Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken kurs
6Tøyning: om hvordan mestre sykdom eller psykiske plager i kjølvannet av sykdom.
Legg hånden mot underlaget og prøv å få Temaer er utmattelse, smerte, søvnvansker, angst, depresjon eller
mest mulig av håndflaten i kontakt med under- mestring av kronisk sykdom.
laget. Sprik med fingrene, inkludert tommel, så
godt du kan uten å hjelpe til med den andre
hånda. Hold i 30 sekunder og slipp.

Har du spørsmål?
Lærings- og mestringssenteret (LMS), Telefon: 22 45 44 60,

E-post: [email protected], Se også www.diakonhjemmetsykehus.no

2020 Diakonhjemmet Sykehus Dialog 15


Sykehuset mitt

Vi eldste trenger
mer tid

Jeg har hatt mange sykehusopphold gjennom et Sykehus står for meg for trygghet,
langt liv. Noen har satt dype spor. Et passe stort et sted der kyndige hoder og hen-
sykehus med en god ånd i veggene og som der tar over styringen når jeg er for
forstår at vi eldre trenger tid – slik er heldigvis syk til å ta ansvaret for meg selv.
det som nå er blitt mitt lokalsykehus, Diakonhjemmet Et sted med helsepersonell som
Sykehus. forstår mine behov og viser meg
respekt. For oss eldste betyr det
først og fremst at vi trenger tid.
Det tar tid å oppfatte og forstå når
vi er på vårt mest syke og sårbare.
Vi trenger tid til å formulere oss, tid
til å bevege oss.

TORDIS ØRJASÆTER (92) Nattsykepleierne fortjener å bli
trukket frem. De er engler i hvitt og
• Forfatter, tidligere litteraturkritiker og pro- for meg selve symbolet på hva et
fessor i spesialpedagogikk godt lokalsykehus er for oss eldste.
De åpenbarte seg i mørket og hjalp
• Utgitt 17 bøker, blant annet fagbøker om meg med ny nattskjorte når jeg
barnelitteratur, flere biografier og romanen dyvåt av svette våknet av mareritt.
En borgerlig pike De skiftet rolig på sengen, banket
opp puten og la en hånd på skul-
• Bøker om alderdom: Dagen og dagene deren min så jeg kunne falle til ro
fra 2009 og I hodet på en gammel dame fra og føle meg litt mindre forvirret og
2015 ynkelig.
En av disse englene gav meg en
• Bor på Majorstua særlig gave da jeg skulle skrives
ut fra sykehuset. Hun iførte seg
• Har Diakonhjemmet Sykehus som sitt en heldekkende plastfrakk, dusjet
lokalsykehus hele meg og vasket håret mitt. Re-
spektfullt, kjærlig og grundig – jeg
som ellers alltid vil ha ansvar for
min egen hygiene – men da or-
ket jeg ingenting. Jeg kjente meg
som fornyet! Og fikk litt mer mot
på tilværelsen utenfor sykehusets
porter. Det er for øvrig min eneste

16 Dialog Diakonhjemmet Sykehus 2020


“Nattsykepleierne er engler i største glede. Jeg vet ikke hva jeg gjør den dagen jeg
hvitt og for meg selve symbolet ikke klarer det lenger, når jeg ikke kan yte noe. Skrek-
på hva et godt lokalsykehus er ken er først og fremst å bli dement. Å miste evnen til å
for oss eldste. ” reflektere, bli konstant forvirret og hjelpeløs.
Sist jeg sto på dødens terskel ble det maktpåliggende
anke: Jeg ble sendt hjem for tidlig. dommer sliter på. Medisindoset- for meg å få gitt beskjed til døtrene mine, til fastlege,
Men det er vel ikke sykehuset jeg ten blir stadig tyngre. Bad og sove- helsehus og sykehuset at jeg ikke ønsker massiv in-
skal laste, men politikeres gale pri- rom fylles av tekniske hjelpemidler. tensivbehandling igjen. Jeg tenkte, la meg heller få
oriteringer! Venner faller fra. Tidshorisonten slippe, jeg vil ikke risikere å bli liggende hjelpeløs i en
Lokalsykehuset er stedet jeg med blir kortere. Mørketiden oppleves seng og ikke kunne gjøre meg forstått.
stor sannsynlighet skal dø. Jeg har som uendelig lang. For øyeblikket vet jeg ikke helt. Livet har så mange
faktisk hatt to «generalprøver» al- Samtidig blir inntrykkene så sterke. fine fasetter. Akkurat nå er jeg sterk nok til å klare
lerede på Diakonhjemmet. Da var Jeg er fryktelig glad i dette livet. en ny generalprøve… Da jeg var 79 og ble alene
jeg så syk at jeg forberedte meg på Glede og takknemlighet fyller meg: etter et langt og rikt samliv, skrev jeg boken «Dagen
at dette var slutten. Jeg orket ikke Utsikten fra leiligheten, naturen og dagene» om å møte alderdommen som enke. Nå
tanken på den tunge veien tilbake utenfor et bilvindu, venner som smiler jeg litt av mine betraktninger fra den gang.
til et stadig skrøpeligere liv, jeg ringer eller stikker innom, barn og Hva visste jeg om å bli gammel da? Det skjer så mye
tenkte at nok er nok – at jeg ikke barnebarn. med kroppen og helsen i min alder. «Man er ikke leng-
ønsket en vintersesong til. Jeg døde ikke forrige vinter. Fak- er 80», som Per Aabel så treffende sa da han ble spurt
I min alder er døden nærværende tisk ble jeg såpass bra at jeg full- om hvordan han hadde det på 90-årsdagen.
hver eneste dag. Nye og gamle syk- førte enda en bok. Å skrive er min
Fortalt til Pernille Lønne Mørkhagen

2020 Diakonhjemmet Sykehus Dialog 17


Kort og

godt

Sumeyye Us, helsesekretær og Liv Rognerud Eriksson, syke- Best mulig liv mot slutten
pleier og kursleder gleder seg over dette tilbudet.
Sykehuset har to sykepleiere og én lege med hovedoppgave å gi smerte- og
Revmakurs med tolk symptomlindring til både inneliggende og hjemmeboende pasienter.
Palliativt team følger opp pasienter som har påvist en alvorlig sykdom som
Sykehusets Lærings- og mestringssenter (LMS) arrangerer ikke kan kureres og som trenger lindrende behandling. Dette er primært kreft-
revmakurs årlig for pasienter med revmatisk sykdom og pasienter, men også pasienter med andre livstruende sykdommer som KOLS og
deres pårørende. I flere år har også urdutalende pasienter alvorlig hjertesvikt.
vært spesielt invitert.
Teamet har til enhver tid kontakt med rundt 80 pasienter fra sykehusets sek-
Dette tilbudet er nå utvidet til flere språkgrupper. tor. Kontakten varierer avhengig av pasientens tilstand. Tiltakene rettes mot de
– Vi inviterer de som har vanskelig for å forstå eller å ut- symptomer og plager som følger med det å ha en alvorlig sykdom. Dette kan
trykke seg på norsk, og skal prøve å stille med tolk uansett være fysisk smerte eller psykiske, men også sosiale og åndelige/eksistensielle
hvilket språk deltakerne snakker, sier kursleder og sykepleier utfordringer. Palliativt team jobber sammen med mange faggrupper.
Liv Rognerud Eriksson. Flere språkgrupper vil følgelig ha hver
sin tolk i det samme kurset. Nært samarbeid. Leger på OUS, Diakonhjemmet eller fastleger kan henvise
pasienter til palliativt team. Sykepleier eller lege i teamet kontakter pasienten
Å forstå og ha kunnskap om hva som skjer med egen kropp for å avklare situasjon og hjelpebehov, og de etablerer også eventuelt kontakt
og sykdom er en forutsetning for et likeverdig helsetilbud. med Fransiskushjelpen, kreftkoordinator eller andre ressurspersoner i hjem-
Det er også avgjørende for å kunne ta vare på sin egen helse mesykepleien. Legen har også mulighet til å dra på hjemmebesøk og møte
og følge opp et behandlingsopplegg. samarbeidspartnere rundt pasienten der.

LMS samarbeider med Frisklivssentralene i bydelene Alna og Leger i sykehusets sektor kan også ta kontakt med palliativt team for diskusjon
Grorud om dette tilbudet. eller råd.

Blomster til glede,
ikke besvær

Noen er overfølsomme og får aller-
giske reaksjoner av enkelte blomster.
Det er mange blomster allergikere
ikke reagerer på, men få vet hvilke
blomster dette er. Derfor har syke-
huset laget en informasjonsbro-
sjyre og en liten plakat med ja- og
nei-blomster.

Brosjyren ligger på
www.diakonhjemmetsykehus.no

18 Dialog Diakonhjemmet Sykehus 2020


Hun følger med på Aktive fagfolk
sykehusets
fotavtrykk På sykehuset jobber fagfolk med stort
ansvar og brennende engasjement for
Diakonhjemmet Sykehus ønsker å re- vaskemuligheter av sykkel og konkur-
dusere uheldig miljøpåvirkning til et ranser som belønner de som velger oppgavene sine. Noen av dem fyller
minimum. Sykehuset er miljøsertifisert offentlig transport, sykkel og gange. også fritiden med spennende hobbyer.
etter en internasjonal standard for mil-
jøledelse. Dette innebærer at vi har et I forbindelse med utbyggingen av RIKKE LISE − Etter småbarnstid
system for å styre og måle miljøavtrykk- Diakonhjemmet Hage (se side 32) blir MJAALAND (50) begynte jeg å jobbe på
ene våre. Det Norske Veritas GL utfører det etablert en felles energisentral med Psykologspesialist Diakonhjemmet Sykehus
revisjonen. sykehuset. Det er boret cirka 50 brøn- Voksenpsykiatrisk for å spesialisere meg. Nå
ner og mange rør er lagt for å frakte avdeling Vinderen er jeg spesialist, og trives
Sykehusets miljøkoordinator Elisabeth både overskuddsvarme og kjøling fra veldig godt her på Vok-
Aaberge forteller at det største klimafot- brønnparken frem til denne energisen- Ansatt siden 2012 senpsykiatrisk avdeling.
avtrykket til sykehusdrift er knyttet til tralen. I tillegg kan man hente varme
håndtering av legemidler, forbruks- fra uteluften på milde vinterdager, og HOBBY: Keramikk, dreie
artikler og tjenester. resirkulere restvarme fra ventilasjons- små og store bruksgjen-
systemet på sykehuset. Det kan brukes stander i leire.
Miljømålet til sykehuset i 2020 er å til oppvarming. – Slik får vi en svært
redusere forbruk der vi kan og å stille effektiv utnyttelse av energien, og vil
miljøkrav ved innkjøp av varer og redusere energiforbruket vårt, sier
tjenester. I tillegg skal sykehuset til- miljøkoordinator Aaberge.
rettelegge for mer grønn transport,
med mobilt sykkelverksted, sykkel- [email protected]
skur, innendørs sykkelparkering med

ALEXANDER − Diakonhjemmet er in-
MATHIESSEN (34) novativt og internasjonalt
Lege og post.doc. anerkjent for forskningen i
Revmatologisk avde- revmatologi. Det legges godt
ling til rette for oss unge så vi
får vokse både som leger og
Ansatt siden 2007 forskere. Takket være gode
kollegaer gleder jeg meg til
jobb hver dag!

HOBBY: Sykle fra Oslo til
Paris hver sommer for
Barnekreftforeningen.

Palliativt team. Overlege Tonje Sandblost (til venstre) og spesialsykepleierne Lars
Holtet og Anne-Beate Moland følger opp sykehusets pasienter som trenger lindrende
behandling.

2020 Diakonhjemmet Sykehus Dialog 19


Frivillig på sykehuset

Ønsker flere frivillige
på sykehuset

Har du lagt merke til de frivillige hjelperne på sykehuset? Det blir stadig
flere av dem og spekteret av oppgaver utvides. Har du også lyst til å gi litt
av din tid til pasienter og besøkende?

Myndighetene har lagt
føringer for mer bruk
av frivillige i helse-
tjenesten.
Diakonhjemmet Sykehus tok sats i
2017 for å utvikle og systematisere
oppgavene for de frivillige, som nå
teller rundt åtti. Vi ønsker fortsatt
nye frivillige velkommen.

Hender, ører og øyne. Enten en
leter etter veien, har vondt for å
gå eller ligger på det siste, kan det
være godt å få hjelp og støtte av en
som gir av sin tid. Vi utforsker stadig
hvilke oppgaver som kan utføres av
frivillige. Sykehuset har for eksem-
pel frivillige som følger pasienter
hjem, brygger kaffe, skriver artikler
og tar seg av praktiske gjøremål.

Frivillighet er til glede både for
pasienter, pårørende, ansatte og
de frivillige selv.

− Samværet mellom den frivillige Magne Pedersen (67): − Som pensjonist er det godt som trenger det og sørger for at
og pasienten og pårørende har å komme ut litt, og kunne hjelpe. Som sykehusvert det står rullestoler ved inngan-
karakter av et åpent møte. I tillegg snakker jeg med mange, det passer bra for meg som gen. Både pasienter og ansatte gir
til å bli kurset på sykehuset tar den er sosial og i hele yrkeslivet hadde mye kundekontakt. uttrykk for at de er glad for å bli
frivillige med seg sin livserfaring Jeg viser vei og følger pasienter dit de skal, triller de hjulpet. Jeg liker å føle meg nyttig.
i arbeidet. Da kan samtalene og
samværene bli annerledes. For de
som er ansatt her og har oppgaver
i kø, kan de frivilliges innsats gi
et pusterom, sier sykehusdiakon
Gudmund Johnsen Wisløff.
Han koordinereer frivillighets-
arbeidet på sykehuset.

Skrevet av Bente Myhre Haast,
frivillig historieforteller

20 Dialog Diakonhjemmet Sykehus 2020


Pia Sveistrup (46): − Som daglig Ulike typer oppgaver
leder og alenemor til tre trenger for de frivillige:
jeg pauser. Det er midt i blinken
for meg å være sammen med noen • Våke- og nærværstjeneste
som ikke kan eller ønsker å være Være til stede hos døende og alvorlig syke,
alene. Det gir også meg en fin ro å samt urolige pasienter.
være utilgjengelig for omverdenen
og låne hender og ører til de som • Følgetjeneste
trenger det mest. Et pusterom. Det Følgetjeneste for pasienter som ønsker følge
kan også gi et pusterom for de som ut av sykehuset, hjem, til avtaler på andre
får avlastning fra oss i våke- og sykehus mm.
nærværstjenesten. Det er deilig å
kunne gjøre en forskjell. • Sykehusverter og kirkeverter
Marit Corneliussen (73): − Jeg Stasjonert i hovedinngang og poliklinikk for å
trives så godt at jeg begynte som hjelpe pasienter rundt i sykehuset. Kan også
frivillig etter å ha jobbet her i 15 følge pasienter til kiosk, apotek o.l.
år. Sykehuset er et fint sted å være, På søndager: Til hjelp for pasienter som ønsker
men også pasientene skal hjem. å komme til og fra sykehuskirken.
Noen trenger hjelp og blir beroliget
om de får følge. Jeg melder fra i • Posthjelper
NYBY-appen hvis jeg kan stille opp En posthjelper er fast på én enhet, og gjør
og få brakt pasienten og papirene oppgaver enheten har behov for.
til riktig sted. «Alle skal behandles
pent» sa faren min, han drev fiske- • Lesetjeneste
butikk. Det har jeg tatt med meg vi- Leser for pasienter som ønsker det.
dere. Det er tilfredsstillende for en
selv å gjøre andre fornøyde. • Praktisk hjelp/Fix i farta
Bidrar til enkelt vedlikehold, skrur og fikser.

• Bønner på hjul/Baristavogn
Sykehusets mobile baristavogn opereres av
frivillige som er særlig kurset i dette.

Fordeler oppgaver gjennom NYBY-app Vil du bli frivillig hos oss?

Våren 2019 fikk vi mulighet til å Last ned appen. Se informasjon om
prøve ut en applikasjon som hjelp registrering i Nyby.
til å organisere og koordinere friv- Frivilligheten ved Diakonhjemmet
illig innsats i sykehuset. Det norske Sykehus er organisert gjennom
Diakonhjem har investert i sys- Preste- og diakontjenesten.
temet for å bruke det i alle sine
virksomheter. Ideen bak Nyby er å Ta kontakt med oss dersom du har spørsmål:
koble sammen behov og ressurser. Gudmund Wisløff
[email protected]
Våre frivillige laster ned appen fra svarer om de vil og kan. All dialog Aud Irene Svartvasmo
Apple-store eller GooglePlay og foregår i appen, som er et kommu- [email protected]
søker opp Diakonhjemmet Syke- nikasjonsverktøy basert på SMS. Marianne Svendsen Fromreide
hus Frivillige. Vi får melding når Nyby sier om verktøyet: Direkte [email protected]
nye registrerer seg og tar kontakt koblinger gjør det mulig å løse vik- Du kan også kontakte oss via sykehusets
for et møte. Deretter blir den frivil- tige omsorgsbehov på nye måter sentralbord: 22 45 15 00
lige plassert i en eller flere grupper med nye ressurser. Det eneste som
etter ønske og behov. Sykehuset kreves er at du har en smart-telefon.
legger fortløpende ut oppdrag i
de ulike gruppene, og den frivillige

2020 Diakonhjemmet Sykehus Dialog 21


Diakonhjemmet Sykehus

De styrer over sykehuset

Cathrine M. Lofthus er øverste leder i Helse Sør-Øst. Ingunn Moser leder Det norske
Diakonhjem. Fra hver sin kant gir de føringer for sykehuset.

Er Diakonhjemmet Sykehus offentlig eller privat? landet. Til sammen jobber 78 000 Vi hadde ikke klart oss uten disse
Man kan si verken eller, eller både og. Men først mennesker på sykehusene i Helse private ideelle sykehusene når vi
og fremst er sykehuset ideelt. Forvirrende? Sør-Øst. De rundt 1500 ansatte på skal løse det viktige oppdraget med
Diakonhjemmet Sykehus er både et ideelt aksjesel- Diakonhjemmet Sykehus er inklu- å levere sykehustjenester til hoved-
skap og et lokalsykehus drevet på vegne av det offent- dert i dette tallet. staden. Innen 2035 vil innbygger-
lige. Derfor får sykehuset styringssignaler fra to kanter. Hvert år får Diakonhjemmet Syke- tallet i Oslo øke med 25 prosent.
Les hvordan de to direktørene påvirker sykehuset: hus, som andre offentlige sykehus, Vi trenger derfor de ideelle syke-
sitt oppdrag og sin økonomiske husene som er villige til å påta seg
Cathrine M. Lofthus ramme bestemt av Helse Sør-Øst. et stadig større samfunnsansvar,
Sykehuset rapporterer årlig tilbake sier Lofthus.
er administrerende direk- hvordan oppdraget er utført og
tør i Helse Sør-Øst RHF. Det med hvilken kvalitet. Anders Mohn Frafjord er admini-
regionale helseforetaket Offentlige sykehus har fire strende direktør og ansvarlig for
eier de 11 offentlige helse- lovpålagte oppgaver: Pasientbe- sykehusdriften.
foretakene i regionen, handling, utdanning av helseper- Les hans leder på side 2
hvorav ni har sykehusdrift, sonell, pasientopplæring og forsk-
et er sykehusapotek og et ning. Diakonhjemmet Sykehus
er felles IKT-tjenesteleve- tar det samme ansvaret for disse
randør. I tillegg forvalter Lofthus langsiktige drifts- lovpålagte oppgavene som offen-
avtaler med ideelle sykehus, som Diakonhjemmet tlige sykehus. Sykehuset har sågar
Sykehus. Sykehuset skal tilby lokalsykehustjenester til betydelig mer forskning enn stør-
befolkningen i bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker i relsen skulle tilsi.
Oslo på vegne av det offentlige. − Diakonhjemmet Sykehus og
Lofthus har det overordnede ansvaret for sykehustje- Lovisenberg Diakonale Sykehus er
nestene til 2,9 millioner innbyggere på Sør- og Øst- viktige for spesialisthelsetjenesten.

22 Dialog Diakonhjemmet Sykehus 2020


“Vi trenger ideelle “Diakonhjemmet
sykehus som er villige Sykehus skal alltid
til å påta seg et strekke seg langt
stadig større sam- for å gi best mulig
funnsansvar.” behandling innen-
for sitt ansvarsom-

råde.”

Ingunn Moser er ad- torer og skal skape synergier som Ideelle får større
følge av nærheten mellom våre ansvar
ministrerende direktør og virksomheter, sier Moser.
forstander for Det norske Ideell sektor, som de diakonale
Diakonhjem. Som øverste Hun kaller Diakonhjemmet Syke- sykehusene er en del av, skal vokse
leder av denne stiftelsen hus for en grunnpilar i Diakon- i årene framover og få ansvar for en
er hun også styreleder for hjemmet-familien: større andel av det totale helse-
Diakonhjemmet Sykehus. − Diakonhjemmet ble etablert av tjenestetilbudet. Det ønsker både
Sykehuset er et aksjesel- våre modige gründere i 1890. Syke- Stortinget, helseminister Bent Høie,
skap, heleid av Det norske husets formål var i starten bare å bystyret i Oslo og Helse Sør-Øst.
Diakonhjem. Ettersom sykehuset er privat, kan det gå være praksisplass ved utdanningen
konkurs. Det skiller sykehuset fra offentlige sykehus. av mannlige diakoner. Visjonen var Som ledd i denne styrkingen har
At sykehuset er ideelt, betyr at sykehuset er formåls- å utdanne menn til kirkelig nødinn- Helse Sør-Øst nå gitt Diakonhjemmet
drevet og at alt overskudd styres tilbake til utviklingen sats i samfunnet. I dagens samfunn Sykehus og Lovisenberg Diakonale
av sykehuset. har nøden andre uttrykksformer Sykehus i oppdrag å utvikle et
enn for 130 år siden. Men fort- bredere behandlingstilbud til innbyg-
Ved siden av sykehuset, driver Diakonhjemmet VID satt finnes nød og urettferdighet. gerne i sitt opptaksområde og også
vitenskapelige høgskole og Diakonhjemmet Omsorg. Diakonhjemmet Sykehus skal alltid sikre at sykehustilbudet utvides i takt
For tiden bygger også Diakonhjemmet ut deler av strekke seg langt for å gi best mulig med befolkningsveksten i sine
tomten rundt sykehuset på Steinerud ved Majorstua. behandling innenfor sitt ansvars- bydeler. De diakonale sykehusene
Målet er å bygge opp flere tjenester til byen – som område. Vi er også beredt til å ta et kan samarbeide om å fordele
større samfunnsansvar, sier Moser. nye oppgaver seg imellom. Det
Omsorg+ -boliger, nytt sykehjem og arealer som kan pågår nå en prosess for å flytte
[email protected] behandlingstilbud mellom Oslo
brukes til skole eller andre samfunnsnyttige formål universitetssykehus og de diakonale
(se side 32). sykehusene. Først ut er overflytting
av medikamentell kreftbehandling
− Vi har som mål at Diakonhjemmet skal være en tyde- Les mer: til lokalsykehusene fra 2020.
lig, betydelig og langsiktig samfunnsaktør, en magnet www.diakonhjemmetsykehus.no Se side 28.
for samarbeid og utprøving på tvers av samfunnssek- www.diakonhjemmet.no
www.helse-sorost.no

2020 Diakonhjemmet Sykehus Dialog 23


Enkel blodprøve. Espen Molden og Marianne Kausberg gjør klar blodprøver for farmakogenetisk analyse.

Smart med gentest?

Vi reagerer forskjellig på medisiner. Mange får god effekt av
behandlingen, mens andre får mindre effekt. Noen får bivirk-
ninger. Hvorfor er det slik? Noe av forklaringen ligger i genene
våre.

En ung jente var innlagt på Hvorfor hadde ikke opioider effekt “− Vi har genmetoder som kan
sykehus for en planlagt hos denne jenta? Anestesilegene teste om pasienter har rask,
rutineoperasjon. Dette var en ønsket svar på dette, også fordi de normal eller sakte nedbryting
type operasjon der pasienten enkelte ganger tidligere har opplevd av ulike medisiner. ”
blir lagt i narkose, og det brukes at pasienter ikke responderer på
sterke smertestillende midler, så- opioider. Løsningen i dette tilfellet − Det er vanligere at pasienter har
kalte opioider. ble en gentest. Denne gentesten redusert eller manglende effekt av
Da jenta lå på operasjonsbordet (opioid-panel) viste at jenta hadde opioidene kodein og tramadol. Dette
viste det seg at hun ikke hadde en genfeil som gjør at opioider ikke er medisiner som må omdannes i
effekt av det smertestillende opio- virker. Dette spesielle tilfellet ble kroppen for å virke, de må aktiveres
idet som ble gitt. Dosen ble økt, men publisert som et pasienteksempel i av spesielle enzymer i leveren. Hos
det var fortsatt ingen effekt. Legeforeningens tidsskrift (utgave 7, noen pasienter virker ikke disse en-
9. april 2019). zymene. I opioid-panelet undersøker
vi både om pasienten har effekt av
Heller ikke et forsøk med et annet Professor Espen Molden er forsk- opioider generelt, og om pasientens
opioid, ga effekt hos denne jenta. ningsleder ved Senter for psykofar- leverenzymer kan omdanne kodein
Til slutt måtte legene som opererte makologi og medforfatter til artik- og tramadol til aktiv medisin, forteller
henne finne andre smertestillen- kelen i legetidsskriftet. Han sier at Molden.
de midler under operasjonen og denne genfeilen er veldig sjelden,
etterpå. men kritisk for de det gjelder.

24 Dialog Diakonhjemmet Sykehus 2020


Hva betyr genene for medisinvirkning?

Virkning av medisiner bestemmes delvis av gener. Det legemidler, er det også genetisk vari-
er slik at mange legemidler brytes ned av leveren- asjon på stedet i kroppen der me-
zymer før de skilles ut av kroppen. Vi har ulike gener disinen binder seg og virker. Dette
som gjør at noen bryter ned og skiller ut legemidler var tilfellet hos jenta som ikke hadde
veldig raskt og noen veldig sakte. Dermed får noen smertestillende effekt av opioider,
for lite medisin i kroppen slik at medisinen ikke virker, hun hadde en genfeil som gjorde at
mens andre får for høye nivåer av medisinen som gir opioidene ikke hadde virkning.
mer bivirkninger. Begge deler er uheldig. Det er også genetisk variasjon i såkalte
− Vi har genmetoder som kan teste om pasienter har legemiddeltransportører. Dette har
rask, normal eller sakte nedbryting av ulike medisiner. for eksempel betydning for effekt og
For de medisinene der dette er relevant, kan gentesten bivirkninger av kolesterolsenkende
brukes til å finne hvilken medisin og hvilken dose som legemidler (statiner), som brukes
passer best for den enkelte pasient, sier Molden. hos mange pasienter med hjerte- og
I tillegg til genvariasjon i enzymer som bryter ned karsykdommer.

Slik gjøres testen På fagspråket kalles testen far-
makogenetisk analyse (inklu-
Det som trengs for å gjøre testen er en enkel blod- derer CYP-genotyping).
prøve. I blodcellene finnes kroppens arvemateriale Siden arvematerialet er stabilt
(DNA). Ved å analysere deler av dette finner vi ut om gjennom hele livet, er det bare
pasienten har risiko for mangelfull effekt eller bivirk- nødvendig å ta testen en gang.
ninger av enkelte medisiner. Testen sier ingenting om Dersom pasienten for eksempel
risiko for ulike sykdommer. har fått utført en genanalyse i
forbindelse med antidepressiv
Senter for psykofarmakologi behandling med Cipralex, vil
gensvaret også ha betydning
• Analyserer gener med betydning for effekt for alle andre legemidler som
og bivirkning av legemidler brytes ned eller omdannes via
det samme enzymet.
• Analyserer serumkonsentrasjon av lege- Når man har tatt farmakogenet-
midler i blod, hovedsakelig legemidler som isk analyse én gang, kan resul-
benyttes innen psykiatri tatet altså gjenbrukes hele livet.

• Er et kompetansesenter innen klinisk psyko- [email protected]
farmakologi, med poliklinikk og forsknings- og
utviklingsenhet

• Har rundt 30 medarbeidere

Les mer om oss og våre analyser på
www.psykofarmakologi.no

Slik får du utført gentest
(farmakogenetisk analyse)

• Legen din må bestille analysen

• Du må ta blodprøve på legekontoret

• Blodprøven og rekvisisjonen sendes til
Senter for psykofarmakologi for analyse

• Svartiden er mindre enn en uke

2020 Diakonhjemmet Sykehus Dialog 25


FORSKNING OG INNOVASJON

Allergisk mot Mange
penicillin? doktorgrader
Trolig ikke! i 2019

Penicillin er et effektivt og smalspektret antibiotikum som er førstevalg • Lege Grunde Wibetoe:
ved mange infeksjoner. Bruken begrenses imidlertid av at omkring 5−10 Hjerte- og karrisikofaktorer ved
prosent av alle som innlegges akutt i sykehus sier at de ikke tåler penicillin. inflammatoriske leddsykdommer.
• Fysioterapeut Gunnhild Berdal:
LIS-lege Erik Øglænd Bjørnestad ved sykehuset tester tetid. I PENAL utredes allergi enkelt Nytt rehabiliteringsprogram for
nå om allergien er reell. Prosjektet for rask avklaring og trygt ved at pasientene gjen- revmatikere og evaluering av
av eventuell penicillinallergi ved akutte innleggelser nomfører en såkalt direkte per oral helseeffekter av dette.
har fått innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst og støttes provokasjon. Det betyr at de drik- • Farmasøyt Kristine Hole:
av Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i ker en liten dose penicillinmikstur Blodmarkører med potensial til
spesialisthelsetjenesten (KAS). og observeres deretter i 60 minut- å kunne forutsi dosebehov av en
− Allergidiagnosen er upresis og ofte feilaktig, og inter- ter. Det kreves ingen blodprøve rekke ulike legemidler.
nasjonale studier viser at mer enn 90 prosent av disse eller hudtester. • Farmasøyt Caroline Gjestad:
pasientene faktisk tåler penicillin. Både pasienter og – I Medisinsk klinikk legges en−to Ulike forhold som kan forutsi
helsepersonell blander begrepene «allergi», «reak- pasienter inn daglig som angir individuell tilpasning av medisin-
sjon» og «bivirkninger», mange har også fått et mildt penicillinallergi. Så langt har vi doser.
utslett av penicillinbehandling som ikke behøver å testet 35 pasienter, ingen av disse • Psykolog Thomas Skjøthaug:
være en allergisk reaksjon. Disse pasientene kan som har hatt alvorlige reaksjoner, og Farsrollen og hvordan opplevelser
oftest trygt behandles med penicillin, sier Bjørnestad. alle har fått avkreftet sin allergi- fra egen oppvekst preger ens rolle
Pasienter som er feilaktig diagnostisert som penicil- diagnose, forklarer Bjørnestad. som far.
linallergikere får oftere behandling med resistens- – En slik rask diagnostikk får store • Psykolog Eva Hilland:
drivende bredspektret antibiotika, har lengre syke- konsekvenser for den enkeltes Sammenhengen mellom
husinnleggelser og får økt risiko for infeksjoner med infeksjonsbehandling og kan også tankemønstre, oppmerksomhet
multiresistente bakterier. Det er derfor svært viktig bidra til å redusere sykehusets og depresjon.
både for den enkelte pasient og for sykehusene å bruk av bredspektret antibiotika.
avklare hvorvidt en allergidiagnose er reell. Dette er • Lege Linn Fosshaug:
bakgrunnen for forskningsprosjektet PENAL (Utred- [email protected] Kan ulike signalsubstanser fra
ning av PENicillin straksALlergi under akutt sykehus- fettvev og fettsyrer ha betydning
innleggelse). for hjertesykdom, både i gunstig
Penicillinallergi er et hett tema internasjonalt, og og ugunstig retning.
nyere forskning har vist at diagnostikken trygt kan • Psykolog Runar Elle Smelror:
gjøres utenfor spesialistsentre, som ofte har lang ven- Samspillet mellom symptomer,
kognisjon og hjernestruktur hos
ungdommer med psykoselidelser.
• Lege Lena Bugge Norheim:
Bruk av ultralyd ved kortison-
injeksjoner i ledd hos pasienter
med revmatoid artritt.

26 Dialog Diakonhjemmet Sykehus 2020


Sykehusets første 3D-printer Oppfølging
hjemmefra
Sykehusets 3D-printer kopierer
nøyaktige modeller av knokler og I et prosjekt tester poliklinikken
ledd. Verktøyet er til stor hjelp for hvordan revmatologiske pasienter
kirurgene, både før og under en kan sitte hjemme og rapportere
operasjon. sykdomsaktiviteten sin via inter-
nett med bruk av mobil, pc eller
– Ved å se presist hvor et kom- nettbrett. Dette er informasjon
plisert brudd går er vi bedre for- som behandler trenger for å se
beredt og kan jobbe mer presist hvordan det går med pasienten,
og effektivt under operasjonen. og for å vurdere videre behand-
Det er en fordel både for legene ling.
og pasientene, sier seksjonsover-
lege for armkirurgi ved ortopedisk Hensikten med prosjektet er at
seksjon, Lars Eilertsen. Her viser pasienter skal slippe å bruke tid
han en 3D-modell av et skadet på egenrapportering når de
skulderblad. kommer til konsultasjon på
poliklinikken, men heller gjøre det
Et CT-bilde av kroppsdelen som hjemmefra på et tidspunkt når det
skal opereres gir ikke alltid tilstrek- passer for dem.
kelig informasjon. Ved hjelp av
CT-bilder, avansert programvare Se sykehusets ventetider innen
og 3D-printeren kan vi nå lage ortopedi på:
nøyaktige kopier i plast/PLA av www.helsenorge.no/Velg behand-
den aktuelle kroppsdelen. Det er lingssted/Ventetider for behandling
svært nyttig hvis bruddet er veldig
komplisert, ligger vanskelig til eller
ved spesielt komplisert protese-
kirurgi.

Aktivitetsmedisinsk senter

I 2019 kunne vi endelig åpne dørene til vårt eget Overlege Morten Sand er medisinsk ansvarlig og fysioterapeut Kristine Nordén
aktivitetsmedisinske senter. Med det har sykehu- (i midten) er sertifisert testleder på CPET. Sammen med lungesykepleier Anna Marie
set topp moderne utstyr for å gjennomføre CPET Jonsson bygger de nå kompetansen for å kunne utnytte CPET optimalt i utredning
(ergospirometri) der man undersøker hvordan hjerte og behandling av pasientene.
og lunger responderer på fysisk belastning.
Aktivitetsmedisinsk senter vil kunne tilby tjenester på
tvers av avdelinger med særlig fokus på utredning og
oppfølging av pasienter med hjertesykdommer, lunge-
sykdommer, sykdom i muskel- og skjelettsystemet,
diabetes eller overvekt.
Selve CPET-undersøkelsen gjennomføres på trede-
mølle, og det måles oksygenopptak, gassutveksling,
blodtrykk, ventilasjon og arbeids-EKG under gradvis
økende fysisk belastning.

2020 Diakonhjemmet Sykehus Dialog 27


Kort og Flere kreftpasiente

godt

Elisabeth Røssum-Haaland og Rita Johansen Haga ønsker kreftpasienter som
trenger medisinsk oppfølging velkommen til Diakonhjemmet Sykehus.

– Jeg møter de eldre hjemme

Psykiater Margrethe Stensson hjelper eldre
mennesker med psykisk sykdom og eventu-
elt rusproblematikk. Hun er en del av FACT-
teamet, et samarbeid mellom Alderspsyki-
atrisk avdeling på Diakonhjemmet Sykehus
og bydelene Frogner, Grünerløkka, Ullern og
Vestre Aker.

Lokalsykehus Vi ba om råd fra våre samarbeidspartnere i mars 2019: – Det er mange psykisk syke som det vanlige
- slik Oslo vil ha det Hvordan går vi fra parter til partnere i samarbeidet om pasientene? hjelpeapparatet i bydelene ikke kjenner eller
når, da de isolerer seg eller ikke møter opp til
Her er rådene vi fikk: avtale. Der prøver vi å bidra. Vi søker dem opp
der de bor eller oppholder seg, sier Stensson.

1. Husk at pasienten – Å se personen hjemme og hvordan vedkom- – Det er avgjørende å ha et godt samar-
også er en partner mende håndterer hverdagen, gir et godt bilde beid med bydelene om de pasienter
av hverdagssituasjonen og bedre muligheter som har ekstra behov. Da kan vi utnytte
2. Sikre felles informasjon til å hjelpe etter individuelle behov og forut- behandlingsressursene bedre og yte
setninger. mer treffsikre behandlings- og støttetil-
3. Vær de reelle ekspertene I FACT-teamet samarbeider man med alle tak til de som trenger det, sier den
på samhandling relevante ressurspersoner innen alderspsy- erfarne psykiateren.
kiatrien: psykologer, geriatere, sykepleiere, Les mer om FACT på side 13
4. Dyrk og koordiner sosionomer, ergoterapeuter og fysiotera-
lokalsykehusoppgavene peuter.

5. Bygg bro mellom nivåene Fra parter til partnere
Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg
6. Vær på tilbudssiden og Diakonale Sykehus samlet sine samarbeidspart- setjenesten skal gå fra å være parter til
dyrk relasjonene nere til rådslag våren 2019. Vi ba om råd om reelle partnere om pasientens helsetje-
hvordan vi kan bli de beste spesialistene på neste. Til venster er rådene vi fikk.
7. Del kompetansen på samhandling. Vi tok helseminister Bent Høies
tvers av nivåene oppfordring på alvor: Sykehus og kommunehel-

8. Hjelp Oslo å forenkle det
kompliserte

9. Forbedre logistikk og
teknologi

10. Lytt til andres kompetanse
og perspektiv

28 Dialog Diakonhjemmet Sykehus 2020


er til sykehuset

Fra mars 2020 får pasienter som trenger medikamentell Aktive fagfolk
oppfølging etter kreftdiagnose behandling på sitt lokalsykehus.
Det nye senteret for kreftbehandling vil ta imot kreftpasienter På sykehuset jobber fagfolk med stort
fra bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker for medikamentell ansvar og brennende engasjement for
behandling, smertelindring og annen oppfølging på Diakon-
hjemmet. oppgavene sine. Noen av dem fyller
også fritiden med spennende hobbyer.

Sykehuset ønsker de nye kreftpasien- De tre sykehusene i hovedstaden, – Det er spennende, lærerikt og
tene hjertelig velkommen. Pasientene Oslo universitetssykehus, Lovisenberg utfordrende på Diakonhjemmet.
vil blant annet få infusjoner på Senter for Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Jeg trives godt i møte med både
infusjonsbehandling. Diakonhjemmet Sykehus, har fått i oppdrag fra Helse pasienter og gode kolleger. I
har allerede lang erfaring med infus- Sør-Øst å øke behandlingsansvaret på tillegg har jeg fått muligheten til
jonsbehandling både for medisinske og de to diakonale sykehusene. Medika- videreutdanning, som inspirerer
revmatologiske pasienter. mentell oppfølging av kreftpasienter meg ytterlige.
I forbindelse med mottak av kreft- er det første skrittet i slik omfordeling
pasienter, er senteret utvidet og rustet av oppgaver. I løpet av de neste årene HOBBY:
opp ytterligere og sykepleiere og erfarne vil pasienter i Diakonhjemmet sektor Løping,
kreftleger ansatt for å følge opp pasien- få flere behandlingstilbud på sitt lokal- toppturer
tene på kreftsenteret. sykehus. både på ski
og til fots og
Raskt svar GITTA STARCKJO- klatring. Ble
HANN (55) nr. 6 på 800 m
om blodpropp i leggen Psykisk helsearbeider, i veteran-EM i
Voksenpsykiatrisk friidrett i 2019.
En ultralydun- avdeling Vinderen
dersøkelse på Ra-
diologisk avdeling Ansatt siden 2005
gir rask avklaring
på om pasienten
har blodpropp i
benet.

Hvert år får omtrent to av 1000 menne- I stedet for å gå via Akuttmottaket der Annelie Sætre − Jeg jobber ved direktørens
sker over 50 år blodpropp i vener. Dyp potensielle DVT-pasienter ofte opplever (53) kontor og bistår også mange
venetrombose (DVT) er en potensielt ventetid, kan fastlegene nå bestille Koordianator ved på sykehuset med utforming
alvorlig tilstand. Typiske symptomer på time direkte på Radiologisk avdeling for direktørens kontor. og grafisk trykk. Det er travelt
blodpropp i leggen er at benet blir ømt, pasienter med mistanke om blodpropp og stor variasjon i oppgavene.
hovent og varmt i varierende grad. Til- i benet. Ansatt siden 2011 Arbeidsmiljøet er godt og jeg
standen gir smerte både ved gange og stortrives.
hvile. Tilbudet gjelder hverdager fra kl. 8−15.
Dersom ultralydundersøkelsen ikke HOBBY: Golf, sykkel og ski. Liker
Endelig bekreftelse av diagnosen får viser blodpropp, vil videre utredning fart og bratte fjell. Har de siste
man ved ultralydundersøkelse av vanligvis skje hos fastlegen. to årene representert Norge i
blodårene i leggen og låret. EM Golf, for damer senior.

2020 Diakonhjemmet Sykehus Dialog 29


På jobb med demens
Sven Larsen (62) er driftstekniker på Diakonhjemmet
Sykehus. For fire år siden fikk han diagnosenSilje og Sandra fra Foran- demens.
dringsfabrikken hjelper avde-
Fortsatt jobber han fire dager i uken.lingssjef Kari Tenmann (t.v.)
og prosjektleder og psykolog,
Hanne Adele Helbæk-Platou,
å gjøre tjenestene på BUP
Vest bedre.

Jobben er blitt enda viktigere etter at han fra mange områder, både som Et demensvennlig
fikk diagnosen. – Det ville jo være døden å tekniker, montør, selger og film- sykehus
bare gå hjemme med bikkja. Det er jeg for fotograf. Som driftstekniker på
ung og sprek til, sier Larsen. sykehuset hadde han tidligere Diakonhjemmet Sykehus fikk i 2018
Omfattende utredning. Han ble overrasket da stort ansvar og mange oppgaver. støtte fra Nasjonalforeningen for
fastlegen henviste ham til demensutredning da Masternøkkelen til branntavler og folkehelse til å pilotere demens-
han for fire år siden klaget over at han slet litt sikringsskap måtte han gi fra seg. vennlig sykehus. Prosjektet vurderte
med hukommelsen. Han var jo bare 58 år. Flere hvordan vi kan tilby god utred-
dagers testing både i pet scanning og MR og rene “Heldigvis har jeg en god ning og behandling, øke ansattes
eksamensgrillinger med skjemaer og utspørrin- sjef som ser at jeg fortsatt kompetanse og arbeide for hen-
ger på to ulike sykehus fulgte – en prosess Larsen kan brukes til noe.” siktsmessig organisering og fysisk ut-
opplevde som stressende og slitsom. Så kom forming av sykehuset for å bli et mer
sjokket – han var dement. Det første som skjedde – Jeg forstår det også. Heldigvis har demensvennlig sykehus. Prosjektet
var at han mistet sertifikatet. jeg en god sjef som ser at jeg fort- testet ut flere tiltak, blant annet bruk
– Det var nok det aller sureste. Jeg tror fortsatt at satt kan brukes til noe. av sjekklister, internundervisning og
jeg ville kjørt bedre enn mange andre. Men jeg må Det Larsen nå gjør er ikke lenger sensormatter på sengepost.
jo bare godta reglene. like bredspektret. Ofte kjører han
Andre arbeidsoppgaver. På jobben ble det en rikholdig tralle med enklere Prosjektet videreføres i samarbeid
også annerledes. Larsen har bred kompetanse verktøy og løser forefallende mellom høyskolen VID, Diakonhjem-
met Omsorg og sykehuset i Helse-
tjenester til eldre.

30 Dialog Diakonhjemmet Sykehus 2020


oppgaver. På et stort sykehus er det for eksempel Kurs for pårørende til personer med
mange lyskilder og løse skruer. Behovene meldes inn demens
elektronisk fra hele sykehuset. Larsen får utskrifter
av oppgavene og drar på rundtur med trallen. I lom- Sykehusets Lærings- og mestringssenter arrangerer kurs for
men har han mobilen så han kan tilkalles for mindre pårørende til personer med demens. Kurset går over tre
hasteoppdrag. dager på dagtid, arrangeres vanligvis to ganger årlig og
– Noen må jo gjøre disse jobbene også, sier Larsen. inkluderer temaer som:
Men det er likevel godt å være på jobb. Her har han
kolleger, her samles folk over lunsjen i kantinen. Det • Symptomer, diagnostisering, forløp og behandlings-
er hyggelig å bevege seg rundt i travle korridorer med muligheter ved demens
mange fine kolleger. Ordningen er at NAV betaler
mesteparten av lønnen hans. • Atferdsendringer og psykiske symptomer
– Jeg har jobbet i 40 år. Da er det vel bare rett og
rimelig at jeg får noe igjen, sier han. • Trygderettigheter, avlastning, hjelpetilbud i bydelen
Holder seg i form. Utenom jobb er Larsen først og
fremst familiemann – kone, to barn, tre barnebarn • Kommunikasjon og endring i roller
og hunden Emma er fine å ha rundt seg. Hytta må
dessuten stadig vedlikeholdes og Larsen er en var- • Mat og måltider
mesøkende mann som elsker sydenturer. Han holder
seg i form med spinning innendørs og sykling utendørs • Hvordan ivareta seg selv? Følelsesmessige reaksjoner som
i sommerhalvåret. I tillegg elsker han jazzrock-konsert- pårørende
er og leser mye – alt fra lyrikk og historie til vitenskap.
– Jeg leste nylig … oj, nå ramlet jeg ut litt, sier han • Mosjon og fysisk aktivitet
plutselig og stopper opp.
• Konsekvenser for hverdagens aktiviteter. Hjelpemidler for
hukommelse og sikring i hjemmet

Pårørende trenger henvisning fra lege og betaler en egen-
andel for hele kurset, tilsvarende en poliklinisk konsultasjon.

Søk Kurs og pasientopplæring på:
www.diakonhjemmetsykehus.no

Men så er han på sporet igjen. Vi Takker for åpenheten. Mattis
snakket om litteratur: Schrøder er enhetsleder for bygg
– Til konas irritasjon har jeg en hel og teknisk drift og Sven Larsens
hylle full av vitenskapsmagasiner. sjef på sykehuset. Han er glad for
Jeg leste nylig at det nå er bevist at at Larsen var åpen om demens-
pensjonister opplever at tiden går diagnosen fra dag én. – Det har
fortere. Jeg håper forskerne en dag gjort det lettere for oss alle. Vi har
finner en kur for demens. hatt en god dialog oss imellom og
Siden Larsen fikk diagnosen har jeg ønsker å berømme både han,
han brukt et medisinsk plaster enheten, sykehusets bedriftshelse-
som skal bidra til å forsinke de- tjeneste, fastlegen og NAV som
mensutviklingen. Tydeligvis virker alle har bidratt i denne ordningen.
det – Larsen føler seg omtrent på
samme sted som for fire år siden: – Larsen løser kanskje små, men
– Så det viser vel at det er et liv likevel viktige oppgaver for sykehu-
også etter en demensdiagnose, set, og jeg mener at vårt arbeids-
konkluderer han. miljø har godt av å ha en blant oss
som opplever at livet ikke lenger er
strømlinjeformet, sier Schrøder.

[email protected]

2020 Diakonhjemmet Sykehus Dialog 31


Slik vil det se ut. Steinerud Omsorg+ er første byggetrinn i Diakonhjemmet hage og består
av 124 Omsorg+-leiligheter. Illustrasjon: Lund & Slaatto.

Et helt område i vekst

I september 2020 står 124 omsorgsleiligheter klare for innflytting ved Steinerud
Omsorg+ i krysset Borgenveien/Diakonveien. Dette er første byggetrinn i
utbyggingsprosjektet Diakonhjemmet hage.

Omsorg+ er boliger for eldre som ikke har relasjon mellom beboere/leie- 67 år. Du må ha lovlig opphold i
behov for sykehjemsplass, men som har takere, pårørende, ansatte og lokal- Norge og ha bodd de siste to årene
problemer med å klare seg i egen bolig. miljø, sier Slåtten. i Oslo. Nåværende bolig må være
– Steinerud Omsorg+ skal være et botil- En husvert vil være tilgjengelig i uegnet. Enten fordi den ikke er
bud til eldre hvor man opplever trygghet og mulighet resepsjonen i vestibylen. Husvert- tilrettelagt for nedsatt funksjons-
for sosialt samvær samtidig som det skal være helse- tjenesten skal være bemannet dag evne, eller fordi vedkommende
forebyggende ved at vi legger opp til et rikholdig aktivi- og kveld hele uken hele året. Ves- har nedsatt funksjonsevne og opp-
tetstilbud med blant annet et aktivitetssenter i første tre Aker bydel vil være tilgjengelig i lever utrygghet eller ensomhet
etasje, sier HR-direktør og assisterende direktør ved bygget om natten. der han/hun bor i dag.» (Oslo kom-
Diakonhjemmet Omsorg, Anne Grethe Slåtten. munes krav til søker).
– Vi ønsker at aktivitetssenteret skal preges av
kvalitet og estetikk, høy faglig kompetanse, raushet og Slik tildeles bolig. Boligene til- Ønsker du å søke om en leilighet i
mangfold. Vi ønsker å skape et bredt spekter av tilbud, deles ut fra gitte kriterier av Oslo Steinerud Omsorg+, kan du kon-
liv og aktiviteter. Tilbudene skal være med på å skape kommune, administrert av Ves- takte Vestre Aker bydel.
tre Aker bydel. I kravene står det
blant annet: «Du må være over [email protected]

32 Dialog Diakonhjemmet Sykehus 2020


Dette er Diakonhjemmet hage

Planene omfatter ca en tredel av Diakonhjemmets 130 mål store eiendom. Kartet viser de ulike feltene og
hva slags formål de reguleres for. Reguleringssaken er til politisk godkjenning i Oslo kommune:

Felt A: Boligbebyggelse:
255 boliger og barne-
hage
Felt B: Institusjon:
sykehjem
Felt C: Institusjon:
Steinerud Omsorg+.
Ferdigstilles i septem-
ber 2020.

Felt D: T-banestasjon,
bolig/forretning/under-
visning (høyskole)/insti-
tusjon (pasienthotell)/
annen offentlig eller
privat tjenesteyting
(helse, trening)/kontor/
bevertning /idrettsan-
legg (flerbrukshall).
Felt E: Forretning/un-
dervisning (skole, høys-
kole)/annen offentlig
eller privat tjenesyting
(helse, trening)/kontor/
bevertning /idrettsan-
legg (flerbrukshall).
Felt F: Parkområde

Utbyggingsprosjektet
Diakonhjemmet hage på
Steinerud er totalt på ca
100 000 kvadratmeter, og
består av mange deler. Det
er summen av alle delene,
og samvirket mellom dem,
som gjør dette prosjektet
unikt.

Diakonhjemmets virksomheter Reduserer energiforbruket med 60 %

Diakonhjemmet er en selvstendig stiftelse innenfor Den norske kirke, som har som Diakonhjemmet hage skal miljøsertifiseres etter standarden
formål å fremme og utvikle diakonal virksomhet. BREEAM Community. Det foreløpige klimaregnskapet for
Diakonhjemmet driver ulike virksomheter: VID vitenskapelige høgskole, Diakonhjem- utbyggingsprosjektet ser slik ut *):Energiforbruket redu-
met Sykehus, Diakonhjemmet Sykehusapotek, Diakonhjemmet Omsorg samt eien- seres med 60 %, CO2-utslippene reduseres med 72 %
doms- og utviklingsprosjekter, som sammen yter et bredt tjenestetilbud innen helse,
omsorg, utdanning og forskning. *)Simulert i SIMIEN og sammenlignet med dagens krav i TEK17.

2020 Diakonhjemmet Sykehus Dialog 33


Utvider tilbudet
om hjemme-
tjenester
i Oslo

Et knippe omsorg. Søker du
hjemmetjenester fra Diakon-
hjemmet kan det være syke-
pleier Silje Horne, hjelpepleier
Mimmi Kuosmainen, sykeplei-
er An Nguyen eller pleieassist-
ent Randi Midtgård som kom-
mer hjem til deg.

– Det er viktig for Diakonhjemmet at vi tilbyr helse- og omsorgstjenester
i hjemmene. Det er der samfunnet har behov for at vi skal være.

Det sier daglig leder Lillian Reiten i Diakonhjem- Hjemmetjenesten jobber svært Diakonhjemmet
met Omsorg Hjemmetjenester. Hjemme- tverrfaglig og alltid i dialog med Omsorg
sykepleie står i en stolt diakonal tradisjon familie, fastlege, sykehus eller an-
fra de første menighetssøstrene reiste rundt dre fagpersoner. Det er behov for Diakonhjemmet Omsorg er en
i hjemmene. I våre dager flyttes stadig nye oppgaver stadig høyere kompetanse. Derfor virksomhet i vekst og utvikling,
fra sykehus og sykehjem inn i hjemmene. For å tilby er det en stor fordel å være en som i dag har ansvaret for drift
gode helsetjenester er det viktig at Diakonhjemmet del av Diakonhjemmet og alltid ha av Diakonhjemmets barne-
følger etter. Diakonhjemmet Omsorg Hjemmetjenester mulighet til å hente kunnskap fra hager, sykehjemmene Nord-
startet med hjemmesykepleie i 2017, og søker egen sykehus, sykehusapotek, sykehjem berghjemmet, Sagenehjemmet
avtale med Oslo kommune. Hvis avtalen går i orden og utdanning. og Ammerudlunden, Diakon-
vil hjemmetjenesten fra 1. april 2020 omfatte praktisk hjemmets hjemmetjenester og
bistand, og hjemmesykepleie hele døgnet. [email protected] samtalesenteret Dialog.

Faste personer til avtalt tid. – Hvert enkelt menneske
har behov for en trygg og sikker hverdag med høy grad
av verdighet og opplevd livskvalitet. Det våre brukere
forteller oss er at de ønsker at det er få personer å for-
holde seg til, og at det er mulig å avtale tidspunkter
som passer, forteller Lillian Reiten. Dette jobber vi med
kontinuerlig.

34 Dialog Diakonhjemmet Sykehus 2020


SAMVALG
- det klarer vi sammen!

Som pasient har du rett til å forstå og delta i beslutninger som gjelder deg. Samvalg
er et verktøy for bedre beslutninger.

Samvalg handler ikke om å overlate valget til Samvalg. Brukerutvalget på sykehuset arbeider for å bevisstgjøre pasientene om
deg som pasient, men om å få fram hva du deres rett til å være med i avgjørelser om behandlingsvalg. BU-leder og nestleder
vektlegger, før din behandler og du sammen Hilde Sofie Hamre og Liv Hopen deler blant annet ut informasjonskort til ventende i
finner fram til den beste behandlingen eller publikumsområdene om hva samvalg innebærer.
undersøkelsen.
Noen ganger er det ikke mulig for helsepersonell å Brukerutvalget (BU) engasjert. Leder − Vi er to ansatte på LMS og to fra
si sikkert hvilke alternativer som passer best for deg. i Brukerutvalget, Hilde Sofie Hamre, Klinikk for revmatologi, poliklinikk
Dette kan være fordi det er flere likestilte muligheter vil gjerne bidra til å gjøre Samvalg og forskning som har gjennomgått
eller fordi valget er avhengig av dine verdier og kjent for pasienter og pårørende: et program i Helse Sør-Øst for å
hvordan du ønsker å leve. Derfor er det viktig at du − Mange pasienter våger ikke å spørre være ressurser i opplæringen av
bidrar i beslutningen. hvis de ikke forstår, og de synes det er klinikere på sykehuset, sier daglig
Samvalg innebærer: vanskelig å fortelle hva som er vik- leder ved sykehusets Lærings- og
• At du som pasient på en forståelig måte må få vite tig for dem selv. Vi i BU ønsker å gi mestringssenter (LMS), Unni Mar-
hvilke alternative undersøkelser og behandlinger som pasientene et dytt og litt drahjelp til å tinsen.
er aktuelle for deg våge å spørre og til å fortelle hva som − Samvalg blir ofte knyttet til
• At du må få vite mulige fordeler og ulemper ved har betydning for den enkelte. legenes oppgaver i utredning og be-
disse alternativene Ansatte får opplæring. Ved Diakon- handling, men alle som behandler
• At du skal fortelle hva som oppleves viktig for deg i hjemmet Sykehus har Lærings- og pasienter og pårørende vil komme
din situasjon mestringssenteret (LMS) fått et i situasjoner der det er viktig å
spesielt ansvar for opplæring av de være bevisst på samvalg, presiserer
“Pasienten har rett til å medvirke ansatte. Martinsen.
ved valg mellom tilgjengelige
og forsvarlige undersøkelses- og [email protected]
behandlingsmetoder.”

Samvalg

• er en prosess der du sammen med helseper-
sonell tar beslutninger om hvilke undersøkelses-
og behandlingsmetoder som passer best for
deg
• sikrer at du på en forståelig måte får tilstrekke-
lig og riktig informasjon om hva du kan forvente
av alternativene

Les mer om samvalg og samvalgsverktøy på
www.helsenorge.no

2020 Diakonhjemmet Sykehus Dialog 35


Tall Nesten
2,1 milliarder
● fra Diakonhjemmet Sykehus ●
Sykehusets budsjett har passert 2 milliarder i året. Sykehuset
gikk i 2019 med et lite overskudd. Alt overskuddet går til frem-
tidige investeringer på sykehuset.

Kort ventetid

Diakonhjemmet Sykehus har gjennomgående kortere ventetider
enn landsgjennomsnittet når det gjelder planlagt behandling:

Gjennomsnittlig ventetid, Diakonhjemmet Landet
ulike behandlinger: Sykehus
Barne- og ungdoms-
psykiatrisk poliklinikk 33,6 dager 44,5
Psykisk helsevern, voksen
Somatisk sykdom 40,2 44,0
56,9 59,7

62 797 Få på korridor 0 fristbrudd

var antall overnattingsdøgn på Noen pasienter ligger av ulike årsaker Innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehan-
Diakonhjemmet Sykehus i 2018. på korridor, men færre på Diakonhjem- dling var det siste 12 måneder null fristbrudd for pasient-
Det var 5,3 prosent færre overnattings- met enn på andre sykehus. De siste er som sto på venteliste. Alle fikk behandling innen den
døgn i somatikken, mens i psykisk hel- tallene viser at prosentandelen på lovpålagte fristen.
severn var det 9,5 prosents økning korridor på Diakonhjemmet var Innen somatisk behandling brøt sykehuset fristen overfor
i overnattingsdøgn. 0,7 prosent, mens landsgjennom- 0,60 prosent av pasientene. På landsbasis brytes fristen ved
snittet er 1,5 prosent. 1,60 prosent av behandlingene.

165 517 68

polikliniske konsultasjoner ble 27.5.2019 ble det satt rekord i sykehusets Akuttmottak på
gjennomført på sykehuset siste 12 Steinerud. Da kom det hele 68 akuttpasienter til sykehuset.
måneder. Drøyt 45 prosent av dem Vanligvis ligger antallet akuttpasienter på omkring 40 pasienter
var polikliniske konsultasjoner innen daglig.
psykisk helse og rusbehandling. Aktiv-
itetsendringen var minimal fra året før 39 801
med litt under en prosents reduksjon i
somatikken og en drøy prosents økning er antallet unike pasienter på sykehuset siste 12 måneder. 33
innen psykisk helsevern og rusbe- 655 fikk somatisk behandling og 6146 fikk behandling innen
handling. psykisk helse og rus. Det var nærmere tre prosent flere soma-
tisk syke pasienter enn året før, mens antallet unike pasienter
innen psykisk helse og rus gikk ned med en drøy prosent.

36 Dialog Diakonhjemmet Sykehus 2020


0,97 86,2 prosent

ble sykehusets kostnadsindeks i 2018. Det er SAMDATA som sammenligner av sykehusets pasienter får timeavtale sammen med
landets sykehus på områder som aktivitet og hvor mye vi får ut av ressursene. bekreftelse på mottatt henvisning. Målet er at alle skal få
Kostnadsindeksen viser hvor mye en gjennomsnittspasient koster på ulike sykehus timeavtale i første brev. Målet er med andre ord ikke helt
sammenlignet med et landsgjennomsnitt. Ifølge SAMDATAS beregningsmetode nådd ennå.
ble Diakonhjemmet Sykehus ca 3 prosent mer effektive i 2018.

35

av sykehusets pasienter siste
12 måneder var i alderen
100 - 109 år.
Tabellen viser den relative alders-
fordelingen på sykehusets soma-
tiske pasienter siste 12 måneder.

9272 Overlever
hoftebrudd
At pasienter ikke møter til avtalt time er
et problem for alle sykehus. På Diakon- Sykehuset har ansvar for å behandle eldre pasienter med hof-
hjemmet Sykehus var det 9272 pasient- tebrudd i til sammen åtte bydeler. En måte å måle kvaliteten
er som ikke møtte opp til avtale siste 12 på denne behandlingen er hvor mange av de eldre som fort-
måneder. satt lever 30 dager etter bruddet. På Diakonhjemmet Sykehus
lever 93,60 prosent av pasientene med hoftebrudd etter 30
Takk for at du møter som avtalt! Det dager. Tilsvarende tall for landet er 91 prosent.
hjelper sykehuset til å bruke persona-
let og ressursene sine på en best mulig
måte. Dermed kan vi hjelpe flest mulig
og unngå sløsing med samfunnets res-
surser.

271 kr1o0n5e3r Velkommen

pasienter ble gallestenoperert er prisen fra 2020 for ikke å møte opp
på Diakonhjemmet Sykehus siste til avtalt time på sykehus. Prisen blir
tolv måneder. Sykehuset har det da 50 prosent dyrere enn tidligere.
høyeste antallet gallestensoperas-
joner av Oslo-sykehusene.

Pakkeforløp Mange gjester

Sykehusene har ansvar for at behandlingen av ulike kreftformer gjennomføres 5 av 6 pasienter på Diakonhjemmet kommer fra Oslo, men
innen en maksimal anbefalt forløpstid. Diakonhjemmet Sykehus behandler blant sykehuset behandler også pasienter fra hele Norge og store
annet pasienter med tykk- og endetarmskreft. Vi klarer å behandle nesten 73 deler av verden. Pasienter fra hele 60 land og alle verdensdel-
prosent av disse pasientene innen makstiden. Gjennomsnittet på alle sykehusene i er fikk behandling her siste 12 måneder. Fra Norge er samtlige
landet er drøyt 66 prosent. fylker representert, og pasienter fra hele 296 kommuner har
fått behandling her.

2020 Diakonhjemmet Sykehus Dialog 37


NR. 1 0 infeksjoner 323 038

Først med nytt Sykehuset hadde ingen postoperative infeksjoner etter kroner betalte sykehuset i pasientskade-
pasientjournalsystem kirurgiske inngrep i tykktarmen ved siste måling. På lands- erstatning siste 12 måneder. Det var 25
basis oppsto postoperative infeksjoner etter 8,50 prosent av prosent mindre sammenlignet med de
I 2019 var Diakonhjemmet pilotsyke- tykktarmoperasjonene. 12 foregående månedene. Det er Norsk
hus og først i landet med å innføre Av 7 relevante kvalitetsindikatorer som gjelder forekomst av pasientskadeerstatning (NPE) som be-
neste generasjons pasientjournal- infeksjoner, har Diakonhjemmet lavere andel enn landsgjen- handler saker om pasientskadeerstat-
system på hele sykehuset. Systemet nomsnittet. ninger som følge av feil begått på syke-
heter DIPS Arena. husene og som fakturerer sykehuset når
Mange avtaler og mye informasjon pasientene får medhold.
mellom avdelinger og faggrupper
skal koordineres for at pasientens 5Sykehuset omorganiserer fra januar 2020. Da 1654
reise gjennom sykehuset skal bli er alle kliniske avdelinger samlet i 5 klinikker.
trygg og uten unødvendig ventetid. Omorganiseringen gjennomføres for å oppnå ansatte jobbet på Diakonhjemmet
DIPS Arena er mer intuitivt for jevnt store klinikker og tydeligere ledelses-
helsepersonell enn forige versjon. ansvar for fellesoppgaver på tvers av avdelingene. Sykehus høsten 2019. Av dem jobbet
Det gjør dokumentasjonsjobben i De nye klinikkene heter: nesten 1100 i full stilling, 15 prosent
forbindelse med pasientbehand- jobbet mer enn 80 prosent og 20
lingen mer effektiv. Færre klikk, prosent hadde deltidsstillinger under
bedre oversikt, enklere tilgang og • Klinikk for medisin 80 prosent.
dokumentasjon av vesentlig infor- • Klinikk for anestesi og kirurgi
masjon bare én gang er noen av • Klinikk for revmatologi, poliklinikk og forskning 3ansatte hadde høsten 2019
gevinstene i det nye systemet. • Klinikk for psykisk helsevern og rus jobbet lenger enn 40 år på syke-
Å være først ute var både fordelak- • Klinikk for medisinsk støtte huset, 57 hadde jobbet lenger
tig og innebar noen ulemper. Det enn 30 år og nesten 200 hadde
første året har det vært mange 265 jobbet i mer enn 20 år på sykehuset.
feil og mye treghet i systemet som
måtte rettes opp. Kanskje opplev- ansatte er medlemmer av Diakonhjemmets aktivitetstilbud Mens noen ansatte blir i jobbene sine
de du som pasient økt ventetid i DiaFrisk. På aktivitetssenteret får ansatte tilgang til kondis- lenge, vil andre prøve seg på nye arbeids-
denne perioden. Det beklager vi. jons- og styrkeapparater samt gruppetimer i Mensendieck, plasser, slutter for å videreutdanne seg
Fordelen med å være pilotsykehus spinning, siekeltrening, yoga, dans og pilates. DiaFrisk in- eller bytter beite av andre grunner. I hele
er at helsepersonell fra Diakon- viterer også til årlig felles fjelltur. 2018 sluttet 14,9 prosent av de ansatte
hjemmet i stor grad har fått være på sykehuset. Den såkalte ‘turnoveren’
med på å påvirke det nye systemet. var 3 prosent lavere enn året før.
På den måten har vi forbedret
det viktigste arbeidsverktøyet for 49 prosent av varmen
helsepersonell i hele landet. Det
er vi stolte av. Søppelet vi sender til brenning på Klemetsrud produserer varme. Syke-
huset kjøper denne varmen tilbake igjen som fjernvarme fra Fortum
Elforbruk Fjernvarme Oslo varme. Denne energien bruker vi til å varme opp sykehuset. I tiden
januar – mars 2019 var 49 prosent av varmen vi brukte fjernvarme,
2.886.358 kwh 2.739.911 kwh resten var el-basert.

38 Dialog Diakonhjemmet Sykehus 2020


- 20,6 % PRAKTISK FOR DEG Å
VITE OM SYKEHUSET
Myndighetene har stilt krav til norske
sykehus om å redusere bruk av bred- – Diakonhjemmet Sykehus er lokalisert på flere steder i Oslo
spektret antibiotika med 30 % fra 2012
til utgangen av 2020. For vårt sykehus Steinerud Vinderen Tåsen
betyr det en nedgang i døgndoser fra
18.9 DDD/100 liggedøgn (definerte Besøksadresse: Besøksadresse: Besøksadresse:
døgndoser pr 100 liggedøgn) i 2012 Diakonveien 12 Forskningsveien 7 og 13 Pastor Fangens vei 18
og ned til 13.2 DDD/100 liggedøgn pr
31.12.20. Hoveddelen av sykehuset ligger på Steinerud På Vinderen ligger Klinikk for Alderspsykiatrisk avdeling
I oktober 2019 hadde sykehuset klart ved Majorstuen. Her er akuttmottak, alle psykisk helse, som inkluderer ligger på Tåsen. I tillegg til to
å redusere ned til 15.0 DDD/100 somatiske klinikker og poliklinikker, medisinske sengeposter, poliklinisk virk- sengeposter har avdelin-
liggedøgn, som tilsvarer en reduksjon på serviceavdelinger, sykehusadministrasjon somhet, BUP Vest (barne- og gen poliklinisk og ambulant
20.6 %. På landsbasis har sykehusene og sykehusapoteket. Lærings- og mestrings- ungdomspsykiatrisk poliklinikk) virksomhet.
klart å redusere forbruket med 12.2 %. senteret (LMS) har lokaler i DBL-bygget i og Senter for Psykofarma-
Vi har altså greid å redusere bruken en Diakonveien 18, vis a vis sykehusets hoved- kologi.
god del, er bedre enn de fleste, men har inngang. Her er også fagbibliotek og et stort
ennå litt igjen før vi når målet. auditorium. Adkomst Adkomst
T-bane linje 1 til Gaustad eller T-bane linje 5 til Berg eller
Knuste Adkomst Vinderen eller linjene 4 eller 5 Tåsen.
74 160 egg T-bane linje 2 eller 3 til Borgen eller t-bane til Blindern. Buss 23 til Berg eller Tåsen.
linje 1 til Steinerud eller Frøen. Buss 45 til Volvat Buss 23 til Gaustad. Buss 34 til Østhellinga.
Sykehuset lager all mat til pasienter og eller buss 46 til Frøensalleen. Med bil: Ta av Med bil: Ta av fra Slem- Med bil: Fra Ring 3 ta av
til personalkantinen på sykehuskjøkken- fra Sørkedalsveien i rundkjøring ved Volvat dalsveien ved Gaustad på Tåsen, ned Tåsenveien,
et. I 2018 bestilte kjøkkenet 309 kasser medisinske senter/Skeidar, kjør inn Diakon- t-banestasjon, inn på Aas- Østhellinga til høyre, Pastor
med 240 egg fra vår leverandør. Til sam- veien. Alternativt til venstre i Borgenveien rett mund Vinjes vei og videre inn Fangens vei til venstre, forbi
men gikk det altså med 74 160 egg. etter Volvat medisinske senter, så til høyre i på Forskningsveien. Tåsen sykehjem. Parkering
Reidar Kobros vei til parkering på nedsiden i Pastor Fangens vei etter
av sykehuset ved inngang til poliklinikkene. Parkering mot avgift på kommunalrettslige regler.
Parkering mot avgift på anviste plasser. Egne anviste plasser. Egne plasser Egne plasser for El-bil.
plasser for El-bil. for El-bil.

… og kokte Besøkstider Besøkstider Besøkstider
11 000 kilo Hver dag kl. 14-18.30. Akuttpsykiatrisk døgnenhet: Ved Alderspsykiatrisk avde-
poteter Nyopererte pasienter kan dessverre ikke Hverdager kl. 16-21 ling er det fleksibel besøkstid.
motta besøk mens de er på overvåkningen. Helger kl. 16-21 Avtal individuelt med pasient
Sykehuskjøkkenet anslår at det også Allmennpsykiatrisk døgn- og personale.
gikk med rundt 11 000 kilo poteter i Kiosk og kafe på Steinerud enhet:
matlagingen. Det er kiosk og kafe i 1. etasje, like ved Hverdager kl. 16-21
hovedresepsjonen. Helger kl. 9-21
Mandag - fredag kl. 9-18
Helger kl. 10.30-17

RING SYKEHUSET: 22 45 15 00

(Hele døgnet)

Direktenumre psykisk helse, hverdager på dagtid:

Voksenpsykiatrisk BUP Vest: Senter for
Psykofarmakologi, lab:
avdeling: 22 12 24 60 22 02 99 40

22 02 98 00 Alderspsykiatrisk Lege/farmasøyt:
22 02 98 99
Ø-hjelp/Akutteamet: avdeling:

22 49 84 74 22 45 85 00

2020 Diakonhjemmet Sykehus Dialog 39


«Før var sykdommen med Sykdommen
dens symptomer en fiende. og jeg er blitt
Etter dette kurset forstår jeg bedre venner
mer hva som skjer, og vi er
På Diakonhjemmet Sykehus har
blitt bedre venner». vi mange kurs for pasienter og
pårørende. Her lærer du mer om
Les mer på side 15 egen diagnose, lærer teknikker for
å mestre en ny livssituasjon og å
leve et godt liv med kronisk sykdom.
For de fleste kursene trenger du
henvisning fra fastlege eller annen
behandler for å delta.

Ønsker du mer
kunnskap om

• egen diagnose?
• å være pårørende?
• å mestre livet med

sykdom?

Kontakt oss:

Lærings- og mestringssenteret (LMS)
Telefon: 22 45 44 60
E-post: [email protected]
Les mer om kurstilbudene på
www.diakonhjemmetsykehus.no

40 Dialog Diakonhjemmet Sykehus 2020


Click to View FlipBook Version
Previous Book
silikonpuppen
Next Book
รายงานครูแลกเปลี่ยนในภูมิภาคเอเชียแปซิฟิก